Bill Skarsgård, Jacob Oftebro og Iben Akerlie skal spille de største rollene i filmen “Victoria”, bygget på Knut Hamsuns klassiker med samme navn.
Det er Torun Lian som har skrevet manuskriptet og skal regissere filmen med Iben Akerlie i tittelrollen.
Iben Akerlie (23) har ingen tidligere skuespillererfaring. Hun er utdannet i spesialpedagogikk, og har blant annet jobbet med psykisk utviklingshemmede. Hun fikk rollen som Victoria etter at Torun Lian hadde gjennomført en omfattende castingprosess og tallrike prøvespillinger.
Jakob Oftebro (25) som skal spille Johannes er den nest yngste uteksaminerte eleven ved Teaterhøgskolen. Oftebro har jobbet ved teateret i København og hatt roller i norske produksjoner som “Max Manus”, “Hvaler” og “Varg Veum -Sorte får”. Han blir også å se i NRK sin storsatsing “Erobreren” og filmen “Kon-Tiki”.
Bill Skarsgård, sønn av Stellan Skarsgård, har rollen som Otto. I 2011 var han med i to av Sveriges mest markante filmsatsinger, “Kronjuvelarna” og “Simon og eiketrærne”. Bill Skarsgård er en av årets 10 utvalgte European Shooting Stars under filmfestival i Berlin.
Historien “Victoria”, som svært mange nordmenn har et forhold til, skildrer det vanskelige kjærlighetsforholdet mellom Victoria og Johannes. Livet skal by på store utfordringer for dem begge før de tør innrømme sin kjærlighet for hverandre. Mange har ment at Johannes i virkeligheten er et delvis selvportrett av Knut Hamsun.
Torun Lian er tidligere kjent for “Frida – med hjertet i hånden” (manus), “Bare skyer beveger stjernene” og “Ikke naken”.
Victoria produseres av John M. Jacobsen og Sveinung Golimo (Trolljegeren, Max Manus) i samarbeid med amerikanske Pancho Kohner. Sistnevnte er sønn av den legendariske Hollywood-agenten Paul Kohner, som kjøpte filmrettighetene til boken direkte fra Knut Hamsun på 30-tallet.
– Mitt drømmeprosjekt har alltid vært Knut Hamsuns Victoria. Det begynte jeg med allerede i 1974. Og nå skal vi endelig få laget den filmen, sa John M. Jakobsen i et intervju med Sølve Skagen i Rushprintnummer 5, 2011.
Medietilsynet er ”på vakt” før sensurvisning av ”pedofili-filmen” ”Michael”, melder distributøren Fidalgo i en pressemelding. Medietilsynet har informert om at de ønsker et fulltallig panel til stede på visningen av denne potensielt kontroversielle filmen.
Filmen, som hadde verdenspremiere i Cannes, har vakt sterke reaksjoner. Regissøren Markus Schleinzer var før filmen mest kjent som Michael Hanekes casting-ansvarlig, blant annet på Gullpalmevinneren Det hvite båndet (og man kan se Hanekes innflytese i filmen). Med Michael framstår han som en ny og spennende stemme som skildrer enda et ”monster” fra hjemlandet som stenger barn nede i en kjeller. Da jeg så den i Cannes i fjor opplevde jeg den ikke som spekulativ, men trivialiserende på en svært ubehagelig (og for noen) problematisk måte. Nettopp det synes å ha vært regissørens mål – å vise hvordan en sosiopat og overgriper kan skjule seg i den hverdagslige normaliteten.
Den 3. februar får filmen Norgespremiere. Som Fidalgo skriver i pressemeldingen har ”både publikum og filmanmeldere vært svært uenige om det de har sett”.
Guldbaggen, det svenske svaret på Oscarprisen, ble i hovedsak fordelt mellom Apejentene og Kronjuvelerna (tre priser hver), etterfulgt av Simon och ekarna og The Black Power Mixtape 1967-1975som fikk to priser hver.
Arrangementet var veloppdragent og skikkelig gjennomført, slik bare svenskene kan det, med få sprelske fraspark, bortsett fra Josef Fares sin fleksing med brystmusklene og en opplagt Ruben Östlund som kastet bilder av sine skuespillere ut til publikum (du kan se en bildemontasje fra kvelden i Sydsvenskan)
For Rushprints lesere er det interessant å merke seg atLas Palmas, som fulgte med vår nordiske kortfilm-dvd i utgave 4, vant prisen for beste kortfilm (der også Mariken Halles No sex just understand – som også fulgte med dvd-en – var nominert).
The New Yorkers filmkritiker David Denby er så langt den første til å bryte sperrefristen for å anmelde David Finchers medieombruste The girl with the dragon tattoo. Det har ført til sterke reaksjoner fra Sonys pr-avdeling som mener at Denby som andre journalister gjennom en avtale er forpliktet til å respektere sperrefristen. Også filmens produsent Scott Rudin er i harnisk, og gir uttrykk for det i en sjelden gjengivelse av mailkorrespondansen med Denby på IndieWire.
I Norge eksisterer det en diffus “gentlemens agreement” mellom anmelderne og distributørene om slike sperrefrister, mens det i USA ikke er uvanlig at kritikerne må skrive under på diktater fra distributørene. At Denby er gjennomgående positiv til filmen ser ikke ut til å virke formildende på Sony som i en pressemelding skriver:
All who attended screenings of “The Girl With The Dragon Tattoo” agreed in writing to withhold reviews until closer to the date of the film’s worldwide release date. Regrettably, one of your colleagues, David Denby of The New Yorker, has decided to break his agreement and will run his review on Monday, December 5th. This embargo violation is completely unacceptable. [...] As a matter of principle, The New Yorker’s breach violates a trust and undermines a system designed to help journalists do their job and serve their readers. We have been speaking directly with The New Yorker about this matter and expect to take measures to ensure this kind of violation does not occur again.
Den japanske animasjonskunstneren Hayao Miyazaki har helt siden gjennombruddet med Prinsesse Mononoke vist en sjelden økologisk bevissthet i sine filmer. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at han nå planlegger å lage film om atomkatastrofen ved atomkraftverket Fukushima. Det er nettstedet Vodkaster som via Ekkofilm.dk melder om dette og spår samtidig at det blir Miyazakis mørkeste film.
Nå er verken understrømninger eller naturkatastrofer noe nytt for de som kjenner Miyazakis filmunivers. Hele manga- og fantasy-tradisjonen i Japan er stappfull av historier om enorme katastrofer, og Godzilla-monsteret, som i originalfilmen oppsto som følge av et amerikansk vitenskapelig eksperiment, var aldri noe annet enn en forkledd atombombe. De siste 20 årene har det vært katastrofer av nyere dato som har opptatt japanske animasjonsfilmskapere. I Ponyo(foto) avslutter Miyazaki filmen med en tsunami, og under filmfestivalen i Venezia holdt han en leksjon for verdenspressen om japanernes nære forhold til tyfoner og jordskjelv. Miyazais film forventes å få premiere i 2013.
Det er ikke bare David Fincher som kaster seg på den nordiske krimbølgen som også har innhentet den internasjonale filmverdenen. Sist ute er Martin Scorsese som ifølge Variety er i innledende samtaler med Jo Nesbø og produsent Working Title om å filmatisere Snømannen. Ingen endelig beslutning er tatt, men Scorsese har vært i dialog med Working Title om formalitetene. Det er forfatter Matthew Carnahan som er tiltenkt rollen å adaptere boken om Harry Hole. Nesbø innehar også rollen som medprodusent, og har visstnok siste ordet når det gjelder valg av regissør. Hvem skal ha hovedrollen? Det er ennå ikke avklart. Men én ting er sikkert: Når Nesbø kan velge regissør, er han godt på vei til å kunne påvirke valget av skuespiller, også.
Hollywood viste interesse for Harry Hole flere år før nordisk krim og Milleniumfilmene erobret verden. Men Nesbø har ikke hatt hastverk. Han har vist kløkt i sine valg av samarbeidspartnere og har beholdt sjeldent mye kreativ kontroll. Først ute var altså Morten Tyldums Hodejegerne som ble solgt til USA og Canada før den var ferdig. Nå er det Snømannen som produseres av det britiske selskapet Working Title som kan vise til en imponerende liste med kvalitetsfilmer (fra Frost/Nixon til Coenbrødrenes Fargo og Burn after reading).
Aftenposten skriver at syv uker etter at Harry Potter og dødstalismanene – del 2 kommer på DVD og BluRay den 11. november, trekkes den tilbake fra markedet igjen. Dette visstnok for å “bli oppfattet som mer eksklusiv og prestisjefylt”.
Det er flott at bransjen stadig utvikler nye forretningsmodeller for å hindre ulovlig nedlasting. Å trekke en utgivelse fra markedet er helt klart et steg i riktig retning, hvis jeg kan få driste meg til en mening.
Ironi til side – Warner Bros vil nok fortsatt tjene lassevis med penger på salg av filmen, men at flere potensielle kjøpere nå vil laste den ned i motsetning til å vente på neste utgivelsesrunde tror jeg vi kan være enige om.
Per Fly skal lage sine første film utenfor Danmark og produksjonsselskapet Zentropa om livet til den svenske jazz-sangerinnen Monica Zetterlund. Det er den svensk-islandske sangerinnen Edda Magnason som skal fortolke den legendariske sangdivaen, eller “hele Sveriges Monica” som hun ble kalt, og det er Lena Rehnberg som skal produsere for Stella Nova Film.
Zetterlund, som døde i 2005 under en brann i Stockholm, spilte inn 25 album og medvirket i ti filmer – fra Jan Troells Utvandrarna til Hasse og Tages klassiske komedier Eplekrigen og At angöra en brygga som hun også lagde tittelmelodien til. Filmen har så langt hatt flere arbeidstitler, ”Monica Z” og den mer morsomme ””Monica Zetterlund – a lingonberry branch in a cocktailglass” Det er Peter Birro som har skrevet manus.
Filmen skal fokusere på perioden da Zetterlund sa opp jobben i det svenske Televerket for å satse alt på sangkarrieren, melder Dagens Nyheter. “Det bliver en film om en vanvittig smuk, stærk og meget ambitiøs pige, som giver et kæmpe spark til den svenske jantelov i 60’erne. En pige, der går benhårdt efter at blive en international jazzstjerne og bliver det”, forteller Per Fly til Politiken.
Magnason har selv en lovende karriere på gang som artist, hennes debutabum fikk strålende mottakelse, men hun har aldri spilt foran kamera før. Og den avgjørende testen for de skandinavene som elsker Zetterlunds musikk blir selvsagt om Magnason vil beherske sangerinnens uforliknelige värmlandske aksent.
Mange har ventet at Fly skal slå følge med andre tidligere Zentropa-regissører, deriblant Suzanne Bier, ut i den internasjonale filmverdenen der større prosjekter lokker. Etter den kritikerroste klasse-trilogien (Benken, Arven og Drapet) fulgte Fly opp med tv-serien Forestillinger og Kvinnen som drømte om en mann. Sistnevnte fikk hard medfart av kritikerne og ble sett av få i Danmark. Samtidig har Fly understreket at han trives best med den skandinaviske produksjonsmodellen, og har bl.a utviklet et unikt samrarbeid med den norske filmfotografen Harald Paalgard (les vårt intervju med dem: Kraften i begrensninger). Rushprint har ikke fått bragt på det rene om Paalgard og Fly skal samarbeide på denne filmen som blir den danske regissørens mest påkostede så langt.
James Bond i Daniel Craigs skikkelse er tilbake på lerretet neste år.
James Bond boltrer seg på det ene eksotiske stedet etter andre. Og nå tar Bond turen til India. Den 23. Bond-filmen skal spilles inn Delhi, Goa og i nærheten av Ahmedabad nordvest i India, melder Hollywood Reporter. Scenene som skal spilles inn i India involverer en biljakt gjennom byens gater og halsbrekkende stunt på toppen av et godstog. Bond blir imidlertid ikke den første store Hollywood-produksjonen som spilles inn i India i år. Tidligere i år har filmer som Ang Lees Life of Pi, The Dark Knight Rises og Mission: Impossible – Ghost Protocol blitt spilt inn.
Sam Mendes’ Bond-film får verdenspremiere 26. oktober 2012 i Storbritannia og Irland, mens filmen får premiere 9. november i USA. I 2012 er det 50 år siden den første Bond-filmen, Dr. No, så dagens lys.
Susanne Bier vant Oscar for beste utenlandske film med Hævnen. Nå håper Det Danske Filminstitut at hun vil lage engelskspråklig film i Danmark.
Det Danske Filminstitut (DFI) lanserer en ny støtteordning, som skal føre til det blir laget langt flere danskproduserte filmer på engelsk. Det er det danske filmbladet Ekko som melder dette. Filminstituttet vil fra nå av støtte en til to dansk-produserte, internasjonale prosjekter med 14 til 16 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som en spillefilm normalt blir tildelt. Håpet er at det gir profilerte regissører som Susanne Bier og Lone Scherfig mulighet til å lage deres ambisiøse, engelskspråklige filmer hjemme i Danmark. Ordningen skal også bidra til at det blir enklere for dansk film å få gjennombrudd i USA. Dessuten har DFI satt av 10 millioner kroner til å co-finansiere utenlandske filmer med danske filmfolk bak kameraet.
- Det er en strategisk satsning. Vi skal være bedre til at hente udenlandsk finansiering og lære af udlandet, sier instituttets områdedirektør Claus Ladegaard til Ekko.
Stadig flere danske regissører lager film i USA – regissører som Niels Arden Oplev, Nikolaj Arcel, Janus Metz og Ole Christian Madsen arbeider på amerikanske prosjekter. Med den nye ordningen håper DFI å stanse flukten til USA.
- Det er utrolig svært at finansiere film i Danmark for øjeblikket. Mange selskaber er økonomisk pressede, og det er svært at holde det tempo i sin filmproduktion, man gerne vil. Og så må man prøve at gå andre steder hen, sier Ole Christian Madsen.
