Foreningen Norske Filmfotografer (FNF) inviterer til en spesiell Mandagsfilmvisning.
29.desember 2011 døde Svein Krøvel brått. Han var en av Norges fremste filmfotografer gjennom tidene (les Rushprints gjensyn med ham i dette intervjuet). Mandag 30. januar vil FNF hedre hans person og karriere i samtale med noen av hans nærmeste kollegaer og venner.
Knut Erik Jensen, Oddvar Einarson, Petter Næss (alle regissører), Harald Egede Nissen (scenograf), John M. Jacobsen og Paal Bugge Haagenrud (FNF) kommer for å snakke om Svein og hans arbeider.
Det vil bli vist klipp fra noen av hans rundt 40 spillefilmer, og i siste halvdel av arrangementet vil Stella Polaris (1993) vises i sin helhet.
Arrangementet er gratis, og åpent for alle.
Tid og sted: Mandag 30 Januar kl 19.30, Filmens Hus.
Nesten én million seere fikk med seg premieren av den omdiskuterte serien Lilyhammer, skriver NRK.
– Premieren ble sett av 998 000 seere, sier Christian Thune- Larsen i TNS Gallup.
Til sammenligning hadde første episode av Himmelblå 923 000 seere.
Kristian Tolonen i NRK Analyse mistenker at de faktiske seertallene er enda høyere
– Episoden kommer nok til å nå over en million når vi legger til tall fra PVR-bokser, Nett-TV og andre plattformer, sier han.
Serien har blitt beryktet etter alt ståket om produktplassering. Problemet var høyst reelt, men også et lærebokeksempel fra NRK sin side på hvordan man kan utnytte en konflikt til å skape blest om et produkt. NRK innrømmer selv at konflikten har vært medvirkende til de høye seertallene.
– Alt spetakkelet rundt produktplassering har helt klart gjort sitt for å skape oppmerksomhet, innrømmer Tone C. Rønning, prosjektsjef for NRK Drama.
Serien har fått blandet mottagelse.
VG gir terningkast 4: “Mye å humre over. «Feelgood» slik «feelgood» skal være.”
Dagbladet gir terningkast 2: “Lilyhammer er overeksponert og overforklart, i regi og klipp.”
Medietilsynet er ”på vakt” før sensurvisning av ”pedofili-filmen” ”Michael”, melder distributøren Fidalgo i en pressemelding. Medietilsynet har informert om at de ønsker et fulltallig panel til stede på visningen av denne potensielt kontroversielle filmen.
Filmen, som hadde verdenspremiere i Cannes, har vakt sterke reaksjoner. Regissøren Markus Schleinzer var før filmen mest kjent som Michael Hanekes casting-ansvarlig, blant annet på Gullpalmevinneren Det hvite båndet (og man kan se Hanekes innflytese i filmen). Med Michael framstår han som en ny og spennende stemme som skildrer enda et ”monster” fra hjemlandet som stenger barn nede i en kjeller. Da jeg så den i Cannes i fjor opplevde jeg den ikke som spekulativ, men trivialiserende på en svært ubehagelig (og for noen) problematisk måte. Nettopp det synes å ha vært regissørens mål – å vise hvordan en sosiopat og overgriper kan skjule seg i den hverdagslige normaliteten.
Den 3. februar får filmen Norgespremiere. Som Fidalgo skriver i pressemeldingen har ”både publikum og filmanmeldere vært svært uenige om det de har sett”.
Produsent Asle Vatn har søkt om statlig støtte til en film om Tjostolv Moland og Joshua French, melder NRK.
Friland Film har søkt om penger fra Norsk filminstitutt til å utvikle manuset. Manuset skal basere seg på Morten A. Strøknes’ bok Et mord i Kongo. Advokat Morten Furuholmen, som representer de dødsdømte mennene, reagerer.
- Det er både presseetiske og personvernrettslige problemstillinger knyttet til dette. Vi må se på om vi skal gå til rettslige skritt hvis det blir film av dette, sier han.
Tjostolv Moland og Joshua French har i snart tre år sittet fengslet i Kongo, dømt til døden for drap og spionasje. Moren til Tjostolv Moland, Mathilde Moland, sier sønnen ikke vet om filmplanene ennå.
– Jeg synes det er nokså frimodig å gå hen og lage en film uten at de er informert om det. Det må ikke bli en fordømmende film, sier hun.
Moland mener at sønnen og French bør få økonomisk utbytte hvis det lages film om deres historie.
– Den dagen de slipper ut av fengsel har de begge gjeld oppover ørene. Så hvis de kunne gjøre noe penger på dette hadde det vært en stor fordel, sier hun.
Norsk filminstitutt har ennå ikke bestemt seg for om de skal gi støtte til utvikling av filmmanuset.
– Filminstituttet ønsker ikke å gi noen kommentar før vi har gjort et vedtak i saken, sier avdelingsleder Ivar Køhn.
Etter 71 år kan det virke som om etterkommerne av William Randolph Hearst endelig har tilgitt Orson Welles for Citizen Kane, melder The Guardian.
Filmen, som har blitt hyllet som en av de beste gjennom historien, ble ikke godt mottatt av den mektige avismogulen Hearst da den kom i 1941. Likhetene mellom Hearst og filmens Charles Foster Kane var påfallende, og den mektige Hearst brukte sin enorme innflytelse til skape mest mulig kvalm og trøbbel for Welles og Citizen Kane.
Som The Guardian oppsummerer:
Hearst’s efforts to destroy Citizen Kane are legendary. He is said to have lobbied against it with the Academy of Motion Picture Arts and Sciences, the body which decides the Oscars, resulting in How Green Was My Valley winning best film in 1942 in its place. Hearst also kept adverts for the movie out of his many newspapers, and one of his allies in Hollywood is even said to have tried to buy the footage in order to burn it just prior to the movie’s release.
Etterkommer Steve Hearst sa om visningen at den var “a great opportunity to draw a clear distinction between WR and Orson Welles, between the medieval, gloomy-looking castle shown in Citizen Kane and the light, beautiful, architecturally superior reality”.
Guldbaggen, det svenske svaret på Oscarprisen, ble i hovedsak fordelt mellom Apejentene og Kronjuvelerna (tre priser hver), etterfulgt av Simon och ekarna og The Black Power Mixtape 1967-1975som fikk to priser hver.
Arrangementet var veloppdragent og skikkelig gjennomført, slik bare svenskene kan det, med få sprelske fraspark, bortsett fra Josef Fares sin fleksing med brystmusklene og en opplagt Ruben Östlund som kastet bilder av sine skuespillere ut til publikum (du kan se en bildemontasje fra kvelden i Sydsvenskan)
For Rushprints lesere er det interessant å merke seg atLas Palmas, som fulgte med vår nordiske kortfilm-dvd i utgave 4, vant prisen for beste kortfilm (der også Mariken Halles No sex just understand – som også fulgte med dvd-en – var nominert).
"På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet" og "The Artist"
Selv om Oscar-nominasjonene er rett rundt hjørnet er det ofte ikke de helt store overraskelsene å spore fra den leiren. Det er gjerne slik at de filmene som blir anerkjent under Golden Globe og hos The Producers Guild of America (PGA) ofte sier mye om hva vi kan forvente av Oscar-nominasjonene.
Lørdag stakk The Artist av med PGA-prisen The Darryl F. Zanuck Award for Outstanding Producer of Theatrical Motion Pictures, og Tintin fikk The Award for Outstanding Producer of Animated Theatrical Motion Pictures.
Sist helg vant The Artist Golden Globe for beste komedie/musikal, og Tintin for beste animerte spillefilm.
Neste helg er det både The Directors Guild og Screen Actors Guild sin tur til å dele ut priser, og hvis mønsteret gjentar seg spekuleres det i om ikke årets Oscar-vinnere er godt spikret.
"Elevator" og "The Artist" har førpremiere på Folketeateret i kveld. Der treffer du også Shirley Knight (høyre).
I kveld er det kick-off for Filmfest Oslo i ærverdige Folketeateret på Youngstorget. Det blir eksklusiv førpremiere på årets Oscar-favoritt The Artist, og Stig Svendsens Elevator. Shirley Knight fra sistnevnte film møter du også.
The Artist starter presis klokken 18.00, og Elevator klokken 21.00.
Det blir premierefest etter visningene. Bar holder åpent hele kvelden, og DJ Aleks spiller.
Dørene åpner klokken 17.30. Aldersgrense for arrangementet er 18 år.
Jo Nesbøs barnebok Doktor Proctors prompepulver, og Are KalvøsBibelen II skal trolig filmatiseres, melder Dagbladet.
Begge produksjonene blir presentert under filmfestivalen i Berlin neste måned der de er to av 39 prosjekter som skal vise seg fram i det store coproduksjonsmarkedet.
De norske filmene er blant de 25 som er valgt ut av 311 prosjekter med budsjetter på mellom 1 og 7 millioner euro. En forutsetningen er at de har 30 prosent av finansieringen på plass.
Nesbøs bok skal etter planen regisseres av Arild Fröhlich og produseres av Synnøve Hørsdal og Cornelia Boysen for Maipo Film. Valget av Arild Fröhlich som regissør skyldes hans to foregående spillefilmer, Fatso og Pitbullterje.
- Vi trengte en regissør som kan mestre et univers som ikke er helt realistisk. Det har vært diskutert om vi skulle blande inn animasjon, men det blir live action med en god del spesialeffekter, sier produsent Synnøve Hørsdal.
Kalvøs bok skal regisseres av Hans Petter Moland og produseres av Håkon Briseid for Monster Film. Handlingen dreier seg om Jesus.
- Han kommer tilbake til jorden i nåtid og velger seg ut Lørenskog av alle steder. Kalvø skriver filmmanuset og Moland skal regissere, sier Briseid til NTB.
I en artikkel Dagsavisen har publisert hevder dokumentarfilmskaper Alexander Joyce at produksjonsselskapet Zentropa har stukket av med hans filmprosjekt uten å gjøre opp for seg.
Bakgrunnen for dette er at Joyce, fra produksjonsselskapet Roundhouse, i 2009 tok kontakt med Zentropa for å lage en dokumentarfilm om den historiske hendelsen som dramatiseres i Into the White. Joyce hevder at i motsetning til å oppfylle løftene om å lage dokumentarfilm, rappet Zentropa prosjektet uten å gjøre en avtale om økonomisk vederlag. Konflikten med Zentropa og produsent Peter Aalbæk Jensen har vært en påkjenning for Joyce.
– Dette har vært det verste året i min karriere, og en opplevelse jeg helst skulle vært foruten. Det burde ikke være min oppgave å sitte barnevakt for en så stor og profesjonell produsent og passe på at mitt arbeid ikke blir misbrukt, sier Joyce.
Joyce startet planleggingen av dokumentaren allerede i 2004, som fra første stund gikk under arbeidstittelen Comrade. Zentropa var mest interessert i å lage en spillefilm basert på hendelsen, og det ble foreslått et samarbeid hvor Joyce skulle få hjelp til å finansiere og fullføre sitt dokumentarprosjekt parallelt med spillefilmen. Dokumentarprosjektet kom aldri ordentlig i gang. I fjor fikk Joyce hakeslepp da han leste en avisartikkel hvor Zentropa omtalte sin spillefilm som Comrade.
Joyce tok kontakt med en advokat som rådet ham til å søke varemerkebeskyttelse for filmtittelen, noe han også fikk innvilget.
– Å søke varemerkebeskyttelse viste seg å være selve trumfkortet, som stadfester at Comrade er mitt åndsverk. Derfor er tittelen så utrolig viktig for meg, sier Alexander Joyce.
Regissør Petter Næsstilbakeviser alle påstander om at Into the White er basert på manuset til Alexander Joyce og hans produksjonsselskap Roundhouse.
– Vi har tatt en historie fra virkeligheten og laget vår egen historie basert på disse hendelsene. Dette er en offentlig historie som hvem som helst kan gjøre noe med, sier Petter Næss.
Næss vedgår at det var truslene om søksmål som førte til at filmens tittel ble endret fra Comrade til Into the White i november i fjor.
– Selv om man ble tvunget til å forandre tittelen, så betyr ikke det at Into the White ikke kler filmen bedre, sier Næss.
Til Dagsavisen sier Peter Aalbæk Jensen fra Zentropa at det overhodet ikke eksisterer noen rettighetskonflikt.
– Jeg behandler folk pent og ordentlig. Det er derfor jeg har fått lov til å lage film i Skandinavia i 30 år. Vi har også betalt Joyce et beløp for å gjøre oss oppmerksom på historien. Men det er ingen som kan si de har rettighetene til historiske begivenheter. I så fall blir jeg veldig glad hvis noen kan gi meg rettighetene til andre verdenskrig, sier Aalbæk Jensen.
