Tungeskjæring med politiske stikk

Tungeskjæring med politiske stikk

– Jeg mener at mange barn er overbeskytta, og det har vært en motivasjon for å lage «Tungeskjærerne», forteller Solveig Melkeraaen, som ønsker å fremme en politisk debatt om barns evne til å ta ansvar og deres inkludering i fiskerinæringa. På fredag har dokumentaren kinopremiere.

Foto: Regissør Solveig Melkeraaen instruerer i tungeskjæring

‒ Jeg har tenkt på denne filmen i sikkert ti år, og etter Flink pike følte jeg at det var en mulighet for å realisere den, forteller Solveig Melkeraaen, regissør av Tungeskjærerne. ‒ Flink pike var en belasting i seg sjøl å lage fordi den handlet om meg. Derfor var det fint å kunne gå over til å jobbe med barn og et miljø som jeg har veldig sterk tilknytning til.

Tungeskjærerne, som var årets åpningsfilm under filmfestivalen i Tromsø, er satt til Melkeraaens hjemtrakter i Vesterålen. Den skildrer noe som i dagens Norge regnes som relativt spesielt, nemlig at barn jobber som tungeskjærere i fiskerinæringa. I fokus står hennes 9 år gamle niese Ylva, som gjør dette for første gang, og 10 år gamle Tobias, som allerede har fartstid i bransjen. Ylva og de andre barna er med på å opprettholde en familietradisjon som går langt tilbake. Melkeraaen understreker også at filmen på mange måter har et indirekte politisk budskap, hun ønsker å sette i gang tanker som egentlig har politisk betydning.

‒ Jeg synes mange barn i dag er overbeskytta, og Tungeskjærerne viser et miljø hvor barn helt ned i femårsalderen går med kniv og får ansvar sjøl i ung alder. Jeg har jo selv vært tungeskjærer fra seks til tolv år og har aldri vært med på noen store uhell. Og det synes jeg sier noe om at når barn får tillit, så er de kanskje i større grad i stand til å ta det ansvaret enn det mange voksne tror. Mange barn har ikke holdt i en kniv, eller spikka eller vært i naturen, og det har vært en motivasjon for meg å lage denne filmen: å formidle gleden over mestringen de barna har.

De siste årene har det blitt mer og mer vanlig med utenlandsk arbeidskraft i fiskerinæringa. Økonomisk nok kunne det nok ha lønnet seg i forhold til å skjære tunger.

‒ Men man har kommet fram til at  barnas innsats er verdifull – men ikke ikke i form av raske penger, men ved at alle fiskere i dag – i hvert fall de jeg kjenner – startet som tungeskjærere. Jeg vil støtte opp om fiskerinæringa med denne filmen og vise hvor viktig det er at barna får ta del i dette med tanke på rekruttering. Jeg ville skildre dette fine miljøet i et håp om at jeg da kan bidra til å sette fokus på fiskeriråvarer og vekting av å bevare dette arvegullet oppi nord.

Mange som ser filmen vil nok reagere på at så unge barn jobber på denne måten, og tankene vil kanskje gå til barnearbeid. Men Ylva svarer ganske klart og kontant på spørsmålet selv i filmen. Dette er ikke barnearbeid.

‒ Det er jo hun som faktisk sier disse tingene, ikke de voksne, forteller Melkeraaen. ‒ Og hun sier det så enkelt. Hun tenker at det er ikke barnearbeid, for det er ikke noe vi gjøre. Ylva identifiserer barnearbeid med noe som barn blir tvunget til. Dette er jo ikke noe man på noen måte blir tvunget til, man gjør det fordi det er artig, og det er artig å spare opp penger. For Ylva er dette en hobby på lik linje med dans, bare at hun får betalt for den.

Melkeraaen forteller videre om en professor i Tromsø som var blitt imponert over hva filmen skildrer. Ved Universitetet i Tromsø har de jobbet med å lære denne pedagogikken i 30 år, det vil si viktigheten av praktisk læring i tillegg til å være på skolen. Det at ungene lærer å jobbe med hendene, og dermed får i seg den praktiske læringa for yrket de kan gå inn i seinere, er ekstremt verdifullt.

‒ Det har jo også vært utrolig morsomt å se reaksjoner på filmen i utlandet, avslutter Melkeraaen. ‒ For dem har det vært ekstremt eksotisk, barn i verdens rikeste land som jobber? De forelska seg helt i Ylva og Tobias, og vi fikk utrolig god feedback. En ting er at det er unikt og spesielt, men vi har også fått konkrete tilbakemeldinger på at filmen forteller en universell historie om motgang og mestring som gir gjenklang for både barn og voksne.

Tungeskjærerne har kinopremiere denne uken.

Sorry, comments are closed for this post.

Tungeskjæring med politiske stikk

Tungeskjæring med politiske stikk

– Jeg mener at mange barn er overbeskytta, og det har vært en motivasjon for å lage «Tungeskjærerne», forteller Solveig Melkeraaen, som ønsker å fremme en politisk debatt om barns evne til å ta ansvar og deres inkludering i fiskerinæringa. På fredag har dokumentaren kinopremiere.

Foto: Regissør Solveig Melkeraaen instruerer i tungeskjæring

‒ Jeg har tenkt på denne filmen i sikkert ti år, og etter Flink pike følte jeg at det var en mulighet for å realisere den, forteller Solveig Melkeraaen, regissør av Tungeskjærerne. ‒ Flink pike var en belasting i seg sjøl å lage fordi den handlet om meg. Derfor var det fint å kunne gå over til å jobbe med barn og et miljø som jeg har veldig sterk tilknytning til.

Tungeskjærerne, som var årets åpningsfilm under filmfestivalen i Tromsø, er satt til Melkeraaens hjemtrakter i Vesterålen. Den skildrer noe som i dagens Norge regnes som relativt spesielt, nemlig at barn jobber som tungeskjærere i fiskerinæringa. I fokus står hennes 9 år gamle niese Ylva, som gjør dette for første gang, og 10 år gamle Tobias, som allerede har fartstid i bransjen. Ylva og de andre barna er med på å opprettholde en familietradisjon som går langt tilbake. Melkeraaen understreker også at filmen på mange måter har et indirekte politisk budskap, hun ønsker å sette i gang tanker som egentlig har politisk betydning.

‒ Jeg synes mange barn i dag er overbeskytta, og Tungeskjærerne viser et miljø hvor barn helt ned i femårsalderen går med kniv og får ansvar sjøl i ung alder. Jeg har jo selv vært tungeskjærer fra seks til tolv år og har aldri vært med på noen store uhell. Og det synes jeg sier noe om at når barn får tillit, så er de kanskje i større grad i stand til å ta det ansvaret enn det mange voksne tror. Mange barn har ikke holdt i en kniv, eller spikka eller vært i naturen, og det har vært en motivasjon for meg å lage denne filmen: å formidle gleden over mestringen de barna har.

De siste årene har det blitt mer og mer vanlig med utenlandsk arbeidskraft i fiskerinæringa. Økonomisk nok kunne det nok ha lønnet seg i forhold til å skjære tunger.

‒ Men man har kommet fram til at  barnas innsats er verdifull – men ikke ikke i form av raske penger, men ved at alle fiskere i dag – i hvert fall de jeg kjenner – startet som tungeskjærere. Jeg vil støtte opp om fiskerinæringa med denne filmen og vise hvor viktig det er at barna får ta del i dette med tanke på rekruttering. Jeg ville skildre dette fine miljøet i et håp om at jeg da kan bidra til å sette fokus på fiskeriråvarer og vekting av å bevare dette arvegullet oppi nord.

Mange som ser filmen vil nok reagere på at så unge barn jobber på denne måten, og tankene vil kanskje gå til barnearbeid. Men Ylva svarer ganske klart og kontant på spørsmålet selv i filmen. Dette er ikke barnearbeid.

‒ Det er jo hun som faktisk sier disse tingene, ikke de voksne, forteller Melkeraaen. ‒ Og hun sier det så enkelt. Hun tenker at det er ikke barnearbeid, for det er ikke noe vi gjøre. Ylva identifiserer barnearbeid med noe som barn blir tvunget til. Dette er jo ikke noe man på noen måte blir tvunget til, man gjør det fordi det er artig, og det er artig å spare opp penger. For Ylva er dette en hobby på lik linje med dans, bare at hun får betalt for den.

Melkeraaen forteller videre om en professor i Tromsø som var blitt imponert over hva filmen skildrer. Ved Universitetet i Tromsø har de jobbet med å lære denne pedagogikken i 30 år, det vil si viktigheten av praktisk læring i tillegg til å være på skolen. Det at ungene lærer å jobbe med hendene, og dermed får i seg den praktiske læringa for yrket de kan gå inn i seinere, er ekstremt verdifullt.

‒ Det har jo også vært utrolig morsomt å se reaksjoner på filmen i utlandet, avslutter Melkeraaen. ‒ For dem har det vært ekstremt eksotisk, barn i verdens rikeste land som jobber? De forelska seg helt i Ylva og Tobias, og vi fikk utrolig god feedback. En ting er at det er unikt og spesielt, men vi har også fått konkrete tilbakemeldinger på at filmen forteller en universell historie om motgang og mestring som gir gjenklang for både barn og voksne.

Tungeskjærerne har kinopremiere denne uken.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY