I Nobels hyperrealistiske lydbilde

I Nobels hyperrealistiske lydbilde

– Alle lydene må oppleves veldig sanne. Det er av og til vanskeligere enn å lage de fete lydene man er vant til å høre på film, forteller lyddesignerne Hugo Ekornes og Bård Farbu om arbeidet på tv-serien Nobel.

– Serien har en intens, hyperrealistisk estetikk, med håndholdt kamera som hele tiden hiver seg etter det som skjer, forteller Hugo Ekornes.

Sammen med Bård Farbu i Storyline Studios har han utviklet lyddesignet til NRK-serien Nobel, regissert av Per Olav Sørensen, hvor Aksel Hennie spiller hovedrollen som hjemvendt spesialsoldat som har vært utstasjonert i Afghanistan – med en egen handlingslinje som viser hva han opplevde der (les mer inngående om handlingen).

Ekornes og Farbu mener at den visuelle stilen definerer mye av spillerommet de har som lyddesignere.

– På dette prosjektet arbeider vi på en helt annen måte enn på filmer med et mer statisk billedspråk. Det ble mer dynamisk, med en lydside som hele tiden understøtter de rå bevegelsene. En praktisk effekt av det bevegelige kameraet er at vi flytter lydene rund, sier Ekornes.

– Og ikke minst skal vi inn i de ulike karakterenes subjektive opplevelse til en hver tid, supplerer Farbu.

hugo-ekornes-og-ba%cc%8ard-farbu-versjon-2
Hugo Ekornes og Bård Farbu (foto: Vidar Skauen)

– Dette er ikke den gamle Hollywood-skolen hvor man bruker skummel musikk for å fortelle at det er skummelt. Når lyddesign og musikk blir ekspressive eller intense, så oppstår det i karakterene, sier Ekornes.

– Slik vi kan også fjerne nesten all lyd, om de er ekstremt fokuserte, sier Farbu, og viser til en helt konkret scene i seriens intense anslag.

– Vi er svært bevisste på å lage et ekspressivt, hyperrealistisk lydbilde som er gjennomtenkt og kontrollert. Alle lydene må oppleves veldig sanne. Det er av og til vanskeligere enn å lage de fete lydene man er vant til å høre på film, oppsummerer Ekornes.

De to har gjort mye research om blant annet Afghanistan, slik at lydene de tilfører skal oppleves autentiske. Slik de også må de passe på at våpnene som brukes i serien låter riktig.

– Du må i størst mulig grad vite hva du skal portrettere. Da jeg jobbet på Maria Sødals spillefilm Limbo, dro jeg til den karibiske øya den utspilte seg på i to uker, og tok opp lyd der. Finnes den fuglen på dette stedet? Er det sirisser i ørkenen i Afghanistan? Hva er den mest vanlige bilen – den type ting må man finne ut, sier Ekernes, som også tidligere hadde satt seg inn i Afghanistan under arbeidet med Erik Poppes 1000 ganger god natt.

Les også vårt intervju med Per-Olav Sørensen om Nobel

Nobel soldater - versjon 2

Ekornes og Farbu forteller at de må holde lyden på tv-serier innenfor et noe mer begrenset frekvensområde enn spillefilmer, som først og fremst mikses for kinosaler.

– Man skal kunne se serien på en mobildevice og få en fullgod opplevelse av det, sier Farbu.

– I en spillefilm kan vi for eksempel jobbe mye mer med dybass, og ha fortellende elementer som nesten bare ligger nede i sub’en. Og man kan flytte lyden mer rundt i høyttalerne. Det er noen ting du ikke får gjort i en tv-serie, som du kan gjøre på film, sier Ekornes.

– Men også motsatt, legger Farbu til.

– Ja, det gir jo noen helt egne muligheter for lyd- og musikkdramaturgi å ha et dramatisk spenn over åtte eller ti timer. Det kan også innebære at en del signaturlyder må være tydeligere, slik at seerne husker det noen episoder senere. Kanskje spesielt gjennom musikken er det viktig å skape et sound som er gjenkjennelig, så man hører at Nobel begynner om man står på kjøkkenet, sier Ekornes.

Les også vårt intervju med Per-Olav Sørensen om Nobel

Nobel_ritt - versjon 2

– Bare tenk på vignetten til Game of Thrones, sier Farbu.

– Men det er uansett ikke så stort forskjeller mellom film og tv. Du prøver å fortelle på best mulig måte, og bruker de samme hjernecellene, sier Ekornes.

 – Så det er ikke noe dere har savnet i arbeidet med Nobel, som dere kunne ha gjort om dere mikset for kino?

– Det er jo gøy med tung bass, medgir Ekornes.

– Men det også veldig lett å gjemme seg bak slike effekter. Og en god miks er en god miks, uavhengig av format, sier Farbu.

Lyddesign er ikke bare håndverk og teknikk – først og fremst er det en viktig del av den kreative historiefortellingen. I en serie artikler i oktober/november vil Rushprint snakke med en rekke lyddesignerne om filmer og tv-serier de arbeider med.

Legg igjen en kommentar

I Nobels hyperrealistiske lydbilde

I Nobels hyperrealistiske lydbilde

– Alle lydene må oppleves veldig sanne. Det er av og til vanskeligere enn å lage de fete lydene man er vant til å høre på film, forteller lyddesignerne Hugo Ekornes og Bård Farbu om arbeidet på tv-serien Nobel.

– Serien har en intens, hyperrealistisk estetikk, med håndholdt kamera som hele tiden hiver seg etter det som skjer, forteller Hugo Ekornes.

Sammen med Bård Farbu i Storyline Studios har han utviklet lyddesignet til NRK-serien Nobel, regissert av Per Olav Sørensen, hvor Aksel Hennie spiller hovedrollen som hjemvendt spesialsoldat som har vært utstasjonert i Afghanistan – med en egen handlingslinje som viser hva han opplevde der (les mer inngående om handlingen).

Ekornes og Farbu mener at den visuelle stilen definerer mye av spillerommet de har som lyddesignere.

– På dette prosjektet arbeider vi på en helt annen måte enn på filmer med et mer statisk billedspråk. Det ble mer dynamisk, med en lydside som hele tiden understøtter de rå bevegelsene. En praktisk effekt av det bevegelige kameraet er at vi flytter lydene rund, sier Ekornes.

– Og ikke minst skal vi inn i de ulike karakterenes subjektive opplevelse til en hver tid, supplerer Farbu.

hugo-ekornes-og-ba%cc%8ard-farbu-versjon-2
Hugo Ekornes og Bård Farbu (foto: Vidar Skauen)

– Dette er ikke den gamle Hollywood-skolen hvor man bruker skummel musikk for å fortelle at det er skummelt. Når lyddesign og musikk blir ekspressive eller intense, så oppstår det i karakterene, sier Ekornes.

– Slik vi kan også fjerne nesten all lyd, om de er ekstremt fokuserte, sier Farbu, og viser til en helt konkret scene i seriens intense anslag.

– Vi er svært bevisste på å lage et ekspressivt, hyperrealistisk lydbilde som er gjennomtenkt og kontrollert. Alle lydene må oppleves veldig sanne. Det er av og til vanskeligere enn å lage de fete lydene man er vant til å høre på film, oppsummerer Ekornes.

De to har gjort mye research om blant annet Afghanistan, slik at lydene de tilfører skal oppleves autentiske. Slik de også må de passe på at våpnene som brukes i serien låter riktig.

– Du må i størst mulig grad vite hva du skal portrettere. Da jeg jobbet på Maria Sødals spillefilm Limbo, dro jeg til den karibiske øya den utspilte seg på i to uker, og tok opp lyd der. Finnes den fuglen på dette stedet? Er det sirisser i ørkenen i Afghanistan? Hva er den mest vanlige bilen – den type ting må man finne ut, sier Ekernes, som også tidligere hadde satt seg inn i Afghanistan under arbeidet med Erik Poppes 1000 ganger god natt.

Les også vårt intervju med Per-Olav Sørensen om Nobel

Nobel soldater - versjon 2

Ekornes og Farbu forteller at de må holde lyden på tv-serier innenfor et noe mer begrenset frekvensområde enn spillefilmer, som først og fremst mikses for kinosaler.

– Man skal kunne se serien på en mobildevice og få en fullgod opplevelse av det, sier Farbu.

– I en spillefilm kan vi for eksempel jobbe mye mer med dybass, og ha fortellende elementer som nesten bare ligger nede i sub’en. Og man kan flytte lyden mer rundt i høyttalerne. Det er noen ting du ikke får gjort i en tv-serie, som du kan gjøre på film, sier Ekornes.

– Men også motsatt, legger Farbu til.

– Ja, det gir jo noen helt egne muligheter for lyd- og musikkdramaturgi å ha et dramatisk spenn over åtte eller ti timer. Det kan også innebære at en del signaturlyder må være tydeligere, slik at seerne husker det noen episoder senere. Kanskje spesielt gjennom musikken er det viktig å skape et sound som er gjenkjennelig, så man hører at Nobel begynner om man står på kjøkkenet, sier Ekornes.

Les også vårt intervju med Per-Olav Sørensen om Nobel

Nobel_ritt - versjon 2

– Bare tenk på vignetten til Game of Thrones, sier Farbu.

– Men det er uansett ikke så stort forskjeller mellom film og tv. Du prøver å fortelle på best mulig måte, og bruker de samme hjernecellene, sier Ekornes.

 – Så det er ikke noe dere har savnet i arbeidet med Nobel, som dere kunne ha gjort om dere mikset for kino?

– Det er jo gøy med tung bass, medgir Ekornes.

– Men det også veldig lett å gjemme seg bak slike effekter. Og en god miks er en god miks, uavhengig av format, sier Farbu.

Lyddesign er ikke bare håndverk og teknikk – først og fremst er det en viktig del av den kreative historiefortellingen. I en serie artikler i oktober/november vil Rushprint snakke med en rekke lyddesignerne om filmer og tv-serier de arbeider med.

Legg igjen en kommentar

MENY