Hele tre norske spillefilmer er på den amerikanske dokumentaristen Michael Moores personlige liste over de 20 beste filmene fra 2009. De usynlige, Død snø og O’Horten prises av den kjente filmskaperen. Dette skriver Moore om De usynlige:
“Friends,
The best movie I saw this year won’t be winning any awards tonight at the Oscars. It wasn’t even nominated for anything. In fact, it wasn’t even shown in the United States. Yet, I’m confident that, if you had had a chance to see it, you would likely agree with me that this is a brilliant film, a rare gem.
It’s called “Troubled Water” (not to be confused with last year’s superb Katrina doc, “Trouble the Water”). “Troubled Water” is from Norway and it is a work of art and great storytelling from the opening frame to its final fade to black. It tells the story of a young man who is paroled after spending time in prison and gets a job as a church organist. He claims to be innocent in the drowning of a child, but the boy’s mother won’t let it go.
When the film was over, I sat there amazed and wondering, “Why can’t I see movies like this all the time?” What is wrong with filmmaking, with Hollywood? Why are most films just the same old tired assembly line stuff — sequels, remakes, old TV shows turned into movies, predictable plots and storylines… “If you’ve seen the trailer, you’ve seen the movie.”
But “Troubled Water” was not like that — and therefore its distribution to the theaters of America was, in essence, doomed.”
Listen er ikke basert på norske releasedatoer, men på visninger fra sågar festivaler og førpremierer, som titler i normal kinodistribusjon. I prioritert rekkefølge fra bunn til topp, her er mine favoritter fra filmåret 2008:
10. Tulpan – sjelden har film vært mer eksotisk, og sjelden har jeg vel hatt haka lengre ned på brystet. Rett og slett fordi jeg ikke forstår hvordan S. Dvortsevoy & stab har laget denne filmen. Klumpen i halsen var der fra første øyeblikk, og hvem hadde vel trodd at en film om familieliv på de Kasakhstanske steppelandskapet skulle være så spennende? Årets bli-tatt-på-senga-opplevelse på en ellers blasert og dekadent Cannes-festival, og en film som fortjener et langt liv utenfor festivalkinoene.
9. Margot at the wedding – avvist av kritikerne som for dyster i Statene, nedprioritert i lanseringen i Europa, neglisjert av publikum overalt, men N. Baumbacks film inneholder ikke bare N. Kidman i sin beste rolle på veldig mange år, men er også en film jeg tror kritikerne vil kalle et dystopisk mesterverk om få år. Årets undervurderte, feilvurderte og misoppfattede, og årets sterkeste og mest vågale kvinnelige hovedrolle i en film som satt i mye lenger enn majoriteten av konsumeringen ellers i år.
Quantum of Solace dominerer totalt samtlige markeder den har åpnet i. James Bond-filmen har sålangt spilt inn 322 millioner dollar verden over, frontet av en historisk stor åpningshelg på 70,4 millioner i Statene. Her hjemme åpnet filmen til årsbeste besøk forrige helg, og passerte allerede i går 300,000 solgte billetter. Det gjør den 22. produksjonen i serien til den overlegent største, og det endelige besøket vil uten tvil overgå Casino Royales total på592,239,066 inntjente dollars. Allikevel opplever nok produsentene denne suksessen med en bitter ettersmak, og kanskje en smule nervøsitet for fremtiden.
Denne helga blir nok husket som en milepæl når det norske filmåret 2008 skal oppsummeres. Først stakk Mannen somelsket Yngve, Kautokeino-opprøret og SOS Svartskjær av med hovedprisene på De nordiske filmdagene i Lübeck, deretter passerte publikumsbesøket på våre hjemlige produksjoner 2 millioner. Tallet er det høyeste siden 2003, mens året sett under ett sannsynligvis vil plassere seg blant de desidert beste noensinne. Godt besøk ble det også på Den storekinodagen som ble arrangert over hele landet på lørdag, med 172,051 solgte billetter og en oppgang på 6% fra i fjor. La oss ta en titt på hvordan festlighetene påvirket kinobesøket ellers.
I løpet av denne mandagskvelden passerer Mamma Mia! én million solgte kinobilletter i Norge. Det gjør den samtidig som den i sin 13. uke gjenvinner 1. plassen på helgas besøkslister med 19,484 besøkende, noe som bare understreker hvor absurd bra denne filmen har gjort det her til lands. Tilstandene i Sverige er de samme der musikalen også troner på topp. Det er interessant, overraskende, litt urovekkende, men dette er et fenomen vi har skrevet om i tretten utgaver av Tallenes tale. Mer oppmerksomhet får derfor ikke Mamma Mia! av Rushblogg i dag, annet enn at vi konstaterer at filmen nå er blant historiens mest sette her til lands.
I neste utgave av Rushprint forteller Erik Poppe blant annet følgende om De Usynlige, den tredje filmen i regissørens "Oslo-trilogi":
- Jeg ville grave enda dypere enn sist og brette historien ut som bortimot en bibelsk problemstilling. Men bibelske premisser blir lett svulstige. Derfor ligger en litt mer realistisk ramme i bunn. Harald kom med en artikkel om Bulger-drapet, som handlet om moren til det drepte barnet. Hun fikk et anonymt brev som fortalte at den ene av guttene – som noen år tidligere hadde drept hennes sønn – nå var ute av fengselet. Vi drodlet rundt hvordan et slikt møte – mellom den unge drapsmannen og moren til offeret – ville sett ut om de virkelig hadde møttes? Et annet utgangspunkt var at vi ikke ønsket å vise dette som tungt og dystert, men sterkt. For å fylle historien med håp, la vi blant annet historien til den siste lyse og varme uka før sommerferien. Jeg ønsket hele tiden lyse bilder, lyse interiører og sommer i ansiktene, sier Poppe.
Filmen vises først på Øyafestivalen denne uken, før den avslutter filmfestivalen i Haugesund. Nå kan du også se traileren her på Rushblogg:
