– Det eksisterer knapt rene sjangere lenger

– Det eksisterer knapt rene sjangere lenger

Med kinoaktuelle «Jupiters måne» har ungarske Kornél Mundruczó laget en slags overnaturlig thriller med superheltelementer, sort humor og dagsaktuell flyktninge-tematikk. Nå skal han lage sin første film i USA, med Jakob Ihre som fotograf.

  Foto: Zsombor Jéger og regissør Kornél Mundruczó blant ståltrådene under opptak

– Jeg leste mye science fiction da jeg var ungdom på slutten av kommunisttiden. Jeg ble veldig grepet av en bok av Berdjajev som heter The Flying Man, som handler om en gutt som kan fly. Tanken ble med meg, og da jeg for noen år siden var i en flyktningleir i forbindelse med en installasjonsvideo jeg lagde for et museum, fikk jeg ideen om å lage en film om en flyktning som kan fly, sier Kornél Mundruczó.

Den ungarske regissøren er kinoaktuell i Norge med spillefilmen Jupiters måne, som tidligere i år deltok i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes.

Filmen kombinerer flere sjangre, men kan nok best beskrives som en overnaturlig thriller. Handlingen tar utgangspunkt i en syrisk flyktning som blir skutt av ungarsk politi på vei over grensen fra Serbia, og som gjenoppstår med visse overnaturlige evner – deriblant den til å fly. Dette fører til at han tas han under vingene til en korrupt og desillusjonert lege, som ser en mulighet til å tjene penger på den unge utlendingens mirakler.

– Flyktningene får ofte fram vår frykt for det ukjente. I filmen er han derimot et symbol på håp, en slags engel. Særlig i Ungarn er det et nokså provoserende bilde, i en tid hvor man ikke lenger tror på noe, sier regissøren til Rushprint når vi møter ham under Bergen Internasjonale Filmfestival.

Han forteller at det ikke var lett å få finansiert filmen i hjemlandet, som jo er et av Europas mest restriktive og lukkede nasjoner i sin behandling av flyktninger.

– Jeg skrev manuset en stund før flyktningkrisen, som først inntraff rundt fire måneder etter jeg hadde søkt om støtte til filmen. De ungarske støttegiverne hadde fortsatt ikke bestemt seg, og ble veldig skeptiske til et manus som de nå opplevde som kontroversielt. Men jeg forklarte dem at det ikke først og fremst er en politisk film. Jeg kritiserer gjerne samfunnet i filmene mine, men gjennom drama og andre narrative grep. Film som direkte politiske protestytringer er ganske fremmed for meg, sier han.

– Jeg tror faktisk filmen vil fungere bedre om fem år, når den ikke lenger er så  direkte knyttet til dagens politiske situasjon, legger han til.

For Mundruczó handler historien mest om legen, som representerer majoriteten i befolkningen, mens flyktningkrisen er et bakteppe.

– Legen er en motsetningsfull person, og til dels en fortapt sjel, og dermed mest interessant å bruke som hovedkarakter. Samtidig unngikk jeg bevisst å gi flyktningen klare karaktertrekk. Han er mer et speil, en som lytter, sier han.

– Gjennom legen kunne jeg dessuten få fram venstresidens begrensninger. Jeg ville ikke bare kritisere den tåpelige høyreekstreme siden, men også diskutere hvorfor venstreliberalismens tankegods ikke synes å gi folk tilstrekkelig med håp for tiden, sier regissøren, som ønsket å unngå et klart budskap om rett og galt.

– Jeg ønsket at filmen skulle være kompleks, slik situasjonen vi står i også er kompleks. Det er vanskelig å få gjennomslag for slike filmer i vår tid, må jeg si. Ikke bare i Ungarn, men overalt. Vi lever i en konservativ tid, hvor man gjerne skal ha et veldig enkelt budskap, og gjerne borgerlige problemstillinger. Så jeg er veldig stolt av filmen, og av at jeg fikk uttrykt det jeg følte, forteller han.


Kornél Mundruczó foran monitor på opptak Foto: Marcell Rév

Mundruczós ønske om å lage en kompleks film gir seg også utslag i den tidligere nevnte, lekne kombinasjonen av ulike sjangerelementer.

– I mine øyne eksisterer det knapt rene sjangere lenger. Med min forrige film White God innså jeg at det er mye mer fruktbart å spille på restene av de ulike sjangrene – og det har jeg fortsatt med i Jupiters måne.

– Filmen inneholder kommentarer om samfunnet, den er en thriller, samtidig som den er en slags kjærlighetshistorie mellom engelen og legen. Og så håper jeg den til tider er morsom, sier regissøren, og understreker at humoren er av den sorte typen.

– Og så har den jo noen overnaturlige elementer?

– Ja, spesielt etter at vi besluttet å vise at han flyr. En god stund tenkte produsentene og jeg at det var mer interessant å ikke la publikum se dette, og heller bare vise reaksjonene. Men vi bestemte vi oss for å inkludere det, selv om man går over i et mer superheltaktig univers. Samtidig var det viktig for oss å gjøre det på en nøktern og realistisk måte, med minst mulig bruk av digitale spesialeffekter. Vi bruker ståltråder, har skutt alle scenene på locations, og alle kamerabevegelsene er ekte. Det er ingen bruk av grønnskjermer i denne filmen, forteller han.

– Da jeg spurte meg om hvem som kunne være en god fotograf for noe slikt, tenkte jeg på Jakob Ihre. Han har et utrolig talent for nære portretter.

Dette er ikke mindre imponerende med tanke på at disse sekvensene så vel som filmen for øvrig er svært elegant utført, gjennomgående med lange, komplekse tagninger.

– Jeg valgte lange tracking shots for å gjøre miraklene i filmen så realistiske som mulig. Fraværet av klipping gjør at man i større grad kan føle at det virkelig skjer, fordi det utspiller seg i realtid. Dessuten har vi jo en lang tradisjon i Ungarn for slike lange tagninger. Det har på en måte vært det ungarske filmspråket helt siden femtitallet med regissører som Miklós Jancsó, sier regissøren.

– Overraskende nok har jeg ikke så store utfordringer med å skape slike lange, orkestrerte tagninger, og trives godt med å gjøre det. Det er vanskeligere å finne skuespillere som kan jobbe på denne måten. Lange tagninger hvor kameraet følger dem gir jo skuespillerne både mer frihet og mer ansvar enn de vanligvis har på film. Naturligvis ikke i flysekvensene, men i øvrige scener ga jeg skuespillerne veldig stor frihet.

Selv om Jupiters måne er en arthouse-film, er det ingen stor overraskelse at Mundruczó nå har blitt plukket opp av Hollywood. Nærmere bestemt er han for tiden i forarbeid med den amerikanske produksjonen Deeper, med Gal Gadot og Bradley Cooper i hovedrollene.

Som fotograf på denne filmen har han valgt seg svenske Jakob Ihre, som ikke minst er kjent som Joachim Triers faste fotograf.

Deeper er en studiofilm fra MGM. Det er en spesiell film, fordi den utspiller seg i en dykkertank dypt under vann. Da jeg spurte meg om hvem som kunne være en god fotograf for noe slikt, tenkte jeg på Jakob. Han har et utrolig talent for nære portretter – jeg glemmer aldri fjeset til hovedkarakteren i Oslo, 31. august, eller ansiktene i Louder than Bombs. I grunnen er han en veldig klassisk portrettskaper, og derfor spurte jeg om han ville ta denne utfordringen. Han er en fantastisk fotograf, avslutter Kornél Mundruczó.

Legg igjen en kommentar

– Det eksisterer knapt rene sjangere lenger

– Det eksisterer knapt rene sjangere lenger

Med kinoaktuelle «Jupiters måne» har ungarske Kornél Mundruczó laget en slags overnaturlig thriller med superheltelementer, sort humor og dagsaktuell flyktninge-tematikk. Nå skal han lage sin første film i USA, med Jakob Ihre som fotograf.

  Foto: Zsombor Jéger og regissør Kornél Mundruczó blant ståltrådene under opptak

– Jeg leste mye science fiction da jeg var ungdom på slutten av kommunisttiden. Jeg ble veldig grepet av en bok av Berdjajev som heter The Flying Man, som handler om en gutt som kan fly. Tanken ble med meg, og da jeg for noen år siden var i en flyktningleir i forbindelse med en installasjonsvideo jeg lagde for et museum, fikk jeg ideen om å lage en film om en flyktning som kan fly, sier Kornél Mundruczó.

Den ungarske regissøren er kinoaktuell i Norge med spillefilmen Jupiters måne, som tidligere i år deltok i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes.

Filmen kombinerer flere sjangre, men kan nok best beskrives som en overnaturlig thriller. Handlingen tar utgangspunkt i en syrisk flyktning som blir skutt av ungarsk politi på vei over grensen fra Serbia, og som gjenoppstår med visse overnaturlige evner – deriblant den til å fly. Dette fører til at han tas han under vingene til en korrupt og desillusjonert lege, som ser en mulighet til å tjene penger på den unge utlendingens mirakler.

– Flyktningene får ofte fram vår frykt for det ukjente. I filmen er han derimot et symbol på håp, en slags engel. Særlig i Ungarn er det et nokså provoserende bilde, i en tid hvor man ikke lenger tror på noe, sier regissøren til Rushprint når vi møter ham under Bergen Internasjonale Filmfestival.

Han forteller at det ikke var lett å få finansiert filmen i hjemlandet, som jo er et av Europas mest restriktive og lukkede nasjoner i sin behandling av flyktninger.

– Jeg skrev manuset en stund før flyktningkrisen, som først inntraff rundt fire måneder etter jeg hadde søkt om støtte til filmen. De ungarske støttegiverne hadde fortsatt ikke bestemt seg, og ble veldig skeptiske til et manus som de nå opplevde som kontroversielt. Men jeg forklarte dem at det ikke først og fremst er en politisk film. Jeg kritiserer gjerne samfunnet i filmene mine, men gjennom drama og andre narrative grep. Film som direkte politiske protestytringer er ganske fremmed for meg, sier han.

– Jeg tror faktisk filmen vil fungere bedre om fem år, når den ikke lenger er så  direkte knyttet til dagens politiske situasjon, legger han til.

For Mundruczó handler historien mest om legen, som representerer majoriteten i befolkningen, mens flyktningkrisen er et bakteppe.

– Legen er en motsetningsfull person, og til dels en fortapt sjel, og dermed mest interessant å bruke som hovedkarakter. Samtidig unngikk jeg bevisst å gi flyktningen klare karaktertrekk. Han er mer et speil, en som lytter, sier han.

– Gjennom legen kunne jeg dessuten få fram venstresidens begrensninger. Jeg ville ikke bare kritisere den tåpelige høyreekstreme siden, men også diskutere hvorfor venstreliberalismens tankegods ikke synes å gi folk tilstrekkelig med håp for tiden, sier regissøren, som ønsket å unngå et klart budskap om rett og galt.

– Jeg ønsket at filmen skulle være kompleks, slik situasjonen vi står i også er kompleks. Det er vanskelig å få gjennomslag for slike filmer i vår tid, må jeg si. Ikke bare i Ungarn, men overalt. Vi lever i en konservativ tid, hvor man gjerne skal ha et veldig enkelt budskap, og gjerne borgerlige problemstillinger. Så jeg er veldig stolt av filmen, og av at jeg fikk uttrykt det jeg følte, forteller han.


Kornél Mundruczó foran monitor på opptak Foto: Marcell Rév

Mundruczós ønske om å lage en kompleks film gir seg også utslag i den tidligere nevnte, lekne kombinasjonen av ulike sjangerelementer.

– I mine øyne eksisterer det knapt rene sjangere lenger. Med min forrige film White God innså jeg at det er mye mer fruktbart å spille på restene av de ulike sjangrene – og det har jeg fortsatt med i Jupiters måne.

– Filmen inneholder kommentarer om samfunnet, den er en thriller, samtidig som den er en slags kjærlighetshistorie mellom engelen og legen. Og så håper jeg den til tider er morsom, sier regissøren, og understreker at humoren er av den sorte typen.

– Og så har den jo noen overnaturlige elementer?

– Ja, spesielt etter at vi besluttet å vise at han flyr. En god stund tenkte produsentene og jeg at det var mer interessant å ikke la publikum se dette, og heller bare vise reaksjonene. Men vi bestemte vi oss for å inkludere det, selv om man går over i et mer superheltaktig univers. Samtidig var det viktig for oss å gjøre det på en nøktern og realistisk måte, med minst mulig bruk av digitale spesialeffekter. Vi bruker ståltråder, har skutt alle scenene på locations, og alle kamerabevegelsene er ekte. Det er ingen bruk av grønnskjermer i denne filmen, forteller han.

– Da jeg spurte meg om hvem som kunne være en god fotograf for noe slikt, tenkte jeg på Jakob Ihre. Han har et utrolig talent for nære portretter.

Dette er ikke mindre imponerende med tanke på at disse sekvensene så vel som filmen for øvrig er svært elegant utført, gjennomgående med lange, komplekse tagninger.

– Jeg valgte lange tracking shots for å gjøre miraklene i filmen så realistiske som mulig. Fraværet av klipping gjør at man i større grad kan føle at det virkelig skjer, fordi det utspiller seg i realtid. Dessuten har vi jo en lang tradisjon i Ungarn for slike lange tagninger. Det har på en måte vært det ungarske filmspråket helt siden femtitallet med regissører som Miklós Jancsó, sier regissøren.

– Overraskende nok har jeg ikke så store utfordringer med å skape slike lange, orkestrerte tagninger, og trives godt med å gjøre det. Det er vanskeligere å finne skuespillere som kan jobbe på denne måten. Lange tagninger hvor kameraet følger dem gir jo skuespillerne både mer frihet og mer ansvar enn de vanligvis har på film. Naturligvis ikke i flysekvensene, men i øvrige scener ga jeg skuespillerne veldig stor frihet.

Selv om Jupiters måne er en arthouse-film, er det ingen stor overraskelse at Mundruczó nå har blitt plukket opp av Hollywood. Nærmere bestemt er han for tiden i forarbeid med den amerikanske produksjonen Deeper, med Gal Gadot og Bradley Cooper i hovedrollene.

Som fotograf på denne filmen har han valgt seg svenske Jakob Ihre, som ikke minst er kjent som Joachim Triers faste fotograf.

Deeper er en studiofilm fra MGM. Det er en spesiell film, fordi den utspiller seg i en dykkertank dypt under vann. Da jeg spurte meg om hvem som kunne være en god fotograf for noe slikt, tenkte jeg på Jakob. Han har et utrolig talent for nære portretter – jeg glemmer aldri fjeset til hovedkarakteren i Oslo, 31. august, eller ansiktene i Louder than Bombs. I grunnen er han en veldig klassisk portrettskaper, og derfor spurte jeg om han ville ta denne utfordringen. Han er en fantastisk fotograf, avslutter Kornél Mundruczó.

Legg igjen en kommentar

MENY