Fra arkivet: Vår olje og vår makt

Fra arkivet: Vår olje og vår makt

Etter over 40 års oljeeventyr som har endret Norge fundamentalt, er det laget få filmer og tv-serier som nærmer seg denne omveltningen. Hvorfor har kritiske filmblikk på olje-Norge vært så få, spør Morten Barth og tar oss med gjennom oljealderens filmografi.

Krigsfilmene vi aldri fikk se

Krigsfilmene vi aldri fikk se

Generasjoner av norske filmskapere har sett Norges krigshistorie, hver på sin måte. Noen av filmene ble klassikere – andre prosjekter ble aldri noe av. Her er noen av filmene vi aldri fikk se.  

Det brenner ennå

Det brenner ennå

Arne Skouens «Det brenner i natt!» er en av norsk films mest intense psykologiske portretter. 60 år etter deltakelsen i hovedprogrammet i Cannes er det som om historien selv vil holde liv i filmen, skriver Morten Barth.

Mens vi venter på Langlois

Mens vi venter på Langlois

Henri Langlois ville nylig ha fylt 100 år. Han huskes mest for å ha vekket vår bevissthet om verdens filmarv, kanskje særlig den franske. Hva forteller hans liv og virke om dagens begredelige tilstand for filmarven, ikke minst her til lands?

Den norske filmarvestriden

Den norske filmarvestriden

Det er vanskelig å se at vi kan få fullgod tilgang på filmarven uten et systematisk arbeid, delegert til én instans med klare mål, skriver Morten Barth. Hvor klokt er det delte formidlingsansvaret, mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket, over ti år etter at verneplanen påpekte det som en svakhet?

Norsk politisk sensur og selvsensur – del II

Norsk politisk sensur og selvsensur – del II

For hundre år siden ble filmsensuren innført for å beskytte oss mot skildringer av sex, vold, blasfemi og alminnelig forrående handlinger. I den andre av to artikler, ser Morten Barth tilbake på den lovpålagte sensuren som også førte med seg to andre former – politisk sensur og selvsensur.

Norsk politisk sensur og selvsensur – del I

Norsk politisk sensur og selvsensur – del I

For hundre år siden ble filmsensuren innført for å beskytte oss mot skildringer av sex, vold, blasfemi og alminnelig forrående handlinger. I den første av to artikler, ser Morten Barth tilbake på den lovpålagte sensuren som også førte med seg to andre former – politisk sensur og selvsensur.

Oslokinoen – i fellesskapet og kapitalens ånd

Oslokinoen – i fellesskapet og kapitalens ånd

På overflaten har det gått nesten umerkelig, som mange historiske begivenheter: Oslos kinoer har gått fra å være vårt felleseie, til privat utenlandsk eierskap. Morten Barth ser tilbake på en unik epoke i både norsk og internasjonal filmhistorie.

Vet vi hva publikum vil ha?

Vet vi hva publikum vil ha?

Denne uken arrangerer filmbransjen spillefilmkonvent der publikum er tema. Norsk films forhold til sitt publikum er fylt av paradokser og ubesvarte spørsmål, mener Morten Barth. Her lufter han noen av dem.

Fra arkivet: Da nybølgefilmen strandet i Norge

Fra arkivet: Da nybølgefilmen strandet i Norge

Etter å ha presset seg inn gjennom noen sprekker i muren avgikk filmmodernismen ved døden i Norge en gang på 1970-tallet. Morten Barth skriver om en epoke som forandret norsk film – men ikke på den måten mange hadde håpet på.

– En gudbenådet komiker og oversett filmskuespiller

– En gudbenådet komiker og oversett filmskuespiller

Han var ikke bare en gudbenådet komiker, men også en genial karakterskuespiller, ofte litt oversett som nettopp det, skriver Morten Barth om Rolv Wesenlund som nå er gått bort. “Hans stoff var dypest sett den menneskelig komedie, som i blant slår over i dyp tragedie”.

Det store norske helteeposet

Det store norske helteeposet

Gjennom mesteparten av vår filmhistorie har vi laget filmer om norske helter, store og små, fra nasjonens fortid. Storfilmene «Max Manus» og «Kon-Tiki» har gjenopplivet denne interessen for store nordmenn på film. Men får vi snart en film om en kvinnelig helt fra historien?

Outsiderens kronikør

Outsiderens kronikør

Ingen annen norsk forfatter har tegnet sin generasjons barndom og oppvekst i et slikt omfang som Lars Saabye Christensen har gjort i litteratur og på film. Han har også gjort det som manusforfatter i norsk film gjennom 25 år. Morten Barth ser på forfatterens betydning i norsk film.

Nazifiseringen av norsk film

Nazifiseringen av norsk film

Nazi-tiden ga oss en problematisk arv: For første gang i historien fikk Norge en helhetlig og aktiv statlig filmpolitikk. Som propagandamaskin var likevel nazistenes filmdirektorat 1941-45 en fiasko, mener Morten Barth.

«Sweetwater» – 25 år etter

«Sweetwater» – 25 år etter

For snart 25 år siden kunne vi se sammenbruddet etter menneskeskapte klimaendringer i den norske filmen «Sweetwater». Det er en storslagen visjon av en film som mange valgte å riste av seg snarest mulig. Idag er den tragisk glemt, mener Morten Barth.

MENY