Oslo/Fusion 2017: Festivalsjefens anbefalinger

Oslo/Fusion 2017: Festivalsjefens anbefalinger

Årets utgave av Oslo/Fusion gjenspeiler at vi lever i en tid der grunnleggende rettigheter over hele verden er satt under press, forteller festivalsjef Vanja Ødegård. Her kommer hun med noen anbefalinger til årets festival som starter på mandag.

Foto: Cannesvinneren 120 Beats Per Minute

Oslo/Fusion er klar for sin 27. utgave, og årets festival er full av sterke filmopplevelser i forskjellige sjangre, lover festivalleder Vanja Ødegård.

”Årets program er også preget av mye mørk tematikk. Mange av filmene tar opp seriøse problemstillinger eller har en estetikk og rytme som er preget av alvor. Slike mørke historier kan være en reaksjon blant filmskaperne på en verden som for tiden befinner seg en mørk tid – politisk sett. Verdenssamfunnet vårt er delt, og i mange land er situasjonen for medlemmer av LHBTQI-miljøene langt fra optimale. Vi mener at dette gjør en filmfestival som Oslo/Fusion enda mer aktuell. Ved å vise filmer med skeiv tematikk bidrar vi til åpne publikums øyne for den bredden som finnes innenfor miljøene, både når det kommer til sjanger og tematikk. Men først og fremst er dette gode filmer, og her er et knippe av mine favoritter”.

Call Me By Your Name

Vi er knallstolte av å ha denne som vår åpningsfilm, og interessen er så stor at den første visningen allerede er utsolgt! Den vises igjen i helgen, så frykt ei. Call Me by Your Name var årets snakkis på filmfestivaler som Sundance og Berlinalen. Det italienske dramaet er blitt hyllet av kritikere verden over som et rent mesterverk som garantert kommer til å være en av årets store Oscar-­kandidater.

Det er glovarm sommer på den italienske landsbygda i 1983. I sentrum for handlingen står 17 år gamle Elio (Chalamet) som bor sammen med familien i en storslått villa. Dagene går med til kunst, litteratur, bading og fest, men når den 24 år gamle Oliver (Hammer) ankommer byen snus alt på hodet. Over en kort sommer følger vi de to som etter hvert blir mer og mer trukket mot hverandre, og vi dras inn i en øm kjærlighetshistorie plassert i drømmende vakre omgivelser. Det er med andre ord bare å gi seg hen.

The Ornithologist

En personlig favoritt som jeg vet mange andre i filmmiljøet i Norge er begeistret for, er João Pedro RodriguesThe Ornithologist. Det er en film med vanvittig vakker kinematografi som må opp­leves på det store lerretet. Regissørens (O Fantasma, To Die Like a Man, Last Time I Saw Macao) nye film tar oss med på en surrealistisk reise som handler om forvandlingens krav og om hvordan ting ikke alltid er slik de først fremgår. Jeg skjønner ikke hva som skjer halvparten av tiden, men nyter reisen like fullt. Nesten som min opplevelse av den nyeste sesongen av Twin Peaks.

Check it

En av mine yndlingsdokumentarer på programmet i år er Check It, en sår og engasjerende film om å stå opp for deg selv når ingen andre gjør det. Drevet av frustrasjonen over å konstant utsettes for hatkriminalitet, samler en gjeng unge homofile­ og trans­ungdommer seg og etablerer en gjeng med den hensikt å kunne slå tilbake. Bokstavelig talt. I veskene deres finner du leppestift og mobiltelefoner, sammen med kniver og ymse våpen. De har en utradisjonell estetikk til voldelig gjeng å være, men blir snart den mest fryktede gjengen i Washington DC. Innad i gjengen finner du mennesker som på forskjellige måter forsøker å ta tilbake makten, enten gjennom vold eller ved å dyrke de talentene de har. Denne filmen satt seg i meg, og jeg har tenkt mye på den i etterkant.

The Untold Tales of Armistead Maupin

Jeg elsker San Fransisco og har sett uendelig mange dokumentarer om skeiv historie derfra, og dette er en av de beste. Den amerikanske forfatteren og aktivisten Armistead Maupin er blitt hyllet verden over for sine ærlige og inspirerende romaner, da spesielt for bokserien «Tales of the City.» Jennifer Kroot gir oss et innblikk i livet til forfatteren, og hans biografiske skildringer av det skeive miljøet i San Francisco. Publikum tas med på en reise som starter med Maupins strenge og konservative oppvekst, til hans tilværelse som marine­soldat under Vietnamkrigen, før han på midten av 70­-tallet stod frem som homofil etter å ha oppdaget sin «logiske familie» i det fargerike miljøet i San Francisco. Gjennom åpenhjertige intervjuer med blant andre Sir Ian McKellen, Laura Linney, Olympia Dukakis og Maupin selv skapes et modig portrett av en stemme som hjalp millioner av mennesker med å omfavne egen identitet – noe han stadig gjør i dag.

120 Beats Per Minute

Til tross for gode medisiner og Prep er AIDS og HIV fremdeles temaer som er viktige for det skeive miljøet, og denne filmen er et spennende bilde av den tidlige AIDS-kampen i Europa. Tidlig på 1990-tallet hadde AIDS alle­rede tatt utallige liv på brutalt vis. «Act Up­Paris» ble grunnlagt etter modell fra bevegelsen i USA, og aktivistene i gruppen mobiliserte seg for å bekjempe samfunnet og myndighetenes generelle likegyldighet. Robin Campillos film, som vant Grand Prix, FIPRESCI og Queer Palm­prisene under film­festivalen i Cannes i år, er lagt til denne dramatiske tiden. Vi følger nykommeren Nathans møte med «Act Up­Paris» og hvordan han får sin verden snudd på hodet i møtet med den radikale og militante Sean. Tross de hyppige påminnelsene om død og fortvilelse over epidemien, og uenighet innad i «Act Up», viser filmen også den grunn­leggende solidariteten som ligger til grunn i fellesskapet. Spesielt hvor viktig det er å ikke la fortvilelsen ta overhånd, selv i de mørkeste tider. Den lærdommen føles, dessverre, like aktuell i 2017.

A Date For Mad Mary

En av de morsomste og mest sjarmerende filmene vi har i år er den irske komedien A Date For Mad Mary. Mary har nettopp sluppet ut av fengsel etter seks måneder bak lås og slå etter et forfyllet angrep på en kvinne. Hun kommer ut akkurat i tide til beste­ venninnen Charlene sitt bryllup, der hun har rollen som forlover. På utsiden har «Mad Mary» – et kallenavn vennegjengen har gitt henne – bygget opp et hardt skall. Hun framstår som brå og sint, men under overflaten finner man en sårbar og varm ung kvinne. Charlene nekter Mary å ta med «pluss én» fordi hun rett og slett ikke tror Mary vil klare å skaffe en date. Sterkt innstilt på å motbevise dette gjør Mary derfor alt hun kan for å møte den rette fyren. Det viser seg å være vanskelig, kanskje mest av alt fordi hun leter på feil sted?

 

Festivalsjef Ødegård (til høyre) under introduksjonen av porno-aktivist-fenomenet Colby for to år siden,

Legg igjen en kommentar

Oslo/Fusion 2017: Festivalsjefens anbefalinger

Oslo/Fusion 2017: Festivalsjefens anbefalinger

Årets utgave av Oslo/Fusion gjenspeiler at vi lever i en tid der grunnleggende rettigheter over hele verden er satt under press, forteller festivalsjef Vanja Ødegård. Her kommer hun med noen anbefalinger til årets festival som starter på mandag.

Foto: Cannesvinneren 120 Beats Per Minute

Oslo/Fusion er klar for sin 27. utgave, og årets festival er full av sterke filmopplevelser i forskjellige sjangre, lover festivalleder Vanja Ødegård.

”Årets program er også preget av mye mørk tematikk. Mange av filmene tar opp seriøse problemstillinger eller har en estetikk og rytme som er preget av alvor. Slike mørke historier kan være en reaksjon blant filmskaperne på en verden som for tiden befinner seg en mørk tid – politisk sett. Verdenssamfunnet vårt er delt, og i mange land er situasjonen for medlemmer av LHBTQI-miljøene langt fra optimale. Vi mener at dette gjør en filmfestival som Oslo/Fusion enda mer aktuell. Ved å vise filmer med skeiv tematikk bidrar vi til åpne publikums øyne for den bredden som finnes innenfor miljøene, både når det kommer til sjanger og tematikk. Men først og fremst er dette gode filmer, og her er et knippe av mine favoritter”.

Call Me By Your Name

Vi er knallstolte av å ha denne som vår åpningsfilm, og interessen er så stor at den første visningen allerede er utsolgt! Den vises igjen i helgen, så frykt ei. Call Me by Your Name var årets snakkis på filmfestivaler som Sundance og Berlinalen. Det italienske dramaet er blitt hyllet av kritikere verden over som et rent mesterverk som garantert kommer til å være en av årets store Oscar-­kandidater.

Det er glovarm sommer på den italienske landsbygda i 1983. I sentrum for handlingen står 17 år gamle Elio (Chalamet) som bor sammen med familien i en storslått villa. Dagene går med til kunst, litteratur, bading og fest, men når den 24 år gamle Oliver (Hammer) ankommer byen snus alt på hodet. Over en kort sommer følger vi de to som etter hvert blir mer og mer trukket mot hverandre, og vi dras inn i en øm kjærlighetshistorie plassert i drømmende vakre omgivelser. Det er med andre ord bare å gi seg hen.

The Ornithologist

En personlig favoritt som jeg vet mange andre i filmmiljøet i Norge er begeistret for, er João Pedro RodriguesThe Ornithologist. Det er en film med vanvittig vakker kinematografi som må opp­leves på det store lerretet. Regissørens (O Fantasma, To Die Like a Man, Last Time I Saw Macao) nye film tar oss med på en surrealistisk reise som handler om forvandlingens krav og om hvordan ting ikke alltid er slik de først fremgår. Jeg skjønner ikke hva som skjer halvparten av tiden, men nyter reisen like fullt. Nesten som min opplevelse av den nyeste sesongen av Twin Peaks.

Check it

En av mine yndlingsdokumentarer på programmet i år er Check It, en sår og engasjerende film om å stå opp for deg selv når ingen andre gjør det. Drevet av frustrasjonen over å konstant utsettes for hatkriminalitet, samler en gjeng unge homofile­ og trans­ungdommer seg og etablerer en gjeng med den hensikt å kunne slå tilbake. Bokstavelig talt. I veskene deres finner du leppestift og mobiltelefoner, sammen med kniver og ymse våpen. De har en utradisjonell estetikk til voldelig gjeng å være, men blir snart den mest fryktede gjengen i Washington DC. Innad i gjengen finner du mennesker som på forskjellige måter forsøker å ta tilbake makten, enten gjennom vold eller ved å dyrke de talentene de har. Denne filmen satt seg i meg, og jeg har tenkt mye på den i etterkant.

The Untold Tales of Armistead Maupin

Jeg elsker San Fransisco og har sett uendelig mange dokumentarer om skeiv historie derfra, og dette er en av de beste. Den amerikanske forfatteren og aktivisten Armistead Maupin er blitt hyllet verden over for sine ærlige og inspirerende romaner, da spesielt for bokserien «Tales of the City.» Jennifer Kroot gir oss et innblikk i livet til forfatteren, og hans biografiske skildringer av det skeive miljøet i San Francisco. Publikum tas med på en reise som starter med Maupins strenge og konservative oppvekst, til hans tilværelse som marine­soldat under Vietnamkrigen, før han på midten av 70­-tallet stod frem som homofil etter å ha oppdaget sin «logiske familie» i det fargerike miljøet i San Francisco. Gjennom åpenhjertige intervjuer med blant andre Sir Ian McKellen, Laura Linney, Olympia Dukakis og Maupin selv skapes et modig portrett av en stemme som hjalp millioner av mennesker med å omfavne egen identitet – noe han stadig gjør i dag.

120 Beats Per Minute

Til tross for gode medisiner og Prep er AIDS og HIV fremdeles temaer som er viktige for det skeive miljøet, og denne filmen er et spennende bilde av den tidlige AIDS-kampen i Europa. Tidlig på 1990-tallet hadde AIDS alle­rede tatt utallige liv på brutalt vis. «Act Up­Paris» ble grunnlagt etter modell fra bevegelsen i USA, og aktivistene i gruppen mobiliserte seg for å bekjempe samfunnet og myndighetenes generelle likegyldighet. Robin Campillos film, som vant Grand Prix, FIPRESCI og Queer Palm­prisene under film­festivalen i Cannes i år, er lagt til denne dramatiske tiden. Vi følger nykommeren Nathans møte med «Act Up­Paris» og hvordan han får sin verden snudd på hodet i møtet med den radikale og militante Sean. Tross de hyppige påminnelsene om død og fortvilelse over epidemien, og uenighet innad i «Act Up», viser filmen også den grunn­leggende solidariteten som ligger til grunn i fellesskapet. Spesielt hvor viktig det er å ikke la fortvilelsen ta overhånd, selv i de mørkeste tider. Den lærdommen føles, dessverre, like aktuell i 2017.

A Date For Mad Mary

En av de morsomste og mest sjarmerende filmene vi har i år er den irske komedien A Date For Mad Mary. Mary har nettopp sluppet ut av fengsel etter seks måneder bak lås og slå etter et forfyllet angrep på en kvinne. Hun kommer ut akkurat i tide til beste­ venninnen Charlene sitt bryllup, der hun har rollen som forlover. På utsiden har «Mad Mary» – et kallenavn vennegjengen har gitt henne – bygget opp et hardt skall. Hun framstår som brå og sint, men under overflaten finner man en sårbar og varm ung kvinne. Charlene nekter Mary å ta med «pluss én» fordi hun rett og slett ikke tror Mary vil klare å skaffe en date. Sterkt innstilt på å motbevise dette gjør Mary derfor alt hun kan for å møte den rette fyren. Det viser seg å være vanskelig, kanskje mest av alt fordi hun leter på feil sted?

 

Festivalsjef Ødegård (til høyre) under introduksjonen av porno-aktivist-fenomenet Colby for to år siden,

Legg igjen en kommentar

MENY