– Filmsatsingen må dobles

– Filmsatsingen må dobles

Med en Ringenes Herre-dramaserie i horisonten, kunne ikke timingen for å løfte insentivordningen ut av kulturdepartementet vært bedre, skriver Sigmund Elias Holm, som mener at den norske filmstøtten henger etter den internasjonale utviklingen. – Amazon, Hulu, HBO, Netflix, Facebook, og Apple vil produsere for 200 mrd i 2018. Det er et helt annerledes marked enn for bare få år siden.

Amazon skal nå lage dramaserie av Ringenes Herre-universet

Proporsjonalt til folketall og relativt til kostnadsnivå gir Storbritannia dobbelt så mye statsstøtte til produksjon av film og drama som Norge. Det er såpass oppsiktsvekkende at det er en setning verdt å gjenta: Proporsjonalt til folketall og relativt til kostnadsnivå gir Storbritannia dobbelt så mye statsstøtte til produksjon av film og drama som Norge.

Det skulle jo vært omvendt! Det norske språkområdet er en fjert sammenlignet med det engelske, mulighetene til å hente finansiering fra markedet tilsvarende små, og behovet for statsstøtte deretter. Den norske filmpolitikken har sakket akterut, og i redsel for at insentivordningen truer støtten til norsk film, har bransjens debatt om filmstøttens totale volum krympet til en intern krangling om fordeling av små midler. Vi må sprenge ut et større handlingsrom for vår hjemlige filmpolitikk, og mobilisere politisk støtte for økt volum.

Produksjonsstøtten fra British Film Institute, Creative Scotland, Northern Ireland Screen og Ffilm Cymru Wales, i kombinasjon med de britiske insentivordningene for produksjon av film, tv-drama og animasjon beløpte seg i 2016 til omlag NOK 7.5 milliarder. I 2017 er det ventet at dette vil øke ytterligere. Her hjemme beløpte tilsvarende støtte og insentiver seg til 382 millioner i 2016. Når vi vet at omlag 1/3 av innspillingsdagene er i utlandet, er det ganske lite aktivitet igjen på norsk jord.

Den norske filmstøtten har ikke evnet å ta inn over seg den internasjonale utviklingen, og den har ikke evnet å justere seg etter den voksende interessen for Norge. Amazon, Hulu, HBO, Netflix, Facebook, og Apple vil produsere for 200 mrd i 2018. Det er et helt annerledes marked enn for bare få år siden. Produksjonen av film og serier har eksplodert.

Skal den norske filmen og serien møte konkurransen fra engelskspråklig innhold må kulturstøtten økes vesentlig. Kulturministeren kunne ikke bedt om et mer opportunt øyeblikk for en kraftig filmsatsing.

Likeledes har muligheten til å få innspillinger til Norge også eksplodert. For filmbransjen handler insentivordningen om tjenesteeksport, om investeringer i infrastruktur, teknologi og kompetanse. Fastlands-Norge eksporterer tjenester for i overkant av 100 mrd i året. Om næringsminister Monica Mæland viser vilje til å reformatere insentivordningen til en automatisk refusjonsordning, kan vi sette oss et mål om å få til en filmmilliard i tjenesteeksport.

I NHO sin rapport om tjenesteeksport fra 2016 heter det: «I Norge er tjenesteeksport den typen handel som øker raskest, og det er svært viktig for norske selskaper å kunne konkurrere på likt grunnlag som selskaper fra andre land.» Hvorfor i all verden skal ikke dette gjelde tjenesteeksport til internasjonale filmer og serier?

Regjeringen har de siste årene avfeiet muligheten til en vekst i filmstøtten, og vært utydelig på insentivordningens næringsrettede potensiale. Det burde rett og slett ikke være politisk gangbart å ha en så defensiv holdning til et eksportmarked med så stort potensiale for norsk kultur, med et så stort potensiale for næringsutvikling, som det film og drama nå representerer.

Den store forskjellen mellom filmstøtten i Storbritannia og Norge handler naturligvis om at britene ser på filmen med et mer nyansert blikk, der både finans-, nærings- og kulturdepartement bidrar til verktøykassen. På Kulturdepartementets oppstartskonferanse for den nye kulturmeldingen var John Newgibin fra Creative England en av foredragsholderne. Er regjeringen åpen for å se mot Storbritannia også når det kommer til volumet på filmsatsingen?

Både H, Frp, V, AP og SV har programfestet at insentivordningen skal styrkes. Med en Ringenes Herre-dramaserie liggende i horisonten, kunne ikke timingen for å løfte ordningen ut av kulturdepartementet vært bedre. Næringsministeren kunne ikke bedt om et mer opportunt øyeblikk for en kraftig filmsatsing. Det vil gi rom for en styrking – en dobling! – av kulturstøtten til norsk film.

Sigmund Elias Holm er leder av Vestnorsk filmkommisjon

Legg igjen en kommentar

– Filmsatsingen må dobles

– Filmsatsingen må dobles

Med en Ringenes Herre-dramaserie i horisonten, kunne ikke timingen for å løfte insentivordningen ut av kulturdepartementet vært bedre, skriver Sigmund Elias Holm, som mener at den norske filmstøtten henger etter den internasjonale utviklingen. – Amazon, Hulu, HBO, Netflix, Facebook, og Apple vil produsere for 200 mrd i 2018. Det er et helt annerledes marked enn for bare få år siden.

Amazon skal nå lage dramaserie av Ringenes Herre-universet

Proporsjonalt til folketall og relativt til kostnadsnivå gir Storbritannia dobbelt så mye statsstøtte til produksjon av film og drama som Norge. Det er såpass oppsiktsvekkende at det er en setning verdt å gjenta: Proporsjonalt til folketall og relativt til kostnadsnivå gir Storbritannia dobbelt så mye statsstøtte til produksjon av film og drama som Norge.

Det skulle jo vært omvendt! Det norske språkområdet er en fjert sammenlignet med det engelske, mulighetene til å hente finansiering fra markedet tilsvarende små, og behovet for statsstøtte deretter. Den norske filmpolitikken har sakket akterut, og i redsel for at insentivordningen truer støtten til norsk film, har bransjens debatt om filmstøttens totale volum krympet til en intern krangling om fordeling av små midler. Vi må sprenge ut et større handlingsrom for vår hjemlige filmpolitikk, og mobilisere politisk støtte for økt volum.

Produksjonsstøtten fra British Film Institute, Creative Scotland, Northern Ireland Screen og Ffilm Cymru Wales, i kombinasjon med de britiske insentivordningene for produksjon av film, tv-drama og animasjon beløpte seg i 2016 til omlag NOK 7.5 milliarder. I 2017 er det ventet at dette vil øke ytterligere. Her hjemme beløpte tilsvarende støtte og insentiver seg til 382 millioner i 2016. Når vi vet at omlag 1/3 av innspillingsdagene er i utlandet, er det ganske lite aktivitet igjen på norsk jord.

Den norske filmstøtten har ikke evnet å ta inn over seg den internasjonale utviklingen, og den har ikke evnet å justere seg etter den voksende interessen for Norge. Amazon, Hulu, HBO, Netflix, Facebook, og Apple vil produsere for 200 mrd i 2018. Det er et helt annerledes marked enn for bare få år siden. Produksjonen av film og serier har eksplodert.

Skal den norske filmen og serien møte konkurransen fra engelskspråklig innhold må kulturstøtten økes vesentlig. Kulturministeren kunne ikke bedt om et mer opportunt øyeblikk for en kraftig filmsatsing.

Likeledes har muligheten til å få innspillinger til Norge også eksplodert. For filmbransjen handler insentivordningen om tjenesteeksport, om investeringer i infrastruktur, teknologi og kompetanse. Fastlands-Norge eksporterer tjenester for i overkant av 100 mrd i året. Om næringsminister Monica Mæland viser vilje til å reformatere insentivordningen til en automatisk refusjonsordning, kan vi sette oss et mål om å få til en filmmilliard i tjenesteeksport.

I NHO sin rapport om tjenesteeksport fra 2016 heter det: «I Norge er tjenesteeksport den typen handel som øker raskest, og det er svært viktig for norske selskaper å kunne konkurrere på likt grunnlag som selskaper fra andre land.» Hvorfor i all verden skal ikke dette gjelde tjenesteeksport til internasjonale filmer og serier?

Regjeringen har de siste årene avfeiet muligheten til en vekst i filmstøtten, og vært utydelig på insentivordningens næringsrettede potensiale. Det burde rett og slett ikke være politisk gangbart å ha en så defensiv holdning til et eksportmarked med så stort potensiale for norsk kultur, med et så stort potensiale for næringsutvikling, som det film og drama nå representerer.

Den store forskjellen mellom filmstøtten i Storbritannia og Norge handler naturligvis om at britene ser på filmen med et mer nyansert blikk, der både finans-, nærings- og kulturdepartement bidrar til verktøykassen. På Kulturdepartementets oppstartskonferanse for den nye kulturmeldingen var John Newgibin fra Creative England en av foredragsholderne. Er regjeringen åpen for å se mot Storbritannia også når det kommer til volumet på filmsatsingen?

Både H, Frp, V, AP og SV har programfestet at insentivordningen skal styrkes. Med en Ringenes Herre-dramaserie liggende i horisonten, kunne ikke timingen for å løfte ordningen ut av kulturdepartementet vært bedre. Næringsministeren kunne ikke bedt om et mer opportunt øyeblikk for en kraftig filmsatsing. Det vil gi rom for en styrking – en dobling! – av kulturstøtten til norsk film.

Sigmund Elias Holm er leder av Vestnorsk filmkommisjon

Legg igjen en kommentar

MENY