Von Trier tildelt Nordisk råds filmpris

21. oktober 2009 av Morten Steingrimsen

I dag ble Lars von Trier og produsenten Meta Louise Foldager tildelt Nordisk råds filmpris for Antichrist. Prisen er på 350.000 danske kroner og den deles likt mellom filmens regissør, manusforfatter og produsent. Etter mitt syn er Antichrist en av årets beste filmer, fordi den er spennende vri på skrekkfilmsjangeren og fordi den er opprivende, engasjerende og intens. Lars von Trier og Meta Louise Foldager fortjener prisen!

“Vi i Norden er noen av de få menneskene i verden som har et stort overskudd, og jeg ser det som en plikt som følger med alle privilegiene, å være de som utforsker kunsten og utvider kreativiteten. Det er da heller ikke mange steder i verden kunstnere har så stor frihet som her i Norden, der det til og med gis økonomisk støtte og oppbakking fra stat og statlige instanser. Det er helt avgjørende for vår kunstneriske frihet og den kreative utviklingen som mennesker. Hvis vi ikke gjør den slags her i Norden, er vi overhodet ikke berettiget til å være så privilegerte,” forteller produsenten i en pressemelding.

Her er begrunnelsen fra juryen:

“Lars von Triers ANTICHRIST er en vill, visuelt vakker og rystende voldsom film om sorg, raseri og skyld. I filmen, som er urovekkende og rørende på samme tid, utforskes kaoset som trenger inn i de to hovedpersonenes liv etter at den lille sønnen deres dør. “Antichrist” er en lidenskapelig beretning om følelsenes og naturens irrasjonelle krefter, som ikke lar seg beherske av verken fornuft eller kognitiv terapi. Filmen bryter ned grensene mellom indre og ytre realiteter og borer seg langt inn i hovedpersonenes dypeste vesen.

Med et fullstendig fritt uttrykk iscenesetter Lars von Trier parets drøm/mareritt så presist som mulig, og han leker samtidig nådeløst med oppløsningen av den skjøre kjønnsbalansen i parforholdet deres. Med det perfekte uttrykket i bildespråket og spillet samt en rikdom av kulturelle referanser setter ANTICHRIST det filmatisk, psykologisk og fysisk velkjente inn i en utfordrende og fremmed kontekst.

Ut av dette visjonære verket oppstår det et konturløst mørke og en isnende ensomhet, og smerten framstår som menneskets primære overlevelseskraft. På sin umiskjennelige og dypt personlige måte setter Lars von Trier spørsmålstegn ved bekvemme religiøse tanker, og ved å angripe aksepterte rasjonelle og kontrollerende ambisjoner presser han tilskuerne ut til kanten av deres egen dypeste frykt.”