Går inn for Filmskolen som eget fakultet

Går inn for Filmskolen som eget fakultet

Da det nylig ble foreslått å legge Den norske filmskolen under en ny høgskolestruktur, fryktet ledelsen og bransjen for skolens selvstendighet. Nå foreslår isteden rektor Kathrine Skretting at filmskolen blir et eget fakultet.

Det var en arbeidsgruppe nedsatt av Høgskolestyret som kom med forslagene om ny struktur etter flere runder med høringer. I Forslag til modeller for fakultetsinndeling ved Høgskolen i Innlandet ble det skissert ny inndeling av de audiovisuelle fagene i ett sammenbindende senter. I organiseringen av senteret ble det foreslått to mulige styringsformer: én der senteret ikke har en ledelsesfunksjon over skolene, bare over instituttet; og én der senteret har en strategisk lederfunksjon overfor skolene. Det var særlig det siste forslaget den nåværende filmskolens ledelse og bransjens representanter i styret fryktet. Det ville innebære en svekkelse av Den norske filmskolens selvstendighet, mente de. Mens fagmiljøet på både TV-skolen og Film- og fjernsynsvitenskap stilte seg positive til et fakultet/senter for audiovisuelle medier, advarte Filmskolens ledelse og styre mot det, blant annet gjennom et innlegg her på rushprint.no som alle bransjeorganisasjonene også skrev under på.

Men nå har altså nytilsatt rektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Kathrine Skretting, kommet med sin innstilling der hun går inn for at Den norske filmskolen blir et eget fakultet. Hennes styre skal ta stilling til innstillingen på et møte 25.april, men alt taler for at det blir vedtatt. Skretting foreslår at Den norske filmskolen fortsetter som egen enhet på fakultetsnivå: “Videre finner rektor at TV-fag, opplevelsesproduksjon og innovative medier på Hamar (spili), samt seksjon for Film- og fjernsynsvitenskap bør danne et fakultet for audiovisuelle studier. Endelig navn på dette fakultetet har ikke vært til høring, og styret vil bli bedt om fatte vedtak om navn senere”, heter det i innstillingen.

Konstituert dekan ved filmskolen, Fredrik Graver, er fornøyd.

– Det er betryggende å se en så sterk og tydelig argumentasjon fra rektor i hennes støtte for Filmskolens fortsatte autonomi, noe som gir håp for fremtidig samarbeidsklima. Jeg håper styret ser hvor viktig det er for dem å støtte denne innstillingen slik at skolen kan gis arbeidsro for at sørge for den står sterkt og kan ha fullt fokus på faglig utvikling når ny dekan Karin Julsrud tiltrer.

– Senest i februar i år så universitets- og høgskolesektoren at styret ved det nyopprettede Høgskolen på Vestlandet vedtok en annen fakultetsstruktur enn den rektor innstillte. Dersom det skulle skje i dette tilfellet vil det skape mye unødvendig støy

– Det viktigste er at man får økonomisk og strategisk autonomi, fremhever han. Med den utviklingen filmskolen har hatt de siste 5-10 årene, gjennom samarbeid med de nasjonale kunstutdanningene og internasjonale filmskoler, blir det å videreutvikle dette arbeidet avgjørende.

Erik Richter Strand sitter som bransjerepresentant i styret for filmskolen. Han har også tatt til orde for den løsningen rektor nå har gått inn for.

 – Det har vært viktig at ikke skolen skulle miste sin status som utdanningsinstitusjon i sin nåværende form. Vi fikk fra starten gjennomslag for at filmskolen ikke skulle underlegges rektoren ved HiL og få en egen rektor med et eget budsjett. Det er en vesentlig årsak til at filmskolen er blitt såpass vellykket og at den har fått en så god og tett tilknytning til bransjen.

Karin Julsrud er påtroppende rektor ved Den norske filmskolen. Hun går inn i stillingen 1.august. Hun er også fornøyd med dekanens innstilling.

– Filmskolen har fått en høy status, både nasjonalt og internasjonalt, som en kunstfaglig utdanningsinstitusjon i Norge. Dette er det viktig at vi tar vare på. For at det skal skje, er det nødvendig at filmskolen har status som en autonom resultatenhet. Den intensjonen som lå til grunn når skolen ble etablert må ikke bli borte. Det er viktig at ikke lokale hensyn står i veien for de nasjonale og internasjonale hensynene som en sånn kunstfaglig utdanning må forholde seg til, sier hun.

En vesentlig årsak til at Skretting kommer filmskolen i møte er at den befinner seg i en sårbar fase, som hun formulerer det i sin innstilling. Hun erkjenner at den har spesielle behov:

“CEFIMA, HINNs eneste Senter for fremragende utdanning, står i startgropa, og det er av stor betydning at senteret kommer godt i gang. Efter en turbulent høst 2016 er filmskolens behov konsolidering, for å kunne opprettholde posisjonen som Norges fremste filmutdanning, og fortsette å levere sine betydningsfulle bidrag til den videre utvikling av norsk film. På denne bakgrunn mener rektor at filmskolen bør fortsette som en selvstendig enhet på fakultetsnivå.

Skretting forutsetter imidlertid at samarbeidet mellom de audiovisuelle miljøene styrkes og utvikles:

“Ambisjonen om at HINN skal innta en sentral faglig rolle på feltet nødvendiggjør aktive samarbeidsrelasjoner, selv om samorganisering ikke blir realisert nå. Rektor merker seg særlig DNFs høringsinnspill om felles etter – og videreutdanningskurs for norsk film/spill/flernsynsbransje, som kan realiseres av flere miljø i fellesskap. Et annet interessant forslag ligger i en ide om å utvikle en felles årsenhet –  en innføring i audiovisualitet – som kan bidra til god rekruttering inn i de enkelte utdanningstilbudene. I tillegg vil CEFIMA kunne utgjøre en arena for samarbeid miljøene i mellom. Rektor vil aktivt følge opp samarbeidet mellom de audiovisuelle miljøene. Rektor ber lederne arbeide aktivt for å realisere samarbeidsprosjekter som gir synergier for det totale audiovisuelle miljøet på HINN, i et klima av tillit og fellesskap. Lederne rapporterer framdrift direkte til rektor”.

Går inn for Filmskolen som eget fakultet

Går inn for Filmskolen som eget fakultet

Da det nylig ble foreslått å legge Den norske filmskolen under en ny høgskolestruktur, fryktet ledelsen og bransjen for skolens selvstendighet. Nå foreslår isteden rektor Kathrine Skretting at filmskolen blir et eget fakultet.

Det var en arbeidsgruppe nedsatt av Høgskolestyret som kom med forslagene om ny struktur etter flere runder med høringer. I Forslag til modeller for fakultetsinndeling ved Høgskolen i Innlandet ble det skissert ny inndeling av de audiovisuelle fagene i ett sammenbindende senter. I organiseringen av senteret ble det foreslått to mulige styringsformer: én der senteret ikke har en ledelsesfunksjon over skolene, bare over instituttet; og én der senteret har en strategisk lederfunksjon overfor skolene. Det var særlig det siste forslaget den nåværende filmskolens ledelse og bransjens representanter i styret fryktet. Det ville innebære en svekkelse av Den norske filmskolens selvstendighet, mente de. Mens fagmiljøet på både TV-skolen og Film- og fjernsynsvitenskap stilte seg positive til et fakultet/senter for audiovisuelle medier, advarte Filmskolens ledelse og styre mot det, blant annet gjennom et innlegg her på rushprint.no som alle bransjeorganisasjonene også skrev under på.

Men nå har altså nytilsatt rektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Kathrine Skretting, kommet med sin innstilling der hun går inn for at Den norske filmskolen blir et eget fakultet. Hennes styre skal ta stilling til innstillingen på et møte 25.april, men alt taler for at det blir vedtatt. Skretting foreslår at Den norske filmskolen fortsetter som egen enhet på fakultetsnivå: “Videre finner rektor at TV-fag, opplevelsesproduksjon og innovative medier på Hamar (spili), samt seksjon for Film- og fjernsynsvitenskap bør danne et fakultet for audiovisuelle studier. Endelig navn på dette fakultetet har ikke vært til høring, og styret vil bli bedt om fatte vedtak om navn senere”, heter det i innstillingen.

Konstituert dekan ved filmskolen, Fredrik Graver, er fornøyd.

– Det er betryggende å se en så sterk og tydelig argumentasjon fra rektor i hennes støtte for Filmskolens fortsatte autonomi, noe som gir håp for fremtidig samarbeidsklima. Jeg håper styret ser hvor viktig det er for dem å støtte denne innstillingen slik at skolen kan gis arbeidsro for at sørge for den står sterkt og kan ha fullt fokus på faglig utvikling når ny dekan Karin Julsrud tiltrer.

– Senest i februar i år så universitets- og høgskolesektoren at styret ved det nyopprettede Høgskolen på Vestlandet vedtok en annen fakultetsstruktur enn den rektor innstillte. Dersom det skulle skje i dette tilfellet vil det skape mye unødvendig støy

– Det viktigste er at man får økonomisk og strategisk autonomi, fremhever han. Med den utviklingen filmskolen har hatt de siste 5-10 årene, gjennom samarbeid med de nasjonale kunstutdanningene og internasjonale filmskoler, blir det å videreutvikle dette arbeidet avgjørende.

Erik Richter Strand sitter som bransjerepresentant i styret for filmskolen. Han har også tatt til orde for den løsningen rektor nå har gått inn for.

 – Det har vært viktig at ikke skolen skulle miste sin status som utdanningsinstitusjon i sin nåværende form. Vi fikk fra starten gjennomslag for at filmskolen ikke skulle underlegges rektoren ved HiL og få en egen rektor med et eget budsjett. Det er en vesentlig årsak til at filmskolen er blitt såpass vellykket og at den har fått en så god og tett tilknytning til bransjen.

Karin Julsrud er påtroppende rektor ved Den norske filmskolen. Hun går inn i stillingen 1.august. Hun er også fornøyd med dekanens innstilling.

– Filmskolen har fått en høy status, både nasjonalt og internasjonalt, som en kunstfaglig utdanningsinstitusjon i Norge. Dette er det viktig at vi tar vare på. For at det skal skje, er det nødvendig at filmskolen har status som en autonom resultatenhet. Den intensjonen som lå til grunn når skolen ble etablert må ikke bli borte. Det er viktig at ikke lokale hensyn står i veien for de nasjonale og internasjonale hensynene som en sånn kunstfaglig utdanning må forholde seg til, sier hun.

En vesentlig årsak til at Skretting kommer filmskolen i møte er at den befinner seg i en sårbar fase, som hun formulerer det i sin innstilling. Hun erkjenner at den har spesielle behov:

“CEFIMA, HINNs eneste Senter for fremragende utdanning, står i startgropa, og det er av stor betydning at senteret kommer godt i gang. Efter en turbulent høst 2016 er filmskolens behov konsolidering, for å kunne opprettholde posisjonen som Norges fremste filmutdanning, og fortsette å levere sine betydningsfulle bidrag til den videre utvikling av norsk film. På denne bakgrunn mener rektor at filmskolen bør fortsette som en selvstendig enhet på fakultetsnivå.

Skretting forutsetter imidlertid at samarbeidet mellom de audiovisuelle miljøene styrkes og utvikles:

“Ambisjonen om at HINN skal innta en sentral faglig rolle på feltet nødvendiggjør aktive samarbeidsrelasjoner, selv om samorganisering ikke blir realisert nå. Rektor merker seg særlig DNFs høringsinnspill om felles etter – og videreutdanningskurs for norsk film/spill/flernsynsbransje, som kan realiseres av flere miljø i fellesskap. Et annet interessant forslag ligger i en ide om å utvikle en felles årsenhet –  en innføring i audiovisualitet – som kan bidra til god rekruttering inn i de enkelte utdanningstilbudene. I tillegg vil CEFIMA kunne utgjøre en arena for samarbeid miljøene i mellom. Rektor vil aktivt følge opp samarbeidet mellom de audiovisuelle miljøene. Rektor ber lederne arbeide aktivt for å realisere samarbeidsprosjekter som gir synergier for det totale audiovisuelle miljøet på HINN, i et klima av tillit og fellesskap. Lederne rapporterer framdrift direkte til rektor”.

MENY