”Kongens Nei” bryter barriere på danske kinoer

”Kongens Nei” bryter barriere på danske kinoer

«Kongens Nei» har på få uker rundet 55 000 besøk på danske kinoer. Det er høyst uvanlig for en norsk film, forteller distributør Kim Foss.

I dag rundet Kongens Nei, som på dansk har fått tittelen Kongens Valg, hele 55 000 besøkende på danske kinoer. Det er historisk høyt etter fire uker i 31 danske kinosaler, forteller den danske distributøren Kim Foss i Camera Film. Han forventer at det gode besøket vil fortsette noen uker til og runde 75 000. Med gjennomgående positive kritikker og selveste dronningen tilstede på premieren i København fikk filmen en perfekt åpning på danske kinoer.

– Det har vært et stabilt besøk, men på et tidspunkt vil det falle. Vi selger tusen billetter om dagen til Kongens Valg, så jeg regner med at vi i hvert fall vil nå 75 000 før den blir tatt av kinoene.

Handlingen i Kongens Valg er indirekte også en del av dansk historie. Kong Haakon kom som kjent fra det danske kongehuset. Men som Jesper Christensen fortalte i et intervju med Rushprint (utg 3 – 2016), ble Haakon som ung regnet som en ubetydelighet i Danmark, og denne forestillingen har nok vedvart. Derfor blir historien en aha-opplevelse for mange dansker, noe de har forsøkt å spille på i markedsføringen av filmen.

– Danskene har stort sett ikke vært klar over at det var en danske som ble norsk konge. Derfor har vi kalt den Kongens valg fordi danskene kjenner ikke til hans valg. Vi kunne dermed spille mer på spenningen knyttet til hva som var hans valg under utbruddet av krigen i Norge.

En annen vesentlig årsak til at filmen har nådd fram, er Jesper Christensen i hovedrollen. Foss kan fortelle at Christensen har vært uvurderlig i arbeidet med å lansere filmen i Danmark.

– Han har vært en viktig alliert for oss, han har virkelig stilt opp for filmen.

Camerafilm har en viss erfaring med å distribuere norske filmer. Både Joachims Triers Oslo 31.august og Eskil Vogts Blind er vist på danske kinoer, det samme med Hans Petter Molands En ganske snill mann.

– Vi har vært en del av Nordic High Five som var et tiltak fra Nordisk film- og tv-fond for å fremme nordiske film på kinoene i sine naboland. Men ingen av de andre norske filmene har solgt mer enn 10 000 billetter på danske kinoer. Så de 55 000 som har sett Kongens Valg er imponerende. Men det er jo fortsatt en utfordring: Sara Johnsens Rosmari hadde også premiere på danske kinoer og ble sett av få.

Vi ser fortsatt ikke så mange av hverandres filmer i Norden, selv om vi nordmenn har vært flinkest i klassen og faktisk sett en god del svensk og dansk film på kino. I Danmark og Sverige har interessen for norsk film vært ganske laber, tross gjentatte forsøk på insentiver for å stimulere kinoene til å vise mer. Foss håper derfor at Kongens Valg kan innebære et lite skifte, på samme måte som tv-serien Skam har åpnet øynene på danskene for norsk tv-drama.

Skam har jo blitt et enormt populært fenomen i Danmark, og ikke bare hos de helt unge. Det kan sammenliknes med den gangen islandsk kultur brøt gjennom i Danmark med bl.a Sugarcubes og ble cool.

Utfordringen med å distribuere arthousefilmer – som Kongens valg regnes som på det danske kinomarkedet – er nettopp at en voksende andel av både unge og voksne foretrekker tv-serier.

– Det er fantastisk med de gode besøkstallene på Kongens valg, men vi skal ikke stikke under en stol at den typen kvalitetsfilmer vi distribuerer har det vanskelig på kinoene. De små filmene har et enda mindre publikum enn de hadde for få år siden.

I Danmark kom digitaliseringen av kinoene noen år senere enn i Norge. Det har ført til mange av de endringene vi kjenner igjen fra norske kinoer.

– Filmene er flere og de kommer fortere. Det har ført til at vi kan nå ut med våre arthousefilmer i flere kinoer. Digitaliseringen har gitt kinoene flere muligheter i programmeringen, i de små byene har man innført ”arthouse-mandager”, osv. Samtidig har vi fått et marked med for mange filmer og flere distributører, noe som blant annet resulterer i at filmene får kortere tid på kino. Presset er mye større. Det har også gjort publikum forvirret, de greier ikke helt å følge med. Filmene har premiere ene uken, og så er de borte den neste. Mange filmer taper på det, særlig de mindre filmene. Det tar tid å skape buzz rundt en film, gjennom word-of-mouth. Når ryktene har spredd seg og folk innser at de bør se filmen ”alle” i omgangskretsen snakker om, så er den tatt av kinoene.

 

Her hjemme har Kongens nei rundet 725 000 på norske kinoer etter 23 uker. Erik Poppes film ble også valgt ut til årets norske Oscarkandidat rett før premieren og har deltatt i Berlinalens Panoramaseksjon. Manus er ved Jan Trygve Røyneland og Harald Rosenløw Eeg, inspirert av Alf R. Jacobsens bok ved samme tittel. Filmen er produsert av Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i Paradox og distribueres av Nordisk Film Distribusjon AS.

Sorry, comments are closed for this post.

”Kongens Nei” bryter barriere på danske kinoer

”Kongens Nei” bryter barriere på danske kinoer

«Kongens Nei» har på få uker rundet 55 000 besøk på danske kinoer. Det er høyst uvanlig for en norsk film, forteller distributør Kim Foss.

I dag rundet Kongens Nei, som på dansk har fått tittelen Kongens Valg, hele 55 000 besøkende på danske kinoer. Det er historisk høyt etter fire uker i 31 danske kinosaler, forteller den danske distributøren Kim Foss i Camera Film. Han forventer at det gode besøket vil fortsette noen uker til og runde 75 000. Med gjennomgående positive kritikker og selveste dronningen tilstede på premieren i København fikk filmen en perfekt åpning på danske kinoer.

– Det har vært et stabilt besøk, men på et tidspunkt vil det falle. Vi selger tusen billetter om dagen til Kongens Valg, så jeg regner med at vi i hvert fall vil nå 75 000 før den blir tatt av kinoene.

Handlingen i Kongens Valg er indirekte også en del av dansk historie. Kong Haakon kom som kjent fra det danske kongehuset. Men som Jesper Christensen fortalte i et intervju med Rushprint (utg 3 – 2016), ble Haakon som ung regnet som en ubetydelighet i Danmark, og denne forestillingen har nok vedvart. Derfor blir historien en aha-opplevelse for mange dansker, noe de har forsøkt å spille på i markedsføringen av filmen.

– Danskene har stort sett ikke vært klar over at det var en danske som ble norsk konge. Derfor har vi kalt den Kongens valg fordi danskene kjenner ikke til hans valg. Vi kunne dermed spille mer på spenningen knyttet til hva som var hans valg under utbruddet av krigen i Norge.

En annen vesentlig årsak til at filmen har nådd fram, er Jesper Christensen i hovedrollen. Foss kan fortelle at Christensen har vært uvurderlig i arbeidet med å lansere filmen i Danmark.

– Han har vært en viktig alliert for oss, han har virkelig stilt opp for filmen.

Camerafilm har en viss erfaring med å distribuere norske filmer. Både Joachims Triers Oslo 31.august og Eskil Vogts Blind er vist på danske kinoer, det samme med Hans Petter Molands En ganske snill mann.

– Vi har vært en del av Nordic High Five som var et tiltak fra Nordisk film- og tv-fond for å fremme nordiske film på kinoene i sine naboland. Men ingen av de andre norske filmene har solgt mer enn 10 000 billetter på danske kinoer. Så de 55 000 som har sett Kongens Valg er imponerende. Men det er jo fortsatt en utfordring: Sara Johnsens Rosmari hadde også premiere på danske kinoer og ble sett av få.

Vi ser fortsatt ikke så mange av hverandres filmer i Norden, selv om vi nordmenn har vært flinkest i klassen og faktisk sett en god del svensk og dansk film på kino. I Danmark og Sverige har interessen for norsk film vært ganske laber, tross gjentatte forsøk på insentiver for å stimulere kinoene til å vise mer. Foss håper derfor at Kongens Valg kan innebære et lite skifte, på samme måte som tv-serien Skam har åpnet øynene på danskene for norsk tv-drama.

Skam har jo blitt et enormt populært fenomen i Danmark, og ikke bare hos de helt unge. Det kan sammenliknes med den gangen islandsk kultur brøt gjennom i Danmark med bl.a Sugarcubes og ble cool.

Utfordringen med å distribuere arthousefilmer – som Kongens valg regnes som på det danske kinomarkedet – er nettopp at en voksende andel av både unge og voksne foretrekker tv-serier.

– Det er fantastisk med de gode besøkstallene på Kongens valg, men vi skal ikke stikke under en stol at den typen kvalitetsfilmer vi distribuerer har det vanskelig på kinoene. De små filmene har et enda mindre publikum enn de hadde for få år siden.

I Danmark kom digitaliseringen av kinoene noen år senere enn i Norge. Det har ført til mange av de endringene vi kjenner igjen fra norske kinoer.

– Filmene er flere og de kommer fortere. Det har ført til at vi kan nå ut med våre arthousefilmer i flere kinoer. Digitaliseringen har gitt kinoene flere muligheter i programmeringen, i de små byene har man innført ”arthouse-mandager”, osv. Samtidig har vi fått et marked med for mange filmer og flere distributører, noe som blant annet resulterer i at filmene får kortere tid på kino. Presset er mye større. Det har også gjort publikum forvirret, de greier ikke helt å følge med. Filmene har premiere ene uken, og så er de borte den neste. Mange filmer taper på det, særlig de mindre filmene. Det tar tid å skape buzz rundt en film, gjennom word-of-mouth. Når ryktene har spredd seg og folk innser at de bør se filmen ”alle” i omgangskretsen snakker om, så er den tatt av kinoene.

 

Her hjemme har Kongens nei rundet 725 000 på norske kinoer etter 23 uker. Erik Poppes film ble også valgt ut til årets norske Oscarkandidat rett før premieren og har deltatt i Berlinalens Panoramaseksjon. Manus er ved Jan Trygve Røyneland og Harald Rosenløw Eeg, inspirert av Alf R. Jacobsens bok ved samme tittel. Filmen er produsert av Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i Paradox og distribueres av Nordisk Film Distribusjon AS.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY