Euforia har via nordiske samarbeidspartene kjøpt filmene Hierro og Enter the Void. Filmene ble kjøpt lenge før Cannes. Euforia opplyser at Hierro kommer til jul, og Enter the Void en gang til neste år. Gode nyheter! Du har kanskje ikke hørt om Hierro? Den spanske filmen ble vist i sideseksjonen Semaine de la Critique (Kritikeruken). Hierro er spillefilmdebuten til Gabe Ibáñez, og handler om gutt som forsvinner på en ferge på vei til øya El Hierro.
Arthaus har kjøpt Michael Hanekes Det hvite båndet (Das weisse Band). Den regnes som årets favoritt til Gullpalmen. Det hvite båndet er den niende filmen Haneke har i Cannes. Han har tidligere vunnet Grand Prix for Pianolærerinnen og prisen for beste regi for Skjult. Arthaus har tidligere distribuert flere Haneke-filmer; Skjult, Funny Games og Bennys video.
I dag så jeg en veldig interessant independentfilm som jeg ikke hadde hørt om. I Love You Phillip Morris vises i sideprogrammet Quinzaine des Réalisateurs. Hovedrollen spilles av selveste Jim Carrey, et navn man ikke forbinder med Cannesfestivalen, der komedier sjelden slipper til. Filmen forteller historien om den karismatiske homsen Steven Russel (Carrey) som går fra være en forretningsmann på landsbygda til å bli en forfengelig hvitsnippsforbryter. Han havner i fengsel og møter Philip Morris (Ewan McGregor), som han innleder et forhold til.
Antichrist får helt sikkert 18-årsgrense i Norge, med mindre de mest opprivende scenene blir sensurert. Den danske avisen Berlingske Tidende skriver at filmen kommer i en ”katolsk versjon”, men denne blir nok ikke vist på norske kinoer. Etter festivalen vil Zentropa lage en sensurert versjon av filmen til markeder i USA, Sør-Europa og Asia. Produsenten Peter Aalbæk Jensen sier til avisen at ” Vi laver en katolsk version til de mere snerpede markeder for at imødekomme censureringskrav. Vi ved endnu ikke hvilke scener, der bliver klippet ud. Vi skal i dialog med distributørerne, så vi kan finde smertegrænsen. I USA må man jo ikke engang vise en nøgen mand med en slap diller forfra.”
I artikkelen kommer det også frem at filmen blir lansert forskjellig fra land til land. I noen land vil den bli markedsført som arthousefilm, i andre som en thriller eller horrorfilm. Den polske distributøren har eksempelvis valgt å selge Antichrist som en horrorfilm. Filmen slippes i hele 45 kopier i Polen. Det er rekord for en von Trier-film. I Danmark slippes filmen i kun 17 kopier.
Marius Holst har regissert Yoga Fire sin nye musikkvideo. De som spiller i filmen er Fridtjov Såheim, Aksel Hennie, Nicolay Cleve Broch, Håvard Bakke og Trond Fausa Aurvåg. Filmen er produsert av 4 1/2. Musikkvideoen er gjennomført og oppfinnsomt løst.
Jeg stod en og halv time i kø for å se den aller første pressevisningen av Antichrist. Men jeg kom ikke inn. Jeg har aldri sett en så lang kø til noen film under årets festival. Heldigvis fikk jeg skaffet meg billett til gallapremieren i går. Hvordan var filmen som kritikerne stort sett har slaktet i Cannes?
Det hviler en forbannelse over Antichrist. Den danske avisen BT melder at to markedsvisninger av filmen ble avlyst. Den mangeårige produsenten til von Trier, Peter Aalbæk Jensen, var mildt sagt forbanna: ” Jeg er fuldstændig tosset. Der sidder klart én og generer filmen. Og det skulle ikke undre mig, om det var ham der oppe.”. Produsenten sier videre at planen var å selge filmen til både Japan og England etter visningen. Men i stedet stod 150 mennesker i kø og måtte sendes hjem. Til første visningen virket ikke fremviseren. Til den den neste var strømmet gått.
I går var jeg på gallapremieren til filmen, og under visningen forlot von Trier salen. Han fikk visstnok et angstanfall.
I år deltar ingen norsk filmer. Men neste år kan Bent Hamer bli tatt ut. Han håper nemlig å kunne starte innspillingen av en ny film i år, slik at den blir klar til neste års festival. Hamers neste film er en filmatisering av Levi Henriksen-boka Bare mjuke pakker under treet. Kanskje filmen blir tatt ut til hovedkonkurransen?
Den rumenske bølgen fortsetter. I år deltar to rumenske filmer i konkurranseprogrammet, Police, Adjective og Tales from the Golden Age. Police, Adjective er en av de beste filmene jeg har sett hittil i Cannes. Filmen forteller i utgangspunktet den enkle historien om en politimann som nekter å arrestere en ung gutt, som gir hasj til to skolekamerater. Men filmen handler om mer enn det. Den er regissert av talentet Corneliu Proumboiu. Han har tidligere laget Hvor var du, egentlig?.
Under visningen var det en del som forlot salen, og flere vil nok synes at filmen er langtekkelig. Men Police, adjective er i mine øyne rumensk film på sitt beste. Filmen er veldig presist fortalt. På mange måter er Police, Adjective mer filmatisk enn Hvor var du, egentlig?, fordi den inneholder langt mindre dialog. Noen scener er til og med uten dialog. Jeg likte spesielt godt måten kameraet følger karakterene på i filmen. I presseheftet forteller regissøren at han likte måten Robert Bresson følger hovedpersonen i Lommetyven. Proumboiu ønsket at kameraet i Police, Adjective skulle være nøytralt, som en tredje person som følger hovedpersonen overalt. Den krevende filmstilen lar publikum oppdage ting nesten på samme tid som hovedkarakteren. Police, Adjective er også humrende morsom.
Men hvorfor har den rumenske bølgen vært så suksessfull? I presseheftet sier regissøren at “Vi har ikke et manifest eller en teori, slik som den franske nye bølgen. Men de rumenske filmskaperne deler samme filmsmak. Vi vokste opp i en kommunistisk verden hvor film var et viktig propagandaverktøy, og det er kanskje derfor at vi forsøker å skildre virkeligheten så ærlig som overhodet mulig.”
Arthaus har tidligere distribuert Hvor var du, egentlig. Det er ikke usannsynlig at Arthaus også kjøper inn Police, adjective.
I går ble klassikeren The Red Shoes (Regi: Michael Powell og Emeric Pressburger) vist. Filmen handler om den unge kvinnen Victoria Page, som blir danserinne i balletten The Red Shoes.
Filmen er nyrestaurert av The Film Foundation. En av de som står bak stiftelsen er Martin Scorsese. Jeg har aldri sett en kinosal med så mange store celebriteter. I Salle Debussy satt blant annet Ang Lee, Tilda Swinton og familiemedlemmene til Powell og Pressburger. Da Scorsese kom inn, reiste alle seg automatisk og klappet. Publikum ropte: “We love you, Marty!” Scorsese holdt en svært engasjerende innledning. Han fortalte at han så filmen for første gang i 1950, da var han 8 år. Scorsese fremhevet en dialog mellom Boris Lermontov (Anton Walbrook) og Victoria Page (Moira Shearer), som han mener uttrykker behovet for kunst: Lermontov spør Page om “Why do you want to dance?”. Hun svarer “Why do you want to live?”. Scorseses faste klipper, Thelma Scoonmaker, holdt også innledning. Visningen var helt magisk. The Red Shoes er en av de vakreste verkene i filmhistorien.
