Kjenn dine opphavsrettigheter!

Kjenn dine opphavsrettigheter!

Filmforbundets organisasjon for Rettighetsforvaltning (F©R) har økt sine utbetalinger til medlemmene fra 1,8 millioner i 2010 til 10,5 millioner i år. Hva skyldes den markante økningen?

Det er en stor oppgave for de som forvalter rettigheter å bli mer synlige, mener Bjørn Alexander Brem, advokat i Norsk filmforbund og styreleder i F©R.

– Det er lite fokus på det, men det betyr stadig mer. Opphavsrettigheter er iferd med å bli en viktig inntektskilde for filmarbeidere. Jeg har snakket med regissører som har vurdert å gi seg, men som gjennom ordningen i F©R har kommet fram til at de kan leve av å jobbe i film- og tv-bransjen likevel. For frilanserne og de midlertidig engasjerte vil dette bli stadig viktigere. Du kan kanskje si at vi har etablert et slags Tono for den delen av film- og tv-bransjen som er våre medlemmer og de vi forvalter rettigheter for. Jeg har selv som komponist sett hvor viktig Tono har vært for komponistene. Hvorfor skulle man ikke ha noe tilsvarende innen film og tv?

Fagarbeiderne i film og tv-bransjen er dyktige innen sine felt, men de er ikke eksperter på å forhandle rettigheter.

– Det er noe vi gjør på deres vegne, ved å avtale med andre store aktører, som for eksempel kringkaster. Eller som tidligere idag da jeg diskuterte rettigheter i forbindelse med en Netflix-produksjon. Netflix og HBO er nye aktører hvor det også skal betales for rettigheter til F©R for slike produksjoner.

Som Filmforbundets organisasjon for rettighetsforvaltning er F©R blitt en todelt konstruksjon, forteller Brem.

– Det er både en fagforening og en organisasjon for rettighetsforvaltning. Vi har hentet inspirasjon fra Directors UK og Teaterforbundet i Sverige som har Tromb – som er deres F©R. Modellen er basert på at vi kan tilby løsninger på vegne av de som har rettigheter og foreta klareringer med primært kringkastere, men også med produsenter. På den måten har kringkastere og produsenter en garanti for at rettighetene er klarert, isteden for å måtte forhandle fram utallige forskjellige kontrakter. Også de som bare har forvaltningskontrakt er inkludert i dette. Det betyr som utgangspunkt at man ikke må bli medlem av Filmforbundet for å benytte seg av tilbudet.

Hvert år fordeler F©R mange millioner norske kroner i opphavsvederlag til rettighetshaverne. Ja, økningen har vært markant de siste årene – fra fra 1,8 millioner i 2010 til 10,5 millioner i inneværende år. Brem forklarer økningen på følgende måte:

Norwaco, som vi er medlem av, har inngått store forlik der de har løst gamle konflikter som lå der uavklart. Og så har vi inngått egne avtaler der det mangler løsninger med Norwaco. Det er viktig for oss at det blir bransjeaksepterte løsninger som aktørene er enige om. Vi har i dag egne avtaler med TV2, Discovery og MTG, samt avtaler og enighet med de organiserte produsentene i Virke Produsentforeningen om dette. Det er således mest attraktivt og fordelaktig for våre å jobbe for organiserte produsenter som er medlemmer av Virke, der rettighetshaverne er garanterte å være dekket av kollektive og ryddige avtaler. Gjennom disse avtalene med kringkastere og produsenter har vi sikret betaling for våre medlemmer for en større del av markedet enn før. Eksempelvis har vi egne direkteavtaler som ikke bare går på tv-visning, men som også omfatter on demand. Dette siste er viktig, fordi det er mange som sliter med å få betalt ut for de rettighetene.

På denne måten er F©R mer på linje med utviklingen i resten av Europa, mener Brem. Men det gjenstår fortsatt en del.

– I resten av Europa er man mye mer sikret gjennom lovverket. Der kommer en forhandlingsorganisasjon inn for å forhandle om pris. Her i Norden må du sikre rettighetene dine og deretter kjempe hardt i forhandlinger for å få betalt for disse. I USA handler det enda mer om rå forhandlingskraft. Vi har fått en avart av dette, et sted mellom den amerikanske og europeiske løsningen. I USA har for eksempel Directors Guild of America (DGA) en viktig oppgave med å forhandle frem løsninger på kompliserte rettighetsspørsmål, innkreve kollektiv betaling for opphavsrettigheter som betales inn til foreningen, for deretter individuell fordeling av vederlag til sine medlemmer, slik F©R gjør. Selv om en del kan se på F©R som nyskapende i den norske film-og tv-bransjen, er det vi gjør altså ikke noe nytt når man ser på det internasjonale bildet.

Bjørn Brem

Gjennom F©R har man også fått et system som likner mer på det man har hatt i Sverige og Danmark, mener Brem.

– Du kan si at vi har fulgt med den internasjonale tendensen og tilpasset de nye avtalene. Jeg vil si at det er bred aksept for denne måten å gjøre det på, det er solide avtaler med alle de involverte parter. Vi har landet avtale med Virke Produsentforeningen som har anerkjent F©R i tariffavtaler og rettighetsavtaler. Det samme med kringkasterne. Det har selvsagt vært avgjørende at alle involverte parter er enige. Det er viktig for oss. Nå er også F©R tatt opp som assosiert medlem av FERA, den internasjonale organisasjonen for filmregissører, slik også svenske Tromb er.

Gjennomsiktighet har vært viktig for etableringen.

– Det som er viktig for oss er at rettighetshaverne bestemmer. Selv om vi forvalter på vegne av dem, så er det et demokratisk system der vi har et eget styre som innkaller til en årlig generalforsamling for alle rettighetshaverne. Da stemmer de blant annet på den interne fordelingsplanen, og bidrar til å legge til rette og diskuterer for hvordan F©R skal utvikle seg videre. Vi har lagt vekt på å være transparent i måten vi opererer og fordeler midler på. Fordelingsplanen ligger derfor ute på NFFs hjemmesider. Der kan alle lese hvilke penger som kommer inn, hva slags avtaler vi har og hvordan pengene fordeles til rettighetshaverne. Denne transparensen er viktig i forhold til det nye EU-direktivet (CRM-direktivet) som stiller strengere krav til såkalt good governance med hensyn til rettighetsforvaltning. Det er ennå ikke implementert i EØS-land, men vi tilpasser oss det allerede nå.

Legg igjen en kommentar

Kjenn dine opphavsrettigheter!

Kjenn dine opphavsrettigheter!

Filmforbundets organisasjon for Rettighetsforvaltning (F©R) har økt sine utbetalinger til medlemmene fra 1,8 millioner i 2010 til 10,5 millioner i år. Hva skyldes den markante økningen?

Det er en stor oppgave for de som forvalter rettigheter å bli mer synlige, mener Bjørn Alexander Brem, advokat i Norsk filmforbund og styreleder i F©R.

– Det er lite fokus på det, men det betyr stadig mer. Opphavsrettigheter er iferd med å bli en viktig inntektskilde for filmarbeidere. Jeg har snakket med regissører som har vurdert å gi seg, men som gjennom ordningen i F©R har kommet fram til at de kan leve av å jobbe i film- og tv-bransjen likevel. For frilanserne og de midlertidig engasjerte vil dette bli stadig viktigere. Du kan kanskje si at vi har etablert et slags Tono for den delen av film- og tv-bransjen som er våre medlemmer og de vi forvalter rettigheter for. Jeg har selv som komponist sett hvor viktig Tono har vært for komponistene. Hvorfor skulle man ikke ha noe tilsvarende innen film og tv?

Fagarbeiderne i film og tv-bransjen er dyktige innen sine felt, men de er ikke eksperter på å forhandle rettigheter.

– Det er noe vi gjør på deres vegne, ved å avtale med andre store aktører, som for eksempel kringkaster. Eller som tidligere idag da jeg diskuterte rettigheter i forbindelse med en Netflix-produksjon. Netflix og HBO er nye aktører hvor det også skal betales for rettigheter til F©R for slike produksjoner.

Som Filmforbundets organisasjon for rettighetsforvaltning er F©R blitt en todelt konstruksjon, forteller Brem.

– Det er både en fagforening og en organisasjon for rettighetsforvaltning. Vi har hentet inspirasjon fra Directors UK og Teaterforbundet i Sverige som har Tromb – som er deres F©R. Modellen er basert på at vi kan tilby løsninger på vegne av de som har rettigheter og foreta klareringer med primært kringkastere, men også med produsenter. På den måten har kringkastere og produsenter en garanti for at rettighetene er klarert, isteden for å måtte forhandle fram utallige forskjellige kontrakter. Også de som bare har forvaltningskontrakt er inkludert i dette. Det betyr som utgangspunkt at man ikke må bli medlem av Filmforbundet for å benytte seg av tilbudet.

Hvert år fordeler F©R mange millioner norske kroner i opphavsvederlag til rettighetshaverne. Ja, økningen har vært markant de siste årene – fra fra 1,8 millioner i 2010 til 10,5 millioner i inneværende år. Brem forklarer økningen på følgende måte:

Norwaco, som vi er medlem av, har inngått store forlik der de har løst gamle konflikter som lå der uavklart. Og så har vi inngått egne avtaler der det mangler løsninger med Norwaco. Det er viktig for oss at det blir bransjeaksepterte løsninger som aktørene er enige om. Vi har i dag egne avtaler med TV2, Discovery og MTG, samt avtaler og enighet med de organiserte produsentene i Virke Produsentforeningen om dette. Det er således mest attraktivt og fordelaktig for våre å jobbe for organiserte produsenter som er medlemmer av Virke, der rettighetshaverne er garanterte å være dekket av kollektive og ryddige avtaler. Gjennom disse avtalene med kringkastere og produsenter har vi sikret betaling for våre medlemmer for en større del av markedet enn før. Eksempelvis har vi egne direkteavtaler som ikke bare går på tv-visning, men som også omfatter on demand. Dette siste er viktig, fordi det er mange som sliter med å få betalt ut for de rettighetene.

På denne måten er F©R mer på linje med utviklingen i resten av Europa, mener Brem. Men det gjenstår fortsatt en del.

– I resten av Europa er man mye mer sikret gjennom lovverket. Der kommer en forhandlingsorganisasjon inn for å forhandle om pris. Her i Norden må du sikre rettighetene dine og deretter kjempe hardt i forhandlinger for å få betalt for disse. I USA handler det enda mer om rå forhandlingskraft. Vi har fått en avart av dette, et sted mellom den amerikanske og europeiske løsningen. I USA har for eksempel Directors Guild of America (DGA) en viktig oppgave med å forhandle frem løsninger på kompliserte rettighetsspørsmål, innkreve kollektiv betaling for opphavsrettigheter som betales inn til foreningen, for deretter individuell fordeling av vederlag til sine medlemmer, slik F©R gjør. Selv om en del kan se på F©R som nyskapende i den norske film-og tv-bransjen, er det vi gjør altså ikke noe nytt når man ser på det internasjonale bildet.

Bjørn Brem

Gjennom F©R har man også fått et system som likner mer på det man har hatt i Sverige og Danmark, mener Brem.

– Du kan si at vi har fulgt med den internasjonale tendensen og tilpasset de nye avtalene. Jeg vil si at det er bred aksept for denne måten å gjøre det på, det er solide avtaler med alle de involverte parter. Vi har landet avtale med Virke Produsentforeningen som har anerkjent F©R i tariffavtaler og rettighetsavtaler. Det samme med kringkasterne. Det har selvsagt vært avgjørende at alle involverte parter er enige. Det er viktig for oss. Nå er også F©R tatt opp som assosiert medlem av FERA, den internasjonale organisasjonen for filmregissører, slik også svenske Tromb er.

Gjennomsiktighet har vært viktig for etableringen.

– Det som er viktig for oss er at rettighetshaverne bestemmer. Selv om vi forvalter på vegne av dem, så er det et demokratisk system der vi har et eget styre som innkaller til en årlig generalforsamling for alle rettighetshaverne. Da stemmer de blant annet på den interne fordelingsplanen, og bidrar til å legge til rette og diskuterer for hvordan F©R skal utvikle seg videre. Vi har lagt vekt på å være transparent i måten vi opererer og fordeler midler på. Fordelingsplanen ligger derfor ute på NFFs hjemmesider. Der kan alle lese hvilke penger som kommer inn, hva slags avtaler vi har og hvordan pengene fordeles til rettighetshaverne. Denne transparensen er viktig i forhold til det nye EU-direktivet (CRM-direktivet) som stiller strengere krav til såkalt good governance med hensyn til rettighetsforvaltning. Det er ennå ikke implementert i EØS-land, men vi tilpasser oss det allerede nå.

Legg igjen en kommentar

MENY