Karlovy Vary markerer slutten på en intensiv periode for Rushblogg, og vi går nå inn i en periode med litt mindre oppdateringer og aktivitet på bloggen, men fra 1. august er vi desto sterkere tilbake! Det er på tide med en liten oppsummering av de siste 9 månedene..
I et eksklusivt videoklipp kan vi her på Rushblogg presentere både utdelingen av prisen for beste regi til Bård Breien fra gårsdagens seremoni, inkludert regissørens lille takketale, og et stemningsintervju vi gjorde med Breien rett etter utdelingen. Enjoy!
For et par timer siden gikk Bård Breien opp på podiet i festivalens hjerte Vélky Sál for å ta i mot sin Crystal Globe for beste regi med Kunsten å tenke negativt. Filmen har vært festivalens ubestridte snakkis siden premieren forrige lørdag, og lå også lenge an til å stikke av med publikumsprisen som isteden endte hos Jan Sveraks Empties (vår omtale).
Å få regipris på en så stor festival er selvsagt både en stor ære og enorm prestisje. Forøvrig ekstra spesielt siden Joachim Trier fikk samme pris her i fjor for Reprise! Rushblogg gratulerer, og ser frem til å se hvor dette tar Bård videre.. Nå er det avslutningsfest for en festival den norske filmbransjen bør føle seg særdeles fornøyd med!
Her er de andre vinnerne fra hovedkonkurransen:
Grand Prix – beste film: Jar City (Island/Tyskland) av Baltasar Kormákur
Juryens spesialpris: Lucky Miles (Australia) av Michael James Rowland
Beste skuespillerinne: Elvira Mínguez for Pudor (Spania)
Beste skuespiller: Sergey Puskepalis for Simple Things (Russland)
Hederlig omtale: Leonid Bronevoy for arbeidet på Simple Things, Zdenek Sverák for manuset til Empties
Resten av prisene finner du her.
The Golden Door (Nuovomondo) er en italiensk-fransk produksjon om en siciliansk families reise til Amerika på starten av 1900-tallet. Filmen har turnert festivaler verden over, og har hatt eller skal ha premiere i nesten samtlige europeiske land. Men tilsynelatende ikke i Norge? Det er synd, for regissør Emanuele Crialeses har skapt en film som er farlig nær et mesterverk med tematikk som er høyaktuell også hos oss.
Hva? Har vi sett Ang Lees nyeste film, Lust, Caution på tsjekkisk filmfestival to måneder før verdenspremieren i september? Nei, dessverre. Men på presserommet tidligere idag overhørte vi en entusiastisk latvisk journalist geeeke totalt ut over at Lust, Caution-traileren var sluppet, og det tok oss ikke lang tid å få linken av ham… så her er den… gnistrende god trailer, forøvrig, uten at et eneste ord blir sagt:
Etter hver eneste visning her i Karlovy, har publikum muligheten til å si sin mening om filmen de nettopp så. Alle får utdelt en papirlapp der de kan merke av om de mener filmen var excellent, good, average og poor, nummerert fra 1 til 4. Helt siden første visning, har Kunsten å tenke negativt ligget og vaket på topp på listen, men dagens festivalavis viser at den nå har nådd toppen! Med et snitt på 1,12 ligger den altså an til å få en pris som definitivt burde hjelpe på når filmen skal selges til det sentral- og østeuropeiske markedet. Mer om filmens tsjekkiske suksess her!
Jan Sverák har laget tidenes største publikumsuksess i hjemlandet. Empties (Vratné lahve) har slått rekorden som I served the King of England satte i fjor (omtalt av oss her), og er enda et eksempel på at tsjekkisk film er i ferd med å gjenfinne sitt publikum i hjemlandet. Derfor var det også ekstra spesielt å få delta på den internasjonale premieren. Til stormende applaus ble nær sagt hele staben hentet opp på scenen i festivalhotellet Thermals største sal; Sverák & co har høy status i Tsjekkia!
For deg og meg er regissøren kanskje mest kjent for sin oscarvinnende Kolja fra 1996, en film som også var en stor suksess her hjemme. Den var på ingen måter en typisk tsjekkisk film, men føyet seg inn i rekken av europeiske feel-goodfilmer som vant beste fremmedspråklige på 90-tallet. Tsjekkisk film på sitt beste derimot er helst burlesk og befriende upretensiøs, sjeldent beskjeden oftere vulgær i sin fremtoning. Humoren har ofte elementer fra stumfilmens slap-sticks, iblandet skuddsikre replikker av den mer direkte typen. Og vanligvis inkluderer filmene ihvertfall én halvnaken dame som ser ut som hun har rømt fra en Russ Meyer-produksjon. Empties er i så måte intet unntak!
