Film som ekstremversjon av livet

Film som ekstremversjon av livet

– Fadderuka på Blindern kan fungere som en superkomprimert utgave av det livet vi lever, forteller Halfdan Tøndel om «Fanny», der han utforsker gruppedynamikk. Nylig var filmen nominert til en Amanda og inngår i kortfilmprogrammet til Oslo Fusion som starter neste uke.

Halfdan Tøndel er utdannet ved Westerdals i Oslo og ble i fjor tildelt Gullstolen under Kortfilmfestivalen for eksamensfilmen Fuglehjerter. Men før det hadde han og produsent Martine Solberg vært ute på en omfattende internasjonal reise med filmen, som startet med deltakelse på Karlovy Varys «Future Frames: Ten new filmmakers to follow-program» og uttak til Toronto internasjonale filmfestivals «Short cuts», for så å fortsette videre til Nordisk Panorama med Best Nordic Voices-prisen.

I sommer vendte Tøndel tilbake til Kortfilmfestivalen med en ny film, Fanny, som ble nominert til en Amanda for beste kortfilm. Her utforsker regissøren gruppedynamikk og sosiale mekanismer; hvor fort en trivelig sosial setting kan snu og bli til noe ganske ubehagelig for alle involverte. Hva er det som fascinerer Tøndel så veldig med disse situasjonene?

– Jeg syns det er gøy å jobbe med mange folk, og jeg syns jeg fikk utforsket noe i Fuglehjerter som jeg hadde lyst å ta litt videre. Men for meg er disse to filmene veldig forskjellige i sin natur, selv om jeg for så vidt har jobbet ganske likt for å skape nettopp den dynamikken. Vi jobbet mye med å etablere et sosialt hierarki: Hvem er på toppen av hierarkiet og hvem er på bunnen? Sånt definerer en person veldig ofte, hvor man befinner seg på den skalaen.

Halfdan Tøndel

Fanny følger tittelrollen, en ung kvinne som er fersk i hovedstaden, gjennom den beryktede fadderuka ved Universitetet i Oslo – en krevende sosial øvelse for svært mange. For å oppnå den riktige graden av ubehag, har regissøren gått nærmest hitchcocksk til verks med sin hovedrolleinnehaver.

– Første gang alle i «faddergruppa» møttes, så fikk ikke Kristine Thorp (som spiller Fanny, journ. anm.) lov av meg å si noen ting i løpet av de to timene vi alle var sammen. Da ble hun automatisk ganske fremmedgjort fra resten av gruppen. Det var nok ganske ubehagelig for henne, men det bidro til at hun fikk en naturlig status som outsider. Resten av gruppen hadde jeg castet på bakgrunn av hvor mye de kunne si om seg selv ved å bare si «hei» og navnet sitt. Jeg er opptatt av å prøve å få til at alle har en personlighet, uansett om de ikke har en stor rolle. Det var ganske interessant å leke med.

For de av oss som ikke har gjennomlevd fadderuka på Blindern kan dette kanskje virke som en relativt fremmedgjørende affære – men Tøndel mener bestemt at dette er noe som kan angå alle som noen gang har blitt satt i en helt ny sosial situasjon.

– Uansett om det så er en fest på den nye jobben, eller for den saks skyld å komme med på Nye Veier (talentordning hos NFI, journ.anm.) og måtte presentere seg selv, så er dette en ganske universell situasjon. Fadderuka er en ekstremversjon hvor man skal bli kjent med hverandre på rekordrask tid, og kan fungere som en superkomprimert utgave av det livet vi lever, på én uke; man skal bli kjent og man skal snakke med hverandre og si noe som er viktig, men ikke for viktig – alt dette synes jeg det var interessant å leke med. Hele ideen om å legge det til fadderuka kom fra et sitat av forfatteren Eline Lund Fjæren, som sa at vi overstimuleres stadig vekk av hverandres tanker og meninger. Er det ett sted det gjelder er det i hvert fall fadderuka, så jeg tenkte at det ville være en god situasjon å plassere Fanny i.

Kristine Thorp

Der Fuglehjerter var Tøndels avgangsfilm fra Westerdals, har Fanny fått støtte fra filminstituttet gjennom nettopp Nye Veier-ordningen. Møtet med den profesjonelle filmbransjen har gått ganske smertefritt for seg for den unge filmskaperen.

– Jeg var heldig og fikk støtte rett etter filmskolen. Jeg fikk støtte for Fanny etter å ha laget avgangsfilmen Fuglehjerter. Siden den akkurat hadde fått en boost med festivalvisninger og det hele, var det en god tid å søke om penger til ny kortfilm.

– For meg fungerte det også veldig fint å være med på Nye Veier. Det skal sies at det er en utrolig åpen prosess hvor man må blottlegge seg veldig, så jeg som var fersk fra skolebenken var ganske nervøs. Det sitter folk der med voldsomt mye erfaring, som skal se klipp og høre om prosessen din. Det var veldig blottleggende, men det hjalp meg også veldig mye. Og jeg må si at særlig Kari Moen og Eva Færevaag var utrolig fine å ha med å gjøre gjennom hele prosessen. Selv om vi var den bolken som ble litt forhatt i ettertid, fordi vi bare var fire menn som fikk støtte… Det la unektelig en liten demper på hele prosessen, så jeg tviler på at akkurat det skjer igjen med det første.

Tøndel er en travel mann og skal fortsette å holde produksjonsnivået oppe. Nå står det både to spillefilmer og en dokumentar på programmet framover. Vi regner med å få se mer til ham på Kortfilmfestivalen og andre festivaler også i fremtiden.

Fanny vises i kortfilmprogrammet under Oslo Fusion (tidligere Skeive filmer): 18. – 24.september.

De øvrige filmene som vises i programmet er:

Møtes i døra: regi av Det sporadiske filmkollektivet.

Kunsten å være syndig: regi av Ibrahim Mursal

Tenn meg på: regi av Rebecca Wirkola Kjellmann

rePlay: regi av Mirjam Thorkelsdottir

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Film som ekstremversjon av livet

Film som ekstremversjon av livet

– Fadderuka på Blindern kan fungere som en superkomprimert utgave av det livet vi lever, forteller Halfdan Tøndel om «Fanny», der han utforsker gruppedynamikk. Nylig var filmen nominert til en Amanda og inngår i kortfilmprogrammet til Oslo Fusion som starter neste uke.

Halfdan Tøndel er utdannet ved Westerdals i Oslo og ble i fjor tildelt Gullstolen under Kortfilmfestivalen for eksamensfilmen Fuglehjerter. Men før det hadde han og produsent Martine Solberg vært ute på en omfattende internasjonal reise med filmen, som startet med deltakelse på Karlovy Varys «Future Frames: Ten new filmmakers to follow-program» og uttak til Toronto internasjonale filmfestivals «Short cuts», for så å fortsette videre til Nordisk Panorama med Best Nordic Voices-prisen.

I sommer vendte Tøndel tilbake til Kortfilmfestivalen med en ny film, Fanny, som ble nominert til en Amanda for beste kortfilm. Her utforsker regissøren gruppedynamikk og sosiale mekanismer; hvor fort en trivelig sosial setting kan snu og bli til noe ganske ubehagelig for alle involverte. Hva er det som fascinerer Tøndel så veldig med disse situasjonene?

– Jeg syns det er gøy å jobbe med mange folk, og jeg syns jeg fikk utforsket noe i Fuglehjerter som jeg hadde lyst å ta litt videre. Men for meg er disse to filmene veldig forskjellige i sin natur, selv om jeg for så vidt har jobbet ganske likt for å skape nettopp den dynamikken. Vi jobbet mye med å etablere et sosialt hierarki: Hvem er på toppen av hierarkiet og hvem er på bunnen? Sånt definerer en person veldig ofte, hvor man befinner seg på den skalaen.

Halfdan Tøndel

Fanny følger tittelrollen, en ung kvinne som er fersk i hovedstaden, gjennom den beryktede fadderuka ved Universitetet i Oslo – en krevende sosial øvelse for svært mange. For å oppnå den riktige graden av ubehag, har regissøren gått nærmest hitchcocksk til verks med sin hovedrolleinnehaver.

– Første gang alle i «faddergruppa» møttes, så fikk ikke Kristine Thorp (som spiller Fanny, journ. anm.) lov av meg å si noen ting i løpet av de to timene vi alle var sammen. Da ble hun automatisk ganske fremmedgjort fra resten av gruppen. Det var nok ganske ubehagelig for henne, men det bidro til at hun fikk en naturlig status som outsider. Resten av gruppen hadde jeg castet på bakgrunn av hvor mye de kunne si om seg selv ved å bare si «hei» og navnet sitt. Jeg er opptatt av å prøve å få til at alle har en personlighet, uansett om de ikke har en stor rolle. Det var ganske interessant å leke med.

For de av oss som ikke har gjennomlevd fadderuka på Blindern kan dette kanskje virke som en relativt fremmedgjørende affære – men Tøndel mener bestemt at dette er noe som kan angå alle som noen gang har blitt satt i en helt ny sosial situasjon.

– Uansett om det så er en fest på den nye jobben, eller for den saks skyld å komme med på Nye Veier (talentordning hos NFI, journ.anm.) og måtte presentere seg selv, så er dette en ganske universell situasjon. Fadderuka er en ekstremversjon hvor man skal bli kjent med hverandre på rekordrask tid, og kan fungere som en superkomprimert utgave av det livet vi lever, på én uke; man skal bli kjent og man skal snakke med hverandre og si noe som er viktig, men ikke for viktig – alt dette synes jeg det var interessant å leke med. Hele ideen om å legge det til fadderuka kom fra et sitat av forfatteren Eline Lund Fjæren, som sa at vi overstimuleres stadig vekk av hverandres tanker og meninger. Er det ett sted det gjelder er det i hvert fall fadderuka, så jeg tenkte at det ville være en god situasjon å plassere Fanny i.

Kristine Thorp

Der Fuglehjerter var Tøndels avgangsfilm fra Westerdals, har Fanny fått støtte fra filminstituttet gjennom nettopp Nye Veier-ordningen. Møtet med den profesjonelle filmbransjen har gått ganske smertefritt for seg for den unge filmskaperen.

– Jeg var heldig og fikk støtte rett etter filmskolen. Jeg fikk støtte for Fanny etter å ha laget avgangsfilmen Fuglehjerter. Siden den akkurat hadde fått en boost med festivalvisninger og det hele, var det en god tid å søke om penger til ny kortfilm.

– For meg fungerte det også veldig fint å være med på Nye Veier. Det skal sies at det er en utrolig åpen prosess hvor man må blottlegge seg veldig, så jeg som var fersk fra skolebenken var ganske nervøs. Det sitter folk der med voldsomt mye erfaring, som skal se klipp og høre om prosessen din. Det var veldig blottleggende, men det hjalp meg også veldig mye. Og jeg må si at særlig Kari Moen og Eva Færevaag var utrolig fine å ha med å gjøre gjennom hele prosessen. Selv om vi var den bolken som ble litt forhatt i ettertid, fordi vi bare var fire menn som fikk støtte… Det la unektelig en liten demper på hele prosessen, så jeg tviler på at akkurat det skjer igjen med det første.

Tøndel er en travel mann og skal fortsette å holde produksjonsnivået oppe. Nå står det både to spillefilmer og en dokumentar på programmet framover. Vi regner med å få se mer til ham på Kortfilmfestivalen og andre festivaler også i fremtiden.

Fanny vises i kortfilmprogrammet under Oslo Fusion (tidligere Skeive filmer): 18. – 24.september.

De øvrige filmene som vises i programmet er:

Møtes i døra: regi av Det sporadiske filmkollektivet.

Kunsten å være syndig: regi av Ibrahim Mursal

Tenn meg på: regi av Rebecca Wirkola Kjellmann

rePlay: regi av Mirjam Thorkelsdottir

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY