Vil dette styrke norsk tv-drama?

Vil dette styrke norsk tv-drama?

Norsk filminstitutt har innlemmet dramaserier i Nye Veier-ordningen der man ønsker å stimulere til kunstnerisk vågemot. Vi ba serieskaperne Siv Rajendram Eliassen, Gjermund Stenberg Eriksen og produsent Håkon Briseid om å kommentere den nye ordningen.

Nå kan dramaserier som ikke er så enkle å pitche se dagens lys (Foto: Nobel).

Ved å innlemme dramaserier i Nye veier-ordningen ønsker Norsk filminstitutt å ”stimulere kunstnarleg vågemot og nybrottsarbeid innanfor eit felt der det verkeleg kokar og skjer bra ting for tida”, som det heter i en melding på NFIs websider der den nye ordningen presenteres.

Her skal både nyskapende og markedsorienterte prosjekter utvikles, men ikke følges helt fram til produksjon, slik som ordningen er innrettet for de andre formatene.

”Serieproduksjon er, til skilnad frå dei andre formata i Nye veier, såpass omfattande at vi ikkje vil utvikle og produsere ferdige verk. Produksjon av ein pilot vil derfor vere ein viktig del av utviklingsarbeidet, for å synleggjere prosjektets fortlejarmessige eigenart. Det er ingen særskilde krav til lengde på piloten, men den skal minst bestå av ei akt; eit dramatisk forløp med eit vendepunkt, forankra i eit av seriens episodemanus”, heter det.

Siv Rajendram Eliassen (til høyre) sammen med Frikjent-medskaper Anna Bache-Wiig.

Frikjent-serieskaper Siv Rajendram Eliassen er veldig glad for at ordningen nå også omfatter serieskaperne.

– Serieproduksjon er ofte dyre og omfattende prosesser som krever at produsenter, kringkastere og distributører – såvel som de kreative – tar stor risiko. Derfor kan det fort bli en tendens til at de «safe» prosjektene vinner frem på bekostning av de mer vågale, originale eller smale. De som ikke selger seg selv i en heispitch. Med Nye veier for dramaserier kan vi få mulighet til å fokusere på hva og hvordan vi vil fortelle, uten å skjele like mye til kommersielle hensyn tidlig i prosessen. Jeg tror prosjekter som normalt ville bli kvalt i fødselen – fordi de trenger å «fremkalles» før de kan presenteres for verden på en tydelig måte – kan se dagens lys gjennom Nye veier.

Hun opplever det også som positivt at NFI understreker at ambisjonen er å få frem prosjekter og stemmer som kan overleve i markedet.

– Nye veier må ikke bli veien til de rare, små prosjektene som bare en konsulent kan elske. Nøkkelen ligger i de gode historiene, og muligheten her ligger i at serieskapere får tid og mulighet til å lete etter dem på nye steder og måter.

– Å utvikle et seriekonsept er en langdistanseøvelse. Jeg er glad for at NFI har tatt hensyn til det i utformingen av ordningen. Det virker som om det vil bli mulig for serieskapere til å fokusere på utvikling av innhold over tid. Som forfatter er jeg selvsagt overbevist om at det er nøkkelen til gode serier.

Hun har imidlertid én innvending:

– Jeg kunne ønske meg at man som et alternativ til å lage en pilot som «sluttresultat», kunne bruke pengene på å lage en profesjonell folder som kan brukes til å presentere prosjektet for produsenter. Et prosjekt skal ha kommet veldig langt før man er klar med casting, regikonsept og det hele. Og noen ganger er dette ting kringkastere ønsker å mene noe om.

Håkon Briseid (foto av Carl Chr. Raabe)

Produsent Håkon Briseid (foto) i Monster Scripted (bl.a Nobel, Unge Lovende) har ventet på at også serieskaperne kan få ta del i denne utviklingsordningen.

– En del av plattformsnøytralitetskravet er jo at serier skal likestilles med film, så dette var ventet, men distribusjon av en serie krever at en kringkaster faktisk ser en kommersielt potensial, selv om prisen med støtte kanskje da vil være lavere enn normalt.

Det er lite trolig at det vil komme en stor readymade-eksport ut av ordningen, mener Briseid.

– Men det kan tenkes at en slik ordning vil kunne skape et spennende scripted-format. Rubicons Maniac er jo en serie som kanskje kunne ha blitt laget i denne ordningen i sin tid. Jeg tenker produksjonsmiljøet bør ta det som en kreativ utfordring.

Mammon-skaperne Gjermund og Vegard Stenberg Eriksen.

Gjermund Stenberg Eriksen (Mammon 1 og 2) hilser Nye Veier for dramaseier velkommen

– Jeg klapper for alle måter å få utviklet tv-serier på og klapper selvsagt også for at dette fokuserer på serieskaperrollen.  Dette vil bli en suksess dersom man får en kanal/distributør med pondus til å få det ut. En slik pilotordning vil kunne bidra til å øke kanalers tro på prosjektene. Så ordningen må passe på å fokusere på prosjekter som kan bli realisert hele veien, for det er den erfaringen som er viktig for serieskapere – å følge produksjonen fra a til å.

En forutsetning for suksess er at TV-drama også får økt støtte gjennom de ordinære ordningene, mener Stenberg Eriksen, slik at det totale volumet øker.

– Jeg liker målsetningen fra tv-dramakonventet om å doble antall serier i året, for øvelse gjør mester i tv-dramafaget. Det aller viktigste er å komme opp i 100 millioner i offentlig støtte på røft 20 prosent maks av seriebudsjettene. Da vil du få økt den internasjonale finansieringen og gitt kanalene trygghet til å doble volumet. Mer penger gir flere kjøpere som gir flere serier. Og flere serier er bra for alle som jobber i tv-dramaverdenen.

Les mer om Nye veier til dramaserier

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Vil dette styrke norsk tv-drama?

Vil dette styrke norsk tv-drama?

Norsk filminstitutt har innlemmet dramaserier i Nye Veier-ordningen der man ønsker å stimulere til kunstnerisk vågemot. Vi ba serieskaperne Siv Rajendram Eliassen, Gjermund Stenberg Eriksen og produsent Håkon Briseid om å kommentere den nye ordningen.

Nå kan dramaserier som ikke er så enkle å pitche se dagens lys (Foto: Nobel).

Ved å innlemme dramaserier i Nye veier-ordningen ønsker Norsk filminstitutt å ”stimulere kunstnarleg vågemot og nybrottsarbeid innanfor eit felt der det verkeleg kokar og skjer bra ting for tida”, som det heter i en melding på NFIs websider der den nye ordningen presenteres.

Her skal både nyskapende og markedsorienterte prosjekter utvikles, men ikke følges helt fram til produksjon, slik som ordningen er innrettet for de andre formatene.

”Serieproduksjon er, til skilnad frå dei andre formata i Nye veier, såpass omfattande at vi ikkje vil utvikle og produsere ferdige verk. Produksjon av ein pilot vil derfor vere ein viktig del av utviklingsarbeidet, for å synleggjere prosjektets fortlejarmessige eigenart. Det er ingen særskilde krav til lengde på piloten, men den skal minst bestå av ei akt; eit dramatisk forløp med eit vendepunkt, forankra i eit av seriens episodemanus”, heter det.

Siv Rajendram Eliassen (til høyre) sammen med Frikjent-medskaper Anna Bache-Wiig.

Frikjent-serieskaper Siv Rajendram Eliassen er veldig glad for at ordningen nå også omfatter serieskaperne.

– Serieproduksjon er ofte dyre og omfattende prosesser som krever at produsenter, kringkastere og distributører – såvel som de kreative – tar stor risiko. Derfor kan det fort bli en tendens til at de «safe» prosjektene vinner frem på bekostning av de mer vågale, originale eller smale. De som ikke selger seg selv i en heispitch. Med Nye veier for dramaserier kan vi få mulighet til å fokusere på hva og hvordan vi vil fortelle, uten å skjele like mye til kommersielle hensyn tidlig i prosessen. Jeg tror prosjekter som normalt ville bli kvalt i fødselen – fordi de trenger å «fremkalles» før de kan presenteres for verden på en tydelig måte – kan se dagens lys gjennom Nye veier.

Hun opplever det også som positivt at NFI understreker at ambisjonen er å få frem prosjekter og stemmer som kan overleve i markedet.

– Nye veier må ikke bli veien til de rare, små prosjektene som bare en konsulent kan elske. Nøkkelen ligger i de gode historiene, og muligheten her ligger i at serieskapere får tid og mulighet til å lete etter dem på nye steder og måter.

– Å utvikle et seriekonsept er en langdistanseøvelse. Jeg er glad for at NFI har tatt hensyn til det i utformingen av ordningen. Det virker som om det vil bli mulig for serieskapere til å fokusere på utvikling av innhold over tid. Som forfatter er jeg selvsagt overbevist om at det er nøkkelen til gode serier.

Hun har imidlertid én innvending:

– Jeg kunne ønske meg at man som et alternativ til å lage en pilot som «sluttresultat», kunne bruke pengene på å lage en profesjonell folder som kan brukes til å presentere prosjektet for produsenter. Et prosjekt skal ha kommet veldig langt før man er klar med casting, regikonsept og det hele. Og noen ganger er dette ting kringkastere ønsker å mene noe om.

Håkon Briseid (foto av Carl Chr. Raabe)

Produsent Håkon Briseid (foto) i Monster Scripted (bl.a Nobel, Unge Lovende) har ventet på at også serieskaperne kan få ta del i denne utviklingsordningen.

– En del av plattformsnøytralitetskravet er jo at serier skal likestilles med film, så dette var ventet, men distribusjon av en serie krever at en kringkaster faktisk ser en kommersielt potensial, selv om prisen med støtte kanskje da vil være lavere enn normalt.

Det er lite trolig at det vil komme en stor readymade-eksport ut av ordningen, mener Briseid.

– Men det kan tenkes at en slik ordning vil kunne skape et spennende scripted-format. Rubicons Maniac er jo en serie som kanskje kunne ha blitt laget i denne ordningen i sin tid. Jeg tenker produksjonsmiljøet bør ta det som en kreativ utfordring.

Mammon-skaperne Gjermund og Vegard Stenberg Eriksen.

Gjermund Stenberg Eriksen (Mammon 1 og 2) hilser Nye Veier for dramaseier velkommen

– Jeg klapper for alle måter å få utviklet tv-serier på og klapper selvsagt også for at dette fokuserer på serieskaperrollen.  Dette vil bli en suksess dersom man får en kanal/distributør med pondus til å få det ut. En slik pilotordning vil kunne bidra til å øke kanalers tro på prosjektene. Så ordningen må passe på å fokusere på prosjekter som kan bli realisert hele veien, for det er den erfaringen som er viktig for serieskapere – å følge produksjonen fra a til å.

En forutsetning for suksess er at TV-drama også får økt støtte gjennom de ordinære ordningene, mener Stenberg Eriksen, slik at det totale volumet øker.

– Jeg liker målsetningen fra tv-dramakonventet om å doble antall serier i året, for øvelse gjør mester i tv-dramafaget. Det aller viktigste er å komme opp i 100 millioner i offentlig støtte på røft 20 prosent maks av seriebudsjettene. Da vil du få økt den internasjonale finansieringen og gitt kanalene trygghet til å doble volumet. Mer penger gir flere kjøpere som gir flere serier. Og flere serier er bra for alle som jobber i tv-dramaverdenen.

Les mer om Nye veier til dramaserier

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY