RSS Feed

Fra høykultur til lavkultur

Pocket FIlms

Cannes er avsluttet, piffen er dratt hjem og den røde løperen er lagt tilbake i kjelleren i Palais des Festivals. Noen retter blikket sørover mot Venezia, mens andre ser nordover. Om en drøy uke starter en annen nyere institusjon i Frankrike; nemlig Festival Pocket Films i Paris. Om film kan deles i høykultur og lavkultur, får man ikke et bedre eksempel!

Som navnet hinter til, er denne festivalen et sted for filmer skutt på mobiltelefon. Det er fjerde gang arrangementet avholdes, og det er Pompidou-senteret som er location. Det statlige kinosenteret og filmarkivet Forum des Images er arrangør, noe som er med på å underbygge festivalens seriøse profil. De siste tre årene har mer enn 1500 filmer blitt vist, og mer enn 13.000 billetter solgt til de forskjellige arrangementer. I år er det mer enn 500 filmer i det internasjonale programmet, og datoene er 8, 9 og 10. juni. Og best av alt – festivalen er gratis! Programmet kan du laste ned her..

Les mer


Gullpalmen til rumenske 4 luni, 3 saptamini si 2 zile

Cristian MungiuSå har Cannes-juryene delt ut store og små priser under kveldens seremoni. Og den høythengende Gullpalmen, som må kunne sies å være en av filmverdenens viktigste utmerkelser, ble tildelt den rumenske regissøren Cristian Mungius kritikerroste drama 4 luni, 3 saptamini si 2 zile (”4 måneder, 3 uker og 2 dager”). Filmen er allerede kjøpt inn for norsk kinodistribusjon av Arthaus, og jeg håper de ikke venter helt til 2008 med å vise oss den (dog er det nok sannsynlig at den får festivalvisning i Tromsø i januar…).

Videre fulgte den andre store prisen, Le Grand Prix, som gikk til japanske Naomi Kawases Mogari No Mori (”The Mourning Forest”). Regissøren vant Camera d’Or (debutprisen) i 1997, og deltok i konkurransen også i 2003. Den såkalte tredjeprisen ved festivalen, Prix du Jury, ble delt mellom to filmer; iranske Marjane Satrapis animasjonsfilm Persepolis og meksikanske Carlos Reygadas’ Luz silenciosa (”Silent Light”). Men verdens viktigste filmfestival gir seg ikke med det – her følger resten av prisene:

Les mer


Blanchett er Indys russiske erkefiende

Om bare noen uker igangsetter regissør Steven Spielberg og produsent George Lucas innspillingen av Indiana Jones 4, og i den anledning er ryktemakerne i full modus. Shia LeBeouf skal spille Indianas sønn, og moren er Karen Allen – i den returnerende rollen som Marion Ravenwood (Indys kvinne i Raiders..).

Men det mest glimrende av rykter angående Indy 4 som i disse dager flyter rundt på nettet som badeballer i strandkanten, er at karakteren til Cate Blanchett kan ha blitt avslørt: Hun er nemlig filmens skurk, og en russisk som sådan! Indiana Jones’ fiende og nemesis i dette fjerde eventyret vil altså være en russisk kvinne gestaltet av Cate Blanchett. Interessant! Og året filmen skal foregå i? 1957.

(via Cinematical)

Les mer


Cannes 2007 – dag 7&8

Tarantino i Cannes med skuespillerne

Var det smart av Quentin Tarantino å selve være fotograf på Death Proof? Flere i Cannes har stilt dette spørsmålet etter å ha sett det som må være Tarantinos svakeste film så langt. Men det er ikke filmfotografiet som halter i denne ¿slasher meets car chase¿-filmen, men derimot strukturen som synes lite gjennomtenkt. Det er underlig å se en filmskaper som så mesterlig lekte seg med tid og struktur i Pulp Fiction, komme så til kort som her. Med tanke på at den versjonen som ble vist i Cannes er langt kortere enn den som hadde premiere i USA, er det ikke så rart at den får problemer med å nå utover fanbasen. Death Proof inngikk som kjent i en såkalt ¿double bill¿ på amerikanske kinoer sammen med Robert Rodriguez¿ Planet Terror, men lunkne kritikker og dårlige besøkstall gjør at produsenten lanserer filmene hver for seg på det internasjonale markedet.

I filmen har Tarantino byttet ut macho menn med leksikalsk populærkulturell hukommelse med¿vel, unge sexy kvinner med leksikalsk populærkulturell hukommelse. Istedenfor å kalle hverandre ¿nigger¿ og ¿cocksucker¿ kaller de hverandre ¿bitch¿ og noen ganger ¿nigger¿(!). Det er snålt å høre den samme sjargongen i replikkvekslingen mellom disse unge jentene som opptar en uforholdsmessig stor del av filmen. Death Proof er i seg selv en ¿double bill¿ der gjennomgangsfiguren er stuntmannen Mike (Ken Russel). Han forfølger unge kvinner som kjører bil og straffer dem for deres sexy og frie holdning med å kjøre dem i senk med sin spesialbygde panstrede kjøredoning. I første delen av filmen lykkes han, men i andre delen tar jentene en grusom hevn. Ikke helt ¿rape-revenge¿, men nesten.

Les mer


Filmskolen: Behind the scenes #5

Filmskolen

Elevene på Filmskolen på Lillehammer lever i et lite og tett skolemiljø, på godt og på vondt. Det vil elevene ved regilinja fortelle om hver uke her på bloggen. Etter fire innlegg fra klassen (1 og 2 og 3 og 4) er vi nå kommet til nestemann, regielev Kristoffer Metcalfe. Her er altså denne ukens refleksjoner fra Den norske filmskolen, i spalten Filmskolen: Behind the scenes:

SNØEN PÅ LILLEHAMMER

Etter snart to år her på Lillehammer et det ett spørsmål vi har blitt vant til å svare på. Som oftest er det skuespillere og filmarbeidere som spør etter å ha sittet to og en halv time på toget for å komme hit. De har sjekket inn på Hammer Hotell og tatt taxi ut til høyskolekomplekset 8 km utenfor Lillehammer sentrum. Etter en uke gjør de fleste et lite regnestykke i hodet og finner ut at lønnen vi betaler dem kun er en liten del av den reelle kostnaden for at de er her:

¿Hvorfor ligger filmskolen egentlig på Lillehammer¿?

Om det vi svarer er riktig er i og for seg uvesenlig:

¿Det handler om distriktspolitikk. De som ville ha OL til lillehammer 1994 brukte ¿filmskole¿ som lobbytaktikk og lokkemiddel overfor SV. Det var da partiet befant seg i vippeposisjon i kampen om å få Stortinget til å bruke milliarder til å bygge idrettsanlegg og mediesenter¿.

¿Hvordan er det her da?¿, spør den tilreisende.

¿Hva skal man si¿, svarer vi og kjenner på pausen.

¿Vi har jo ingen fristelser her¿, fortsetter vi.

Les mer


Cannes 2007 – dag 5 & 6

Fra Gus van Sants

Under pressekonferansen for jubileumsfilmen for Cannesfestivalens 60 år, To each his own cinema, stormet Roman Polanski rasende ut av presserommet. Han var fornærmet over hva han mente var banale spørsmål fra de frammøtte journalistene. Og når sant skal sies, så var ikke konferansen noe stolt øyeblikk for filmjournalistikken. I et historisk øyeblikk hadde festivalen fått samlet et tyvetalls prisvinnere i samme rom. Men det var sjelden spørsmålene hevet seg over det forutsigbare ¿ og noen ganger det totalt idioitiske.

Men inne i kinosalene har det i hvert fall vært tegn til intelligent liv.

I Paranoid Park viderefører Gus Van Sant stilen fra Elephant og Last Days med en tilsynelatende udramatisk nedtelling til en dramatisk hendelse. Vi møter nok en gang på en passiv og fremmedgjort tenåring som ikke synes å holde på med noe betydningsfullt. Når han for alvor opplever noe dramatisk, skildrer Van Zant det med distanse: Det som skjer gjør noe med gutten, men vi vet ikke hva og kan bare fornemme det.

Mens Van Sant i Elephant og Last Days kunne være nesten demonstrativ i sin nedtoning av de dramatiske innslagene (massakren i Elephant fant sted utenfor kamerabildet), utspiller handlingen seg innenfor billedruten denne gangen. Stilen er tilbakeholden, noe som kanskje vil overraske de som kjenner til fotograf Christopher Doyles tidligere filmer. Denne bloggen har gitt uttrykk for at Wong Kar Wais film i hovedprogrammet lider under fraværet av Doyle I Paranoid Park skaper han en besettende atmosfære med et utvasket og bevegelig videoformat som passer godt til hovedpersonens forvirrede, rastløse tilstand. Om Van Sant iblant irriterer med eksentriske kamerautsnitt og ¿forskjønnende¿ nærbilder av unge gutter, er det en dynamisk og nyansert uttrykksfullhet i kameraarbeidet du ikke ser ofte i filmer skutt på video.

Les mer


Trailer til Arn – Tempelridderen

Teasertraileren til Arn – Tempelridderen, som ble behørig omtalt i Rushprint tidligere i år, er kommet – og resultatet ser overraskende bra ut, med få spor av europudding-produksjonskvalitet som ofte preger nordiske og/eller europeiske forsøk på svære episke periodefilmprosjekter. Traileren er sluppet i forbindelse med SFs markedsføring av det storslåtte nordiske filmprosjektet i Cannes, og hos Side 2 kan du lese et lite intervju med Anders Baasmo Christiansen, som spiller i den andre filmen i serien.

Trailer følger etter hoppet:

Les mer


President Chavez inn i filmbransjen

Chavez

Variety skriver at Venezuelas fargerike president Hugo Chavez igjen har skapt sterke reaksjoner i hjemlandet. Hans nyetablerte studiokompleks Villa del Ciné vil investere 18 millioner dollar i Danny Glovers regidebut Toussaint, om lederen for slaveopprøret som endte med opprettelsen av Haiti sent på 1700-tallet.

Francois-Dominique Toussaints historie er virkelig verdt en filmatisering, og det er da heller ikke dét som har skapt sterke reaksjoner i Venezuela.

Les mer


Rodriguez har tatt over Barbarella

Barbarella

Robert Rodriguez skal regissere remaken av kultfilmen Barbarella for Universal Pictures. Originalen fra 1968 ble produsert av Dino De Laurentiis, og han skal også sitte i sjefsstolen 40 år senere. Rodriguez kommer rett fra Tarantino-samarbeidet Grindhouse, der han bidro med Planet Terror som har norsk premiere 20. juli.

Filmen får premiere neste sommer, og føyer seg inn i rekken av tegneserieadaptasjoner i samme sesong. Hulken 2, Iron Man og ikke minst Christopher Nolans Dark Knight, åpner alle i samme periode. Barbarella er opprinnelig en fransk tegneserie av Jean-Claude Forest, og det er Casino Royale-manusforfattere Neal Purvis og Robert Wade som skal gjøre adaptasjonen. Men hvem skal følge i Jane Fondas ikoniske fotspor?

Les mer


Tallenes tale: Uke 20

Zodiac

Zodiac er David Finchers fantastisk gode thriller om en langvarig etterforskning av en seriemorder, utført av dedikerte politimenn og journalister i Nord-California på 60-, 70- og (inn i) 80-tallet. Filmen var også denne helgens totalt nest best besøkte kinorelease i Norge – men den overlegent tettest besøkte; På kun 12 saler trakk Zodiac 9.502 besøkende, noe som tilsvarer et oppsiktsvekkende godt snitt på 792 billetter per sal. Men altså, det holdt bare til en andreplass for Finchers neglbitende seriemorderjakt – øverst på listen slynger fremdeles en ungutt fra Queens seg i henholdsvis rød og sort edderkoppdrakt.

Les mer