Fans av Mad Men må smøre seg med tålmodighet. Innspillingen av den femte sesongen er nemlig forsinket på grunn av kontraktsproblemer, melder DR. Først i 2012 får sesongen premiere. Den nye sesongen skulle opprinnelig hatt premiere i juli i år. Forskinkelsen skyldes forhandlinger med serieskaperen Matthew Weiner. Kanalen AMC ønsker blant annet å korte ned hver episode slik at det blir mer tid til reklame og ha mer produktplassering. Matthew Weiner er svært kritisk til dette.
- I don’t understand why, with all of the success of the show, they suddenly need to change it. All I want to do is continue to make my show, and make it in the way I want to, with the people I want to make it with, fortalte han i et intervju med NY Times.
Debatten om kjønnskvotering fortsetter. Klassekampen har nylig intervjuet Thomas Stenderup ved filmskolen i Lillehammer. Stenderup mener at det er tiltak rettet mot barn og unge som kan sørge for en høyere kvinneandel i filmbransjen – ikke kvotering. Han mener at søkertallene til filmskolen viser at man må begynne langt tidligere om man skal sørge for å fange opp kvinnelige regitalenter.
- Det er langt flere mannlige enn kvinnelige søkere til filmskolen, og det tyder på at rekrutteringsarbeidet bør starte langt tidligere. Jeg tror det er tiltak som den kulturelle skolesekken som kan vekke unge jenters filminteresse og gjøre dem til gode regissører. Ikke kvotering i voksen alder, sier han.
Stenderup mener også at erfaringer fra Danmark tilsier at kvotering er overflødig.
- I dag dominerer kvinner dansk film, som toneangivende regissører og produsenter. Det er ingen grunn til at det ikke skal kunne skje i Norge også. Vi ser allerede nå at det vokser fram gode norske kvinnelige filmskapere. Anne Sewitsky fikk for eksempel nylig Norges første pris på Sundance-festivalen. Men dette er noe som må komme av seg selv og gjennom arbeid med ungdom, det hjelper ikke at ministre prøver å presse gjennom en gitt kjønnsfordeling, sier han, og presiserer at alle er enige om at bransjen trenger en bedre kjønnsfordeling – spørsmålet er bare hvordan det skal gjøres.
En gledelig ny tendens er at grensa mellom eksperimentell kortfilm og kunstfilm blir mer flytende, særlig når det gjelder arena for hvor filmene kan vises. Når Stenersenmuseet idag åpner en utstilling med norsk eksperimentell fra perioden 1969 til 1990 er spekteret gledelig bredt, såvel i sjanger som hvilke filmskapere vi møter.
De eldste godbitene omfatter kortfilmer som Pål Bang Hansens How I Became an Art Collector Without Really Trying (1966, 10 min), Arild Kristos Undergrunnen (1966, 12 min) og Kristoball (1967, 11 min), X-regissør Oddvar Einarsons debutfilm Odyssé 68 (1968, 6 min), samt 3 filmer av Anja Breien: Murer rundt fengslet (1972, 12 min), Herbergister (1973, 20 min) og Gamle (1975, 33 min). Vi finner flere av de gamle Oslo-dokumentarene som ble finansiert av Oslo Kinematografer, f.eks. Byens bad (1952, 13 min) av Erik Borge. Borge var leder for Norsk Film gjennom tre tiår og spillefilmregissør av kommersielle suksesser som Trost i taklampa, men er på utstillingen representert også med Nedfall (1964, 11 min), i ettertid regnet som Norges første frie, kunstneriske kortfilm.
Fra 1970- og 1980-tallet finner vi protestfilmer som La elva leve-regissør Bredo Greves Den fine pelskåpa di (1977, 16 min) og mer kunstnerisk orienterte filmer som Knut Erik Jensens og Birger Amundsens Kald verden (1986, 13 min) og hele tre filmer av Morten Skallerud: Den hvite streken (1978, 3 min), Fotspor av en kjærlighetshistorie (1981, 3 min) og Vintersolverv (1984, 1 min).
Det er også mye annet spennende på utstillingen, som strekker seg over hele to etasjer i Stenersenmuseet (i trappa under Konserthuset og Vika kino, til opplysning for dem som ikke er ivrige museumsgjengere). Det sentrale trapperommet er i tillegg satt av til 10 videoportretter av enkeltkunstnere. Fullstendig liste over deltakende filmskapere her. Ta turen – enten i kveld fra kl 18 for å drikke vin med fiffen, eller en annet dag i ro og mak. Utstillingen står én måned, fram til 2. mai.
Regissør og produsent for novellefilmen I siste øyeblikk Øystein Stene, etterlyser to filmruller som har forsvunnet:
10.000,- kroner i finnerlønn for tapte filmruller!
Da Nordisk Film Post Produksjon ble lagt ned i fjor, skulle etter sigende hele deres lager av filmruller flyttes til Nasjonalbiblioteket. Det viser seg likevel at noe av materialet har kommet på avveier.
Vi sitter i etterarbeidet med novellefilmen ”I siste øyeblikk”, skutt over en treårsperiode i Frankrike, Berlin og Oslo. Filmen handler om mennesker i deres dødsøyeblikk, og har Wenche Foss, Cecilie Mosli, Birol Unel, Julia Thurnau og Lubna Azabal i fremtredende roller.
Når vi nå begynte scanning av materialet, oppdaget vi at én eller to filmruller mangler. Vi har ingen anelse hvor det befinner seg, men Nasjonalbiblioteket synes ikke å ha dem. Andre ruller endte opp hos Paradox, så det er grunn til å tro at de kan ha kommet seriøst på avveie. Vi bønnfaller alle som har mottatt 16 mm ruller fra Nordisk Film eller Nasjonalbiblioteket siste året, om please ta en ekstra titt.
Det savnede materialet er fra Berlin-shooten august 2007, tatt med Birol Unel i noen kontorlokaler på Potsdam Platz. Birol Unel hadde sitt internasjonale gjennombrudd med sin hovedrolle i Fatih Akins ”Gegen die Wand”, ”Hodet mot veggen”. Vår film er gjort på ekstremt lite budsjett og mye flaks, og det er vanskelig å forestille seg at en re-shoot er mulig.
Det dreier seg altså om en eller to ruller med 16 mm film, ca 40-50 minutter til sammen. Rullene er trolig merket med en av følgende arbeidstitler:
”Den ukjente”
”The End” (muligens også med tillegget ”- Berlin”)
Trolig også med ett av følgende navn:
Thomas Løkkeberg (fotograf)
Øystein Stene (regi)
Filmatisk
Det er mulig at eskene også har fått noen av de andre arbeidstitlene, som:
”Døden”
”I siste øyeblikk”
Merk også at titlene kan forekomme på engelsk.
Fotograf på den tyske shooten var altså Thomas Løkkeberg, regissør og produsent Øystein Stene, medprodusent Julia Thurnau.
Vi ber intenst om hjelp fra alle i film-Norge som kan vite noe! Ikke nøl med å ta kontakt! Finnerlønn kroner 10.000 blir gladelig utbetalt til den som har materialet eller som har tipset som leder oss til det!
Jean-Paul Belmondo fikk sitt store gjennombrudd med hovedrollen i Til siste åndedrag. Andre klassikere han har spilt i er Une femme est une femme, Pierrot le Fou og Borsalino. Han er en av Frankrikes mest anerkjente skuespillere og har jobbet med regissører som François Truffaut, Vittorio De Sica, Jean-Pierre Melville og ikke minst Jean-Luc Godard. Under årets Cannes-festival blir skuespilleren hedret.
- We are delighted that he has agreed to attend this gala evening in celebration of his talent and career. His range and personal charisma, the precision of his acting, his cocky wit, the ease with which he carries himself have made him, along with Jean Gabin and Michel Simon, one of the greatest French actors of all time, a fact to which many films bear ample witness. No doubt the entire panoply of French actors, headed by his Conservatory friends Jean Rochefort, Claude Rich, Pierre Vernier and Jean-Pierre Marielle, will want to walk up that Cannes staircase to celebrate ‘Bébel’ to the sound of the rapturous applause of his diehard fans, sier festivalsjefene Gilles Jacob og Thierry Frémaux i en uttalelse.
Traileren til Woody Allens nye film Midnight in Paris er klar. Midnight in Paris åpner filmfestivalen i Cannes. Den romantiske komedien, som vises utenfor konkurransen, følger en familie som er på forretningsreise i Paris. Rollene innehas av Michael Sheen, Rachel McAdams, Kathy Bates, Marion Cotillard, Owen Wilson og Adrien Brody. Den franske presidentfruen Carla Bruni har også en liten rolle i filmen.
- Midnight in Paris is a wonderful love letter to Paris. It’s a film in which Woody Allen takes a deeper look at the issues raised in his last films: our relationship with history, art, pleasure and life. His 41st feature reveals once again his inspiration, har Cannes-festivalsjef Thierry Frémaux uttalt.
Den russiske filmskaperen og systemkritikeren Andrei Nekrasov, som blant annet har regissert de mye omtalte dokumentarene Russian Lessons og Rebellion: The Litvinenko Case, blir drapstruet i Russland. Filmskaperen kom til Norge for seks uker siden gjennom det såkalte Friby-prosjektet, melder Dagbladet. Han oppholder seg på hemmelig adresse i Norge. Han er redd han vil lide samme skjebne som to av sine venner: Anna Politkovskaja ble skutt og Aleksandr Litvinenko ble forgiftet av et radioaktivt stoff i London.
- De var mine venner. Jeg frykter for at det samme kan hende meg, sier Putin-kritikeren
For tiden holder Andrei Nekrasov på med tv-dokumentarserien Farewell Comrades!, om kommunismens fall.
Emir Kusturica leder juryen for Un Certain Regard under årets Cannes-festival. Un Certain Regard er et av de viktigste sideprogrammene under festivalen. Kusturica har en svært god track record i Cannes. Han er en av få regissører som har vunnet Gullpalmen to ganger, først med Pappa er på forretningsreise i 1985 og så igjen med Underground ti år senere.
Pax fikk slakt av kritikerne og har floppet på kino. Men hva gikk galt med filmen? I går gikk tidligere filmkonsulent Nikolaj Frobenius ved Norsk Filminstitutt ut og sa at Pax fikk støtte fra Filminstituttet fordi regissøren var en kvinne:
«Hva gikk galt med filmen Pax? Et godt manus av Lars Saabye Christensen ble til en mislykket film. Regien var feil med Pax. Den ubehagelige sannheten er at regissøren aldri ville ha fåttt støtten dersom hun var mann. Regissøren er ikke talentløs, men ville neppe fått denne støtten uten kjønnskvotering», skrev Frobenius på Twitter.
- Det er vel så mange filmer som er regissert av menn som flopper, da hører vi aldri konsulenter som sier: «Den ubehagelige sannhet er at jeg overvurderte én i gutteklubben grei igjen» (…) Jeg har aldri sett kjønn vært brukt som argument fra en mannlig konsulent hvis en film med en mannlig regissør går dårlig. Kjønn blir tema når det ikke går så bra for en kvinne, mens når mannlige regissører ikke lykkes er kjønn et ikke-tema. Da brukes helt andre argumenter. Da trekkes det fram at vi må godta at noen filmer ikke går så bra, for å få fram noen som er bra, sier Huitfeldt til VG.
Lars von Trier er snart aktuell med science fiction-filmen Melancholia, som får Norgespremière 27.mai. Von Trier er allerede i gang med å forberede ny film, som mest sannsynlig blir The Nymphomaniac. I et intervju med Screen forteller regissøren om filmen. The Nymphomaniac kan bli det mest kontroversielle prosjektet von Trier har vært involvert i.
- I had two titles that I put to my business partner Peter Aalbæk Jensen. One was The Nymphomaniac, the other was Dirt in Bedsores. I asked him which one he thought was the most commercial. He said that with a title like The Nymphomaniac, the film would already be financed. I’m thinking of making a film about a woman’s erotic birth, a woman who discovers her eroticism. The working title is The Nymphomaniac, forteller regissører til Screen.
Men først får altså Melancholia premiere. Filmen får etter alt å dømme verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes. Kirsten Dunst, Kiefer Sutherland, Charlotte Rampling, Charlotte Gainsbourg og Udo Kier (et kjent ansikt for von Trier-fans) er noen av skuespillerne som er med. Melancholia handler om hva som skjer med menneskene før jorda skal kollidere med en annen, mye større planet
