Den ganske så uortodokse og mye omtalte markedsføringen av The Dark Knight er tilbake. Jeg vet at mange av dere følger med på denne, så her er noen nye linker til oppdatert Gotham News, Harvey Dents pr-kampanje, konkurrenten Dana Worthington og ikke minst hjemmesiden til St. Swithuns Catholic Church i hjertet av Gotham. Se resten av oppdateringene hos Coming Soon!
10. mai 1968 er en viktig dato i fransk kulturhistorie, og det av flere årsaker. Blant annet var det dagen da François Truffaut, Jean-Luc Godard og andre nybølgemennesker festet seg fast i kinoteppetet før Cannes-festivalens visning av Pettermint Frappé av Carlos Saura. Med det satte de effektivt en stopper for resten av festivalen, og ingen mottok hverken Gullpalme eller noe annet det året. Motivasjonen og årsaken til demonstrasjonen var daværende kulturminister André Malrauxs avgjørelse om å sparke det franske cinematekets direktør; Henri Langlois.
40 år senere skal Cannes-festivalen markere hendelsen med å dedikere en egen seksjon av årets festival til filmene som aldri ble vist dette året. Den åpner passende nok med en visning av nettopp Pettermint Frappé – endog med Saura selv tilstede. Ellers skal blant annet Anna Karenina, 13 jours en France, The Long Day’s Dying og 24 heures de la vie d’une femme vises.
Vi har tillatt oss å være en smule skeptiske til Varg Veum-serien her på Rushblogg. Ikke bare fordi vi irriterer oss over den unødvendige poleringen av Gunnar Staalesens kultfigur, men også hva angår den faktiske interessen for storsatsingen. Som flere har påpekt gjorde ikke Bitre Blomster det spesielt imponerende da den som første film ut ble lansert på kino i fjor høst. I overkant av 100.000 løste billett, og den gikk aldri helt til topps hverken på kjøp- eller leielistene. Som første film ut i en påkostet franchise må dette uten tvil ha satt igang alarmklokkene hos SF Norge.
Men nå later det til at Veum er på bedringens vei. De to neste filmene Tornerose og Din til døden ble begge lansert kun på dvd, men fikk god omtale i pressen. (Til forskjell fra den noe lunkne mottakelsen Bitre Blomster fikk). Sistnevnte ble sluppet i påsken, og gikk rett inn på førsteplass på listene. Med tallene herfra medregnet, er det sålangt solgt 165.000 dvder av de tre første filmene. SF skryter av disse tallene i en pressemelding i dag, og kanskje har de grunn til dét. Men om publikum virkelig er interessert får vi se neste fredag. Da har nemlig film nummer fire premiere. Falne Engler er regissert av Morten Tyldum (Buddy), og inneholder blant annet forholdsvis ubrukte Pia Tjelta i en av birollene.
Ettersom ingen nye filmer hadde premiere denne siste helgen i påsken, var det opp til forrige ukes publikumsvinnere, cgi-elefanten Horton og ‘kællæne’ fra Fredrikstad, å gjøre opp seg i mellom. Ikke overraskende var det igjen Lange flate ballær II som tiltrakk seg flest besøkende. 37.544 personer så Harald Zwarts innbringende oppfølgerfilm, og med det har 148.934 nordmenn sett den i løpet av påsken. Nedgangen fra premierehelgen er på kun 31 prosent, noe som lover godt for filmens evne til å selge billetter også over tid. Produsent og distributør har all grunn til å trykke hverandre varmt i hendene, og publikum kan se frem til et tredje buskis-eventyr i fremtiden (spår jeg). Hva med at gutta drar på eventyr til Solkysten?
Da jeg for en drøy uke siden skrev "TVen er død – hva skjer nå?" var det ikke bare for å lage en tabloid oversikt. Det var også for å lansere et fokus. Her på Rushblogg forsøker vi å holde blikket så fremoverrettet som mulig, og det tradisjonelle TV-mediets død, eventuelt transformasjon, er noe vi planlegger å følge tett (og kanskje ta del i). Utviklingsbloggen NRKbeta over hos statskanalen er essensiell lesning når det gjelder teknisk utvikling; vi vil forsøke å blande inn vinkelen som gjelder det produserende element: Hvordan tenke fremtidsrettet som produsent av korte formater?
Én måte å påbegynne en ny serie, er å produsere en pilot – ingenting nyskapende med det. Men når medielandskapet er i så dyp endring som nå; hvordan går man best frem med en pilot til bevilgende instanser? Dette spørsmålet har den meritterte Hollywood-manusforfatteren John August mottatt på sin blogg fra en leser, og svaret hans er en rekke innsiktsfulle tips. August brukte selv slutten av manusforfatterstreiken til å gå i produksjon på en egen pilot til en serie som er tiltenkt eksklusiv web-distribusjon. Han bruker begrepet "Indie TV", og skriver:
Av en eller annen grunn finner jeg ingen norsk releasedato for Frank Darabonts mye omtalte The Mist. Hverken for kino (som isåfall ville vært katastrofalt sent) eller på DVD. Kanskje er det fordi filmen aldri levde opp til forventningene hva angår besøk i USA, men det er rart at en ny film av Darabont kan gå de norske distributørene hus forbi – mannen stod tross alt bak 90-tallets kanskje beste film; Frihetens Regn. The Mist er dessuten som kjent en roman av Stephen King, en forfatter med veldig mange fans her hjemme..
Fillmen slippes på DVD i USA i disse dager, og med et noe spesielt bonusmateriale. Regissøren har nemlig valgt å legge ved en svart/hvitt-versjon av filmen! I YouTube-videoen du finner lenger ned i denne saken, forteller Darabont om hvordan hans visjon hele tiden hadde vært slik, men at studioet satte seg på bakbeina. Det er interessant på mange måter, kanskje mest fordi mye tyder på at dette er den desidert beste versjonen av den kanskje ufortjent oversette filmen.
Nylig avdøde Anthony Minghella skulle ha laget en av kortfilmene omnibus-prosjektet New York, I Love You. Som vi har skrevet tidligere er dette en slags oppfølger til Paris Je t’aime. Minghella hadde skrevet et manuskript som han skulle regissere med sønnen Max Minghella i hovedrollen, men dette blir altså ikke noe av. Dog hadde Anthony Minghella allerede selv trukket seg, da han ble syk for en tid tilbake – og Hindustan Times melder i dag at den indisk-britiske regissøren Shekhar Kapur (Elizabeth) ble bedt av Minghella om å ta over kortfilmen. Kapur forteller til avisen:
Anthony has written the script. I’ve never done this before, enter the creative zone occupied by another man. Fortunately, I had a long conversation with him before he went to the hospital. I’ll go completely by his vision. [...] Max can’t do it. I’ll have to look for another actor. I’m now going to have a conversation with Anthony’s wife to further understand what provoked Anthony into making this film. I wish I had spoken more to him before he died.
New York, I Love You filmes for tiden i storbyen, med filmer laget av så varierte regissører som Fatih Akin, Brett Ratner, Mira Nair og… Scarlett Johansson.
I følge den britiske avisen Daily Mail sin rimelig pålitelige filmskribent Baz Bamigboye, har Steven Spielberg og Peter Jackson funnet sin Tintin. Det er den unge 18-årige britiske skuespilleren Thomas Sangster som er blitt pekt ut. Sangster har spilt i profilerte filmer som Love, Actually og Nanny McPhee, og skal snart i gang med innspillingen på Jane Campions nye prosjekt Bright Star.
Spielberg skal regissere første Tintin-film til høsten, og både han og Jackson skal ha blitt overbevist av den unge skuespilleren på nylige auditions i Los Angeles. Personlig synes jeg han ser veldig ung ut – men innspillingene skal jo gå over flere år, og i denne serien av bilder fra en episode av TV-serien Dr. Who, fremstår Sangster som betydelig mer moden og riktig for rollen som Tintin. Spielberg og Jackson har dessuten en ganske okei CV for casting. Jeg har trua! (Castingen er for øvrig ikke bekreftet ennå, så vi får spare litt på kruttet. Kommentarer også hos AICN og Cinematical.)
Med vinteren friskt tilstede ute på fortauet skulle man nesten ikke tro det, men: Filmfestivalen i Cannes nærmer seg med stormskritt. Datoene for arrangementet er 14.-25. mai, og både redaktør Kjetil og Eirik skal nedover. Det knytter seg alltid stor spenning til hvilke filmer som kommer til å utgjøre festivalens konkurranseprogram, og allerede i februar kunne Eirik rapportere om noen rumlinger han plukket opp i Berlin. En lignende forhåndssak av Steven Zeitchik ble i går publisert i The Hollywood Reporter, hvor det går frem at årets samling film kan få et internasjonalt særpreg:
Where Cannes once spotlighted films with distinctively national characteristics, truly international productions are now in vogue. A large number of the titles likely to appear on the Croisette this year have overlapping U.S. and international roots. U.S. distributors will bring films from foreign directors, foreign-language helmers will showcase films featuring Hollywood stars, and U.S. directors will unveil movies they shot in a foreign country or language.
Zeitchik bekrefter tidligere rapporter om at kjente navn som Steven Soderbergh og Woody Allen skal bringe sin ferskeste titler. Blant filmene som ikke har vært nevnt tidligere, skriver journalisten at den franske regissøren Bertrand Tavernier er ventet å delta med sin engelskspråklige The Electric Mist med Tommy Lee Jones i hovedrollen som New Orleans-detektiv, og at tyske Wim Wenders kan være på vei med sin The Palermo Shooting, hvor han bl.a. har sin gamle kollega Dennis Hopper i hovedrollen. I tillegg til dette spår Zeitchik en sterk deltagelse fra italienske og franske filmer. Artikkelen er vel verdt å lese, selv for oss som ikke skal til rivieraen i mai.
Jeg synes det er like trist hver gang vi skriver om filmkunstnere som går bort. Men særlig når vi mister dem for tidlig, som med Heath Ledger – og som nå, med Anthony Minghella. Det kommer et stikk av tomhet. Som om alle filmene man aldri vil få se gir fra seg et lite skrik fra fremtiden. Britiske Minghella døde tirsdag 18. mars, 54 år gammel, men rakk å regissere bl.a. Oscar-vinneren Den engelske pasienten (1996) og Den talentfulle Mr. Ripley (1999).
Sistnevnte er min personlige favoritt av Minghellas filmer. I Den talentfulle Mr. Ripley traff Minghella en perfekt visuell tone for en komplisert historie, og hentet ut av profilerte skuespillere det beste mange av dem har levert. Men ikke minst maktet Minghella å tegne vibrerende stemninger fra start til slutt; jeg minnes fremdeles kinovisningen da jeg første gang så filmen på nå nedlagte Filmteatret i Oslo. Svette håndflater grep om setekanten. Uåpnet sjokolade i lommen under rulleteksten. Filmen hadde sneket seg langt innunder huden på meg, og grepet meg med sin underlige dynamikk mellom humor, uhygge og melankoli. Minghella åpnet opp rekkevidden hos skuespillere som Damon, Blanchett, Law og Paltrow, og etterlot for oss et filmverk som jeg tror bare vil få en større og større status etter hvert som filmhistorien skrider frem.
Minghellas bortgang har på langt nær gått upåaktet hen i filmverdenen, og nedenfor følger noen pekere til minneord, omtaler og utdrag fra boken "Minghella on Minghella", som ble publisert i 2005:
