Film nr.2 i “Millenium-trilogien” kapret 1.plassen fra Inglourious Basterds. Jenta som lekte med ildenåpnet på 1.plass og ble sett av 101.001 publikummere. Den åpnet noe bedre enn den første filmen (94.398 besøkende), og det skulle ikke forundre meg om Jenta som lekte med ilden får et høyere besøk enn Menn som hater kvinner (532.000). Men kanskje vil de dårligere anmeldelsene innhente denne andre filmen og gi et mer brutalt fall i besøket ? I likhet med den første filmen, har de skandinaviskene landene jobbet tett om en felles strategi for lanseringen. Jenta som lekte med ilden er ute i hele 114 kopier. Snittet per sal (886) er helgens beste.
Hva med de norske filmene? Rottenetterer en flopp og besøket fortsetter å synke. I helgen gikk 625 publikummere for å se finansthrilleren. Det er en nedgang på 70 % sammenliknet med forrige helgs besøk. Totalt er den sett av 13.371. Upperdog har solgt 5.601 billetter i sin fjerde helg og er dermed en av de mest populære filmene denne helgen. Bra! Den spansk-norske Ibsen-filmen The Froståpnet på en 31.plass med et besøk på 165. Besøket er som forventet. Jeg har ikke sett filmen og kan ikke si noe om kvaliteten på den, men markedsføringen er elendig. Tittelen The Frost er tung og deprimerende og traileren er fryktelig uengasjerende og kjedelig. Distributøren SF Norge har valgt å bruke svært, svært lite penger og ressurser på markedsføringen (sjekk den lite appetittvekkende plakaten her) og slapp filmen i 2 kopier.
Det knyttet seg store forventninger til besøket på dokumentaren Burma VJ(som har norsk co-produsent). Filmen ble sett av 422 publikummere. Jeg hadde virkelig trodd at langt flere skulle se filmen. Burma VJ er jo tross alt en svært oppsiktsvekkende dokumentar som viser sjeldne videopptak fra et av verdens mest lukkede og undertrykkende regimer. Men de fleste publikummere ønsker tydeligvis ikke å se dokumentarfilm på kino – så langt.
Den brasilianske Siste stopp 174 ble besøkt av 439 og det tilsvarer et snitt på 88 per sal.Jeg tror at flere publikummere oppfatter Siste stopp 174 som en slags etterlikning av City of God og derfor gidder de ikke å se filmen. Filmen ble dessuten lansert i beskjedne 5 kopier. Ben Xog Imagne Thathadde også premiere. Filmene ble sett av henholdsvis 37 og 106 publikummere.
Susanne Biers neste spillefilm er Hævnen, som startet innspillingen i august. Sammen med Anders Thomas Jensen har hun skrevet manuset. Zentropa beskriver prosjektet slik: “Hævnen” trækker spor fra de trøstesløse flygtningelejre i Sudan til den almindelige halvgrå trummerum i en dansk provinsby. To danske familier krydser hinanden, og et usædvanligt og farligt venskab slår spirer. Men ensomhed, afmagt og sorg lurer – og snart bliver venskab til en livsfarlig alliance og et nervepirrende kapløb med livet som indsats. Hævnen er en tidløs fortælling om hævn, retfærdighed, kærlighed og det gode i mennesket.” I rollene finner vi blant annet Mikael Persbrandt, Trine Dyrholm og Ulrich Thomsen. Et spennende prosjekt!
Livet på jobben har vært ensomt i det siste, ja, faktisk helt siden 1 januar 2009 - den dagen jeg forlot jeg fargesprakende byråkratiet på NFI og startet som kunststipendiat ved Filmskolen.Målet for arbeidet er forskning på filmmanuskriptet som diktverk. Den eneste som har tråkket stien før meg er kollega Ståle Stein Berg.Han disputerte en vakker aften i mai og høster nå utvilsomt doble honorarer fra lykkelige produsenter som har kapret en doktor til å skrive for seg. Dermed er jeg kliss aleine på det sære beitet mitt – og dessuten henvist til å drive min sølle forskergjerning iet hjørne av verden der en gjeng kolleger har kokt i hop en 3-siders erklæring som indirekte fastslår at forskningsobjektet mitt ikke finnes. Erklæringen er oppkalt etter en trivelig, vestnorsk by og bryter så vidt jeg kan se med både Bernkonvensjonen og åndsverksloven, men skitt au, den frontes på sidene til selveste Filmforbundet (ta en ny titt: The Haugesund Declaration)
Nok skribentsyting for i dag. Den bloggverdige nyheten er at forskerens ensomhet er slutt. Den smeltet som morgenfrost i høstsola i løpet av tre strålende septemberdager i Helsinki, da verdens fremste screenwriting researchers fra fem kontinentersatte hverandre i stevne på konferansen Rethinking Screenwriting.Du leste riktig: ”Filmmanusforskere”.Mange av de over 100 fremmøtte var praktiserende manusforfattere og regissører; samtlige var representanter for en splitterny og vital retning innen humanistisk forskning. Og dessuten gærninger som faktisk tror ”the writer is one of those guys/gals who make the film.” Sjekk konferansens nettside for synopsis (”abstracts”) av samtlige foredrag. Anbefaler f.ex.den australske filmskaperen Kathryn Millards innlegg om alternative måter å skape manus på,doktorstudent Ted Nannicellis snurrige studie av virtuelle TV-seriemanus, eller USA-guru Dick Howards innlegg om dramaturgi . Og følg med på Rushblogg for flere godbiter fra dette nye, eksotiske forskningsområdet etter hvert.
Gjengen bak Død snø har startet innspillingen av en ny skrekkfilmkomedie, skriver Dagbladet. Filmen heter Kurt Josef Wagle og Fjordheksa og får premeire neste år. “Kurt Josef Wagle er en karakter vi tidligere har jobbet med, men vi tenkte aldri på noen langfilm. For to uker siden ringte imidlertid Tommy meg og fortalte at de hadde et manus klart. Og i dag startet vi altså,” sier produsent Terje Strømstad til avisen.Filmen bli beskrevet som en slags norska variant av Blair Witch Project. På rollelisten finner vi navn som Bjørn Sundquist, Kristoffer Joner og Cecilie Mosli.
Det er dermed to norske skrekkfilmer som får premiere neste år: Fritt vilt 3 og Kurt Josef Wagle og Fjordheksa.
Ifølge Dagbladet er flere filmselskaper interessert i å lage film om historien om reien til Tjostolv Moland og Joshua French. “Vi har vært i kontakt med flere journalister som har vært der nede for å finne ut om dette kan være et mulig prosjekt. Vi er interesserte i saken, forteller Espen Sandberg.” Han sier også at “Vi er for tida inne på flere prosjekter, men vi vet ikke hva som blir vår neste film. Det viktigste for oss er å finne den beste, sterkeste og mest interessante historien å fortelle, så vil tida vise om dette er en slik historie. Det viktigste nå er å se hvordan det går med gutta der nede.”
I et ferskt intervju bekrefter Harrison Ford at det jobbes med en 5. Indina Jones-film. “Prosessen om å lage en ny historie til en Indiana Jones-film er allerede i gang. Steven Spielberg, George Lucas og jeg er enige om hva det femte eventyret bør inneholde, og George er allerede i full gang”, sier Ford til den franske avisa Le Figaro, ifølge Aftenposten. Det skal legges til at manuset ikke er ferdig og at Ford ikke har signert kontrakt.
Selv likte jeg ikke Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull så godt. Jeg savnet flere halsbrekkende stunts og filmen hadde altfor mange CGI-effekter. Dessuten ble den for komisk. Jeg har ikke store forventninger til den nye filmen.
Gunnar Hall Jensen er ved siden av Margreth Olin den av våre dokumentarfilmskapere som bruker seg selv mest hensynsløst i sine filmer. Det virker som hans prosjekt er Gunnar Hall Jensen – også nå i hans kommende film, Gunnar Goes God, der regissøren forlater sin trygge forstadstilværelse for å oppsøke verdens eldste kloster i ørkenen utenfor Kairo. Jeg husker Gunnar Goes Comfortable som en av de modigste filmene i nyere norsk film, og sakser fra min egen anmeldelse i 2003:
”Gunnar Goes Comfortable er tross enkelte svakheter en djerv og grenseoverskridende film der Hall Jensen tar større sjanser enn noen annen norsk filmskaper i nyere tid. Filmen er noe av en sjangerbastard som befinner seg i krysningspunktet mellom bekjennende virkelighets-tv, ekspresjonistisk dokumentarfilm og terapeutisk opplysningsfilm (sic!). Filmen er en storstilt iscenesettelse av en kjent klisjé innen filmverdenen – nemlig den nevrotiske filmskaperen som holder dommedag over seg selv. Men takk og lov har Gunnar Hall Jensen mer til felles med Woody Allen enn man skulle tro. Uten slike små, men ikke ubetydelige innslag av humor, og regissørens evne til å betrakte seg selv med distanse, ville denne filmen vært død som en sild.”
Vil Gunnar Goes God fungere like bra som iscenesettelse av Gunnar Hall Jensens liv?
Filmen er produsert med støtte fra Vestnorsk Filmsenter, Fritt Ord, Norsk Filminstitutt og Filmkraft. Den skal distribueres av Kudos Family og vil etter planen ha premiere våren 2010:
Styret i Norsk filminstitutt har vedtatt å styrke årets budsjett for dokumentarfilm, kortfilm og samproduksjoner. Pengene, tilsammen 5,4 millioner kroner, kommer fra udisponerte midler fra en budsjettpost som ikke er blitt benyttet. Hvilken post det dreier seg om er ukjent.
Pengene er fordelt slik:
• Kortfilm (støtte til 35 mm kopier i sammenheng med festivalvisning): 150 000 kroner
• Dokumentar (økning i tilskudd til TV-dokumentar, to siste tildelinger): 750 000 kroner
• Samproduksjoner: 4 500 000 kroner
NFI gir altså seks ganger mer støtte til samproduksjon, enn til dokumentar.
Det blir spennende å se hva slags samproduksjoner som kommer ut av denne “ekstra” millionstøtten. Under filmfestivalen i Haugesund i august, kunngjorde Trond Giske at Norge (endelig) har tiltrådt Den europeiske konvensjonen om samproduksjon av film. En av grunnene var målet om at norsk film skal bli best i Norden.
Sommerens dokumentarfilmdebatt her på Rushprint.no har handlet om håpløse vilkår og for lite bevilgning til dokumentarfilm. Flere blir nok derfor glade for at NFI øker støtten til TV-dokumentar, selv om det ikke er snakk om millioner. Det betyr mer penger i potten til dokumentarfilmskapere som har søkt støtte til prosjekter den 19.august, og til de som søker ved neste runde. Neste runde har søknadsfrist onsdag 14.oktober kl 16.
I dag melder SFI at De ufrivillige av Ruben Östlund er Sveriges Oscar-kandidat for beste fremmedspråklige film. Kjetil Lismoen har tidligere skrevet følgende om filmen: “I De ufrivillige gir Ruben Östlund oss en følelse av å betrakte handlingen gjennom et nøytralt, nesten skjult kamera. Kameraene betrakter handlingen med et “tomt” blikk, de kommenterer aldri med bevegelser. I Sverige er filmene til Östlund både hyllet og slaktet for sine bruddstykker av manipulert “virkelighet”. Filmen er irriterende på en fruktbar måte ved at Östlund tvinger oss til å sette spørsmålstegn ved hva vi egentlig ser.” I fjor var Sveriges Oscar-kandidat Maria Larssons evige øyeblikk og den var lenge med i Oscar-racet.
Östlund arbeider nå med sin neste film, Play, som kommer på kino neste år.
Oppmerksomheten rundt District 9har vært ganske stor. Det skyldes ikke bare at Peter Jackson har produsert filmen. District 9 er en annerledes science-fiction-film som handler om integrering og fattigdom. Dessuten har markedsføringen vært ganske oppfinnsom og kreativ. Den virale markedsføringen for District 9 var svært vellykket. Det var noe i nærheten av en genistrek av Sony Pictures å lansere “Humans Only“-kampanjen. Til Los Angeles Times fortalte en representant fra Sony at: “In two weeks, there have been 33,000 phone calls. Two thousand five hundred people left voice messages about alien sightings. And 92% of those calls come from cellphones, indicating that people are opting in, on the spot, in the streets.” Jeg må også si at traileren fungerer ganske godt. Den skaper nysgjerrighet og den får frem at District 9 er en annerledes sci-fi-film. I tillegg til dette har mange hundretusener sett kortfilmen District 9: Alive in Joberg(som filmen er basert på). Kortfilmen fungerer som en slags markedsføring av spillefilmen
