Susanne Biers nye spillefilm er Hævnen. Sammen med Anders Thomas Jensen har hun skrevet manuset. I rollene finner vi blant annet Mikael Persbrandt, Trine Dyrholm og Ulrich Thomsen. Biers nye film har tidligere blitt beskyldt for å være i samme gate som Fitna og Muhammed-karikaturene.
Zentropa beskriver filmen slik: “Hævnen trækker spor fra de trøstesløse flygtningelejre i Sudan til den almindelige halvgrå trummerum i en dansk provinsby. To danske familier krydser hinanden, og et usædvanligt og farligt venskab slår spirer. Men ensomhed, afmagt og sorg lurer – og snart bliver venskab til en livsfarlig alliance og et nervepirrende kapløb med livet som indsats. Hævnen er en tidløs fortælling om hævn, retfærdighed, kærlighed og det gode i mennesket.”
Filmen har dansk premiere 26.august. Traileren kan du se her:
Zentropa skal lage film om den dansk-norske dronningen Caroline Mathilde. Ifølge Store norske leksikon er Caroline Mathilde “antakelig den mest tragiske av alle kvinneskjebnene i rekken av norske dronninger.” Filmen har et budsjett på over 40 millioner kroner, og den skal spilles inn i Øst-Europa, Tyskland og Danmark. Regien er ved Nikolaj Arcel. Han er kanskje mest kjent for den politiske thrillerenKongekabale. Han har også vært med å skrive manuset til Menn som hater kvinner.
Caroline Mathildes år har nylig fått støtte fra Eurimages. Slik beskriver Det Danske Filminstitut (DFI) filmprosjektet: “Caroline Mathildes år er en episk storfilm, der fortæller den sande historie om dronningen, der forelskede sig i kongens livlæge og dermed startede en revolution, der forandrede vores kongerige for bestandigt.”
Carl Theodor Dreyer er uten tvil en av de store i filmhistorien. Filmer som La Passion de Jeanne d’Arc (1928), Vampyr (1932), Ordet (1955) og Gertrud (1964) har gjort regissøren verdenskjent. Det Danske Filminstitut har nylig lansert en ny nettside om Dreyer, carlthdreyer.dk, og i den forbindelse har instituttet lagt ut flere videoer der kjente filmskapere forteller om Dreyers betydning:
Lars von Trier har avsluttet castingen til den kommende katastrofefilmen Melancholia. Nylig ble det kjent at den britiske skuespilleren John Hurt har skrevet kontrakt med Trier. Hurt er kjent fra filmer som Ailien, The Elephant Man, Midnight Express og Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull. Den nye von Trier byr også på stjerner som Kirsten Dunst, Udo Kier, Kiefer Sutherland, Stellan Skarsgard, Charlotte Rampling og Charlotte Gainsbourg, som fikk prisen beste kvinnelige skuespiller i Cannes med Antichrist.
Melancholia handler om hva som skjer med menneskene før jorda skal kollidere med en annen, mye større planet. “No more happy endings!” er det eneste von Trier har sagt om Melancholia. Innspillingen begynner i Trollhättan i juli. Filmen får sannsynligvis verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes 2011.
Filmen fotograferes av Hoyte van Hoytema og produseres av Meta Louise Foldager og Louise Vesth.
Christoffer Boe har siden Cannes-vinneren Reconstruction (2003) markert seg som en særegen stemme i dansk film. Nå deltar han med ny film i Cannes, Alting bliver godt igen , valgt ut til “protestprogrammet” Quinzaine des Réalisateurs (Regissørenes fjortendager). I filmen møter vi regissøren Jacob Falk (Jens Albinus) som kjører ned en hjemvendt soldat. Falk flykter i panikk og får med seg soldatens veske som viser seg å inneholde fotografier av danske soldaters overgrep i Afghanistan. Falks søster Siri (Paprika Steen) setter ham i forbindelse med en journalist som gjerne vil trykke bildene. Men plutselig skjer det merkelige ting: Bildene blir stjålet, og politiet påstår at trafikkulykken ikke har skjedd. Falk føler seg mer og mer forfulgt og han kan ikke stole på noen.
I likhet med de amerikanske thrillerne The Conversation, Three Days of the Condor og The Parallax View,blir hovedpersonen gradvis paranoid og vi begynner å lure på om han har mistet virkelighetssansen. Er det Falks subjektive, mentale virkelighet som skildres? Filmen gir ikke noe entydig svar. Med en lekende fortellerteknikk visker Boe gradvis ut skillet mellom fantasi, drøm og virkelighet i en av høydepunktene i Quinzaine des Réalisateurs så langt.
Den danske dokumentaren Armadillo følger danske soldater som er stasjonert i Helmand-provinsen i Afghanistan. Filmen vises i sideseksjonen Kritikeruken (Semaine de la Critique) og er den aller første danske dokumentarfilmen som noensinne er tatt ut til Cannes. Regien er ved Janus Metz.
Allerede før visningene i Cannes søndag har den usminkede og brutale dokumentaren skapt debatt i Danmark. Forfatteren Carsten Jensen var en av de første som så filmen. Han mener at filmen vil skape “et jordskjelv” i den danske nasjonens selvforståelse, og skriver blant annet i at “Armadillo holder opp et bilde av oss selv som vi ikke har sett før. Som pasifistisk nasjon har vi fortrengt de brutale sidene ved en krig. Jeg vet at soldatene selv var sjokkerte da de så filmen. De så at de liknet krigsforbrytere.”
Armadillo er en usedvanlig god dokumentarfilm. Dette skyldes at Metz går tettere på de afghanske styrkene enn noen tidligere har gjort. Armadillo vekker debatt fordi den både viser dansker bli skutt og at sivile barn og voksne blir ofre for krigen. Regissøren har klart å lage en rystende og ubehagelig film. Og kanskje vil mange mennesker, som Jensen hevder, få et noe annet syn på krigen i Afghanistan etter å ha sett filmen. Etter mitt syn er filmdebuten til Metz en av de mest imponerende innen nordisk film det siste tiåret. Armadillo er blant favorittene til debutantpris i Cannes.
Christoffer Boe tok verdenspressen og juryen med storm under filmfestivalen i Cannes i 2003. Han vant både Caméra d’Or og ungdomsjuryens pris i sideprogrammet Kritikeruken for filmen Reconstruction, som kan betraktes som en reaksjon på dogmefilmens stygge og realistiske visuelle utrykk. I februar gjorde DFI et intervju med Boe om hans nye film, Alting bliver godt igen. Filmen er nylig tatt ut til Cannes, og intervjuet er derfor aktuelt. Intervjuet finner du her.
Den danske krigsdokumentaren Armadillo vises i sideprogrammet Kritikeruken (Semaine de la Critique), melder det danske filmtidsskriftet Ekko. Utvelgelsen av Armadillo er bemerkelsesverdig fordi Cannes primært er en festival for fiksjonsfilm. Armadillo handler om danske soldater i Helmand-provinsen sør i Afghanistan.
“Som nation er vi ret uskyldige, når det handler om krigsfortællinger, og derfor er filmen også en slags syndefald. Vi er uskyldige på den måde, at vi ikke er vant til at forholde os til, hvad det betyder at sende folk i krig. Og vi har ikke rigtig set billederne endnu, fordi den danske presse endnu ikke har fået lov at fotografere den rigtige krig”, har regissøren uttalt i et intervju med Ekko.
Den danske dokumentarfilmregissøren og lyrikerenJørgen Leth har skrevet boken Haiti: Kuppet – Faldet – Katastrofen, som slippes 9.april. Boken er et portrett av Haiti sett igjennom Leths øyne. Det danske forlaget presenterer boken på følgende måte:
“Jørgen Leth skriver fra et Haiti, der står ved År Nul. Historierne, der er samlet i denne bog, følger Haiti gennem to dramatiske årtier, fra Jørgen Leth i 1991 står på den grønne plæne foran Aristides hvide præsidentpalads og føler sig som vidne til et magisk øjeblik, frem til jordskælvet, der i 2010 lægger nationen øde. En utrolig historie om overlevelse på trods af alle odds, om kup og modkup, diktatur, politiske intriger og blodige magtspil, fortalt med lige dele kynisme og hjertevarme. Et portræt af en virkelighed, der både i skønhed og grusomhed langt overgår fantasien.”
Thomas Vinterberg er tilbake med en film som mange mener er hans beste siden Festen. I min rapport fra Berlinalen 2010 skrev jeg blant annet følgende:
”Submarino er et sterkt drama om to brødre som blir neglisjert i oppveksten og som må kjempe for å holde hodet over vannet i voksen alder. Jakob Cedergren er ikke til å kjenne igjen fra rollen som kong Haakon i Harry og Charles og leverer en rå og naken tolkning av en eksistens på utsiden av det sosialdemokratiske velferdssamfunnet.”
I forbindelse med den danske premieren har Nordisk film og tv-fond gjort et lite intervju med Vinterberg (på engelsk), der han uttrykket bekymring over tingenes tilstand i dansk film:
”After having been very strong in the 90s, self sufficient, and even arrogant, Danish cinema is now in a vulnerable state. It’s always like that. My career is like that. But from where I am, it’s more interesting. You have good Danish filmmakers, fumbling a bit in the darkness, investigating, exploring and finding new ways to go. This is interesting, but this is also where we need support, where we feel weaker. Danish cinema is trying to re-define itself. ”
Det er ingen tvil om at Vinterberg med Submarino har omdefinert sin egen karriere – fra å framstå som Den danske filmens store håp (og derfor Den danske filmens store skuffelse) til å finne tilbake til den gløden vi kunne spore i novellefilmene hans og Festen. Det er Sandrew Metronome som har distribusjon på filmen i Norge, men det er uvisst når den settes opp på kino her hjemme.
