– En forhistorisk struktur

– En forhistorisk struktur

Verken forslaget til ny fakultetsstruktur eller lekkasjen av den til Rushprint er heldig for framtiden til den nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet, mener Finn Gjerdrum.

Foto: fra øvelse på Den norske filmskolen (Thomas Grotmol/DNFS)

Rushprint publiserer utdrag fra rektors innstilling til ny fakultetstruktur ved den nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet (HINN), der det fremkommer at Filmskolen vil fortsette som en eget fakultet. Dette skjer flere dager før innstillingen blir offentlig og oversendes til styret som skal vedta den nye strukturen. Det skal skje på styremøte berammet den 25. april.

Dette er problematisk på to måter: for det første er det en svært uheldig forhåndsprosedering av en styresak; for det andre er det en lite fremtidsrettet innstilling.

Forhåndsprosederingen

Ved at rektor Kathrine Skrettings innstilling er lekket i media skjer det en tydelig forhåndsprosedering av saken, noe som er et klart brudd på verdigrunnlaget for skolen om hvordan slike prosesser skal foregå. Forhåndsprosederingen vil kun skape tapere i behandlingen av den:

– Styret vil tape da de ikke fritt kan diskutere saken uten medias innblanding.

–  Rektor vil tape dersom hennes innstilling ikke blir vedtatt, og hun vil tape integritet overfor styret da saken er dårlig håndtert eksternt.

– Filmskolen vil tape fordi den svekker sin posisjon overfor styret og fordi den fortsatt velger å isolere seg fra andre relaterte fagmiljøer.

– De øvrige fagmiljøene vil tape fordi de igjen opplever at ledelsen ved høgskolen ikke klarer å fatte et vedtak som forplikter til samarbeid og en samlet visjon for det audiovisuelle fagområdet.

– Den nyfusjonerte Høgskolen taper fordi den viser at denne måten å håndtere en sak på er en fremgangsmåte som er akseptabel i interne beslutningsprosesser.

En beslutning om fakultetstruktur vil være gyldig i lang tid fremover. En endring av denne vil skape usikkerhet og lite arbeidsro i fagmiljøene. Det er derfor en viktig beslutning, og den bør være fremtidsrettet og solid.

En fremtidsrettet fakultetstruktur

 Filmskolen ble etablert for over 20 år siden. Mye har skjedd i bransjen siden den gang, både på det profesjonelle plan og innen utdanningene. Dette fanges ikke opp ved å fastholde Filmskolen som eget fakultet. Og mye vil skje på området i årene som kommer, og det vil skje raskere og mer brutalt enn det har gjort de to tiårene skolen har eksistert. Konvergens er et nøkkelord i denne sammenhengen.

Filmskolen bør nå tenke 20 år fremover og ikke kun se bakover.

Fremtidsrettede beslutninger kan tas gjennom å organisere skolene under et senter som ikke behøver å ha en strategisk lederfunksjon overfor skolene. I et slikt senter kan man likevel ha mange funksjoner som virker på tvers av fagmiljøene i en autonom struktur. Disse funksjonene vil kunne bidra til å frigjøre ressurser som bør komme fagmiljøene til gode.

I denne sammenhengen synes jeg det er relevant å stille følgende spørsmål:

– Trenger vi to dokumentarutdanninger, én knyttet til Fjernsynsutdanningen og én ved Filmskolen, eller kunne de vært slått sammen til en felles, med mål om å bli den sterkeste dokumentarutdanningen i Europa?

– Trenger vi to lydutdanninger som sliter med rekruttering, når man kunne slått sammen de to og kombinert de med filmkomponistutdanningen og fått den beste utdanningen for lyd og musikk til levende bilder i Europa?

– Trenger vi to ledelsesutdanninger på produsentnivå istedenfor å slå disse sammen til én, og gi studenter en utdanning i særklasse med muligheten til enten å bli kreative produsenter eller spesialisere seg i line-production?

Gevinsten ved å slå sammen enkelte fagmiljøer på tvers i en senterstruktur vil ikke bare være av faglig art, men også økonomisk. Den gevinsten kan man bruke på å styrke fyrtårnsllinjene ved Filmskolen. Man kan frigjøre økte ressurser til regi-, manuskript-, fotoutdanningene osv. Og man kan få økte ressurser til å styrke flerkamerautdanningen ved fjernsynsutdanningen. Samlet sett vil man fremstå som langt mer attraktiv og faglig kompetent.

Sterkere fagmiljø og bedre rekruttering

Det er lite som tyder på at det vil bli tilført betydelig større ressurser til fagmiljøene ved den nysfusjonerte høgskolen i årene som kommer. Derfor bør man tenke smartere og få mer ut av de ressursene som allerede er tilgjenglig. Forslaget om et senter med autonome skoler vil derfor være et utgangspunkt for å kunne utnytte ressursene bedre til å styrke utdanningene og få sterkere fagmiljøer og dermed kunne rekruttere bredere og bedre. Det vil igjen kunne virke forsterkende i kampen om å få ytterligere ressurser til alle de planer og visjoner man bør ha på det audiovisuelle fagområdet.

Finn Gjerdrum er produsent i Paradox og professor ved Høgskolen i Lillehammer/Den norske TV-skolen som nå er fusjonert inn i Høgskolen i Innlandet (HINN).

Les også: Går inn for Filmskolen som eget fakultet

Sorry, comments are closed for this post.

– En forhistorisk struktur

– En forhistorisk struktur

Verken forslaget til ny fakultetsstruktur eller lekkasjen av den til Rushprint er heldig for framtiden til den nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet, mener Finn Gjerdrum.

Foto: fra øvelse på Den norske filmskolen (Thomas Grotmol/DNFS)

Rushprint publiserer utdrag fra rektors innstilling til ny fakultetstruktur ved den nyfusjonerte Høgskolen i Innlandet (HINN), der det fremkommer at Filmskolen vil fortsette som en eget fakultet. Dette skjer flere dager før innstillingen blir offentlig og oversendes til styret som skal vedta den nye strukturen. Det skal skje på styremøte berammet den 25. april.

Dette er problematisk på to måter: for det første er det en svært uheldig forhåndsprosedering av en styresak; for det andre er det en lite fremtidsrettet innstilling.

Forhåndsprosederingen

Ved at rektor Kathrine Skrettings innstilling er lekket i media skjer det en tydelig forhåndsprosedering av saken, noe som er et klart brudd på verdigrunnlaget for skolen om hvordan slike prosesser skal foregå. Forhåndsprosederingen vil kun skape tapere i behandlingen av den:

– Styret vil tape da de ikke fritt kan diskutere saken uten medias innblanding.

–  Rektor vil tape dersom hennes innstilling ikke blir vedtatt, og hun vil tape integritet overfor styret da saken er dårlig håndtert eksternt.

– Filmskolen vil tape fordi den svekker sin posisjon overfor styret og fordi den fortsatt velger å isolere seg fra andre relaterte fagmiljøer.

– De øvrige fagmiljøene vil tape fordi de igjen opplever at ledelsen ved høgskolen ikke klarer å fatte et vedtak som forplikter til samarbeid og en samlet visjon for det audiovisuelle fagområdet.

– Den nyfusjonerte Høgskolen taper fordi den viser at denne måten å håndtere en sak på er en fremgangsmåte som er akseptabel i interne beslutningsprosesser.

En beslutning om fakultetstruktur vil være gyldig i lang tid fremover. En endring av denne vil skape usikkerhet og lite arbeidsro i fagmiljøene. Det er derfor en viktig beslutning, og den bør være fremtidsrettet og solid.

En fremtidsrettet fakultetstruktur

 Filmskolen ble etablert for over 20 år siden. Mye har skjedd i bransjen siden den gang, både på det profesjonelle plan og innen utdanningene. Dette fanges ikke opp ved å fastholde Filmskolen som eget fakultet. Og mye vil skje på området i årene som kommer, og det vil skje raskere og mer brutalt enn det har gjort de to tiårene skolen har eksistert. Konvergens er et nøkkelord i denne sammenhengen.

Filmskolen bør nå tenke 20 år fremover og ikke kun se bakover.

Fremtidsrettede beslutninger kan tas gjennom å organisere skolene under et senter som ikke behøver å ha en strategisk lederfunksjon overfor skolene. I et slikt senter kan man likevel ha mange funksjoner som virker på tvers av fagmiljøene i en autonom struktur. Disse funksjonene vil kunne bidra til å frigjøre ressurser som bør komme fagmiljøene til gode.

I denne sammenhengen synes jeg det er relevant å stille følgende spørsmål:

– Trenger vi to dokumentarutdanninger, én knyttet til Fjernsynsutdanningen og én ved Filmskolen, eller kunne de vært slått sammen til en felles, med mål om å bli den sterkeste dokumentarutdanningen i Europa?

– Trenger vi to lydutdanninger som sliter med rekruttering, når man kunne slått sammen de to og kombinert de med filmkomponistutdanningen og fått den beste utdanningen for lyd og musikk til levende bilder i Europa?

– Trenger vi to ledelsesutdanninger på produsentnivå istedenfor å slå disse sammen til én, og gi studenter en utdanning i særklasse med muligheten til enten å bli kreative produsenter eller spesialisere seg i line-production?

Gevinsten ved å slå sammen enkelte fagmiljøer på tvers i en senterstruktur vil ikke bare være av faglig art, men også økonomisk. Den gevinsten kan man bruke på å styrke fyrtårnsllinjene ved Filmskolen. Man kan frigjøre økte ressurser til regi-, manuskript-, fotoutdanningene osv. Og man kan få økte ressurser til å styrke flerkamerautdanningen ved fjernsynsutdanningen. Samlet sett vil man fremstå som langt mer attraktiv og faglig kompetent.

Sterkere fagmiljø og bedre rekruttering

Det er lite som tyder på at det vil bli tilført betydelig større ressurser til fagmiljøene ved den nysfusjonerte høgskolen i årene som kommer. Derfor bør man tenke smartere og få mer ut av de ressursene som allerede er tilgjenglig. Forslaget om et senter med autonome skoler vil derfor være et utgangspunkt for å kunne utnytte ressursene bedre til å styrke utdanningene og få sterkere fagmiljøer og dermed kunne rekruttere bredere og bedre. Det vil igjen kunne virke forsterkende i kampen om å få ytterligere ressurser til alle de planer og visjoner man bør ha på det audiovisuelle fagområdet.

Finn Gjerdrum er produsent i Paradox og professor ved Høgskolen i Lillehammer/Den norske TV-skolen som nå er fusjonert inn i Høgskolen i Innlandet (HINN).

Les også: Går inn for Filmskolen som eget fakultet

Sorry, comments are closed for this post.

MENY