–  Vi må tørre å bomme

– Vi må tørre å bomme

– Skal vi lage mer tv-drama i Norge må vi ta flere sjanser. Så får vi heller falle noen ganger underveis, mener Håkon Briseid, produsent i Monster Scripted, som blant annet står bak Nobel, Unge lovende og TV2s storsatsning høsten 2017, Grenseland.

– Som produsent tillater jeg meg ikke å tenke noe annet underveis enn at dette kommer til å gå bra, sier Håkon Briseid, produsent i Monster Scripted, som blant annet har jobbet med Nobel, Unge lovende og TV2s storsatsning høsten 2017, Grenseland.

– Man gjør en ny erfaring på hver produksjon. Det som var gøy med Nobel var at vi hadde et enormt ambisjonsnivå, og Monster satset mer som produsent enn vi har gjort noen gang. Så gikk det bra! Det vet man aldri med sikkerhet før man er ferdig. Først når programmet møter publikum ser du egentlig resultatet av hva du har jobbet med i mange år.

Rom for mer drama?

På dramakonventet tidligere denne måneden, lanserte dramabransjen et mål om fordobling av volumet innen tv-drama. Briseid mener det bør lages mer innhold, men at det krever nye finansieringsmodeller.

– Det må være en ambisjon at volumet går opp. Men jeg er ikke så sikker på at det vil komme mer pengene fra de norske kringkasterne. Jeg tror man må få med flere finansieringspartnere om man vil lage mer. Alternativet er å produsere billigere drama for å få flere minutter tv. Det er ikke veldig ambisiøst.

Den største pengepotten på kort sikt tror han vil komme fra Norsk filminstitutt.

– NFI har signalisert at de vil allokere penger der det er størst vekstpotensiale. Akkurat nå er det i tv-drama, så det kommer nok et skifte der. Jeg tror for eksempel det vil være mulig å bruke insentivpenger til norske tv-produksjoner i fremtiden.

I desember 2016 ble det søkt om støtte til dramaproduksjon for 58 millioner, mens NFI bare hadde rundt 15 millioner å dele ut. Briseid mener det er et tegn på at det i hvert fall ikke er mangel på historier å fortelle.

– Men for å lage mer tror jeg tiden er inne for at infrastrukturen bidrar til økt innholdsproduksjon. De tjener jo også på at folk velger norsk innhold. Nå som film og tv har flyttet seg over på strømming er det mange aktører som tjener penger på denne strømmingen, men som ikke bidrar til innholdsskapning. De som eier kablene, for eksempel.

Han tror vi vil se at flere norske produksjoner henter finansiering fra utlandet.

– Enn så lenge er nordiske serier en etterspurt vare. Det gir fart i prosjektene akkurat nå, som kan gi mer penger fra utlandet. Men skal norske serier være en suksess over tid er det viktig at vi holder på norskheten vår, bedyrer han.

– Så en stor part av finanseringen bør fortsette å være norsk.

Hva tv-kanalene vil ha

Tidligere var det slik at kringkasterne kunne gi nokså klare instrukser om hvilket programinnhold de ønsket seg til hvilken slot. Nå har de gått litt bort fra det opplever Briseid. Men de er fortsatt veldig målgruppeorientert, sier han.

– Eksempelvis opplever jeg at i de siste årene har strategien til NRK vært å satse på et publikum de ikke forsøkte å nå tidligere. Med Jenter, Skam og Unge lovende, har de forsøkt å nå målgruppen som har forlatt NRK Super, men fortsatt ikke har kommet så langt at de setter seg ned på fredagskvelden med egen familie for å se NRK.

Briseid mener det har vist seg populært både nasjonalt og internasjonalt fordi NRK har et mandat om å lage innhold for et norsk marked. Hadde de opprinnelig siktet mot utlandet for den samme målgruppen, tror han det ville ført til mer generisk innhold.

– I tillegg har ikke NRK noe påbud om å treffe et visst antall seere. De kan tillate seg å ta sjanser, og ikke basere alt på rene analyser. Jeg vender stadig tilbake til det, merker jeg. Evnen og viljen til å ta risiko.

Det kan se ut som TV2, TvNorge og TV3 satser på krim og humor, mens man må til NRK for å lage andre typer serier. Trenger det være slik?

– Det er ikke lett å være TV2 for tiden og produsere mye norsk innhold. Jeg tror likevel at de må satse på norsk innhold, hvis ikke har de ikke sjans. Vi ser jo at folk helst velger norske serier. Men når det kommer til hva slags sjangere kanalene lager, kommer det kommersielle aspektet inn.

Krim er en ganske trygg sjanger som det fortsatt er appetitt for blant publikum i både inn- og utland. Der kan NRK lettere tillate seg å ikke gå for det trygge, mener han.

– Men det gjør det vanskelig for en kommersiell kanal å konkurrere på andre arenaer. De kommersielle kanalene har sine annonsører å forholde seg til og sine regnestykker som må gå opp. Der må noen legge hodet på blokka om de skal lage noe helt nytt, og det kan få konsekvenser om det går dårlig. Jeg applauderer hver gang jeg opplever at noen tar sjanser, både kringkastere og konkurrenter. Det bringer bransjen vår videre.

Showrunnere i amerikansk tempo

Per Olav Sørensen, regissør av Nobel har tidligere sagt til Rushprint at han aldri ville tatt jobben om han skulle ha en showrunner hengende over skuldrene.Unge lovende har Siri Seljeseth vært både serieskaper og skuespiller, noe som kan ligne mer på showrunnermodellen. Men Briseid mener det skal mye til at den modellen fungerer godt i norsk sammenheng.

– Jeg og min kollega Bård Fjulsrud, som er kreativ leder hos oss, diskuterer ofte hva er best for akkurat dette prosjektet? Svaret er forskjellig hver gang. Vi har ikke alltid rett heller, og da forsøker vi å ta lærdom av det. Men jeg tror det er få som kan være effektive showrunnere i Norge slik vi forbinder med amerikansk industri. Da må du ha solid skrive- og produksjonserfaring, og du må ha jobbet kontinuerlig med store produksjoner i mange år, for ikke si tiår.

Det handler også om tempo og budsjett, mener han.

– Vi er færre involverte i norsk tv-produksjon enn i den amerikanske, hvor modellen kommer fra. Årsaken til at de begynte å bruke showrunnere var økonomisk begrunnet, det lønte seg i jakten på best mulig kreativt resultat innenfor gitte økonomiske rammer på kort tid. Å bygge opp en slik hierarkisk tankegang forutsetter en industritankegang med kontinuerlig produksjon. Kanskje vi kommer dit dersom volumet øker.

Han har mer tro på å stole på at de ulike faggruppene kan faget sitt godt, og at man får mest ut av å lytte til alles kompetanse.

– Produsenter har ulike strategier, men vi ser det som vår oppgave å forsøke å sette noen rammer og deretter hente ut det beste i alle involverte i en produksjon. Det er Unge lovende et godt eksempel på, som Maren Onsaker produserte. Der har du mange forskjellige flinke folk med eget ansvarsområde som samtidig vet at Siri sin originale stemme ikke må bli borte underveis i alle de tusenvis av beslutninger som må tas.

Forutsetninger for å lykkes

For å få frem gode tv-prosjekter, er Briseid opptatt av at manusforfattere må få rom for å utvikle seg. Han mener bransjen er i ferd med å forstå betydningen av det.

– Da snakker jeg altså ikke om showrunneren, men heller at man må sørge for gode miljøer hvor manusforfattere får utfolde seg, der man kan bygge et lag med norske manusforfattere som vil og tør noe. Det synes jeg flere og flere snakker om. Så håper jeg vi som bransje klare å omsette det i handling. Vi jobber i alle fall aktivt for det på Monster.

Et tegn i tiden er at tv-serier er blitt en del av pensum på Den norske filmskolen, og at man skal lage en tv-serie mens man går der. For produksjonsnivået generelt er høyt her til lands, mener han, mye takket være et stort volum av spillefilmer over mange år, som tv-serier nå drar nytte av.

– Vi har gode fagsjefer, også regissører, med høyt nivå her i Norge. Så nå bør fokus være å på alvor få frem de gode historiene, og lage team av manusforfattere som kan dra i samme retning.

Unge lovende er et godt eksempel på det, mener han. Seljeseth kom med historien, så har flere skrevet manus sammen med henne, og vært opptatt av å ikke avvike fra hennes stemme. Noe lignende håper han de kan få til flere ganger.

– Det er noe vi snakker mye om her på Monster. At prosjektet er kongen. Vi må ikke bli så opptatt av individer at det overskygger det vi forsøker å lage. Det krever mye av enkeltpersoner underveis og forutsetter en grunnleggende tillit til at alle de involverte ønsker det beste for prosjektet, mener han.

– Og så må vi tørre å bomme noen ganger. Skal vi lage mer tv-drama i Norge må vi ta flere sjanser. Få bedre selvtillit. Så får vi heller falle noen ganger underveis.

Foto av Briseid er tatt av Carl Christian Raabe. 

Legg igjen en kommentar

–  Vi må tørre å bomme

– Vi må tørre å bomme

– Skal vi lage mer tv-drama i Norge må vi ta flere sjanser. Så får vi heller falle noen ganger underveis, mener Håkon Briseid, produsent i Monster Scripted, som blant annet står bak Nobel, Unge lovende og TV2s storsatsning høsten 2017, Grenseland.

– Som produsent tillater jeg meg ikke å tenke noe annet underveis enn at dette kommer til å gå bra, sier Håkon Briseid, produsent i Monster Scripted, som blant annet har jobbet med Nobel, Unge lovende og TV2s storsatsning høsten 2017, Grenseland.

– Man gjør en ny erfaring på hver produksjon. Det som var gøy med Nobel var at vi hadde et enormt ambisjonsnivå, og Monster satset mer som produsent enn vi har gjort noen gang. Så gikk det bra! Det vet man aldri med sikkerhet før man er ferdig. Først når programmet møter publikum ser du egentlig resultatet av hva du har jobbet med i mange år.

Rom for mer drama?

På dramakonventet tidligere denne måneden, lanserte dramabransjen et mål om fordobling av volumet innen tv-drama. Briseid mener det bør lages mer innhold, men at det krever nye finansieringsmodeller.

– Det må være en ambisjon at volumet går opp. Men jeg er ikke så sikker på at det vil komme mer pengene fra de norske kringkasterne. Jeg tror man må få med flere finansieringspartnere om man vil lage mer. Alternativet er å produsere billigere drama for å få flere minutter tv. Det er ikke veldig ambisiøst.

Den største pengepotten på kort sikt tror han vil komme fra Norsk filminstitutt.

– NFI har signalisert at de vil allokere penger der det er størst vekstpotensiale. Akkurat nå er det i tv-drama, så det kommer nok et skifte der. Jeg tror for eksempel det vil være mulig å bruke insentivpenger til norske tv-produksjoner i fremtiden.

I desember 2016 ble det søkt om støtte til dramaproduksjon for 58 millioner, mens NFI bare hadde rundt 15 millioner å dele ut. Briseid mener det er et tegn på at det i hvert fall ikke er mangel på historier å fortelle.

– Men for å lage mer tror jeg tiden er inne for at infrastrukturen bidrar til økt innholdsproduksjon. De tjener jo også på at folk velger norsk innhold. Nå som film og tv har flyttet seg over på strømming er det mange aktører som tjener penger på denne strømmingen, men som ikke bidrar til innholdsskapning. De som eier kablene, for eksempel.

Han tror vi vil se at flere norske produksjoner henter finansiering fra utlandet.

– Enn så lenge er nordiske serier en etterspurt vare. Det gir fart i prosjektene akkurat nå, som kan gi mer penger fra utlandet. Men skal norske serier være en suksess over tid er det viktig at vi holder på norskheten vår, bedyrer han.

– Så en stor part av finanseringen bør fortsette å være norsk.

Hva tv-kanalene vil ha

Tidligere var det slik at kringkasterne kunne gi nokså klare instrukser om hvilket programinnhold de ønsket seg til hvilken slot. Nå har de gått litt bort fra det opplever Briseid. Men de er fortsatt veldig målgruppeorientert, sier han.

– Eksempelvis opplever jeg at i de siste årene har strategien til NRK vært å satse på et publikum de ikke forsøkte å nå tidligere. Med Jenter, Skam og Unge lovende, har de forsøkt å nå målgruppen som har forlatt NRK Super, men fortsatt ikke har kommet så langt at de setter seg ned på fredagskvelden med egen familie for å se NRK.

Briseid mener det har vist seg populært både nasjonalt og internasjonalt fordi NRK har et mandat om å lage innhold for et norsk marked. Hadde de opprinnelig siktet mot utlandet for den samme målgruppen, tror han det ville ført til mer generisk innhold.

– I tillegg har ikke NRK noe påbud om å treffe et visst antall seere. De kan tillate seg å ta sjanser, og ikke basere alt på rene analyser. Jeg vender stadig tilbake til det, merker jeg. Evnen og viljen til å ta risiko.

Det kan se ut som TV2, TvNorge og TV3 satser på krim og humor, mens man må til NRK for å lage andre typer serier. Trenger det være slik?

– Det er ikke lett å være TV2 for tiden og produsere mye norsk innhold. Jeg tror likevel at de må satse på norsk innhold, hvis ikke har de ikke sjans. Vi ser jo at folk helst velger norske serier. Men når det kommer til hva slags sjangere kanalene lager, kommer det kommersielle aspektet inn.

Krim er en ganske trygg sjanger som det fortsatt er appetitt for blant publikum i både inn- og utland. Der kan NRK lettere tillate seg å ikke gå for det trygge, mener han.

– Men det gjør det vanskelig for en kommersiell kanal å konkurrere på andre arenaer. De kommersielle kanalene har sine annonsører å forholde seg til og sine regnestykker som må gå opp. Der må noen legge hodet på blokka om de skal lage noe helt nytt, og det kan få konsekvenser om det går dårlig. Jeg applauderer hver gang jeg opplever at noen tar sjanser, både kringkastere og konkurrenter. Det bringer bransjen vår videre.

Showrunnere i amerikansk tempo

Per Olav Sørensen, regissør av Nobel har tidligere sagt til Rushprint at han aldri ville tatt jobben om han skulle ha en showrunner hengende over skuldrene.Unge lovende har Siri Seljeseth vært både serieskaper og skuespiller, noe som kan ligne mer på showrunnermodellen. Men Briseid mener det skal mye til at den modellen fungerer godt i norsk sammenheng.

– Jeg og min kollega Bård Fjulsrud, som er kreativ leder hos oss, diskuterer ofte hva er best for akkurat dette prosjektet? Svaret er forskjellig hver gang. Vi har ikke alltid rett heller, og da forsøker vi å ta lærdom av det. Men jeg tror det er få som kan være effektive showrunnere i Norge slik vi forbinder med amerikansk industri. Da må du ha solid skrive- og produksjonserfaring, og du må ha jobbet kontinuerlig med store produksjoner i mange år, for ikke si tiår.

Det handler også om tempo og budsjett, mener han.

– Vi er færre involverte i norsk tv-produksjon enn i den amerikanske, hvor modellen kommer fra. Årsaken til at de begynte å bruke showrunnere var økonomisk begrunnet, det lønte seg i jakten på best mulig kreativt resultat innenfor gitte økonomiske rammer på kort tid. Å bygge opp en slik hierarkisk tankegang forutsetter en industritankegang med kontinuerlig produksjon. Kanskje vi kommer dit dersom volumet øker.

Han har mer tro på å stole på at de ulike faggruppene kan faget sitt godt, og at man får mest ut av å lytte til alles kompetanse.

– Produsenter har ulike strategier, men vi ser det som vår oppgave å forsøke å sette noen rammer og deretter hente ut det beste i alle involverte i en produksjon. Det er Unge lovende et godt eksempel på, som Maren Onsaker produserte. Der har du mange forskjellige flinke folk med eget ansvarsområde som samtidig vet at Siri sin originale stemme ikke må bli borte underveis i alle de tusenvis av beslutninger som må tas.

Forutsetninger for å lykkes

For å få frem gode tv-prosjekter, er Briseid opptatt av at manusforfattere må få rom for å utvikle seg. Han mener bransjen er i ferd med å forstå betydningen av det.

– Da snakker jeg altså ikke om showrunneren, men heller at man må sørge for gode miljøer hvor manusforfattere får utfolde seg, der man kan bygge et lag med norske manusforfattere som vil og tør noe. Det synes jeg flere og flere snakker om. Så håper jeg vi som bransje klare å omsette det i handling. Vi jobber i alle fall aktivt for det på Monster.

Et tegn i tiden er at tv-serier er blitt en del av pensum på Den norske filmskolen, og at man skal lage en tv-serie mens man går der. For produksjonsnivået generelt er høyt her til lands, mener han, mye takket være et stort volum av spillefilmer over mange år, som tv-serier nå drar nytte av.

– Vi har gode fagsjefer, også regissører, med høyt nivå her i Norge. Så nå bør fokus være å på alvor få frem de gode historiene, og lage team av manusforfattere som kan dra i samme retning.

Unge lovende er et godt eksempel på det, mener han. Seljeseth kom med historien, så har flere skrevet manus sammen med henne, og vært opptatt av å ikke avvike fra hennes stemme. Noe lignende håper han de kan få til flere ganger.

– Det er noe vi snakker mye om her på Monster. At prosjektet er kongen. Vi må ikke bli så opptatt av individer at det overskygger det vi forsøker å lage. Det krever mye av enkeltpersoner underveis og forutsetter en grunnleggende tillit til at alle de involverte ønsker det beste for prosjektet, mener han.

– Og så må vi tørre å bomme noen ganger. Skal vi lage mer tv-drama i Norge må vi ta flere sjanser. Få bedre selvtillit. Så får vi heller falle noen ganger underveis.

Foto av Briseid er tatt av Carl Christian Raabe. 

Legg igjen en kommentar

MENY