31. oktober 2009 av Kjetil Lismoen
Det danske filmforliket, som filmbransjen i vårt naboland lenge har vært misfornøyd med, har krevd sin første avgang: Spillefilmkonsulent Kasper Leick har sagt opp sin stilling i protest mot en situasjon han anser for å være uholdbar, melder den danske avisen Information.
”Konsulentordningen er blitt uthulet, og jeg kan se at jeg ville komme til å si nei til for mange høyt kvalifiserte prosjekter neste år”, sier Leick til avisen.
Hans kollega, spillefilmkonsulent Molly Malene Stensgaard, forstår Leicks frustrasjon. Hun har selv merket de samme konsekvensene. Inntil nylig har konsulentene kunnet skyve effekten av forliket foran seg, forteller hun, men nå er de innhentet av det forliket som ble inngått for en ny periode i 2006.
Les mer
Emneord: Danmarks Radio, Det danske filmforliket, filmpolitikk, Kasper Leick
Posted i Generelt, Uncategorized | Bli den første til å kommentere denne saken
30. oktober 2009 av Lisa Malvina Wisløff
I Sverige er problematikken med lav kvinneandel i nøkkelfunksjoner like realistisk som her hjemme. Svensk Filminstitutt tar nå grep og har gitt syv kvinnelige regissører 250 000 hver i utviklingsstøtte til langfilm. Cissi Elwin Frenkel i det Svenske Filminsituttet sier til Filmnyheterna at problemet med den lave kvinneandelen på svenske filmer ligger i søknadsmassen. Altfor få kvinnelige filmprosjekter lander på bordet hos SFI.
Les mer
Posted i Uncategorized | Bli den første til å kommentere denne saken
29. oktober 2009 av Morten Steingrimsen
Luc Besson adapterer Les Aventures Extrodinaire d’Adele Blanc-Sec. Serien er skrevet av Jacques Tardi, og handler om Adèle Blanc-Sec, en eventyrlysten nyhetsreporter. Den første filmen slippes allerede neste år, og Louise Borguin, Gilles Lellouche og Mathieu Amalric er castet. Filmen foregår i 1912 og Adèle Blanc-Sec må kjempe mot en gigantiske flygeøgle i Paris. AFM (American Film Market) skriver i en pressemelding at “Set in the carefree world before World War I, Adèle Blanc-Sec’s adventures see the brave young woman fearlessly battling crooks, corrupt politicians, demon worshippers and mad scientists.” Les resten av pressemeldingen her.
Les mer
Emneord: Jacques Tardi, Luc Besson
Posted i Generelt | Bli den første til å kommentere denne saken
29. oktober 2009 av Kjetil Lismoen
Michelle Williams i "Wendy and Lucy"
Det hevdes at i økonomiske krisetider så ønsker vi å underholdes av mer rendyrket eskapisme. Kanskje er det årsaken til at en av fjorårets beste amerikanske filmer aldri nådde våre kinoer og knapt nok ble vist på kino i USA. Kelly Reichards Wendy and Lucy, som ble sluppet på dvd i i våres, er en gripende film om den amerikanske underklassens kamp for tilværelsen. I en tid da den uavhengige amerikanske filmen utenfor Hollywood nesten er utradert, framstår denne filmene (ved siden av særlig Frozen River og Ballast) som en etterlengtet vitalisering, ja, kanskje en ny realisme som gjenspeiler de nye tidene.
Derfor er det gledelig at Cinemateket for november har valgt Wendy and Lucy til månedens film og vil distribuere den gjennom de digitale cinematekene. Dermed får filmen likevel norsk kinopremiere.
Les mer
Emneord: Kelly Reichards, Michelle Williams, Wendy and Lucy
Posted i Generelt, Uncategorized | 1 Kommentar
29. oktober 2009 av Morten Steingrimsen
I mai ble det kjent at den 80-årige kultregissøren Alejandro Jodorowsky samarbeider med David Lynch om King Shot, som blir beskrevet som en gangster- og spaghettiwesternfilm. På rollelisten står Udo Kier, Nick Nolte og Marilyn Manson. Nå skal Alejandro Jodorowsky lage enda en film: Abel Cain. Ifølge regissøren minner Abel Cain om hans revisjonistiske westernfilm El Topo fra 1970, men Abel Cain er visstnok ingen oppfølger. Han forsøkte i mange år å få lage filmen før finansieringen falt på plass. Filmen handler om Abel og Cain som begir seg ut på en reise for å begrave moren ved siden av farens grav i et “forbudt paradis”.
Les mer
Emneord: Alejandro Jodorowsky, David Lynch, Dune, King Shot
Posted i Generelt | Bli den første til å kommentere denne saken
28. oktober 2009 av Siri Senje
Siri Senje
What’s in a name?
Så spurte William Shakespeare i 1595 eller så. Fra balkongen i Verona lød Julies bitre klage: Hvordan kan et skarve navn skille en kvinne fra kjærligheten? Mye krutt bor i navnet. At vi kaller Shakespeare forfatter er en selvfølge, selv om han skrev tekster til fremføring på teater. Hva kaller vi dem som skriver for TV og film? Forfatter, manusforfatter, eller dramatiker? Scénariste, screenwriter, scriptwriter eller Drehbuchautor? Auteur, author eller Vervasser? Hvert navn er fullastet med mening og – ikke å forglemme – status.
Vi tar det feteste først. Ordet forfatter kommer fra det tyske vervaten – bokstavelig; å legge på fat. Mange vil fryde seg over linken til eikefat og edle dråper. De siste to århundrers bruk har imidlertid vært knyttet til ord, snarere enn merlot. Men i vide kretser er det å bære forfattertittel omtrent like lekkert som å nyte en premièr cru. Begrepet er omgitt av myter og mystikk. Det beskriver en kreativ og intellektuell person, med fantasi, refleksjonsevne og potensial som vill bohem. Forfattere unnfanger idéer og verk, de er skapere og som sådan et mikrobilde av Gud. I filmverdenen er rollen så ettertraktet at der har stått harde slag om retten til å kalle seg filmens fatlegger. Tittelen, oversatt til fransk, ansees som så vektig at noen regissører vil bytte den til seg for å få sitt virke respektert som skapende ( her har en viss Truffaut mye å svare for ). Forfatter er et ord som bærer med seg magi.
Les mer
Emneord: Aristoteles, Shakespeare, Siri Senje, Sofokles
Posted i Generelt, Uncategorized | 2 Kommentarer
28. oktober 2009 av Morten Steingrimsen
I november og desember viser Cinemateket høydepunker fra den vestsvenske filmscenen. Filmene som vises er blant annet Filmen jag inte pratar om längre, Farvel Falkenberg og Guidance.
Cinemateket begrunner fokuset på følgende måte:
“Det interessante i svensk film skjer nå i miljøet rundt produksjonsselskapene Fasad (Erika Wasserman, Jesper Ganslandt, Fredrik Wenzel, Henrik Hellström) og Plattform (Erik Hemmendorff – representert i Cannes i år som ”swedish producer in the move” og Ruben Östlund). Selskapene har en uttalt ”radikal” holdning i forhold til filmstøtte, produksjonssituasjon og distribusjon. Hälsningar från skogen ble f.eks lansert simultant på web og på kino og ble en stor suksess. Erik Hemmendorff fra Plattform mener at all film støttet av Svensk Filminstitutt burde være tilgjengelig for alle. Ruben Östlund har markert seg som en sterk kritiker av premissene i den svenske filmstøtten og særlig fokuset på manusets betydning. Produksjonen skal følge regissøren og ikke omvendt – en kritikk ikke ulik den vi har hørt i norske filmmiljøer hvor man mener produsenten har fått en for sterk posisjon.”
Les mer
Emneord: Cinemateket, Svensk film
Posted i Generelt | Bli den første til å kommentere denne saken
28. oktober 2009 av Morten Steingrimsen
Den nye Clint Eastwood-filmen heter Invictus. Filmen er basert på boka Playing the Enemy: Nelson Mandela and the Game That Made a Nation og handler om hvordan Mandelas som ny president i Sør-Afrika samarbeidet med kapteinen på det nasjonale rugbylaget for å samle landet etter apartheidregimets fall. Morgan Freeman spiller Mandela, mens Matt Damon spiller rugbykapteinen. Filmen får amerikansk premiere i desember. Jeg synes traileren vitner om en ganske forutsigbar og lite interessant film:
Les mer
Emneord: Clint Eastwood, Matt Damon, Morgen Freeman, Sør-Afrika
Posted i Generelt | Bli den første til å kommentere denne saken
27. oktober 2009 av Morten Steingrimsen
Knerten: Fortsatt populær
Det er liten tvil om hvilken film som er mest populær for tiden: Knerten. I sin andre uke på rad befinner filmen seg på en 1.plass. Til nå har 164.549 personer kjøpt billetter til filmen. Besøksnedgangen er kun på 6 % i forhold til forrige helg. Knerten hadde helgens beste snitt per sal (500). Jeg tror det er ganske stor sannsynlighet for at filmen klarer å selge over 300.000 billetter. Kanskje den til og med blir årets mest sette norske film?
To andre norske filmer er også populære: Engelen og Upperdog, som ble sett av henholdsvis 5.594 og 1.758 publikummere. Svik, derimot, går det alt annet enn bra med. Forrige helg lå den på en 10.plass, nå befinner den seg på en 17.plass. I helgen ble den besøkt av 833 publikummere og hittil er den sett av 14.180. Det går bedre med Vegas, selv om den ikke er noen stor publikumsuksess. Den ble sett av 1.732 og besøket holder til en 13.plass.
Judd Apatows nyeste film, Funny People, åpnet på en 5.plass og trakk 6.408 publikummere fordelt på 21 kinosaler omkring i landet. Apatow har etter hvert har fått en ganske stor tilhengerskare og et besøk på 6.408 er ikke dårlig. Besøket er ganske bra tatt i betraktning at filmen har en spilletid på 2 timer og 16 minutter. Apatows forrige film, Knocked Up, var den store, uventede kinosuksessen i USA i fjor sommer. Funny People, derimot, ble ikke en like stor kinosuksess. Jeg tror heller ikke at Funny People blir like godt besøkt som Knocked Up her hjemme. Det er en mer alvorlig og vemodig film enn Apatows foregående filmer.
Til tross for at grøsserkomedien Zombieland har fått en ganske beskjeden lansering (den er ute i 12 kopier), ble den ganske godt besøkt. 6.362 solgte billetter gir helgens beste snitt per sal; 530.
De øvrige premierefilmene åpnet ganske svakt: Forviklingen åpnet med 591 besøkende, Machan med 328 og Soraya M med 147.
Les mer
Emneord: knerten, Svik, Tallenes tale, Upperdog, Zombieland
Posted i Generelt | Bli den første til å kommentere denne saken
27. oktober 2009 av Kjetil Lismoen
Det er ikke bemerkelsesverdig at soldatene vi sender til fronten i ”krigen mot terror” er barn av sin tid, og storforbrukere av populærkultur. Mer enn i noen annen moderne krigskonflikt har populærkulturen fungert som et splintret speil overfor okkupasjonskrigene i Irak og Afghanistan. Det er så Vietnamkrigens estetikk på film, slik den først kom til uttrykk i Apokalypse Nå, framstår som en ufarlig konvensjon fra hine dager. Vi kjenner de godt nå, de obligatoriske scenene med lyden av et helikopter og ei låt av Hendrix eller Doors, som forteller oss at krig er helvete, ja visst, men at dette bare er en trygg krigsfilmklisjé.
Jeg vet ikke hvordan Francis Ford Coppola opplevde å se sitt notoriske grep med ”Helikoptere som wagnerske valkyrier” i Apokalypse nå bli resirkulert i den postmoderne krigsfilmen Jarhead. Men kanskje var det like opprivende som det var for Joe Strummer å oppleve at hans ”Rock the Casbah” ble de amerikanske soldatenes uoffisielle kampsang i den første og andre Irakkrigen. I Jarhead blir soldatene trigget av å se scenen med Wagners akkompagnement til angrepet på en vietnamesisk landsby i Apokalypse Nå (en antikrigsfilm!) mens de forgjeves venter på at den første Irakkrigen skal komme i gang for deres egen del. Også soldatene i tv-serien Generation Kill slår tiden i hjel med musikk og populærkulturelle referanser, mens de venter på å få ta del i ”the kill”.
Les mer
Emneord: Apokalypse Nå, Generation Kill, Guantanamo, Jack Bauer, Jarhead, Wagner
Posted i Uncategorized | Bli den første til å kommentere denne saken
