Nyhetsbrev RSS


Skriver manus for Wenders

Bjørn Olaf Johannessen har skrevet manuset til Wim Wenders neste filmprosjekt, Everything will be fine. – Wenders satt i juryen da jeg vant pris i Sundance, så jeg spurte om han ville lese et annet av mine manus.
 

 

Skriver manus for Wenders

- Jeg hadde en magefølelse på at Wenders kanskje ville interessere seg for tematikken.

Det var da Johannessen vant den prestisjetunge International Filmmakers Award under filmfestivalen i Sundance i 2006 for manuset til Nowhere Man (aka The Spring Riual), at han kom i kontakt med den tyske regissørlegenden. Wenders var juryformann og falt for den belgisk-norske co-produksjonen som senere skulle få internasjonal premiere under filmfestivalen i Venezia.

- Da jeg sendte et nytt originalskrevet manus til ham, nesten 3 år etter Sundance, svarte han tilbake at han likte det svært godt, og spurte om jeg hadde noen spesiell regissør i tankene. Jeg svarte at jeg gjerne ville ha ham som regissør på prosjektet. Han viste manuset til sine samarbeidspartnere i Neue Road Movies, som også likte det, og så hadde vi noen manusmøter, blant annet i Berlin, før prosjektet ble klargjort.

Manuset har Johannesen utviklet innenfor Norsk filminstitutts manusutviklingsordning. Historien tar utgangspunkt i en mann som etter en familiekrangel havner i en bilulykke, der han kjører over og dreper et barn. Ulykken merker ham for livet og vi følger ham i enkelte glimt de neste 12 årene og ser hvordan han forholder seg til det som har skjedd. Hvordan skal han komme seg videre? Johannessen beskriver historien som ganske mørk, men ikke uten humor. Han synes det er vanskelig å plassere den innenfor Wenders egen filmografi.

- Han har laget så mye forskjellig, innenfor så mange ulike stiler. Vi har ikke snakket så mye om hvordan filmen skal se ut, men det er et slags eksistensielt drama med en grunnleggende uhyggestemning. Litt som i noen av Hanekes filmer. Men innenfor et realistisk univers.

Johannessen opplever at historien har en klangbunn i den filosofien som har kommet til uttrykk i flere av Wenders sine filmer. Lidenskapens Vinger er kanskje hans mest kjente europeiske film som hører inn under en mer klassisk europeisk auteurtradisjon med sin poetiske fabulerende tone. På andre siden av Wenders filmografi finner vi hans store amerikanske gjennombruddsfilm, Paris, Texas. Men lenge før disse filmene var Wenders en representant for ”den nye bølgen” i tysk film på 1970-tallet, der filmskapere som blant annet R.W. Fassbinder og Werner Herzog fikk sine internasjonale gjennombrudd. Wenders var sterkt influert av amerikansk film, og i Den amerikanske vennen både feiret han og problematiserte arven fra amerikansk film (les mer om Wenders filmografi her: Regissøren som elsket Amerika). Akkurat som i den filmen henger det noe skjebnesvangert over hovedpersonen i Everything will be fine, og Johannessen har inntrykk av at nettopp det aspektet ved historien har en spesiell appell hos Wenders.

- Dette er en film som krever litt erfaring, den krever en voksen forteller. Jeg hadde en magefølelse på at Wenders kanskje ville interessere seg for tematikken. Som forfatter av originalmanus er man ofte i den absurde situasjonen at man skriver noe som oppleves som personlig, og så skal man ut og finne en regissør man liker som også bør ha et personlig forhold til stoffet. I utgangspunktet burde dette være en umulighet.

Johannessen synes det er spennende å jobbe med en ikonisk størrelse i europeisk film. Men han opplever ikke Wenders som noen diva, men som en hardt arbeidende og konstruktiv filmskaper.

- Som manusforfatter er jeg veldig komfortabel med at han er regissør på prosjektet. Han inngir en trygghet og er løsningsorientert. Det betyr selvsagt også mye at han er en profilert filmskaper det er knyttet forventninger til.

Planen er at Wenders skal i opptak i 2012. Filmen skal være engelskspråklig og muligens spilles inn i Canada.

- Filmen trenger snø og et landskap der det ikke er stor avstand mellom by og bygd, derfor synes Canada som et sannsynlig opptakssted. Men det er ikke avklart ennå, forteller han.

Bjørn Olaf Johannessen har blant annet skrevet manus til novellefilmen Kjøter som er med på dvd-utgivelsen Nordic Short Films som Rushprint distribuerer i august/september-utgaven. Han er også en av manusforfatterne på Marius Holsts Blodsbånd, og jobber for tiden med å adaptere Per Pettersons Ut og stjæle hester til filmen (med Marius Holst som tiltenkt regissør).


«Kommenter denne artikkelen»

 


- Begrenset budsjett skaper kreativitet
- Begrenset budsjett skaper kreativitet

Thomas Wangsmo debuter som langfilmregissør med «Inn i mørket». – Jeg øver ikke med skuespillerne før innspillingen. Hvis scenen er satt opp riktig får man genuine reaksjoner, forteller Wangsmo.

 

Les mer

 

Norsk crowd funding
Norsk crowd funding

- Om man tror en artist vil slå an, hvorfor kan man ikke da kjøpe aksjer i den artisten, spør Jacob Berg Thomassen retorisk. Han står bak det norske crowd funding-nettstedet NewJelly.

 

Les mer

 

- Gir et mer engasjert publikum
- Gir et mer engasjert publikum

- Crowd funding gir et mer lojalt og engasjert publikum, som selv ønsker det beste for filmen de har investert i, forteller Line Halvorsen om crowd funding som nå for alvor griper om seg innen independenfilm.

 

Les mer

 

Neste Blått Lerret
Neste Blått Lerret

Tre velkjente regissører tilbake til Blått Lerret i februar! Hans Petter Moland kommer med dokumentarfilmen «Når Boblene Brister», Arild Andresen med «Kompani Orheim» og Øystein Karlsen med sin debutfilm «Fuck Up».

 

Les mer

 


NFI – en bremsekloss
NFI – en bremsekloss

- Støttesystemet for film har alltid fungert som en bremsekloss overfor den kunstneriske utviklingen, mener Kjetil Lismoen som her svarer på NFI-ledelsens innlegg fra forrige uke.

 

Les mer

 

Kan filmen endre verden?
Kan filmen endre verden?

Dokumentarfilm kan fungere som et verktøy for å skape endring. Derfor har festivalen Human Rights Human Wrongs samlet norske og internasjonale dokumentarister til et seminar for å gi sine visjoner for dokumentarens endringspotensiale.

 

Les mer

 

Kickstarter – folkets filmstudio
Kickstarter – folkets filmstudio

Nettstedet Kickstarter, som driver med såkalt «crowd funding» av filmprosjekter, var tilstede med hele 17 filmer på årets Sundance-festival. – Folket bestemmer hva som skal lages, sier en av gründerne bak nettsiden.

 

Les mer

 

- Vi verner om profesjonaliteten
- Vi verner om profesjonaliteten

Konkurransen om midlene og publikum blir stadig tøffere og da hjelper det lite at kameraet veier mindre eller at man kan legge ut filmen på egen nettside, skriver NFIs ledertroika i dette svaret på kritikken fra Kjetil Lismoen

 

Les mer

 


Finnes enerett til historiske hendelser?
Finnes enerett til historiske hendelser?

Kan historiske hendelser bli åndsverk? Georg Panzer fra Høgskolen i Molde har lang erfaring med filmrettighetsspørsmål, og belyser problemstillingen fra et juridisk ståsted.

 

Les mer

 

Nostalgiske Oscar-nomineringer
Nostalgiske Oscar-nomineringer

Oscar-nominasjonene gir inntrykk av en tilbakeskuende filmkoloni. Som hovedpersonen i The Artist vender Akademiets medlemmer ryggen til en samtid som truer med å endre filmen.

 

Les mer

 

Tragediens poet
Tragediens poet

Theo Angelopoulos var en liten mann som laget store filmer. Han rakk aldri å fullføre sin planlagte trilogi om moderne gresk historie da han døde på filmsettet igår. Her er vårt intervju med regissøren fra hans siste Norgesbesøk.

 

Les mer

 

Norges myteomspunne vikingfilm
Norges myteomspunne vikingfilm

Noen filmprosjekter er legendariske, og i Norge er den vikingfilm Tancred Ibsen ønsket å lage i midten av 1920-årene mest legendarisk. Kanskje fordi den aldri ble realisert. Hva slags film kunne dette ha blitt? spør Gunnar Iversen.

 

Les mer