Christine Cynn co-regisserte The Act of Killing, dokumentaren som ble en sensasjon og vant utallige priser verden rundt. Siden har Cynn fortsatt å utforske dokumentarens muligheter, og er for tiden bosatt her i Norge hvor hun sammen med produsent Kristian Mosvold har utviklet Shooting Ourselves – også det en nyskapning som tar i bruk en spesiell form for iscenesetting. Med utgangspunkt i hvordan våpenindustrien griper inn i vanlige menneskers liv, blir vi introdusert for historiene til flyktninger, soldater, forretningsmenn og politikere – alle med det til felles at de må se seg selv på avstand, de må iscenesette sin historie. Her forteller Mosvold med egne ord om kampanjen for å nå ut med filmens fortellerunivers på et tidlig tidspunkt (du kan lese et lengre intervju med Cynn om filmen i forrige utgave av Rushprint):

Da vi begynte å tenke outreach jobbet jeg med lansering av filmen 1989 sammen med Cecilia Valsted, som også gjorde outreach for filmer som Burma VJ og senere The Visit.

Premisset for outreach på 1989 var at filmen skulle på fjernsyn i forbindelse med 25-årsjubileet for jernteppes fall, en uke etter kinolansering. Det meste av kinodistribusjonen måtte derfor gjøres i løpet av et veldig kort tidsrom. Vi lagde et opplegg i samarbeid med dokumentarfestivalen Cph:Dox (der filmen var åpningsfilm) med parallelle visninger over hele Europa.

Premisset for Shooting Ourselves er ganske annerledes. Det er ingen klar deadline fra kringkaster. Vi har dermed større frihet og rom for planlegging. Skjønt vi var tidlig ute, var fokus for teamet i den første fasen på ferdigstillelse av filmen. Det var først da vi gjennomførte en workshop og hadde et oppstartsmøte høsten 2015, med Paul Tyler fra Handling Ideas og Valsted, at vi begynte å finne retningen.

En dokumentarfilm blir gjerne produsert utifra en regissørs visjon. Er man i en tidlig produksjonsfase er man ikke nødvendigvis så opptatt av målgruppen – utover at man trenger salg til kringkastere. Men man kommer ikke unna hva som er det egentlige målet med filmen – hvem det er vi ønsker skal se den. Og  ikke minst: Hvem er det vi realistisk sett kan nå frem til.

Svaret var for vår del forstyrrende: Vi ville nå frem til de som mener det samme som oss. Og så ville vi gi et bredere perspektiv til de som ikke nødvendigvis er enig med filmens premiss. Men hvordan nå frem til disse?

«Demo UX walkthrough of ‘We are the Gun'»: en interaktiv opplevelse med historier om den internasjonale våpenindustrien.

Vi kom frem til et opplegg som kanskje ikke i utgangspunktet er orginalt, men som ga oss en klar avgrensning av det videre arbeidet i utvikling:  Skolelever er i den heldige og uheldige situasjonen at de må lære ting de ikke nødvendigvis ville gjort på fritiden. Men er tema interessant nok, tar de med seg opplevelsen inn i samtalen rundt middagsbordet.

I Norge er vi heldige ved at dette allerede er organisert gjennom Den Kulturelle skolesekken (DKS) – som er en fantastisk mulighet til å nå et stort publikum med film. Samtidig har DKS et forbedringspotensial i hvordan man kan gjøre for- og etterarbeid.

Øya Interaktiv har fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle en forretningsmodell rundt dette. Ikke bare for Shooting Ourselves, men også for andre filmer. Vi har fått en god dialog med DKS i Vest-Agder.

Erfaringer fra tidligere prosjekter var dessuten at man gjerne snakket for lenge før man kom i gang med noe konkret. Vi bestemte oss for å få på plass det grunnleggende, sosiale medier og webside, i god tid før premiere. Samtidig ville vi forsøke oss med en åpen crowdfunding-kampanje – ikke først og fremst for finansiering, men for å komme i gang med buzz rundt filmen. På web-siden hadde vi klare små intervjuer med noen av filmens hovedpersoner – små filmsnutter som også kan brukes når vi etter festivalrunden begynner med skolevisninger.

Med en undervisningsplatform på plass, er det også lettere å koble på andre ”medier”. En platform vil i dette tilfellet ikke kun si det som skjer online – men også de mulighetene vi har ”live”: Drømmen er å få teaterforestillingen på turne i Norge og Skandinavia. Men vi ser også på rimeligere alternativer. F.eks. jobber Øya Interaktiv med Gabo Arora, som lager VR-film for FN. Tre av filmene hans er fra områder som vi også behandler i filmen og vi vil i neste fase se om vi også kan bruke VR inn mot skoleverket.

Kristian Mosvold er produsent i Øya Film.

Les også:

Intervju med Kristian Mosvold: – Kortere til København enn til Oslo