– Det er viktig å skynde seg langsomt

– Det er viktig å skynde seg langsomt

– Det trengs mer enn filmmeldinger og strategier for å bygge og styrke filmbransjen, mener Gjermund Gisvold, som er ansatt i den nye filmkonsulent-stillingen i Filmfond Nord.

Gjermund Gisvold er ansatt som filmkonsulent i Filmfond Nord fra 1. september. Han er utdannet ved forfatterstudiet ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø og debuterte med romanen Gjøkungen i 2015. Han har blant annet skrevet tre manus for den kroatiske regissøren Nevio Marasovic – den første, Goran, hadde premiere i fjor høst. Han har vært benyttet som frilans filmkonsulent, holdt manusverksteder for Midtnorsk Filmsenter og vært mentor for unge filmskapere.

Etableringen av den nye stillingen skjer på bakgrunn av en større satsing i nord og en konsolidering av fondene. Stillingen er delvis finansiert gjennom prosjektet NORTH. Prosjektet skal samle, styrke og synligjøre de filmfaglige ressursene i landsdelen og er finansiert av Innovasjon Norge og Kulturnæringsstiftelsen SpareBank1 Nord-Norge.

Nordnorsk film har i likhet med de andre regionene hatt sine runder med konsolidering av filmfond. Kan du beskrive stemningen i nordnorsk film akkurat nå, slik du opplever den? Vi står jo på terskelen til den regionale satsingen som regjeringen har vært pådriver for.

– Så langt er mitt inntrykk at folk i den nordnorske filmregionen er glad for konsolideringen, nettopp fordi det gir mulighet til å satse friskere, og mer samlet, på nordnorsk film. Noe blant annet beslutningen om en egen filmfaglig konsulent i Filmfond Nord vitner om.

Det klør nok i en del fingre nå, og den energien ser jeg frem til å være med å opprettholde, og styrke.

Hva blir ditt virkefelt som konsulent i Filmfond Nord i forhold til konsulentstillingen i Nordnorsk filmsenter. Hvordan utfyller dere hverandre?

– Den nordnorske filmbransjen er lik resten av den norske filmbransjen på dette området, ved at filmsentrene har hovedfokus på kortfilmer og dokumentarer, mens filmfondene fokuserer på langfilmer og tv-serier.

For konsulentene blir nok den største forskjellen langvarigheten i prosjektene man forholder seg til, samt hvordan man angriper prosessen. Og budsjettene. For de kunstneriske intensjonene og ambisjonene til filmskaperne er like høye, uavhengig av uttrykk. Og det er i bunn og grunn det en konsulent skal være i stand til å ivareta. I tillegg skal konsulenten i fondet bidra til gode kommersielle filminvesteringer – det er utenfor senterets virkefelt.

Nordnorsk film har markert seg innen kort- og dokumentarfilm, men det gjenstår en del før man har en kontinuitet innen langfilm og tv-drama. Hvor viktig er det å få på beina større produksjoner?

– Jeg tror det er viktig å skynde seg langsomt. En bærekraftig filmindustri er avhengig av store produksjoner, men for å komme dit trengs det mer enn kun filmmeldingsintensjoner og strategier som handler om hvor man vil. Man trenger konkrete planer for hvordan man kommer dit – og for å bygge og styrke filmbransjen er det viktig at tiltakene er gjennomtenkte, og at man har en realistisk forventing om hva man vil oppnå. Hvis ikke risikerer man at det blir som å kaste en ball opp i lufta, i håp om at man skal kunne ta den imot.

Når det er sagt; hele fire av de filmene Filmfond Nord har bidratt til ble vist i Berlin i år, og så vidt jeg kan se er det spennende prosjekter under utvikling. Det er absolutt grunn til optimisme.

Hvilke kvaliteter må en god filmkonsulent ha?

– For meg handler det om å være i stand til å forstå filmprosjektene godt nok, å kunne identifisere de kunstneriske kvalitetene og potensialet, for så å kunne gå inn i en dialog, hvor filmskaperne opplever at de blir forstått og veiledet uten å bli forsøkt styrt. Det er en vanskelig balansegang, derfor er det også viktig å være tydelig i kommunikasjonen.

I tillegg handler det om tilstedeværelse og tilgjengelighet. Derfor er jeg utrolig takknemlig over å kunne ha arbeidsstedet mitt i regionen, hvor jeg får møtt filmskaperne, og de får møtt meg, mer enn kun en liten halvtime før hver søknadsrunde. Dermed unngår konsulentrollen å bli en portvokter som slipper deg inn eller stenger deg ute.

Det handler om forståelse og respekt for at film er et sårbart kunstnerisk uttrykk, at folk legger sjela si i det de skaper, og vil skape – at man er med og forvalter i hvilken grad folk skal få lov til å uttrykke seg.

Den nordnorske identitetsfølelsen er sterk. Hvordan kommer dette til uttrykk gjennom filmen? Hva består den nordnorske filmidentiteten av?

– Jeg synes det er litt skummelt å begynne å snakke om nordnorsk filmidentitet, på samme måte som det er skummelt å snakke om midtnorsk filmidentitet. Og annen filmidentitet. Selvfølgelig blir vi påvirket av hvor i verden vi bor, av omgivelsene og samfunnet vårt. Men først og fremst er det min erfaring at vi uttrykker noe som kommer innenfra. Som vi håper at andre vil forstå, uavhengig av hvor de kommer fra.

Den nordnorske filmregionen har filmskapere den kan være stolt av, og filmer den kan være stolt av. Og flere skal det bli. For jeg håper og tror at en sterk regional filmidentitet handler om at filmskapere opplever at de er del av et aktivt, bærekraftig og spennende miljø, at det er dette miljøet som er den nordnorske filmidentiteten.

Kan du si litt om samarbeidet ditt med Nevio Marasovic? Hvordan kom det i gang og hva har du lært av det?

– Jeg møtte Nevio på FilmCamp i 2014, da vi begge var der med ulike spillefilmprosjekter. Vi ble godt kjent og bestemte oss for å samarbeide. Gjennom samarbeidet med Nevio og de tre spillefilmene jeg har skrevet for ham så langt, har jeg opplevd og lært mye om hvor langt man kommer med ustoppelig energi, gi-faen-mentalitet, og hvor mye det har å si for prosessen at man får muligheten til å jobbe tett og intenst sammen. Noe jeg også har fått muligheten til flere ganger i Norge, da gjennom Verdalslaboratoriet.

Det å kunne gå inn i slike prosesser er et privilegium jeg unner alle filmskapere, og noe jeg virkelig kunne tenkt meg å se mer av, også i Nord-Norge.

Legg igjen en kommentar

– Det er viktig å skynde seg langsomt

– Det er viktig å skynde seg langsomt

– Det trengs mer enn filmmeldinger og strategier for å bygge og styrke filmbransjen, mener Gjermund Gisvold, som er ansatt i den nye filmkonsulent-stillingen i Filmfond Nord.

Gjermund Gisvold er ansatt som filmkonsulent i Filmfond Nord fra 1. september. Han er utdannet ved forfatterstudiet ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø og debuterte med romanen Gjøkungen i 2015. Han har blant annet skrevet tre manus for den kroatiske regissøren Nevio Marasovic – den første, Goran, hadde premiere i fjor høst. Han har vært benyttet som frilans filmkonsulent, holdt manusverksteder for Midtnorsk Filmsenter og vært mentor for unge filmskapere.

Etableringen av den nye stillingen skjer på bakgrunn av en større satsing i nord og en konsolidering av fondene. Stillingen er delvis finansiert gjennom prosjektet NORTH. Prosjektet skal samle, styrke og synligjøre de filmfaglige ressursene i landsdelen og er finansiert av Innovasjon Norge og Kulturnæringsstiftelsen SpareBank1 Nord-Norge.

Nordnorsk film har i likhet med de andre regionene hatt sine runder med konsolidering av filmfond. Kan du beskrive stemningen i nordnorsk film akkurat nå, slik du opplever den? Vi står jo på terskelen til den regionale satsingen som regjeringen har vært pådriver for.

– Så langt er mitt inntrykk at folk i den nordnorske filmregionen er glad for konsolideringen, nettopp fordi det gir mulighet til å satse friskere, og mer samlet, på nordnorsk film. Noe blant annet beslutningen om en egen filmfaglig konsulent i Filmfond Nord vitner om.

Det klør nok i en del fingre nå, og den energien ser jeg frem til å være med å opprettholde, og styrke.

Hva blir ditt virkefelt som konsulent i Filmfond Nord i forhold til konsulentstillingen i Nordnorsk filmsenter. Hvordan utfyller dere hverandre?

– Den nordnorske filmbransjen er lik resten av den norske filmbransjen på dette området, ved at filmsentrene har hovedfokus på kortfilmer og dokumentarer, mens filmfondene fokuserer på langfilmer og tv-serier.

For konsulentene blir nok den største forskjellen langvarigheten i prosjektene man forholder seg til, samt hvordan man angriper prosessen. Og budsjettene. For de kunstneriske intensjonene og ambisjonene til filmskaperne er like høye, uavhengig av uttrykk. Og det er i bunn og grunn det en konsulent skal være i stand til å ivareta. I tillegg skal konsulenten i fondet bidra til gode kommersielle filminvesteringer – det er utenfor senterets virkefelt.

Nordnorsk film har markert seg innen kort- og dokumentarfilm, men det gjenstår en del før man har en kontinuitet innen langfilm og tv-drama. Hvor viktig er det å få på beina større produksjoner?

– Jeg tror det er viktig å skynde seg langsomt. En bærekraftig filmindustri er avhengig av store produksjoner, men for å komme dit trengs det mer enn kun filmmeldingsintensjoner og strategier som handler om hvor man vil. Man trenger konkrete planer for hvordan man kommer dit – og for å bygge og styrke filmbransjen er det viktig at tiltakene er gjennomtenkte, og at man har en realistisk forventing om hva man vil oppnå. Hvis ikke risikerer man at det blir som å kaste en ball opp i lufta, i håp om at man skal kunne ta den imot.

Når det er sagt; hele fire av de filmene Filmfond Nord har bidratt til ble vist i Berlin i år, og så vidt jeg kan se er det spennende prosjekter under utvikling. Det er absolutt grunn til optimisme.

Hvilke kvaliteter må en god filmkonsulent ha?

– For meg handler det om å være i stand til å forstå filmprosjektene godt nok, å kunne identifisere de kunstneriske kvalitetene og potensialet, for så å kunne gå inn i en dialog, hvor filmskaperne opplever at de blir forstått og veiledet uten å bli forsøkt styrt. Det er en vanskelig balansegang, derfor er det også viktig å være tydelig i kommunikasjonen.

I tillegg handler det om tilstedeværelse og tilgjengelighet. Derfor er jeg utrolig takknemlig over å kunne ha arbeidsstedet mitt i regionen, hvor jeg får møtt filmskaperne, og de får møtt meg, mer enn kun en liten halvtime før hver søknadsrunde. Dermed unngår konsulentrollen å bli en portvokter som slipper deg inn eller stenger deg ute.

Det handler om forståelse og respekt for at film er et sårbart kunstnerisk uttrykk, at folk legger sjela si i det de skaper, og vil skape – at man er med og forvalter i hvilken grad folk skal få lov til å uttrykke seg.

Den nordnorske identitetsfølelsen er sterk. Hvordan kommer dette til uttrykk gjennom filmen? Hva består den nordnorske filmidentiteten av?

– Jeg synes det er litt skummelt å begynne å snakke om nordnorsk filmidentitet, på samme måte som det er skummelt å snakke om midtnorsk filmidentitet. Og annen filmidentitet. Selvfølgelig blir vi påvirket av hvor i verden vi bor, av omgivelsene og samfunnet vårt. Men først og fremst er det min erfaring at vi uttrykker noe som kommer innenfra. Som vi håper at andre vil forstå, uavhengig av hvor de kommer fra.

Den nordnorske filmregionen har filmskapere den kan være stolt av, og filmer den kan være stolt av. Og flere skal det bli. For jeg håper og tror at en sterk regional filmidentitet handler om at filmskapere opplever at de er del av et aktivt, bærekraftig og spennende miljø, at det er dette miljøet som er den nordnorske filmidentiteten.

Kan du si litt om samarbeidet ditt med Nevio Marasovic? Hvordan kom det i gang og hva har du lært av det?

– Jeg møtte Nevio på FilmCamp i 2014, da vi begge var der med ulike spillefilmprosjekter. Vi ble godt kjent og bestemte oss for å samarbeide. Gjennom samarbeidet med Nevio og de tre spillefilmene jeg har skrevet for ham så langt, har jeg opplevd og lært mye om hvor langt man kommer med ustoppelig energi, gi-faen-mentalitet, og hvor mye det har å si for prosessen at man får muligheten til å jobbe tett og intenst sammen. Noe jeg også har fått muligheten til flere ganger i Norge, da gjennom Verdalslaboratoriet.

Det å kunne gå inn i slike prosesser er et privilegium jeg unner alle filmskapere, og noe jeg virkelig kunne tenkt meg å se mer av, også i Nord-Norge.

Legg igjen en kommentar

MENY