Grimstad ‘09: Oppsummering
I dag avsluttes den 32. Kortfilmfestivalen. Her er en oppsummering og Rushbloggs Topp 10-liste.
# 1 - 2010 I SALG
Hans Petter Moland, Nicolas Winding Refn, Ruben Östlund, norsk exploitation, m.m.
Cannes ‘09: Tetro – Coppolas store comeback?
Jeg stod en time i kø for å se verdenspremieren til det etterlengtede Tetro, den nye filmen til Francis Ford Coppola. Filmen åpnet seksjonen “Directors’ Fortnight” (også kjent som: Quinzaine des Réalisateurs). Coppola holdt innledningen, og sa at filmens budskap var at ”verden trenger kunstnere”. Han roste også festivalen, og mente den hadde hatt stor betydning for karrieren hans. På mange måter fikk Coppola sitt store gjennombrudd på festivalen. I 1967 deltok nemlig en av hans første filmer, You’re a Big Boy Now, i hovedkonkurransen.
Tetro handler om Bennie (Alden Ehrenreich) som leter etter den eldre broren sin Tetro (Vincent Gallo) De har et anstrengt forhold til hverandre. Tetro er en forfatter som bor i Buenos Aires. Han har flyktet fra den dominerende faren sin, Carlo Tetrocini (Maria Brandauer), en berømt dirigent.
I dag intervjuet jeg Coppola (intervjuet kommer i neste nummer av Rushprint). Han ønsket å lage en svart/hvitt-film fordi det lages så få, og for deres poetiske effekt. Sammen med fotografen Mihai Malaimare Jr. hentet han inspirasjon fra regissører som Akira Kurosawa, Elia Kazan og Robert Bresson. Kameraarbeidet til Malaimare Jr er nydelig og stemningsskapende. Tetro er også en av Coppolas mest eksperimentelle filmer, for eksempel er tilbakeblikkene i farger.
De fleste skuespillere byr på utmerkede prestasjoner, som for eksempel Alden Ehrenreich og Maribel Verdú. Men Vincent Gallo passer overhodet ikke i hovedrollen. Det skal legges til at Matt Dillon var opprinnelig castet som Tetro, men han droppet ut av prosjektet rett før innspillingen startet. Så Gallo ble hentet inn på et veldig sent tidspunkt. Gallos prestasjon er uten særpreg.
Det virker som om Coppola har laget Tetro mest for sin egen skyld. Filmen bærer preg av å være privat og noe utilgjengelig. I intervjuet innrømmet Coppola at Tetro er en svært selvbiografisk film, han hadde selv et anstrengt forhold til broren sin.
De fleste kritikerne er enige om at filmen er god, men ikke på høyde på Coppolas mesterverker Avlyttingen, Gudfaren-filmene, Apocalypse nå og Rumble Fish. Tetro er mao ikke Coppolas store comeback. Det er tvilsomt om filmen blir kjøpt inn for norsk distribusjon. Men akurat nå jobber Coppola for å realisere sci-fi-filmen Megaloplis, en film han har jobbet lenge med.
Cannes ’09: Presidentens tale
I forbindelse med offentliggjøringen av hovedprogrammet, holdt festivalpresidenten Gilles Jacob en ganske interessant tale. Jeg har hentet talen fra presseheftet. I talen drøfter han filmens fremtid. “The last we heard, the type of cinema that we like, upright, original, unique cinema, the cinema of byways, has been declared extinct by the thought police. Extinct? Extinct. All talent gone. Shut up shop. Dead and buried.”
Short Cuts: Bergman, Cannes, norske klassikere, Per Fly med mer.
- Ifølge The Independent vil Jacques Tatis Feriesabotøren fra 1953 bli vist på Cannes film festival neste måned. Det er en nyrestaurert kopi som vises. Akkurat nå holdes også en Tati-utsilling i Paris. En av klassikerne som ble vist på festivalen i fjor var den første Dirty Harry-filmen.
- Variety har en fyldig artikkel om potensielle Cannes-filmer. Programmet offentliggjøres i neste uke, og mange, store filmskapere som Lars von Trier, Jane Campion, Micahel Haneke, Ken Loach og Francis Ford Coppola er ventet.
- Yngve Sæther er som kjent norsk representant til det prestisjefulle forumet Producers on the Move. Danskenes representant er Christian Potalivo, som blant annet har produsert Tempelriddernes skat III: Mysteriet om slangekronen. Svenskenes representant er Erik Hemmendorff, produsenten av filmer som Scen nr: 6882 ur mitt liv og De ufrivillige.
Panorama: Beautiful
Beautiful er produsert av og basert på en historie av Kim Ki-Duk (Vår, sommer, høst vinter og vår, Bin-Jip), og promoteres med en sensuell poster og taglinen Your beauty makes me hard. Alarmen burde kanskje ulet allerede her, men jeg og følget mitt tuslet likevel godtroende inn på det som må være festivalen, og årets, verste film.
Lars Oles tanker rundt første møte med Berlinalen
Så er mitt første besøk på Berlinalen over. Det er et mangfold uten like som møter en når man kommer ned i kaoset, og det tar et par dager å tune inn piloten på rett spor. Da skjønner man for eksempel at det er lite vits i å stå opp klokken syv om morgenen og skjelve bakfull med kaffekoppen foran billettlukene i tre timer for å få billett til prestisjefilmene i hovedprogrammet. De er allerede utsolgt; via forsalg på nettet og til de mange gjestene Berlinalen har invitert. Ergo må man søke utover de filmene man egentlig har mest lyst til å få med seg, og heller sette seg inn i Panorama-programmet og oppdage filmer man kanskje aldri vil se snuta til igjen. Og mange må man bortprioritere fordi man skal på Talent Campus eller forsøksvis få et glimt av stjernene på en rød løper.
Man rykkes i forskjellige retninger og i kappløpet får man et kick det er vanskelig å sette ord på. Det er vel rett og slett det som kalles festivalstemning, der hver eneste pause i bakken må utnyttes maksimalt – man må slukkes med øl og kvikkes opp med sterk kaffe om hverandre.
Bjørnene delt ut – Berlinalen ‘08 over
Så var årets Berlinale over – større og mer intens enn noensinne!
4.200 jounalister kjempet daglig om oppmerksomheten til superstjerner som Madonna og The Rolling Stones, mens Nathalie Portman og Scarlett Johanssen på felles presskonferanse resulterte i håndgemen blant fotografene. Festivalen anslår at 430.000 kinogjengere deltok på festivalen; fordelt på 230.000 solgte billetter til 383 filmer på 1.256 visninger, samt en rekke andre arrangement. Det er en tydelig maktdemonstrasjon fra verdens største publikumsfestival, men samtidig et hint om at festivalen til neste år bør utvide med enda flere visninger og kinosaler. Med 20.000 akkrediterte, er det liten tvil om at det er vanskelig å få billetter til de største filmene for de andre besøkende.
Les videre for oppsummering, refleksjon og en gjennomgang av årets vinnere!
Lars Ole møter Dusan Makavejev
Dusan Makavejev var en av Øst-Europas mest profilerte og kontroversielle filmskapere på 60- og 70-tallet. Mest kjent er klassikeren WR: Mysteries of Organism, men også Swithboard Operator og Sweet Movie er hyppig omtalte filmer. Selv har jeg aldri fått satt meg inn i Makavejev, og møtte derfor kultlegenden med blanke ark. Av alle Talent Campus-arrangementene jeg besøkte var denne kanskje den aller morsomste og mest minneverdige.
Nyheter fra The European Film Market #3
Miramax og Pathé er i ferd med å signere på en avtale om co-produksjon på en adaptasjon av romanen Cheri. Stephen Frears setter seg sannsynligvis i registolen og Michelle Pfeiffer tar hovedrollen. Fatih Akin er i Berlin som produsent på Chico, men holdt i går en pressekonferanse der han presenterte sine planer om et Middelalder-epos omhandlende en gruppe leiemordere som terroriserte Iran i det 11. Århundre. Akin skal sannsynligvis lage denne parallelt med at han fullfører arbeidet på dokumentaren Garbage in the Garden of Eden.
Ego-meter Therapy for my friend – fifth step
So…Back to Christopolis, my documentary, was finally screened at 19.30 last night at the Sony Center, and although the seats were far from full, there were distributors there. And after the downing of Belgian ales, Czech pilsners welcomed us at the Karlovy Vary festival party, I remember seeing lights. Discussions must now start, but I am inclinded to believe a theatre release is optimistic.