RSS Feed

Vikingserie glapp for Norge

Norge kan bli for dyrt for denne gjengen

"Planene er endret. Plyndringstokten går til Irland!" (foto: "Asterix og vikingene")

Som tidligere nevnt var det et stort ønske fra produsentene av den kommende storserien Vikings å filme serien i Norge, men høye kostnader og manglende incentivordninger satte kjepper i hjulene.

Nå bekrefter NRK at serien ikke vil filmes i Norge. Produsent Morgan O’Sullivan, som tidligere har produsert både The Tudors og Camelot, er opptatt av seriens autentisitet, og siktet seg derfor inn på Norge.

– Jeg synes det er viktig at atmosfæren og miljøet er så ekte som mulig. Fjordene på Vestlandet var førstevalget, sier O’Sullivan.

Eldar Nakken i Mediacircus Drama var tiltenkt en rolle som med-produsent på serien, og han legger ikke skjul på at dette var et prosjekt de gjerne skulle hatt til Norge.

– Jeg ligger ikke våken om natten, men det hadde vært veldig kjekt å ha fått et slikt prosjekt til Norge, sier han.

Selskapet søkte om støtte, men fikk avslag.

– Vi vurderte det slik at den norske andelen i prosjektet var for liten til at vi kunne gi støtte, sier direktør for Norsk Filminstitutt, Nina Refseth.

Serien skal nå filmes i Irland, med det norske landskapet digitalt satt inn.

– Ny teknologi gjør det mulig å klippe inn de norske fjordene i den nye serien, sier O’Sullivan.

Kilde: NRK

Les mer


Martens på Varietys ”10 to watch”-liste

Arme Riddere

Etter blandet mottakelse hjemme i Norge, har Magnus Martens Arme Riddere fått mye skryt av internasjonal bransjepresse. Anmelderen i Screen International var imponert, mens Hollywood Reporter mente at Martens håndterte den kølsvarte slap stick-humoren bedre enn hva Morten Tyldym gjorde i Hodejegeren. Nå slutter også Variety seg til skryten ved å innlemme Martens i deres liste over ”10 Euro directors to watch”, i forkant av sommerens Karlovy Vary film festival. Andre skandinaviske filmer på listen er finske Iron Sky og islandske Either Way.

”I fjor vant en av filmene på listen prisen European Film Award  for Discovery of the Year. Vi håper årets liste blir like avgjørende og interessant”, sier listens kurator, Varietys kritiker Alissa Simon.

Les vårt intervju med Magnus Martens.

Les mer


Wenders “norske” prosjekt i 3D

Wim Wenders blogg

Som Rushprint har meldt om tidligere, er Wim Wenders neste filmprosjekt, Everything will be fine, basert på et manus Bjørn Olaf Johannesen. Til Cannesutgaven av Screen International kan Wenders fortelle at han ønsker å videreføre utforskingen av 3D-formatet fra Pina i den nye filmen.

”Jeg har alltid utviklet mine egne prosjekter, men med dette manuset var det kjærlighet ved første blikk”, forteller Wenders.

”Det er et familiedrama som blir skutt i Montreal og Quebec. Det minner ikke så mye om mine tidligere prosjekter, bortsett kanskje fra Det amerikanske vennen”. (du kan lese mer om den filmen i vår omtale av den)

Wenders, som befinner seg i Cannes, kan fortelle at han er midt i casting-prosessen og har Sarah Polley knyttet til prosjektet så langt.

”Filmen er en tysk-kanadisk coproduksjon, og vi starter opptakene i år og avslutter i 2013, fordi filmen krever flere årstider.”

Om bruken av 3D i filmen, sa Wenders:

”Vi har tenkt på 3D mens vi har utviklet manus og jeg er overbevist om at historien og karakterene er perfekte for mediet. Jeg ble så opptatt av 3D under arbeidet med Pina, og ville gjerne finne ut hvor dette nye språket ville lede oss, at det ble vanskelig for meg å vende tilbake til det vanlige formatet. Men det betyr ikke at alle mine neste filmer vil være i 3D”.

Les mer


Hollywood inntar Island i sommer

Riddley Scott bruker det islandske landskapet i Prometheus

Ridley Scott bruker det islandske landskapet i Prometheus

De nærmeste månedene vil en rekke Hollywoodproduksjoner starte innspillinger på Island, melder Nordisk film- og tv-fond. Sci-fi-thrilleren Oblivion med Tom Cruise vil bruke det dramatiske islandske landskapet som bakteppe for en post-apokalyptisk historie om en soldat som sendes til en fjern planet for å destruere fiendtlige romvesener.

Andre produksjoner på vei til Island i sommer er The secret life of Walter Mitty med Ben Stiller i hovedrollen. Sean Penn og Kristen Wiig er blant skuespillerne som også kommer til Reykjavik. Paramount har også et storprosjekt underveis som skal spilles inn på øya: Det er Noahs arc av Darren Aronofsky som starter opptakene i juli og har Russel Crowe i hovedrollen.

Om du vil se en film som bruker Islands vulaniske landskap til stor effekt, behøver du ikke vente lenge. Ridley Scotts blockbuster Prometheus med Noomi Rapace og Michael Fassbender i sentrale roller kommer på norske kinoer i juni.

Det er selvsagt ikke landskapet alene som gjør at Hollywood kommer til Island for å lage film. Islendingenes skatteinsentiver for utenlandske produksjoner har vist seg konkurransedyktige og kommer godt med i disse krisetider (se vårt intervju med Tor med hammeren-regissør Oskar Jonasson). Det er nettopp slike insentiver den norske filmbransjen ennå ikke har fått gjenomslag for her hjemme.

Les mer


Amazon vil også produsere tv-serier

Amazon-001

Roy Price fra Amazon Studios

Amazon utfordrer Netflix og Hulu med planer om å produsere komedier og barne-tv til web-tv skriver San Fransico Business Times.

Nett-giganten som startet med å selge papirbøker, selger i dag alt fra matvatvarer, klær, sykler, musikk og film, og etterlyser nå originale ideer til “primetime comedies” i episoder på 22 minutter og “preschool series” i episoder på 11-22 minutter.

Roy Price er sjef for Amazon Studios som vil betale opp til $55,000 for en serie, i tillegg til 5 prosent av det Amazon vil tjene på å selge merchandise, t-skjorter, rettigheter osv.

Amazon Studios er allerede igang med å utvikle 15 filmer som er valgt ut fra 7.000 innsendte ideer i samarbeide med Warner Bros. Pictures.

Streamingtjenesten Netflix som co-produserte Lillyhammer, er igang med å produsere Hemlock Grove som forventes å få premiere neste år, en horror-serie med blant annet Bill Skarsgård.

-Egenprodusert innhold er en forutsetning hvis nett-tv kanalene skal ta opp konkurransen med de trasisjonelle tv-kanalene, skriver Joe Arcios i en artikkel på Mobiledia.

Les mer


Senket “Prometheus” del Toros drømmeprosjekt?

Fan-illustrasjon av "At the Mountains of Madness".

Fan-illustrasjon av "At the Mountains of Madness".

Guillermo del Toro har lenge ønsket å filmatisere horrorfortellingen At the Mountains of Madness av H.P. Lovecraft. Prosjektet var godt i gang, men del Toro ville ikke gå med på en garanti at filmen ville passere en PG-13 rating – noe som øker et potensielt publikum markant. Det var ingenting i veien for at filmen ble gitt PG-13 etter den var ferdigstilt, men det var helt essensielt for regissøren at også en eventuell R-rating (18 år) var akseptabelt. Fortellingen skulle ikke lide av en eventuell sensur.

Det viste seg å være uakseptabelt for Universal Studios, selv med navn som Tom Cruise og James Cameron om bord. Prosjektet ble – dessverre – lagt på is.

Nå sier del Toro at filmatiseringen sannsynligvis ikke blir noe av. Regissøren mener at den straks premiereklare Prometheus ligger alt for tett opptil historien som fortelles i At the Mountains of Madness.

På websiden Del Toro Films la regissøren ut et innlegg hvor han avslører dette:

“I have been interviewed about this lately and wanted to post my two cents about this:

Prometheus started filming a while ago- right at the time we were in preproduction on PACIFIC RIM. The title itself gave me pause- knowing that ALIEN was heavily influenced by Lovecraft and his novella.

This time, decades later with the budget and place Ridley Scott occupied, I assumed the greek metaphor alluded at the creation aspects of the HPL book. I believe I am right and if so, as a fan, I am delighted to see a new RS science fiction film, but this will probably mark a long pause -if not the demise- of ATMOM.

The sad part is- I have been pursuing ATMOM for over a decade now- and, well, fter Hellboy II two projects I dearly loved were not brought to fruition for me.

The good part is: One project did… And I am loving it and grateful for the blessings I have received.”

Og utdyper:

“Both movies seem to share identical set pieces and the exact same BIG REVELATION (twist) at the end. I won’t spoil it.”

Dette er veldig triste nyheter. Forfatteren H.P. Lovecraft har vært en inspirasjon for flere av de største horrorforfatterne vi kjenner i dag. Hans fortellinger om menneskets uvesentlighet – som brikker i et spill vi ikke kan fatte – kjennetegnes ved en nøktern stil, og vektlegger leserens evne til å konstruere horroren selv. Del Toro virket fast bestemt på å ivareta dette i sin filmatisering, og jeg er ganske overbevist om at dette fort kunne blitt en sjelden horrorfilm av utsøkt kvalitet.

Vi får bare håpe at del Toro ikke har gitt opp helt enda. Handlingen i Prometheus er fortsatt ukjent for min del, men jeg kan ikke annet enn å stille meg skeptisk til regissørens påstand om for stor likhet mellom disse prosjektene. At the Mountains of Madness ville etter all sannsynlighet blitt en periodefilm fra 20-30-tallet, og både innhold og stemning ville nok blitt vesentlig forskjellig – selv om slutten kanskje har flere likheter tematisk.

Tidligere har flere av Lovecrafts fortellinger vært gjenstand for begredelige filmatiseringer, hvor Re-animator (1985) fremstår som den mest vellykkede av de alle.

Kilde: Darkhorizons

Les mer


Tilskudd til syv datspill

"Håp", et spill

"Håp" henter inspirasjon fra de store spaceshooter-titlene som definerte spillbransjen på 70- og 80-tallet.

Syv nye, norske dataspill får til sammen 5,2 millioner kroner i utviklingstilskudd fra NFI første uka i mai.

Norsk filminstitutt har 15 millioner kroner i året disponibelt til utvikling av dataspill. NFI deler ut midler til spill tre ganger i året, og den neste søknadsfristen er 19. september.

Følgende prosjekter har fått tilskudd:

“Håp”

Artplant AS er tildelt 1 500 000 kroner i utviklingstilskudd til dataspillet Håp.

Håp er et lekent og tilgjengelig skytespill for alle aldre, og henter inspirasjon fra de store spaceshooter-titlene som definerte spillbransjen på 70- og 80-tallet, og som fikk en fornyet popularitet med XBLA og PSN. Denne nærmest tidløse genren er populær over hele verden, og har bred appell i mange aldersgrupper.

Produksjonsselskap: Artplant as. Produsent/prosjektleder: Jack Kristoffersen Wulff. Regissør/kreativ leder: Joachim Barrum. Plattform: Facebook. Totalbudsjett: 2 053 643 kroner. Tilskudd fra NFI: 1 500 000 kroner. Antatt ferdigstilling: 2013

“Oliver & Spike – Dimensjonshoppere”

Rock Pocket AS er tildelt 1 400 000 kroner i utviklingstilskudd til spillet Oliver & Spike – Dimensjonshoppere.

Med Oliver & Spike: Dimensjonshoppere ønsker Rock Pocket Games å lage et unikt spillkonsept som kombinerer elementer fra tradisjonelle eventyrspill og plattform gameplay, med fokus på kreativ problemløsning. I spillet følger vi Oliver og hans trofaste følgesvenn Spike. Oliver ble separert fra sine foreldre sine som barn, og det er spillerens jobb å avdekke hans fortid og redde fremtiden. Les mer om prosjektet på www.oliverandspike.com.

Produksjonsselskap: Rock Pocket AS. Produsent/prosjektleder: Ivan Moen. Regissør/kreativ leder: Ivan Moen. Distribusjonsform: Konsoll/PC/MAC. Totalbudsjett: 3 481 000 kroner. Totalt tilskudd fra Norsk filminstitutt: 2 500 000 kroner. Ferdigstilling, utvikling: 2013.

“Mogul”

Hyper Interaktiv AS er tildelt 750 000 kroner i utviklingstilskudd til spillet Mogul.

Mogul er et “sosialt spill” om aksjemarkedet, hvor spillerne sitter med makta til å styre verdensøkonomien. Spillet tar utgangspunkt i et forenklet simulert marked, og spillernes personlige og kollektive valg er det som påvirker verden.

Produksjonsselskap: Hyper Interaktiv AS. Produsent/prosjektleder: Jørgen Djuve. Regissør/kreativ leder: Are Sundnes. Totalbudsjett: 5 300 000 kroner. Totalt tilskudd fra NFI: 1 500 000 kroner. Plattform: Facebook, iOS, Web. Antatt ferdigstilling: desember 2012.

“Ravendark”

TurboTape Games er tildelt 750 000 kroner i utviklingstilskudd til spillet Ravendark.

Ravendark er et digitalt kort-/3D miniatyrspill satt i den mytologiske verdenen Ravendark. I Ravendark tar spilleren rolle som en blant flere krigsherrer, som samler sine horder bestående av mytologiske vesener med magiske egenskaper. Her kjempes en innbitt kamp om kontroll over Ravnekraften, som kontrolleres av den som besitter Ravnetronen i universets sentrum.

Produksjonsselskap: Turbo Tape Games. Produsent/prosjektleder: Fredrik Sundt Breien. Regissør/kreativ leder: Harald Nævdal. Plattform: Web. Totalbudsjett: 1 590 000 kroner. Totalt tilskudd fra NFI: 750 000 kroner. Antatt ferdigstilling: 2013.

“Elleville Elfrids sommereventyr”

Kool Produktion AS er tildelt 380 000 kroner i utviklingstilskudd til Elleville Elfrids sommereventyr, en interaktiv barnebok.

Elleville Elfrids sommereventyr er en interaktiv barnebok som vil kombinere animasjon, spill og bok i et produkt. Universet er basert på animasjonsserien og bøkene om Elleville Elfrid, utviklet av Frank Mosvold, som også vil være produsent for dette prosjektet.

Produksjonsselskap: Kool Produktion AS. Produsent/prosjektleder: Frank Mosvold. Regissør/kreativ leder: Ivan Moen. Plattform: iOS. Totalbudsjett: 510 000 kroner. Totalt tilskudd fra NFI: 380 000 kroner. Antatt ferdigstilling: Sommer 2012.

“SKAR – Hammeren vender tilbake”

Blink Studios AS er tildelt 250 000 kroner i utviklingstilskudd til spillet SKAR – Hammeren vender tilbake.

Skar – Hammeren vender tilbake er et enspillers RPG-spill rettet mot både unge og voksne. Spillet blander stilisert fantasy med et særegent norrønt uttrykk og tar utgangspunkt i den fiktive norske byen Skar, i tiden etter Ragnarok og de gamle gudenes tilsynelatende undergang.

Produksjonsselskap: Blink Studios AS. Produsent/prosjektleder: Sigbjørn Remi Galåen. Regissør/kreativ leder: Christer Sveen. Totalbudsjett: 2 879 000 kroner. Totalt tilskudd fra NFI: 1 750 000 kroner. Plattform: iOS, Mac og PC. Ferdigstilt utvikling: 31.12.2012.

“Owlboy”

D-Pad Studio DA er tildelt 170 000 kroner i utviklingstilskudd til spillet Owlboy.

Owlboy er et 2D-plattformspill, med vekt på eventyr, oppdagelse og fortellingen av en magisk historie. Spilleren tar kontroll over Otus, en karakter som deler likheter med en stor ugle. Otus kan fly, gripe objekter og transportere andre karakterer i spillet. Ofte kan disse objektene eller karakterene hjelpe Otus på forskjellige vis.

Produksjonsselskap: D-Pad Studio. Produsent/prosjektleder: Jo-Remi Madsen. Regissør/kreativ leder: Simon Stafsnes Andersen. Plattform: web. Totalbudsjett: 365 000 kroner. Tilskudd fra NFI: 270 000 kroner.

Kilde: NFI

Les mer


Blockbusters bryter med USA

Avengers 475x267

Superheltfilmen The Avengers er bare en av de seneste blockbusterfilmene som har premiere utenfor USA først. Guardian.co.uk spør om dette er starten på slutten for USAs kulturelle dominans.

Sist uke brukte filmfans i 39 land hele $185 millioner på å se The Avengers – superhelt-starten på sommerens blockbuster-sesong. Men blant listen over premiereland var USA ikke tilstede. Både svensker og peruanere fikk se filmen før amerikanerne. Det samme skjedde med Battleship, som hadde premiere i 26 land 11. april – hele fem uker før den amerikanske datoen.

For bare ti år siden var praksisen helt annerledes. Som et ledd i å bekjempe piratkopiering ble flere filmer sluppet globalt samtidig, som eksempelvis Star Wars  - Attack of the Clones. Men USA var fortsatt førsteprioritering: Spider-Man ble vist i Storbritannia seks uker etter USA, Men in Black II fire uker etter, og Minority Report to uker etter.

I år er det sport som legger enkelte føringer for lanseringsstrategiene: OL i London og EM i fotball. Ridley Scotts Prometheus har premiere i USA samme dato som EM starter, men en uke før i 17 europeiske land. Samtidig har ikke fotball noe med premieredatoen til Istid 4 – kontinenter på avveie å gjøre. Den starter sin Europa-reise 27. juni – over to uker før den settes opp i USA. Hvorfor? Istid 3 – dinosaurene kommer tjente $197 millioner i USA, og $691 millioner utenfor. Det internasjonale markedet har tatt over, spesielt når det kommer til store titler. Eksempelvis tjente floppen John Carter $200 millioner utenfor USA, og bare $69 millioner på hjemmebane.

Store endringer skjer også på produksjonssiden. Flere Hollywood-studioer involverer seg mer og mer i lokale produksjoner. Fox, eksempelvis, produserer filmer i Tyskland, Japan, Korea, India og Brazil – hovedsaklig for visning i de respektive landene.

Kilde: The Guardian.

Les mer


Broen-suksess på BBC

Ola Kjelbye

Den skandinaviske tv-serien Broen har blitt en seer- og kritikersuksess på skandinaviske tv-skjermer, og nå har også britene hatt premiere på den. Det er BBC4 som forrige uke hadde premiere etter å ha opplevd solide seertall tidligere med danske serier som The Killing og Borgen. Den førstnevnte serien ble den største suksessen noen skandinavisk tv-serie har opplevd på britiske tv-skjermer, og Sofie Gråbøl ble så populær at hun fikk spesialskrevet en rolle i Absolute Fabulous.

Mens de britiske seerne har vist sånn passe interesse for de politiske prosessene i Borgen (mange journalister har imidlertid vært begeistret) må seertallene på en million seere av Broens første episode anses som strålende (The Killing hadde drøyt 800 000 seere).

Avisen The Guardian har en egen blogg som følger hver episode og spekulerer ofte i hva det typiske skandinaviske egentlig er for noe (de kommer iblant med interessante, og underlige, beskrivelser av hva de oppfatter som typisk svensk og dansk).

Skandinaviske krimfilmer og serier, anført av danskene, har nådd et internasjonalt momentum som mange lurer på hvor lenge vil vare. BBC 4 er på sin side ikke opptatt av seriene som “skandinaviske”:

“We’re not offering these things as Scandinavian drama, we’re saying these are good Saturday-night dramas, it just happens that we’re getting a lot of them out of Scandinavia. They’ve got to be good,” sier Richard Klein i BBC 4.

Under Nordiske Mediedager vil Broen-regissør Charlotte Sieling komme til Bergen og fortelle om tv-produksjonen. Jeg vil også anbefale Rushprints intervju med Broen-fotograf Jørgen Johansson i nyeste utgaven.

Les mer


-Regionale filmfond og incentivordninger øker mest

Adams

Anders Thomas Jensens ’Adams æbler’ ble støttet av FilmFyn. Foto: Rolf Konow

-Skattebasert finansiering (incentivordninger) og regionale filmfond er den den formen for filmfinansiering som øker mest i Europa, sier Charlotte Appelgren, Cine-Regios danske generalsekretær.

Regionale filmfond blir diskutert og etablert rundt om i Europa i disse dager. I over 10 år har blant annet Københavns Kommune forsøkt å etablere et regionalt filmfond i København.

Målet er å gjøre hovedstadsområdet mer attraktivt for film- og tv-innspillinger og skape omsetning og arbeidsplasser og brande København som filmby og turistattraksjon. I den anledning ble regionale filmfond nylig diskutert på en stor konferanse på Cinemateket i København, og ved en høring på Christianborg.

-Regionale filmfond i Europa spiller en viktig filmkunstnerisk rolle fordi de støtter europeiske filmer. Samtidig er fondene en vekstmotor som gir innbyggerne jobbmuligheter i de regionene der de holder til, skriver den danske filmjournalisten Christian Monggaard i en artikkelserie i den danske avisen Information.

-1,2 milliarder (danske) kroner. Det bruker de 36 regionale filmfondene i Europa som er med i nettverket Cine-Regio i året på film- og tv-produksjoner, forteller Charlotte Appelgren, Cine-Regios danske generalsekretær med kontor i Filmby Aarhus hvor også Den Vestdanske Filmpulje holder til.

Appelgren sier til Information at de to investeringskildene som øker mest i Europa, er skattebaseret finansiering (f.eks. skattefradrag for forbruk i et land) og regionale filmfond. Samtidig er det en tendens til at den nasjonale filmstøtten blir redusert.

Dermed får de regionale filmfondene i Europa en stadig viktigere filmkunstnerisk rolle fordi de støtter europeisk film. Store amerikanske produksjoner som alle gjerne vil ha en del av »shopper rundt alle steder«, som Charlotte Appelgren uttrykker det, og de nyter godt av de skattefordelene som enkelte land og regioner kan tilby.

-Samtidig bidrar også europeiske regionale filmfond til en økonomisk vekst og skaper arbeidsplasser ved at filmbransjen støttes og stimuleres økonomisk, noe som kommer regionene til gode, f.eks. i overgangen fra gamle industrier til nye, kreative bransjer.

-Filmfondene bidrar også til regional stolthet fordi »film som regel har en positivt image« som gir folk lyst til å gå på kino. Og publikum foretrekker ofte å se filmer som er innspilt i velkjente omgivelser.

Som mange andre i den danske filmbransjen – og flere politikere og forretningsfolk i København – ergrer Charlotte Appelgren seg over at den københavnske filmpulje fremdeles ikke er realisert. Opp igjennom årene har hun spurt seg selv hvorfor det tar så lang tid å få etablert og utvidet regionale filmfond i Danmark. Det er det en en grunn til, forklarer hun.

-Hvis man ser på strukturen, er det staten og kommunene i Danmark som kan bidra økonomisk til fondene. Regionene er mere eller mindre rene administrasjonskontorer uten innflytelse på dette med filmproduksjon og filmfond. I kontrast til europeiske land hvor regionene både er større og krever inn skattepenger, og derfor har deres egene budsjetter til å investere og satse på i forhold til kultur og arbeidsplasser osv.

-Et fond som Film i Väst i Trollhättan nord for Göteborg, er blitt en av Sveriges største filmprodusenter. Fondet ble etablert for 20 år siden, og har i dag et årlig budsjett på ca. 75 millioner kroner, som blant annet går til å støtte en rekke danske filmer, som Lars von Triers filmer og Susanne Biers Oscarvinner, Hevnen. 90 prosent av Film i Västs penger kommer fra regionen Västra Götaland, fra regionens kulturbudsjett, forklarer Charlotte Appelgren. Det skiller Film i Väst fra det københavnske filmfondet, som er tenkt som et kommersielt initiativ helt uavhengig av den kunstnerisk baserte, nasjonale filmstøtten som administres av Det Danske Filminstitut.

Appelgren understreker at det er forskjell på hva et regionalt filmfond og et cityfond – som f.eks. det københavnske filmfond – gjerne vil oppnå, men at det sjelden kun handler om økonomi for de regionale filmfondene rundt om i Europa.

-Det er en kombinasjon av en kunstnerisk vurdering og publikumspotensialet for en film sammen med en økonomisk vurdering. Jeg vil heller si at dette er noen intelligente penger, fordi mange af de filmene de støtter blir tatt ut til konkurranser på festivalene i Cannes og Berlin. 8 av de filmene som var med i konkurransen i Berlin i år, var støttet af Cine-Regio-medlemmer, og det samme gjorde seg gjeldende i Cannes i fjor.

Fyn er film (23. april)
På 5 år skulle det regionale filmfondet FilmFyn skape 400 arbeidsplasser. Så stor var ambisjonen, men etter nesten 10 år innrømmer direktøren at det ikke ble slik. Danmarks 2 regionale filmfond skaper verdifulle sidegevinster for de de kommunene som er involvert, men dette er vanskelig å måle.

Manglende filmfond giver Danmark dårligt ry (29. april)
En belgisk filmprodusent advarer internasjonale produsenter mot å lage film og tv-serier i Danmark på grunn av dårlige støttemuligheter. Det er en betalingsbalanse i europeiske filmstøtteordninger, og den danske filmbransjen tar mer enn den gir. Denne utilfredsheten brer seg i andre europeiske land.

Filmfond nu! (lederartikkel 29. april)
Takket være et solid billettsalg blir 2012 et godt økonomisk år for dansk film. Danske tv-serier som Forbrydelsen, Borgen og Broen erobrer store deler av verden. Tv-serien basert på bøkene om Wallander gjorde Ystad i Sverige til et populært turistmål, og København er nå på vei til å bli det samme pga. Danmarks Radios tv-dramaserier.

Men det kunne vært bedre. Den positive utviklingen og interessen for dansk film og tv kunne man brukt til å skape ytterligere omsetning i en presset filmbransje, og samtidig fremhevet Danmark som landet som ikke bare lager gode filmer og tv-serier – og eksporterer regissører, skuespillere, fotografer og klippere – men også som en verdifull samarbeidspartner på små og store internasjonale co-produksjoner, som med fordel også kan spilles inn i København-området.

Les mer