I forbindelse med at Død snø-gjengen vender nesen mot Sundance, kan Rushblogg i dag by på en eksklusiv premiere på filmens internasjonale poster, for Dead Snow. (Vi inkluderer en engelsk versjon av denne teksten nedenfor, for internasjonale nazizombiefilmplakat-fans.). De norske teaserplakatene var fantastiske små kunstverk i seg selv, og denne internasjonale varienten klarer ikke helt å toppe dem, i mine øyne. Men konseptet er helt annerledes, med et design utført av meritterte All City Media, og fungerer kanskje mer direkte mot horrorfansen. Digger å se sjefsnazizombiens blikk midt i mot på plakaten, men er kanskje ikke helt solgt på selve tittelfonten. Uansett, se selv her:
Suksessen Filmkameratene opplever med Max Manus handler om veldig mye mer enn god markedsføring. Dette er en film som selvsagt favner alle målgrupper, som folk ser flere ganger, som kjernefamilier med besteforeldre på slep ser i samlet flokk og så videre. Egentlig er alt dette litt kjedelig, rett og slett fordi det var så innmari forutsigbart. Det som er interessant er derimot helt andre faktorer. I kø til kassa på Rema 1000 i forrige uke, lot jeg som vanlig øynene gli over forsidene på aviser og magasiner. På forsiden av Se&Hør kunne jeg lese følgende sitat fra kong Harald: Max Manus lærte meg å skyte.
Fy søren, tenkte jeg, sleipe jævler. Og mens jeg lasset matvarene på rullebåndet, gikk det opp for meg hvorfor produksjonen etter bare fire uker på kino allerede er sett av 734,899 mer eller mindre frivillige norske billettkjøpere.
Vår egen Erik Skjoldbjærg, som snart skal i gang med filmen om NOKAS-ranet, har tydeligvis flere ting på gang. I dag skriver Variety om hans neste prosjekt, i en sak om filmer valgt ut til samproduksjonsmarkedet i Berlin: "Skjoldbjaerg’s "Pioneer," already selected for this month’s CineMart, the co-production market of the Intl. Film Festival Rotterdam, will be a thriller set in Norway’s off-shore oil industry produced by Oslo-based Friland." En film om pionerdykkerne! Spennende. Meget spennende.
Den gigantiske CES-messen for nye elektroniske forbrukerprodukter ble avholdt i Las Vegas i uken som gikk. The New York Times har en fin oppsummering av trendene, mens de utrettelige norske teknologibloggerne hos NRKBeta var på stedet; her er hele deres dekning.
Så en liten parade av fire glimrende filmsaker fra The New York Times. Les videre:
Ok, så er kanskje ikke Golden Globes det viktigste i hele verden, men det er umulig å ikke glede seg når underdogs som Mickey Rourke, Colin Farrell og Sally Hawkins smiler fra øre til øre mens de holder en gullstatuett i hånda. Så var det da også mange overraskelser blant vinnerne da Hollywood Foreign Press Association kåret fjorårets beste film- og tv-arbeidere: Danny Boyle og hans Slumdog Millionaire seiler opp som storfavoritt en drøy måned før Oscar-utdelingen, etter at filmen hans vant beste regissør, film, manus og musikk, mens Kate Winslet skapte historie med kapringen av både beste kvinnelige hovedrolle og birolle.
Kveldens øyeblikk? Sally Hawkins og Kate Winslets takketaler, som du kan se om du klikker deg videre. Der er også resten av vinnerne.
Bare så det er sagt: Å lage en liste som sorterer et stort mangfoldig filmår inn i en "Topp 10", er i seg selv en grusom handling. En lidelse å utelate så mye bra. I fjor tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe nytt for variasjonens skyld. Så jeg bestemte meg for også å føre en liste over alle filmer jeg så i 2008. Alle. Omtrent 190 spillefilmer og over 500 kortfilmer ble det. Det har vært et godt år, for å si det sånn. Men uansett; listetradisjon er listetradisjon, så her kommer mine 10 favorittfilmer fra 2008 (de fleste har hatt, eller vil få, norsk kinolansering. Les mer om retningslinjene på Eiriks Topp 10-sak.)
10.En julefortelling Dette gnistrende franske familiedramaet ble faktisk min første kinoopplevelse i 2009, men siden filmen hadde premiere 26.12.08, så hører den hjemme på 2008-listen. Regissør Arnaud Desplechin begår en tematisk kullsort dødsmesse av et verk, som med humoristiske, varme karakterportretter i en familie full av feilbarlige mennesker skaper en dypt human filmopplevelse. På kino nå.
9.Klassen Og når vi først er i Frankrike; Laurent Cantet ble tildelt en usedvanlig fortjent Gullpalme for Klassen. På overflaten er dette kanskje bare en uspektakulær, sosialrealistisk film om det franske skolesystemet – men briljansen i denne filmen ligger nettopp i hvor mye mer Cantet klarer å bruke disse beskjedne rammene til å fortelle sin dypt resonante historie med. På kino nå.
Listen er ikke basert på norske releasedatoer, men på visninger fra sågar festivaler og førpremierer, som titler i normal kinodistribusjon. I prioritert rekkefølge fra bunn til topp, her er mine favoritter fra filmåret 2008:
10. Tulpan – sjelden har film vært mer eksotisk, og sjelden har jeg vel hatt haka lengre ned på brystet. Rett og slett fordi jeg ikke forstår hvordan S. Dvortsevoy & stab har laget denne filmen. Klumpen i halsen var der fra første øyeblikk, og hvem hadde vel trodd at en film om familieliv på de Kasakhstanske steppelandskapet skulle være så spennende? Årets bli-tatt-på-senga-opplevelse på en ellers blasert og dekadent Cannes-festival, og en film som fortjener et langt liv utenfor festivalkinoene.
9. Margot at the wedding – avvist av kritikerne som for dyster i Statene, nedprioritert i lanseringen i Europa, neglisjert av publikum overalt, men N. Baumbacks film inneholder ikke bare N. Kidman i sin beste rolle på veldig mange år, men er også en film jeg tror kritikerne vil kalle et dystopisk mesterverk om få år. Årets undervurderte, feilvurderte og misoppfattede, og årets sterkeste og mest vågale kvinnelige hovedrolle i en film som satt i mye lenger enn majoriteten av konsumeringen ellers i år.
Det er rart med det, men Oscar-kappløpet 2009 er faktisk blitt ganske kjedelig. Ikke fordi det er avgjort; det er det på langt nær, men fordi de fleste later til å være enige om hvem de fem nominerte for beste film ender opp med å bli. Og nå ser det ut til at det også blir lett å spå hvem som blir nominert til beste regissør.
For med dagens annonsering av de nominerte til årets Directors Guild of America-trofe, er ihvertfall David Fincher, Danny Boyle og Gus van Sant sikret sine Oscar-nominasjoner. Sistnevntes andre iåfall, de to andres første. At Ron Howard også figurerer på listen irriterer nok flere enn meg, men hans Frost/Nixon har truffet sterkt i USA og klatrer stadig på bookmakernes lister. Det mest gledelige er allikevel kanskje Christopher Nolans tilstedeværelse, – en nominasjon som forhåpentligvis fjerner siste rest av skepsis det konservative akademiet måtte ha til The Dark Knight. Klikk deg videre for detaljene.
Oppdatert: Anne Thompson gjør forøvrig en kort analyse, som enkelt og greit oppsummerer tingenes tilstand akkurat nå. Det er liten tvil om at Benjamin Button er den store favoritten etter at den også har vist seg veldig populær blant billettkjøperne, mens Milk kan stikke av med skuespillerpriser og manus. The Dark Knight er outsider, men vil uten tvil få en rekke tekniske priser.
Så har manusforfatterfagforeningen WGA annonsert sine nominasjoner til prisene for de ypperligste filmmanuskriptene fra 2008. Variety har hele oversikten over de nominerte, som fordeler seg over tre kategorier: Beste originalmanus, beste adapterte manus og beste manus for dokumentarfilm. Umiddelbart er jeg overrasket over at Charlie Kaufmans "Synecdoche, New York" (norsk tittel: New York i et nøtteskall) ikke er nominert i kategorien for beste originalmanus, og det samme gjelder for Wall-E – en av fjorårets udiskutabelt mest originale filmfortellinger.
Men når det er sagt: Fryktelig gøy å finne Woody Allens manus for Vicky Cristina Barcelona nominert; og det samme gjelder Tom McCarthy for The Visitor (les vår anmeldelse fra KVIFF). Ellers er det noenlunde som antatt – de store Oscar-favorittene er godt representert. Her er de nominerte:
Ok, en liten trailerbloggings til. Klarer ikke ikke putte ut denne, som kom vår vei via den norske designbloggen Kjeft a!: Dokumentarfilmskaperen Gary Hustwit fikk et gjennombrudd for to år siden med den svært publikumsvennlige filmen Helvetica, som handler om det man skulle tro ville være et smalt emne: fonten Helvetica. Tvert om, filmen ble en enorm suksess – og nå er Hustwit tilbake med en ny film: Objectified. Jeg er allerede solgt inn, men istedenfor å skrive et synopsis lar jeg traileren forklare på egen hånd – det gjør den nemlig ypperlig:
Oj! Den japanske traileren til Watchmen fisker inn publikummere på en ganske annerledes, og mer pirrende, måte enn den amerikanske markedsføringen. Hvis Watchmen slipper fri fra 20th Century Fox’ restriktive rettssak, tror jeg dette blir adrenalin-filmopplevelsen fremfor noen å se frem til i 2009: