Besatt av rollen

Besatt av rollen

Det hender at rollebesetter Jannecke Bervell står og griner i studio når skuespillere prøvespiller. Vanligvis er det et godt tegn. Snart er hun aktuell med «Den 12. mann», «Mortal» og «Skjelvet».

I bunn og grunn handler nemlig casting om følelser, ifølge Bervell.

– Det er ikke uvanlig at regissøren og jeg er uendelig uenige om hvem som bør besitte en rolle. Jeg tror det er et tegn på at utvelgelsen i stor grad er basert på intuisjon og følelser.

– Så det hender det må overtalelse til?

– Jeg prøver i hvert fall. Det er ikke alltid de hører på meg. Egentlig er ikke det så rart. Jeg jobber tross alt på flere spillefilmer i året, noe som sjelden kan sies om en regissør. Eierskapet er litt ulikt. For meg handler det mye om å komme under huden på regissøren; skjønne hva vedkommende ønsker til sitt prosjekt. Derfor er det viktig å ha lange og grundige møter i forkant av en casting-prosess.

Umiddelbart etter å ha lest et manus popper det opp et helt galleri av skuespillere i hodet til den erfarne rollebesetteren.

– Og da er det utrolig viktig at jeg har skjønt hva regissøren er ute etter. Heldigvis merker jeg det som regel etter det første møtet om vi er på nett eller ikke, men det har hendt at vi har avsluttet samarbeidet fordi vi tenker så ulikt at det rett og slett ikke er liv laga. Andre ganger er det full klikk – og man går inn i en sorgprosess etterpå fordi ting er så bra. Det blir litt som å gi fra seg en valp man nettopp er blitt kjent med, uten å få muligheten til å se den vokse opp. Som casting-ansvarlig er man jo bare en liten bit i en stor prosess – og castingen avsluttes egentlig lenge før den ordentlige prosessen setter i gang. Det kan være litt vemodig.

Om Thomas ”Finger´n” Gullestad i «Den 12.Mann»: – Her var regissør Harald Zwart opptatt av å tenke nytt – og tok en modig avgjørelse.

Superheltfilm fra Vestlandet

Bervell har lenge vært en av Norges fremste castere til film- og tv-mediet. Hun var tidlig ute med å hyre inn Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch i Buddy i 2003. Hun har også funnet folkene i Max Manus, Kampen om tungtvannet, Kon-Tiki, Hodejegerne, Lønsj, Uro og Elling. Senest nå er hun blant casterne som har jobbet med Den 12. mann – filmen om Jan Baalsrud, Mortal og katastrofefilmen Skjelvet.

– Hovedrollen i Den 12. mann spilles av Thomas ”Finger´n” Gullestad. Her var regissør Harald Zwart opptatt av å tenke nytt – og tok en modig avgjørelse. Han ønsket en person som ikke hadde gjort en slik rolle før. Jeg syns det er en fin måte å tenke film på, men det kan også være risky, fordi det er en film mange venter mye av. Men Harald Zwart har gjort store filmer før – og kan ta riktige valg.

Mortal er den engelske tittelen på André Øvredals neste film. På norske kinoer vil filmen hete Torden. Filmen handler om en fyr som oppdager at han har overnaturlige krefter.

– Nesten alle som skal være med i denne filmen er fra Vestlandet – og de må ha en særegen dialekt. Det er ingen enkel oppgave for en caster som vanligvis henter de fleste av skuespillerne sine fra Oslo-området, men selvfølgelig superinteressant.

Skisse tll «Skjelvet»

Tenker i en annen rekkefølge

Bervell har også jobbet med oppfølgeren til Bølgen; nemlig Skjelvet, hvor familien som overlevde tsunamien i Geiranger virkelig får gjennomgå igjen når de blir utsatt for jordskjelv i Oslo med kollapsende høybygninger.

– Her er mange av de samme skuespillerne fortsatt med, men det kommer også inn noen nye karakterer som jeg jobber med å få på plass nå. Regien er ved John Andreas Andersen, som gjerne tenker i en litt annen rekkefølge enn jeg er vant til – kanskje fordi han er mer visuelt orientert på grunn av sin fotografbakgrunn. Det syns jeg er spennende.

– Starter du ofte på scratch i din jakt etter skuespillere, eller oftest etter innspill fra regissør?

– Det er litt både og. Det kommer mye an på regissøren sitt utgangspunkt. Noen foretrekker å snu alle steiner, men personlig er jeg glad i å være forbi det stadiet når jeg starter min prosess. Jeg vil gjerne vite hvem jeg leter etter, få et tydelig bilde av det. Produsenten er jo ofte også opptatt av å korte ned prosessen – og ikke ta inn for mange skuespillere. Det er gjerne utfordringen med store prosjekter, at så mange vil lese.

– Kongens nei hadde eminent casting på alle plan.

God menneskekjenner

Og det er nettopp under leseprøven Bervell får den bestemte fornemmelsen som må til for å velge.

– Det er der det skjer, der og da. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å stå og grine i studio – og det har vist seg å være en god markør. Jeg har også opplevd å tenke at hvis regissøren går mot mitt ønske vil jeg helst ikke ha navnet på rulleteksten. Men som oftest fungerer skuespillerne uansett, selv om jeg innerst inne er overbevist om at mitt valg ville funket enda bedre. Det handler vel dypest sett om at man får et sterkt eierskap til prosjektene og ønsker det beste for dem.

– Du må være en god menneskekjenner?

– Ja, det må jeg si, i all beskjedenhet. Og det rare er at selv i lange tidkrevende prosesser, ender man ofte opp med de første forslagene man hadde til skuespillere. Det har jeg erfart mange ganger.

– Igjen må jeg trekke frem Skam, selv om det hører med til historien at regissøren der har tryllet med mange av skuespillerne.

Skoleeksempelet på god casting

På spørsmålet om det er regissørsamarbeid Bervell setter ekstra stor pris på, dukker navnene Tyldum og Øvredal raskt opp.

– Jeg har stor glede av å jobbe på spillefilmer med Morten Tyldum, men det er også vanskelig fordi han er en feinschmecker. Men arbeidet med ham har gjort mye for min forståelse for film. André Øvredal er en annen regissør jeg setter stor pris på å jobbe med; ikke minst fordi han setter stor lit til mine vurderinger.

– Kan du gi noen eksempler på god cast?

– Det er vanskelig å komme forbi Skam når vi snakker om god casting. Jeg vil også nevne Kongens nei, som jeg mener hadde eminent casting på alle plan. Ikke minst gjaldt det modig bruk av voksne skuespillere i den norske regjeringen. Anders Baasmo Christiansen som kong Olav var nesten gitt – og Jesper Christensen var superbra. Det er vel skole-eksempel på hvordan man gjør god casting.

– Det er snart 25 år siden du selv begynte med casting – og få i din bransje holder ut særlig lenge. Hva har gjort at nettopp du har holdt ut?

– Først og fremst fordi jeg er glad i jobben min. Men det er en krevende jobb og en del sutring blant norske regissører. Mange er bortskjemte, de vil eie prosjektene sine – og således eie meg når jeg caster. For å overleve må jeg jobbe med flere ting på en gang, og da kan et slikt eierskap føles vanskelig. Men jeg har funnet meg en måte å akseptere det på.

Bervell lot sin besettelse gå for langt under castingen på «Hodejegerne» og «Lønsj».

– Man ser ikke arbeidet som ligger bak

Men en ting Bervell brenner for er å få casting tydeligere fram.

– Selv i USA finnes det for eksempel ingen priser for casting. Regissører tar gjerne kreden for det arbeidet selv. Stort sett alle fagfunksjoner har sine priser, sminke, kostyme, lyd og så videre. Dessverre tror jeg ikke folk ser hvor mye arbeid som ligger bak casting. Man skal snakke med mange, få de til å føle seg vel – lese og diskutere manus. Kort sagt skal hver eneste en ha det meste, største og det beste av deg. Det krever mye, men er det som gjør det så gøy også.

– En norsk regissør har påstått at det viktigste med regijobben er casting…

– Det er mye sant i det. Tenk bare på Ruby Dagnall i Rosemari. Med all respekt for de andre skuespillerne, men hun er jo den filmen. Og igjen må jeg trekke frem Skam, selv om det hører med til historien at regissøren der har tryllet med mange av skuespillerne.

Mange skuespillere har dårlig forhold til casting, tror rollebesetteren.

– De opplever å bli testet av nobodys – at de på en måte måles og veies hos oss. Men vi vet jo at de fleste er veldig flinke. Det vi er ute etter er om de egner seg til nettopp den rollen. Jeg syns George Clooney har sagt noe fint om akkurat det: Husk at når en regissør ser deg for første gang, så håper vedkommende at det er deg han eller hun leter etter. Man vil jo gjerne treffe blink så fort som mulig.

2 kommentarer til Besatt av rollen

  1. En tak og gode filmhilsener, fra filmproducer (af bl.a BRYLLUPSFOTOGRAFEN,1994 og LOVE+ HATE – EurOPEAB STORIES, 1995 – BEGGE FILM MED BETYDELIG NORSK DELTAGELSE, SÅ: HVORFOR VIL NRK IKKE VISE DISSE FILM I DERES HELHED??? Peter Nørgaard Nordjylland, Danmark, der ved første øjekast på denne artikel tænkte: Okay, er Julie Christie blevet caster i kære Norge? Keep UP the good spirit, friendsPS Jeg producerede også DAG SOLSTAD OM FOTBALL,1990 OG HENNING CARLSENS SIDSTE DOKUMENTARFILM: PORTRÆTTET,2001

  2. Det står «Bervell lot sin besettelse gå for langt under castingen på «Hodejegerne» og «Lønsj».» men uten noen ytterligere forklaring eller referanse til hva vi ser i bildene. Hva mente journalisten her?

Legg igjen en kommentar

Besatt av rollen

Besatt av rollen

Det hender at rollebesetter Jannecke Bervell står og griner i studio når skuespillere prøvespiller. Vanligvis er det et godt tegn. Snart er hun aktuell med «Den 12. mann», «Mortal» og «Skjelvet».

I bunn og grunn handler nemlig casting om følelser, ifølge Bervell.

– Det er ikke uvanlig at regissøren og jeg er uendelig uenige om hvem som bør besitte en rolle. Jeg tror det er et tegn på at utvelgelsen i stor grad er basert på intuisjon og følelser.

– Så det hender det må overtalelse til?

– Jeg prøver i hvert fall. Det er ikke alltid de hører på meg. Egentlig er ikke det så rart. Jeg jobber tross alt på flere spillefilmer i året, noe som sjelden kan sies om en regissør. Eierskapet er litt ulikt. For meg handler det mye om å komme under huden på regissøren; skjønne hva vedkommende ønsker til sitt prosjekt. Derfor er det viktig å ha lange og grundige møter i forkant av en casting-prosess.

Umiddelbart etter å ha lest et manus popper det opp et helt galleri av skuespillere i hodet til den erfarne rollebesetteren.

– Og da er det utrolig viktig at jeg har skjønt hva regissøren er ute etter. Heldigvis merker jeg det som regel etter det første møtet om vi er på nett eller ikke, men det har hendt at vi har avsluttet samarbeidet fordi vi tenker så ulikt at det rett og slett ikke er liv laga. Andre ganger er det full klikk – og man går inn i en sorgprosess etterpå fordi ting er så bra. Det blir litt som å gi fra seg en valp man nettopp er blitt kjent med, uten å få muligheten til å se den vokse opp. Som casting-ansvarlig er man jo bare en liten bit i en stor prosess – og castingen avsluttes egentlig lenge før den ordentlige prosessen setter i gang. Det kan være litt vemodig.

Om Thomas ”Finger´n” Gullestad i «Den 12.Mann»: – Her var regissør Harald Zwart opptatt av å tenke nytt – og tok en modig avgjørelse.

Superheltfilm fra Vestlandet

Bervell har lenge vært en av Norges fremste castere til film- og tv-mediet. Hun var tidlig ute med å hyre inn Aksel Hennie og Nicolai Cleve Broch i Buddy i 2003. Hun har også funnet folkene i Max Manus, Kampen om tungtvannet, Kon-Tiki, Hodejegerne, Lønsj, Uro og Elling. Senest nå er hun blant casterne som har jobbet med Den 12. mann – filmen om Jan Baalsrud, Mortal og katastrofefilmen Skjelvet.

– Hovedrollen i Den 12. mann spilles av Thomas ”Finger´n” Gullestad. Her var regissør Harald Zwart opptatt av å tenke nytt – og tok en modig avgjørelse. Han ønsket en person som ikke hadde gjort en slik rolle før. Jeg syns det er en fin måte å tenke film på, men det kan også være risky, fordi det er en film mange venter mye av. Men Harald Zwart har gjort store filmer før – og kan ta riktige valg.

Mortal er den engelske tittelen på André Øvredals neste film. På norske kinoer vil filmen hete Torden. Filmen handler om en fyr som oppdager at han har overnaturlige krefter.

– Nesten alle som skal være med i denne filmen er fra Vestlandet – og de må ha en særegen dialekt. Det er ingen enkel oppgave for en caster som vanligvis henter de fleste av skuespillerne sine fra Oslo-området, men selvfølgelig superinteressant.

Skisse tll «Skjelvet»

Tenker i en annen rekkefølge

Bervell har også jobbet med oppfølgeren til Bølgen; nemlig Skjelvet, hvor familien som overlevde tsunamien i Geiranger virkelig får gjennomgå igjen når de blir utsatt for jordskjelv i Oslo med kollapsende høybygninger.

– Her er mange av de samme skuespillerne fortsatt med, men det kommer også inn noen nye karakterer som jeg jobber med å få på plass nå. Regien er ved John Andreas Andersen, som gjerne tenker i en litt annen rekkefølge enn jeg er vant til – kanskje fordi han er mer visuelt orientert på grunn av sin fotografbakgrunn. Det syns jeg er spennende.

– Starter du ofte på scratch i din jakt etter skuespillere, eller oftest etter innspill fra regissør?

– Det er litt både og. Det kommer mye an på regissøren sitt utgangspunkt. Noen foretrekker å snu alle steiner, men personlig er jeg glad i å være forbi det stadiet når jeg starter min prosess. Jeg vil gjerne vite hvem jeg leter etter, få et tydelig bilde av det. Produsenten er jo ofte også opptatt av å korte ned prosessen – og ikke ta inn for mange skuespillere. Det er gjerne utfordringen med store prosjekter, at så mange vil lese.

– Kongens nei hadde eminent casting på alle plan.

God menneskekjenner

Og det er nettopp under leseprøven Bervell får den bestemte fornemmelsen som må til for å velge.

– Det er der det skjer, der og da. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å stå og grine i studio – og det har vist seg å være en god markør. Jeg har også opplevd å tenke at hvis regissøren går mot mitt ønske vil jeg helst ikke ha navnet på rulleteksten. Men som oftest fungerer skuespillerne uansett, selv om jeg innerst inne er overbevist om at mitt valg ville funket enda bedre. Det handler vel dypest sett om at man får et sterkt eierskap til prosjektene og ønsker det beste for dem.

– Du må være en god menneskekjenner?

– Ja, det må jeg si, i all beskjedenhet. Og det rare er at selv i lange tidkrevende prosesser, ender man ofte opp med de første forslagene man hadde til skuespillere. Det har jeg erfart mange ganger.

– Igjen må jeg trekke frem Skam, selv om det hører med til historien at regissøren der har tryllet med mange av skuespillerne.

Skoleeksempelet på god casting

På spørsmålet om det er regissørsamarbeid Bervell setter ekstra stor pris på, dukker navnene Tyldum og Øvredal raskt opp.

– Jeg har stor glede av å jobbe på spillefilmer med Morten Tyldum, men det er også vanskelig fordi han er en feinschmecker. Men arbeidet med ham har gjort mye for min forståelse for film. André Øvredal er en annen regissør jeg setter stor pris på å jobbe med; ikke minst fordi han setter stor lit til mine vurderinger.

– Kan du gi noen eksempler på god cast?

– Det er vanskelig å komme forbi Skam når vi snakker om god casting. Jeg vil også nevne Kongens nei, som jeg mener hadde eminent casting på alle plan. Ikke minst gjaldt det modig bruk av voksne skuespillere i den norske regjeringen. Anders Baasmo Christiansen som kong Olav var nesten gitt – og Jesper Christensen var superbra. Det er vel skole-eksempel på hvordan man gjør god casting.

– Det er snart 25 år siden du selv begynte med casting – og få i din bransje holder ut særlig lenge. Hva har gjort at nettopp du har holdt ut?

– Først og fremst fordi jeg er glad i jobben min. Men det er en krevende jobb og en del sutring blant norske regissører. Mange er bortskjemte, de vil eie prosjektene sine – og således eie meg når jeg caster. For å overleve må jeg jobbe med flere ting på en gang, og da kan et slikt eierskap føles vanskelig. Men jeg har funnet meg en måte å akseptere det på.

Bervell lot sin besettelse gå for langt under castingen på «Hodejegerne» og «Lønsj».

– Man ser ikke arbeidet som ligger bak

Men en ting Bervell brenner for er å få casting tydeligere fram.

– Selv i USA finnes det for eksempel ingen priser for casting. Regissører tar gjerne kreden for det arbeidet selv. Stort sett alle fagfunksjoner har sine priser, sminke, kostyme, lyd og så videre. Dessverre tror jeg ikke folk ser hvor mye arbeid som ligger bak casting. Man skal snakke med mange, få de til å føle seg vel – lese og diskutere manus. Kort sagt skal hver eneste en ha det meste, største og det beste av deg. Det krever mye, men er det som gjør det så gøy også.

– En norsk regissør har påstått at det viktigste med regijobben er casting…

– Det er mye sant i det. Tenk bare på Ruby Dagnall i Rosemari. Med all respekt for de andre skuespillerne, men hun er jo den filmen. Og igjen må jeg trekke frem Skam, selv om det hører med til historien at regissøren der har tryllet med mange av skuespillerne.

Mange skuespillere har dårlig forhold til casting, tror rollebesetteren.

– De opplever å bli testet av nobodys – at de på en måte måles og veies hos oss. Men vi vet jo at de fleste er veldig flinke. Det vi er ute etter er om de egner seg til nettopp den rollen. Jeg syns George Clooney har sagt noe fint om akkurat det: Husk at når en regissør ser deg for første gang, så håper vedkommende at det er deg han eller hun leter etter. Man vil jo gjerne treffe blink så fort som mulig.

2 Responses to Besatt av rollen

  1. En tak og gode filmhilsener, fra filmproducer (af bl.a BRYLLUPSFOTOGRAFEN,1994 og LOVE+ HATE – EurOPEAB STORIES, 1995 – BEGGE FILM MED BETYDELIG NORSK DELTAGELSE, SÅ: HVORFOR VIL NRK IKKE VISE DISSE FILM I DERES HELHED??? Peter Nørgaard Nordjylland, Danmark, der ved første øjekast på denne artikel tænkte: Okay, er Julie Christie blevet caster i kære Norge? Keep UP the good spirit, friendsPS Jeg producerede også DAG SOLSTAD OM FOTBALL,1990 OG HENNING CARLSENS SIDSTE DOKUMENTARFILM: PORTRÆTTET,2001

  2. Det står «Bervell lot sin besettelse gå for langt under castingen på «Hodejegerne» og «Lønsj».» men uten noen ytterligere forklaring eller referanse til hva vi ser i bildene. Hva mente journalisten her?

Legg igjen en kommentar

MENY