Helgens kinobesøk bød på få overraskelser. 62.775 løste billetter til Luftslottet som sprengtes. Filmen er ute i hele 115 kopier, og snittet per sal (546) er helgens beste. Luftslottet åpnet imidlertid dårligere enn Menn som hater kvinner og Jenta som lekte med ilden, som åpnet henholdsvis med 94.398 og 101.001 besøkende.
Den britiske regissøren Shane Meadows (Dead Man’s Shoes og This is England) nyeste film heter Le Donk & Scor-zay-zee, som nylig er utgitt på dvd. Kort fortalt handler filmen om to ikke helt vellykkede musikere som skal varme opp for Arctic Monkeys. Filmen er improvisert og spilt inn i løpet av fem dager, og dette er den første filmen som inngår i Meadows Five-Day Feature-prosjekt. På hjemmesiden forteller Meadows mer om det interessante prosjektet:
“The only rule is that it has to be shot in five days. These days even an SLR camera can record hi-def video. It’s that punk mentality. It’s not about somebody putting up £2 million and putting pressure on you, it’s about smaller characters and crazy ideas. We’re not offering any money yet, just the idea. We’ve proved that five days is long enough to make a film for £30k and get a release. The Donk DVD and website will be a working manifesto of how to do it. In the end, people are going to have to get off their arses and do it themselves. You can send a film in, and if we like it, we’ll give it our stamp, maybe build a body of likeminded films and help release them.
There’s no demographic. You’d imagine it would be for some brand new kid putting stuff on YouTube, but it could equally be for a 75-year-old who made some shorts on super-8 in the 60s. If Steven Spielberg was making something over here and his filming got delayed, he could do it. We’ve already been contacted by filmmakers from New York.
How to make a 5 Day Feature:
• Shoot in story order to avoid reshoots.
• Use a small cast, base the story around the performances.
• Spend time finding the right location so you don’t have to change and dress it.
• Don’t force a big idea into a small budget. Avoid effects, keep the crew small, cut all the
offscreen costs that you can, set yourself rules and stick to them.”
Årets bransjeforum har “Langfilm laget på dugnad” som tema. Arrangementet finner sted i Filmens hus i Oslo førstkommende fredag, og er et samarbeid mellom Filmere.no, Mediefabfrikken og NFI. Under forumet, som i hovedsak er rettet mot unge, uetablerte filmskapere, presenteres norske og svenske produksjoner som er laget utenfor de etablerte støttesystemene. Blant foredragsholderne som kommer er produsentene Erika Wasserman (Man tenker sitt) og Jesper Kurlandsky (Apan) og filmkonsulentene Kalle Løchen og Thomas Robsahm.
Apan-trailer:
Det har skjedd mye spennende i svensk film de siste årene med filmer som Gitarmongo, Farvel Falkenberg, De ufrivillige, Man tenker sitt m.fl. Her møter vi en ny generasjon filmskapere med en litt annen bakgrunn enn den tradisjonelle filmskolen, og som utforsker dynamikken mellom dokumentaren og fiksjonen på en annerledes og spennende måte. Nylig tok Rushblogg kontakt med Roy Andersson for å høre hvordan han opplever disse nye stemmene. Han svarte følgende:
Den eksentriske Werner Herzog har opprettet Rogue Film School, en slags geriljafilmskole. Slik presenteres den på skolens hjemmesider:
I sin selvbiografiske bok Dreams from my Father nevner Barack Obama en av morens favorittfilmer, Orfeu Negro, og den irritasjonen filmen i sin tid utløste i ham. Ja, han antyder at deres kinotur sammen for å se filmen en gang på 70-tallet førte til at han revurderte sitt forhold til henne.
Nå er Orfeu Negro ute på dvd. Hva var det han som ung mislikte ved den franske regissøren Marcel Camus sitt overflødighetshorn av musikk, farger og følelser som tok filmfestivalen i Cannes og verden med storm i 1959?
Vel, den svært unge (og langt sintere) Obama mente hun likte filmen av feil årsaker. Det vil si av sentimentale, naive forestillinger om ”de andre”, de vitale og fargerike brasilianerne. Han forteller i boken om hvordan han krympet seg i stolen da han så morens inderlige innlevelse i det sentimentale dramaet som var løselig basert på myten om Orfeus og Eurydike:
“About halfway through the movie I decided I’d seen enough, and turned to my mother to see if she might be ready to go. But her face, lit by the blue glow of the screen, was set in a wistful gaze… I suddenly realised that the depiction of the childlike blacks I was now seeing on the screen, the reverse image of Conrad’s dark savages, was what my mother had carried with her to Hawaii all those years before, a reflection of the simple fantasies that had been forbidden to a white, middle-class girl from Kansas, the promise of another life: warm, sensual, exotic, different.”
Den fremste attraksjonen for mange ved filmen var den fantastiske musikken som markerte et internasjonalt gjennombrudd for bossa nova og etter hvert den særegne miksen med jazz. Jeg husker første gangen jeg så Orfeu Negro på svensk fjernsyn en gang på midten av 80-tallet, og ble hypnotisert av de samme elementene som Obamas mor: fargene, musikken, romantikken. Jeg har ingen illusjoner om hvem jeg var da jeg så filmen: En norsk tenåring som i likhet med de fleste nordmenn knyttet Brasil til kun to ting: Fotball og karneval. Når jeg ser filmen i dag minner den meg på hvor uskyldig den tiden tross alt var. Og hvordan brasiliansk kultur, særlig musikken og filmene, siden den gangen har tatt kontrollen over bildet av seg selv, men også fått mer anstrøk av kynisme.
Da Obama så filmen var han midt inne i en opprivende selvransaking og identifisering med black power. Som fortellerstemmen i Dreams of my father vitner om, har han et langt mer forsonlig og sofistikert syn på filmen i dag.
Christian McKay som Orson Welles
Orson Welles regnes blant det tyvende århundrets største vidunderbarn i amerikansk kulturliv. Han var teatrets “redningsmann” på 1930-tallet, hadde en høy stjerne som skuespiller på Broadway og skremte vettet av USAs befolkning med sin radioteater-versjon av Klodenes kamp.
Men først og fremst var han filmregissør.
Vampyren er mer populær enn noensinne. Sammen med True Blod og The Southern Vampire Mysteries, har Twilight gjenopplivet interessen for vampyren.
Twilight: New Moon satte tidenes åpningsrekord på amerikanske kinoer fredag. I løpet av første visningsdag spilte filmen inn 72,7 millioner dollar, noe som tilsvarer cirka 412 millioner kroner. Det var The Dark Knight som hadde den tidligere rekorden med 67 millioner dollar. New Moon spilte inn totalt 140,7 millioner dollar gjennom helgen, som er den tredje største gjennom tidene!
Regissør Knut Erik Jensen (Heftig og Begeistret, Iskyss) og produksjonsselskapet Nordkappfilm skal lage dokumentarfilm om legen og idealisten Mads Gilbert. Tittelen på filmen er Thank you very Mads Gilbert. Prosjektet fikk i dag 350 000 kroner i produksjonsstøtte fra Nordnorsk filmsenter, av et totalbudsjett på 1,9 millioner kroner. Filmen blir et portrett av Mads Gilbert, som ble verdenskjent i fjor da han og kollega Erik Fosse tok seg inn på et sykehus i Gaza, der de sammen med de andre legene jobbet for harde livet med å forsøke og redde de tusener som ble skadet i angrepene ved Gazastripen. På grunn av pressen som ble utestengt fra Gaza, ble de to legene intervjuet av presse fra hele verden. I februar i år ble de tildelt Fritt Ord-pris for arbeidet, og for tiden er de begge aktuelle med boken Øyne i Gaza. Knut Erik Jensen følger Mads Gilbert i USA, Israel, Gaza, Sverige, Danmark og rundt omkring i Norge og Tromsø, der han jobber fast. Filmen vil i tillegg til opptak i nåtid også inneholde arkivmateriale som Gilbert selv har tatt fra krigshandlingene i den siste Gaza-konflikten, i tillegg til arkivmateriale fra hans kontakter i Gaza, Cambodia, Vietnam og Sri Lanka. Filmen blir 1 time lang.
Gangsterkomedien Tomme tønner har premiere 8. januar 2010, og nå har Euforia film sluppet den første teasertraileren til filmen. Traileren vil nok pirre nysgjerrigheten til særlig tenåringene med sin bloddryppende miks av action, komedie og nakenhet.
