Veien til Amanda: Snekker Andersen og Julenissen

Veien til Amanda: Snekker Andersen og Julenissen

Fram til Amandaprisene deles ut presenterer vi alle de nominerte filmene. Terje Rangnes og «Snekker Andersen og Julenissen» er nominert for beste barnefilm. – For oss som var barn på syttitallet var Snekker Andersen som Grevinnen og Hovmesteren, forteller regissør Terje Rangnes.

Regissør Terje Rangnes (nummer to fra høyre) under opptak

– Jeg mener å huske at Snekker Andersen inngikk i NRKs formiddagssending Ragne Tangen ringer julen inn, og det var et hellig rituale å få med seg Svein Erik Brodals fortelling på julaften.

Brodals høytlesning av Snekker Andersen har vært vist på NRK hver julaften siden 1973, og er et juleeventyr mange har et sterkt forhold til. Da Rangnes og Fantefilm fikk rettighetene til å filmatisere historien, fikk de frie tøyler fra forvalterne av Prøysens rettigheter. Manusforfatter John Kåre Raake, produsent Martin Sundland og Rangnes ble raskt enige om at begrensningene ga seg selv: Historien skulle være satt til sekstitallet og Hedmarken, med tilhørende tidskoloritt og dialekt.

– Forestillingen om hva som er rotekte norsk og prøysensk er ganske godt forankret i den norske folkesjela, mener Rangnes, som tidligere har laget blant annet Egil og Barbara, Fremtiden kommer bakfra og En helt vanlig dag på jobben.

– Prøysen selv har gjort en god jobb, så vi trengte ikke bruke store fakter overfor fagsjefer eller skuespillere for å formidle hvilken verden Snekker Andersen utspiller seg i.

– Det er stor forskjell på julestemning fra Hollywood og Hedmark (Alle fotos: Fantefilm)

Mer julenisse

Prøysens historie om Snekker Andersen og Julenissen er kort, og Julenissen og Andersens familie er lite med. Rangnes forteller at de aldri vurderte å slippe originalhistorien eller avvike fra den, til det var den for hellig.

– Vi har heller ikke rørt strukturen i eventyret, men stykket det opp, så vi veksler mellom hva som foregår parallelt mens Snekker Andersen lager gaver til nissebarna og Julenissen besøker Snekker Andersens familie, forteller han.

Dessuten trengte spillefilmen en oppbygning før eventyret begynner, der vi blir kjent med familien Andersen og setter opp filmens store spørsmål: Kommer nissen i år eller ikke?

– Det ser dårlig ut en stund, og denne bekymringen holder Snekker Andersens yngste sønn søvnløs. Vi la fortellerperspektivet tett på den lille gutten, i hans verden er besøk av nissen alt som betyr noe, og den eneste som tar ham på alvor er Snekker Andersen selv. Dette spørsmålet er filmen strukturert rundt.

Utfordringen ble å skape en julestemning som oppleves like varm og ekte som den Prøysen skapte, selv for barn som kanskje ikke har hørt om Snekker Andersen før de se filmen.

– Det er stor forskjell på julestemning fra Hollywood og Hedmark. Familieidyll kan lett tippe over og bli klissete på norsk, men jeg synes skuespillerne balanserer dette på en lett og humoristisk måte, sier Rangnes, som etterstrebet et dempet, naturalistisk uttrykk for historien. Tempo, spillestill, visuelt uttrykk – alt skulle oppleves som autentisk og ekte, også i nissenes verden.

Det skal være en enkel film å orientere seg i, og den skal ikke ha dårlig tid. Komedien skal ikke «hjelpes» med gøyale utsnitt og outrert spill, den skal få utfolde seg naturlig, sier han.

– Jeg ser at et par anmeldere har etterlyst høyere tempo, en oppgradering av Snekker Andersen. Dem om det. Med fare for å høres ut som Odd Børretzen, så tror jeg at selv barn kan nå et metningspunkt for de mest anabole adventure-filmene.

Rangnes mener både besøkstall og tilbakemeldingene han har fått tyder på at ungene setter pris på en film som er lagt til en stille grend på sekstitallet da verden så litt annerledes ut.

– Om filmen oppleves som tradisjonell tar jeg det som et kompliment.

Nissers pigmentendring

Mye av nostalgien ved Snekker Andersen er knyttet til Hans Norman Dahls illustrasjoner. De mest ikoniske bildene derfra er også med i filmen, forteller Rangnes – som når Snekker Andersen møter Julenissen.

– Så spant produksjonsdesigner Jørgen Stangebye Larsen videre på tanken om nissene som del av virkeligheten der ute, der magien har oppstått som en organisk del av naturen. De bor inne i et gigantisk tre i skogen, og inne i treet er det sommer og ingenting er bygget av mennesker.

Alle møbler og reisverk har vokst ut av røtter og er skapt av overnaturlig nissekraft. Bekledningen er av mose og belysningen består av lysende sopp og ildfluelamper. Kostymedesigner Karen Fabritius Gram og maskør Asta Hafthorsdottir videreførte ideen og skapte nissenes bekledning som en organisk del av kroppen.

– Nissebarna er hvite når de er små og blir ikke helt røde før de er ferdig utvokst som julenisser, forklarer Rangnes.

Med en film som ligger tett på originalhistorien, med innslag av drama, eventyr og forviklingskomedie, håper han at filmen vil bli et samlingspunkt for hele familien etter hvert, akkurat som den lille NRK-produksjonen har vært hver jul.

– Kjernemålgruppa er selvfølgelig barn i alle aldre. Så lenge de gleder seg til jul.

Snekker Andersen og julenissen er nominert for beste barnefilm. Produsenter er Are Heidenstrøm og Martin Sundland for Fantefilm.

Dette er en nedkortet versjon av et intervju som Marte Stapnes skrev for papirutgaven

Legg igjen en kommentar

Veien til Amanda: Snekker Andersen og Julenissen

Veien til Amanda: Snekker Andersen og Julenissen

Fram til Amandaprisene deles ut presenterer vi alle de nominerte filmene. Terje Rangnes og «Snekker Andersen og Julenissen» er nominert for beste barnefilm. – For oss som var barn på syttitallet var Snekker Andersen som Grevinnen og Hovmesteren, forteller regissør Terje Rangnes.

Regissør Terje Rangnes (nummer to fra høyre) under opptak

– Jeg mener å huske at Snekker Andersen inngikk i NRKs formiddagssending Ragne Tangen ringer julen inn, og det var et hellig rituale å få med seg Svein Erik Brodals fortelling på julaften.

Brodals høytlesning av Snekker Andersen har vært vist på NRK hver julaften siden 1973, og er et juleeventyr mange har et sterkt forhold til. Da Rangnes og Fantefilm fikk rettighetene til å filmatisere historien, fikk de frie tøyler fra forvalterne av Prøysens rettigheter. Manusforfatter John Kåre Raake, produsent Martin Sundland og Rangnes ble raskt enige om at begrensningene ga seg selv: Historien skulle være satt til sekstitallet og Hedmarken, med tilhørende tidskoloritt og dialekt.

– Forestillingen om hva som er rotekte norsk og prøysensk er ganske godt forankret i den norske folkesjela, mener Rangnes, som tidligere har laget blant annet Egil og Barbara, Fremtiden kommer bakfra og En helt vanlig dag på jobben.

– Prøysen selv har gjort en god jobb, så vi trengte ikke bruke store fakter overfor fagsjefer eller skuespillere for å formidle hvilken verden Snekker Andersen utspiller seg i.

– Det er stor forskjell på julestemning fra Hollywood og Hedmark (Alle fotos: Fantefilm)

Mer julenisse

Prøysens historie om Snekker Andersen og Julenissen er kort, og Julenissen og Andersens familie er lite med. Rangnes forteller at de aldri vurderte å slippe originalhistorien eller avvike fra den, til det var den for hellig.

– Vi har heller ikke rørt strukturen i eventyret, men stykket det opp, så vi veksler mellom hva som foregår parallelt mens Snekker Andersen lager gaver til nissebarna og Julenissen besøker Snekker Andersens familie, forteller han.

Dessuten trengte spillefilmen en oppbygning før eventyret begynner, der vi blir kjent med familien Andersen og setter opp filmens store spørsmål: Kommer nissen i år eller ikke?

– Det ser dårlig ut en stund, og denne bekymringen holder Snekker Andersens yngste sønn søvnløs. Vi la fortellerperspektivet tett på den lille gutten, i hans verden er besøk av nissen alt som betyr noe, og den eneste som tar ham på alvor er Snekker Andersen selv. Dette spørsmålet er filmen strukturert rundt.

Utfordringen ble å skape en julestemning som oppleves like varm og ekte som den Prøysen skapte, selv for barn som kanskje ikke har hørt om Snekker Andersen før de se filmen.

– Det er stor forskjell på julestemning fra Hollywood og Hedmark. Familieidyll kan lett tippe over og bli klissete på norsk, men jeg synes skuespillerne balanserer dette på en lett og humoristisk måte, sier Rangnes, som etterstrebet et dempet, naturalistisk uttrykk for historien. Tempo, spillestill, visuelt uttrykk – alt skulle oppleves som autentisk og ekte, også i nissenes verden.

Det skal være en enkel film å orientere seg i, og den skal ikke ha dårlig tid. Komedien skal ikke «hjelpes» med gøyale utsnitt og outrert spill, den skal få utfolde seg naturlig, sier han.

– Jeg ser at et par anmeldere har etterlyst høyere tempo, en oppgradering av Snekker Andersen. Dem om det. Med fare for å høres ut som Odd Børretzen, så tror jeg at selv barn kan nå et metningspunkt for de mest anabole adventure-filmene.

Rangnes mener både besøkstall og tilbakemeldingene han har fått tyder på at ungene setter pris på en film som er lagt til en stille grend på sekstitallet da verden så litt annerledes ut.

– Om filmen oppleves som tradisjonell tar jeg det som et kompliment.

Nissers pigmentendring

Mye av nostalgien ved Snekker Andersen er knyttet til Hans Norman Dahls illustrasjoner. De mest ikoniske bildene derfra er også med i filmen, forteller Rangnes – som når Snekker Andersen møter Julenissen.

– Så spant produksjonsdesigner Jørgen Stangebye Larsen videre på tanken om nissene som del av virkeligheten der ute, der magien har oppstått som en organisk del av naturen. De bor inne i et gigantisk tre i skogen, og inne i treet er det sommer og ingenting er bygget av mennesker.

Alle møbler og reisverk har vokst ut av røtter og er skapt av overnaturlig nissekraft. Bekledningen er av mose og belysningen består av lysende sopp og ildfluelamper. Kostymedesigner Karen Fabritius Gram og maskør Asta Hafthorsdottir videreførte ideen og skapte nissenes bekledning som en organisk del av kroppen.

– Nissebarna er hvite når de er små og blir ikke helt røde før de er ferdig utvokst som julenisser, forklarer Rangnes.

Med en film som ligger tett på originalhistorien, med innslag av drama, eventyr og forviklingskomedie, håper han at filmen vil bli et samlingspunkt for hele familien etter hvert, akkurat som den lille NRK-produksjonen har vært hver jul.

– Kjernemålgruppa er selvfølgelig barn i alle aldre. Så lenge de gleder seg til jul.

Snekker Andersen og julenissen er nominert for beste barnefilm. Produsenter er Are Heidenstrøm og Martin Sundland for Fantefilm.

Dette er en nedkortet versjon av et intervju som Marte Stapnes skrev for papirutgaven

Legg igjen en kommentar

MENY