I forbindelse med Kosmorama 2007, skal det arrangeres et eget seminar om talentutvikling i Norge. Seminaret skal avholdes på toget Oslo-Trondheim 21. april, der 10 regissører er blitt invitert til å uttale seg om norsk films fremtid som et ledd i Kosmoramas målsetning om å bidra til satsingen på talentutvikling. Seminaret har sitt utspring i Filmmeldingens ønske om en sterkere satsing på talentutvikling i Norge. Her er et utklipp fra Kosmoramas pressemelding:
Hvordan utvikler vi og foredler vi de beste filmtalentene våre slik at Norge blir en filmnasjon med filmer i hovedkonkurranse i Berlin og Cannes? Hvem er det som har ansvaret for å utvikle og ivareta talentene; talentene selv, filmskolen, filmutviklingen, filmfondet eller produsentene?
I utgangspunktet et flott tiltak, men jeg savner én ting. Den nevnte filmskolen refererer sannsynligvis til Filmskolen på Lillehammer. Hvor er de andre filmskolene i Norge? Jeg savner rett og slett en e. - Filmskolene.. Jeg begynner å bli mektig lei dette ensidige fokuset på det som uten tvil må være Norges eneste legitime filmutdanning, -ihvertfall sett fra øverste hold. Hva med alle de studentene som faktisk ikke ser det som interessant å gå på Lillehammer? De som valgte å ta filmutdanningen andre steder? Skal de umiddelbart bli annenrangs? Filmskolen er ikke nødvendigvis stedet for all ungdom med forhåpninger om å skape film. Jeg er selv født og oppvokst i byen, og kjenner skolen både fra deltakelse på produksjoner og som lillehammering. Det er ingen tvil om at skolen er både bra og viktig, men valg av utdanningssted handler om mye mer enn dét. Mitt eget valg var eksempelvis å dra til Paris for å utdanne meg til regissør, og etter uteksaminering i fjor sommer har jeg ikke angret et sekund. -Bortsett fra at jeg blir litt trist hver gang jeg føler at de viktige folka mener jeg heller skulle holdt meg i hjembyen. Talentutvikling er viktig, og vi trenger det sårt. Men vi trenger da vitterlig også filmfolk med impulser fra andre steder enn Lillehammer.
Mindre kjent er det kanskje at han også stod for regien på flere suksessfulle horrorfilmer på 1960- og 70-tallet, hovedsakelig under produksjon av de kulterklærte studioene Hammer og Amicus. Francis fullførte sin selvbiografi bare få dager før han døde.
For et par måneder siden dukket det opp en trailer som fikk meg til å sperre opp mine utvaskede filmøyne. Traileren var fra Across the Universe i regi av Julie Taymor. Taymor er regissøren bak en av de visuelt mest interessante filmene fra 00-tallet; Frida, og traileren lovte en vel så ekspressjonistisk stil. I kveld skriver Aint It Cool News, IMDb og Variety at Taymor er i ferd med å forlate produksjonen. Årsaken skal være kreative uenigheter mellom henne og produsent Joe Roth, fordi produsenten har klippet om hele filmen uten hennes samtykke. Som så ofte i Hollywood har ikke Taymor final cut på filmen, og Roth står derfor i utgangspunktet fritt til å gjøre hva han vil.
Across the Universe skulle egentlig hatt amerikansk premiere 6. september, men ble utsatt på grunn av det som på den tiden var uvisse grunner. Nå vet vi altså hvorfor. Personlig blir jeg alltid litt trist når jeg hører slike nyheter, og spesielt når det går utover en film laget av en regissør som så absolutt har bevist seg verdig filmstudioenes respekt.
300 er en massiv suksess. Det hjelper ikke at den er en dårlig film, at man tvinges til utilsiktet latter hver gang karakterene snakker, at man rent ut kjeder seg etter at de visuelle overdosene har tatt knekken på en allerede 20 minutter ut i filmens varighet.
Nei, 300 har med sine $70 millioner inntjente dollar i åpningshelgen i USA blitt et fenomen av den typen som blir avmerket i filmhistorien. Det har aldri vært noen hemmelighet at Hollywood egentlig aldri vet helt sikkert hva som vil tjene penger. Å lage 300 var i utgangspunktet risikabelt. Kanskje ville den falle plumpt til bakken som et avkappet spartansk krigerhode, slik mange tegneseriefilmatiseringer før den. Det Hollywood så ofte gjør er å vente på at noe faktisk blir suksessfullt og innbringende. Da slenger alle seg på, og lager dusinvis av etterligninger, kopier og oppfølgere. Så også i 300s tilfelle.
I en god analyse hos Variety har spaltisten Anne Thompson gått etterapingsfenomenet nærmere i sømmene. I 300 sitt tilfelle er det sammensmeltningen av teknologi og pris som er nøkkelen. Til et rimelig moderat budsjett ($65 mill.) har nemlig regissør Zack Snyder klart å levere (tross alt) en film som ser lekker og dyr ut. Og den soper inn penger. Nå vil alle gjøre som ham.
Men kritikerne likte altså ikke filmen i det hele tatt. Og det har redaktøren Peter Bart i samme bransjeblad merket seg – og i denne kommentaren langer han ut mot amerikanske filmkritikere, for at de ikke har likt de filmene som trekker publikum denne våren. Påstanden er naturligvis like latterlig som den er sann; amerikanske kritikere er ikke i synk med det amerikanske folk. Men når ble dét et krav til en filmkritiker? Glenn Kenny hos Premiere biter på Barts agn, og kyler dette svaret rett tilbake.
Via GreenCine; tre artikler fra The New York Times om fremtidens visningsmodeller. Journalistene har sett nærmere på hva som eksisterer på nett av lovlige nedlastningstilbud, hva slags avspillere vi vil forholde oss mer og mer til, og ikke minst hvilken fremtid dette vil bety for kinofilmen. Disse tre artiklene er obligatorisk lesning for alle som er opptatt av hva fremtiden vil bringe (og allerede er i gang med å bringe) for filmmediet.
Manohla Dargis gir en personlig kommentar til sitt forsøk på å ta i bruk nedlastningstjenester, Noah Robischon presenterer en guide til en del av disse forskjellige nedlastningstjenestene, og veteranen A. O. Scott ser litt lenger inn i fremtiden og vurderer om det finnes potensiale for et virtuelt cinematek – med tilgang til verdens filmarv ikke lenger enn et klikk unna.
I oppsummeringen av uke 9, tillot jeg meg å skrive en aldri så liten hyllest til norsk film. Jeg kunne gjort det samme denne uka. Halvparten av titlene på topp 10 er norske, frontet av tre familiefilmer. Svein og Rotta – Ufomysteriet troner på en god førsteplass med 19395 besøkende, en nedgang på bare 21% fra forrige helg. Music & Lyrics følger hakk i hel med 15238, mens Elias og Kongeskipet har listas største fall på 43% med 12928 publikummere. Legg til at Olsenbanden fortsatt trekker stort besøk, og runder snart 250.000 besøkende. Tilsammen er de tre norske familiefilmene sett av nesten en halv million mennesker. Imponerende, -spesielt siden de alle vel appellerer til noenlunde samme målgruppe.
Natt på museet ligger på en 5. plass fra helga, og 5625 solgte billetter i sin femte uke er vel helt greit for distributør Fox. Filmen har vært en stor suksess over hele verden, men jeg tør påstå at den har gjort det heller skuffende her til lands. Desto mer gledelig er det å se at Marius HolstsBlodsbånd later til å ha funnet sitt publikum. Filmen ligger fortsatt på en 6. plass, -et sted den forhåpentligvis blir lenge. Ukjente skuespillere og vanskelig tematikk burde ikke hindre folk i å se en så god film. Gi mannen penger til ny film!
Det er ikke mye å skrive om dette, men: Cate Blanchett har signert på å spille den kvinnelige hovedrollen i Indiana Jones 4! At Blanchett nå fester sin lit til filmen ved å ta del i den er den første store oppmuntringen for oss fans siden det ble klart at George Lucas og Spielberg ble enige om et manus. Det fjerde kapittelet i eventyrene om arkeologoen Indiana Jones vil selvsagt ha Harrison Ford tilbake i tittelrollen, og Steven Spielberg bak regispakene. Innspillingen begynner i juni, og filmen får premiere verden over 22. mai 2008.
Over på moderskipet, altså Rushprints nettsider, har Jon Inge Faldalen en oppfølgingsartikkel til denne bloggens sak om Jennifer Connellys digitale tårer. Faldalen har snakket med flere norske filmfotografer og postproduksjonsspesialister, som jevnt over alle er enige om at digitale tårer er noe vi må leve med, ja som er helt vanlig.
Jeg skulle gjerne også hørt hva skuespillere og regissører tenker om problemstillingen. Kanskje kommer en oppfølgingssak til oppfølgingen? Eventuelt føl dere fri til å bruke kommentarfeltet her for å dele tanker om emnet.
Roy Andersson har endelig en ny film klar, noe mange har ventet lengselsfullt siden begynnelsen av tiåret. Den heter Du levande, og er den eksentriske svenske regissørens neste etter Sanger fra andre etasje (2000). Filmen vil antageligvis få sin premiere på filmfestivalen i Cannes senere i år, men på filmens hjemmeside kan du allerede nå lese om filmen, kikke litt inn i prosessen og se en slags teaservideo (direktelink). Videre følger her et bildegalleri fra Du levande. (via Twitch)
I dag sparkes Eurodok 2007 i gang i Oslo, med lovnad om å servere oss det siste og beste av ny dokumentarfilm produsert i Europa. Cinemateket og Parkteateret på Grünerløkka deler programmet mellom seg, og festivalen løper over fem dager fra 14.-18. mars. Det blir både seminarer, debatt, konkurranseprogram og tema som godt norsk, kunstens forunderlige verden og Blodsbånd. Blant godbitene er Sundance-dokumentaren On a Tightrope om kinesiske barnehjemsbarn som vil bli sirkusartister, Enemies of Happiness om den afghanske kvinnen Malai Joyas frihetskamp og jazzdokumentaren Between a Smile and a Tear. Spennet er stort fra Bellissime -en hyllest til den italienske kvinnens skjønnhet de siste 100 år der også regissør Giovanna Gagliardo vil være tilstede på visningen til årets Tromsøpalmevinner Prirechnyy om innbyggerne i en russisk by som ikke lenger eksisterer.
Via 
Det er ikke mye å skrive om dette, men: Cate Blanchett 
Over på moderskipet, altså Rushprints nettsider, har Jon Inge Faldalen 
I dag sparkes