Regjeringens kannibalbudsjett

Regjeringens kannibalbudsjett

Menyen regjeringen byr på i budsjettet for film, TV og spill gir ikke nødvendig næring for videre vekst. Når det heller ikke bys fram andre næringskilder, vekkes kannibalene, skriver Torbjørn Urfjell, direktør Virke Produsentforeningen.

Bildetekst: Ingen forpliktende norskandel for aktører som Netflix.

Norsk film, TV og spill er alle områder i sterk vekstfase. Norske spillefilmer sees av stadig flere og reiser verden over, norske spill vinner internasjonal anerkjennelse og sysselsetter stadig flere, norsk dokumentar prises som best i verden og norske TV-drama gis kritikker og en suksess utenlands vi lenge har drømt om.

Vekst trenger næring
Det aller viktigste verktøyet for å videreutvikle norsk film, TV og Spill er filmfondet. Utviklingen av spilla som skal erobre verden, tilskuddene til filmene som skal skytes og toppfinansieringen av TV-seriene som skal vinne Emmy – alle henter næring fra filmfondet, den effektive og velprøvde post 50 i statsbudsjettets filmkapittel forvaltet av Norsk filminstitutt.

Problemet et at filmfondet ikke vokser. Høyre og FrP gikk inn sin første regjeringsperiode med skarp kniv og kuttet stort i filmfondet. I årene etter veksla regjeringa mellom å fryse fondet, gi tilnærma kompensasjon for lønns- og prisvekst og å gjøre et mindre kutt.

Forslaget for 2018 er på 505 300 000 og en vekst lavere enn den generelle veksten i statsbudsjettet. Budsjettet betyr reell nedgang i ressursene til norsk film, TV og spill. Publikum får for dermed én færre Kongens nei, Askeladden i Dovregubbens hall eller Skjelvet årlig mot det de fikk fram til 2016.

Det er ikke bare de mest populære filmene budsjettet går utover. Spillprodusentene som etterspør faste eksporttiltak etter Spill ut i verden savner vind i seilet. Dokumentaristene som jakter på sin neste seier i sitt film-VM IDFA sitter med ubrukte idéer og TV-dramaprodusentene ser langt etter at filmfondet skal gi rom for den etterlengtede sesong 2.

Spis av hverandre
Regjeringen ber ofte kulturlivet skaffe mer private penger. Film, TV og spill har gjort nettopp denne strukturendringen der privatkapital er pløyd inn for å få mer ut av de offentlige tilskuddene. Hver bevilget krone utløser betydelig mer penger til norsk produksjon.

Kulturministeren svar på behovet for mer penger til de ulike vekstbransjene er å peke på Norsk Filminstitutt og at de nå står fritt til å foreta den interne fordeling av fondet. Trenger du mer, så får du gå dit og be. Med utsikt for enda en stortingsperiode der fondet svekkes, så byttes produsentenes tålmodighet med glefsing etter større deler av potten..

Ny næring
I budsjettet frister kulturministeren med en annen næringskilde – som hun ikke vil åpne for. Regjering skriver mye om ansvaret de nye aktørene i verdikjeden har for norsk innholdsproduksjon, men unnlater å fremme noen av forslagene som allerede ligger på kulturministerens bord. Strømmeaktørers investering i norsk film og TV, avgift på spilldistributørers salg av spill, plikt til norskandel og framheving av norsk innhold er alle forslag til reguleringer som venter på kulturministeren. Forslagene vil modne den uregulerte delen av verdikjeden som lenge har levd godt på innhold skapt av andre.

Stortinget har fått regjeringens film, tv og spillmeny til vurdering. Tilbudet er for slunkent til at folk ikke begynner å spise av hverandre og det politiske rommet til å hente inn nye finansieringkilder til erstatning for de gamle utnyttes ikke. Stortinget må sørge for at det fylles på og at menyen utvides.

Torbjørn Urfjell, direktør Virke Produsentforeningen

Legg igjen en kommentar

Regjeringens kannibalbudsjett

Regjeringens kannibalbudsjett

Menyen regjeringen byr på i budsjettet for film, TV og spill gir ikke nødvendig næring for videre vekst. Når det heller ikke bys fram andre næringskilder, vekkes kannibalene, skriver Torbjørn Urfjell, direktør Virke Produsentforeningen.

Bildetekst: Ingen forpliktende norskandel for aktører som Netflix.

Norsk film, TV og spill er alle områder i sterk vekstfase. Norske spillefilmer sees av stadig flere og reiser verden over, norske spill vinner internasjonal anerkjennelse og sysselsetter stadig flere, norsk dokumentar prises som best i verden og norske TV-drama gis kritikker og en suksess utenlands vi lenge har drømt om.

Vekst trenger næring
Det aller viktigste verktøyet for å videreutvikle norsk film, TV og Spill er filmfondet. Utviklingen av spilla som skal erobre verden, tilskuddene til filmene som skal skytes og toppfinansieringen av TV-seriene som skal vinne Emmy – alle henter næring fra filmfondet, den effektive og velprøvde post 50 i statsbudsjettets filmkapittel forvaltet av Norsk filminstitutt.

Problemet et at filmfondet ikke vokser. Høyre og FrP gikk inn sin første regjeringsperiode med skarp kniv og kuttet stort i filmfondet. I årene etter veksla regjeringa mellom å fryse fondet, gi tilnærma kompensasjon for lønns- og prisvekst og å gjøre et mindre kutt.

Forslaget for 2018 er på 505 300 000 og en vekst lavere enn den generelle veksten i statsbudsjettet. Budsjettet betyr reell nedgang i ressursene til norsk film, TV og spill. Publikum får for dermed én færre Kongens nei, Askeladden i Dovregubbens hall eller Skjelvet årlig mot det de fikk fram til 2016.

Det er ikke bare de mest populære filmene budsjettet går utover. Spillprodusentene som etterspør faste eksporttiltak etter Spill ut i verden savner vind i seilet. Dokumentaristene som jakter på sin neste seier i sitt film-VM IDFA sitter med ubrukte idéer og TV-dramaprodusentene ser langt etter at filmfondet skal gi rom for den etterlengtede sesong 2.

Spis av hverandre
Regjeringen ber ofte kulturlivet skaffe mer private penger. Film, TV og spill har gjort nettopp denne strukturendringen der privatkapital er pløyd inn for å få mer ut av de offentlige tilskuddene. Hver bevilget krone utløser betydelig mer penger til norsk produksjon.

Kulturministeren svar på behovet for mer penger til de ulike vekstbransjene er å peke på Norsk Filminstitutt og at de nå står fritt til å foreta den interne fordeling av fondet. Trenger du mer, så får du gå dit og be. Med utsikt for enda en stortingsperiode der fondet svekkes, så byttes produsentenes tålmodighet med glefsing etter større deler av potten..

Ny næring
I budsjettet frister kulturministeren med en annen næringskilde – som hun ikke vil åpne for. Regjering skriver mye om ansvaret de nye aktørene i verdikjeden har for norsk innholdsproduksjon, men unnlater å fremme noen av forslagene som allerede ligger på kulturministerens bord. Strømmeaktørers investering i norsk film og TV, avgift på spilldistributørers salg av spill, plikt til norskandel og framheving av norsk innhold er alle forslag til reguleringer som venter på kulturministeren. Forslagene vil modne den uregulerte delen av verdikjeden som lenge har levd godt på innhold skapt av andre.

Stortinget har fått regjeringens film, tv og spillmeny til vurdering. Tilbudet er for slunkent til at folk ikke begynner å spise av hverandre og det politiske rommet til å hente inn nye finansieringkilder til erstatning for de gamle utnyttes ikke. Stortinget må sørge for at det fylles på og at menyen utvides.

Torbjørn Urfjell, direktør Virke Produsentforeningen

Legg igjen en kommentar

MENY