Jakten på Kongens uniform

Jakten på Kongens uniform

Å være kostymedesigner på «Kongens nei» innebar nitidig research og iskald beregning av hvor mye man kan jukse før detaljfanatikerne protesterer. – Jeg har sittet med hjertet i halsen disse dagene og ventet på at noen skal finne noe, forteller Karen Fabritius Gram.

– Det finnes ikke mye bildemateriale fra disse aprildagene, men det som finnes har mange sett. Så for å få det helt riktig måtte vi lage kongefamiliens klær fra grunnen av, sier Karen Fabritius Gram, kostymedesigner på Kongens nei.

Filmen dekker i hovedsak dagene etter 9. april 1940 da tyskerne innvaderte Norge. Kongefamilien forlot Oslo uten stort av klesskift, så Gram hadde et begrenset antall plagg som måtte lages. Men de måtte til gjengjeld være helt korrekte.

Kongebjorka-Kongens-Nei-Rushprint
Kong Haakon og kronprins Olav i Molde, april 1940. Foto: Per Bratland.

– Kong Haakon og kronprins Olav var av militær rang, og skulle de bli tatt av tyskerne, skulle det skje i uniform. De originale uniformene deres oppbevares på Forsvarsmuseet, så jeg fikk komme dit, tegne dem, kjenne på stoffet og fotografere, forteller Gram.

Det vanskeligste viste seg å være å finne uniformsstoff i riktig farge.

– Fargen er så spesiell, det er en blanding av grå, grønn og blå. Jeg lette over hele Europa, men til slutt måtte jeg gi opp å finne en perfekt match. Jeg endte med å bruke stoff fra København i kongens uniform, mens stoffet til kronprinsen kommer fra en gammel uniform som er sydd om.

Kong Haakon, spilt av Jesper Christensen, og kronprins Olav, spilt av Anders Baasmo Christiansen. Foto: Agnete Brun, Paradox Film.
Kong Haakon, spilt av Jesper Christensen, og kronprins Olav, spilt av Anders Baasmo Christiansen. Foto: Agnete Brun, Paradox Film.

Sammen med skisser, stoff, bilder og en tolk dro hun til en skredder i Pilsen, sør for Praha som skulle gjøre selve syjobben.

– Så var det bare å holde å holde pusten den dagen vi fikk det tilbake. Heldigvis var det noe av den vakreste skreddersømmen jeg noen gang har sett. Og uniformene satt som et skudd.

Feil ullgenser         

Til kronprinsesse Märtha, spilt av Tuva Nuvotny, fikk Gram spesiallaget den distinkte hvite hatten og en kaninskinnsjakke, selv om jakken kronprinsesse Märtha gikk med mest sannsynlig var i saueskinn. Prinsesse Astrid og Ragnhild, spilt av henholdsvis Ingrid Ross Raftemo og Sofie Falkgård, fikk også en variant av det prinsessene faktisk hadde på seg under aprildagene.

– Vi hadde bare svart-hvitt bilder å se på når vi skulle gjøre research på hva prinsessene faktisk hadde på seg. Prinsesse Astrid var til stede på premieren, så jeg hadde lyst til å spørre hvilken farge draktene deres egentlig hadde, men jeg kom ikke nært nok – og der måtte vi jukse uansett. Jeg tror draktene var røde eller mørkeblå, men for at det skulle bli interessant å se på valgte vi den duse blåfargen.

Tuva-Nuvotney-Tine-Poppe-Paradox-Film-AS
Tuva Nuvotney som kronprinsesse Märtha. Foto: Tine Poppe, Paradox Film.

Klærne til prins Harald, spilt av Magnus Ketilsson Dobbe, visste hun derimot de opprinnelige fargene på.

– Den originale strikkegenseren var mye mer rød, men det popper sånn på film. Derfor valgte jeg en litt mørkere rødfarge. Men jeg gjorde en bommert med ullgenseren, det ser jeg i ettertid. Jeg valgte et garn som var litt for mykt. Jeg skulle ønske den så mer strikket ut. Men hvis den ble for stikkete ville ikke fireåringen som spilte prins Harald ha den på seg. Og han skulle ha den på hver dag under opptak, så det tok vi ikke sjansen på.

Barna-i-Kongens-nei---Karen-F-Gram
Illustrasjon: Karen F. Gram. Foto: Agnete Brun, Paradox Film.

Gram har tidligere gjort kostymer på blant annet Knerten, Halvbroren, Bølgen, og Kampen om tungtvannet. Sistnevnte hadde allerede gitt henne erfaring med krigsklær og tyske uniformer. Under Kongens nei konsulterte hun i tillegg en uniformekspert fra Foreningen for Levende historie. Men uansett hvor tro mot detaljene de har vært i arbeidet, antar Gram at noe må ha blitt feil underveis.

– Jeg har sittet med hjertet i halsen disse dagene og ventet på at noen skal finne noe. Jeg har ikke hørt noe enda, men det kommer nok.

Pris-Harald-i-strikkegenser-Rushprint
Prins Harald på Skaugum. Foto: Ander Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

Gjennom tollen

Gram regner med at teamet hennes kledde opp rundt 1500 mennesker i løpet av innspillingen. Mesteparten av de norske klærne leide hun fra Norsk Film Kostyme på Jar.

– Hvert land hadde sin mote under krigen, så norske klær må vi finne i Norge. På Filmkostymen har de også en del originale klær. I tillegg lånte vi klær fra Independent i Sverige og Theaterkunst i Berlin, der fant vi de tyske uniformene til Curt Bräuer og klærne til de tyske damene på hans kontor.

Logistikken ved alle kostymene ble ekstra komplisert fordi de måtte flytte kostymene over landegrenser flere ganger underveis.

– Vi filmet i Elverum og i Trysil, og så litt i Gøteborg fordi vi hadde fått svenske penger og litt i København fordi vi fikk danske penger. Og for hver gang du skal gjennom tollen må du ha carnetpapirene i orden, der skal det stå alt du har med deg. Femti par sokker, sytti par bukseseler, kraver, ullundertøy, varmetøy, alt må føres opp.

Jesper-Christensen-Kongens-nei-Foto-Agnete-Brun-Paradox
Foto: Agnete Brun, Paradox film.

Kongens plattåsko

Et av ønskene regissør Erik Poppe hadde til kostymene, var at de skulle bli mer slitt utover i filmen for å vise påkjenningen de tre dagene har på karakterene.

– Det jobbet vi mye med, men jeg ble litt skuffet over at det ikke synes bedre. Lyset stjeler patina fra klærne. Vi gulnet skjortekrager og sto på. I ettertid synes jeg ikke alt kom like godt frem, men Erik ble fornøyd, som er det viktigste.

Gram har nylig avsluttet arbeidet med Askeladden – I Dovregubbens Hall, og jobber for tiden med enda en film fra andre verdenskrig, Den 12. mann. Under arbeidet med de historisk korrekte kostymene i Kongens nei var det flere praktiske problemer som dukket opp.

– Anders synes for eksempel at uniformskragen skar ham i nakken. Der måtte vi jukse litt så det skulle bli bedre for ham, selv om det er strenge regler for hvor bred kragen og stjernene skal være på en uniform.

Skisse av uniformene til kronprins Olav (t.v.) og kong Haakon. Illustrasjon: Karen F. Gram.

Hun måtte også finne noen kreative løsninger for regjeringsherrene.

– En av skuespillerne brukte korsett for å få en annen holdning, og Nygaardsvold var for tynn, så vi måtte lage litt ekstra mage til ham, sier Gram.

– En annen utfordring var at kong Håkon hadde veldig høy hals. Det har ikke Jesper. Erik ville at vi skulle få til det, men det er ikke lett. Og vi fikk det ikke ordentlig til, synes jeg.

Høydeforskjellen mellom kongen og kronprinsen var det lettere å gjøre noe med.

– Jesper er høyere enn Anders, men ikke mye. Og kong Haakon var veldig mye høyere enn kronprins Olav. Så vi hadde to par sko til Jesper, et par vanlige, og et par høye plattåsko hvor skomakeren hadde satte på ti centimeter såle. Så måtte kostymeansvarlig på settet vurdere hvilke sko som måtte brukes i hver scene. Åh, nå ser vi føttene, vi må bytte sko! Da er det av og på med gammasjer og hele pakken. Det tok tid.

KAREN - versjon 2
Karen Fabritius Gram (privat foto)

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Jakten på Kongens uniform

Jakten på Kongens uniform

Å være kostymedesigner på «Kongens nei» innebar nitidig research og iskald beregning av hvor mye man kan jukse før detaljfanatikerne protesterer. – Jeg har sittet med hjertet i halsen disse dagene og ventet på at noen skal finne noe, forteller Karen Fabritius Gram.

– Det finnes ikke mye bildemateriale fra disse aprildagene, men det som finnes har mange sett. Så for å få det helt riktig måtte vi lage kongefamiliens klær fra grunnen av, sier Karen Fabritius Gram, kostymedesigner på Kongens nei.

Filmen dekker i hovedsak dagene etter 9. april 1940 da tyskerne innvaderte Norge. Kongefamilien forlot Oslo uten stort av klesskift, så Gram hadde et begrenset antall plagg som måtte lages. Men de måtte til gjengjeld være helt korrekte.

Kongebjorka-Kongens-Nei-Rushprint
Kong Haakon og kronprins Olav i Molde, april 1940. Foto: Per Bratland.

– Kong Haakon og kronprins Olav var av militær rang, og skulle de bli tatt av tyskerne, skulle det skje i uniform. De originale uniformene deres oppbevares på Forsvarsmuseet, så jeg fikk komme dit, tegne dem, kjenne på stoffet og fotografere, forteller Gram.

Det vanskeligste viste seg å være å finne uniformsstoff i riktig farge.

– Fargen er så spesiell, det er en blanding av grå, grønn og blå. Jeg lette over hele Europa, men til slutt måtte jeg gi opp å finne en perfekt match. Jeg endte med å bruke stoff fra København i kongens uniform, mens stoffet til kronprinsen kommer fra en gammel uniform som er sydd om.

Kong Haakon, spilt av Jesper Christensen, og kronprins Olav, spilt av Anders Baasmo Christiansen. Foto: Agnete Brun, Paradox Film.
Kong Haakon, spilt av Jesper Christensen, og kronprins Olav, spilt av Anders Baasmo Christiansen. Foto: Agnete Brun, Paradox Film.

Sammen med skisser, stoff, bilder og en tolk dro hun til en skredder i Pilsen, sør for Praha som skulle gjøre selve syjobben.

– Så var det bare å holde å holde pusten den dagen vi fikk det tilbake. Heldigvis var det noe av den vakreste skreddersømmen jeg noen gang har sett. Og uniformene satt som et skudd.

Feil ullgenser         

Til kronprinsesse Märtha, spilt av Tuva Nuvotny, fikk Gram spesiallaget den distinkte hvite hatten og en kaninskinnsjakke, selv om jakken kronprinsesse Märtha gikk med mest sannsynlig var i saueskinn. Prinsesse Astrid og Ragnhild, spilt av henholdsvis Ingrid Ross Raftemo og Sofie Falkgård, fikk også en variant av det prinsessene faktisk hadde på seg under aprildagene.

– Vi hadde bare svart-hvitt bilder å se på når vi skulle gjøre research på hva prinsessene faktisk hadde på seg. Prinsesse Astrid var til stede på premieren, så jeg hadde lyst til å spørre hvilken farge draktene deres egentlig hadde, men jeg kom ikke nært nok – og der måtte vi jukse uansett. Jeg tror draktene var røde eller mørkeblå, men for at det skulle bli interessant å se på valgte vi den duse blåfargen.

Tuva-Nuvotney-Tine-Poppe-Paradox-Film-AS
Tuva Nuvotney som kronprinsesse Märtha. Foto: Tine Poppe, Paradox Film.

Klærne til prins Harald, spilt av Magnus Ketilsson Dobbe, visste hun derimot de opprinnelige fargene på.

– Den originale strikkegenseren var mye mer rød, men det popper sånn på film. Derfor valgte jeg en litt mørkere rødfarge. Men jeg gjorde en bommert med ullgenseren, det ser jeg i ettertid. Jeg valgte et garn som var litt for mykt. Jeg skulle ønske den så mer strikket ut. Men hvis den ble for stikkete ville ikke fireåringen som spilte prins Harald ha den på seg. Og han skulle ha den på hver dag under opptak, så det tok vi ikke sjansen på.

Barna-i-Kongens-nei---Karen-F-Gram
Illustrasjon: Karen F. Gram. Foto: Agnete Brun, Paradox Film.

Gram har tidligere gjort kostymer på blant annet Knerten, Halvbroren, Bølgen, og Kampen om tungtvannet. Sistnevnte hadde allerede gitt henne erfaring med krigsklær og tyske uniformer. Under Kongens nei konsulterte hun i tillegg en uniformekspert fra Foreningen for Levende historie. Men uansett hvor tro mot detaljene de har vært i arbeidet, antar Gram at noe må ha blitt feil underveis.

– Jeg har sittet med hjertet i halsen disse dagene og ventet på at noen skal finne noe. Jeg har ikke hørt noe enda, men det kommer nok.

Pris-Harald-i-strikkegenser-Rushprint
Prins Harald på Skaugum. Foto: Ander Beer Wilse, Norsk Folkemuseum.

Gjennom tollen

Gram regner med at teamet hennes kledde opp rundt 1500 mennesker i løpet av innspillingen. Mesteparten av de norske klærne leide hun fra Norsk Film Kostyme på Jar.

– Hvert land hadde sin mote under krigen, så norske klær må vi finne i Norge. På Filmkostymen har de også en del originale klær. I tillegg lånte vi klær fra Independent i Sverige og Theaterkunst i Berlin, der fant vi de tyske uniformene til Curt Bräuer og klærne til de tyske damene på hans kontor.

Logistikken ved alle kostymene ble ekstra komplisert fordi de måtte flytte kostymene over landegrenser flere ganger underveis.

– Vi filmet i Elverum og i Trysil, og så litt i Gøteborg fordi vi hadde fått svenske penger og litt i København fordi vi fikk danske penger. Og for hver gang du skal gjennom tollen må du ha carnetpapirene i orden, der skal det stå alt du har med deg. Femti par sokker, sytti par bukseseler, kraver, ullundertøy, varmetøy, alt må føres opp.

Jesper-Christensen-Kongens-nei-Foto-Agnete-Brun-Paradox
Foto: Agnete Brun, Paradox film.

Kongens plattåsko

Et av ønskene regissør Erik Poppe hadde til kostymene, var at de skulle bli mer slitt utover i filmen for å vise påkjenningen de tre dagene har på karakterene.

– Det jobbet vi mye med, men jeg ble litt skuffet over at det ikke synes bedre. Lyset stjeler patina fra klærne. Vi gulnet skjortekrager og sto på. I ettertid synes jeg ikke alt kom like godt frem, men Erik ble fornøyd, som er det viktigste.

Gram har nylig avsluttet arbeidet med Askeladden – I Dovregubbens Hall, og jobber for tiden med enda en film fra andre verdenskrig, Den 12. mann. Under arbeidet med de historisk korrekte kostymene i Kongens nei var det flere praktiske problemer som dukket opp.

– Anders synes for eksempel at uniformskragen skar ham i nakken. Der måtte vi jukse litt så det skulle bli bedre for ham, selv om det er strenge regler for hvor bred kragen og stjernene skal være på en uniform.

Skisse av uniformene til kronprins Olav (t.v.) og kong Haakon. Illustrasjon: Karen F. Gram.

Hun måtte også finne noen kreative løsninger for regjeringsherrene.

– En av skuespillerne brukte korsett for å få en annen holdning, og Nygaardsvold var for tynn, så vi måtte lage litt ekstra mage til ham, sier Gram.

– En annen utfordring var at kong Håkon hadde veldig høy hals. Det har ikke Jesper. Erik ville at vi skulle få til det, men det er ikke lett. Og vi fikk det ikke ordentlig til, synes jeg.

Høydeforskjellen mellom kongen og kronprinsen var det lettere å gjøre noe med.

– Jesper er høyere enn Anders, men ikke mye. Og kong Haakon var veldig mye høyere enn kronprins Olav. Så vi hadde to par sko til Jesper, et par vanlige, og et par høye plattåsko hvor skomakeren hadde satte på ti centimeter såle. Så måtte kostymeansvarlig på settet vurdere hvilke sko som måtte brukes i hver scene. Åh, nå ser vi føttene, vi må bytte sko! Da er det av og på med gammasjer og hele pakken. Det tok tid.

KAREN - versjon 2
Karen Fabritius Gram (privat foto)

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY