Å skape lydbildet til en klassisk epokefilm

Å skape lydbildet til en klassisk epokefilm

– Vi fikk god tid til lydarbeidet på «Den allvarsamma leken», forteller lyddesigner Bent Holm om den kinoaktuelle epokefilmen. Dermed kunne de ta opp de aller fleste lydene fra autentiske kilder.

– Dette stedet er jo en del av Nordisk film, og noe av tanken er at det skal være skandinavisk, sier Bent Holm når vi møter ham i lokalene til Nordisk Film Shortcuts på Grüneløkka i Oslo. – Nå som man har fått en insentivordning og coproduksjonsforholdene endelig har begynt å fungere, han man mange nye muligheter for samarbeid – også om mindre prosjekter, ikke bare de store coproduksjonene, sier han.

Selv har han vært lyddesigner på Pernilla Augusts Den allvarsamma leken, basert av Hjalmar Söderbergs roman fra 1912, om en mann og kvinne som gifter seg på hvert sitt hold for å opprettholde en borgerlig fasade – men som likevel fortsetter å ha et forhold i mange år (du kan lese vårt intervju med regissør Pernilla August i neste uke). Filmen hadde premiere på Berlinalen i februar – en uke etter at lydmiksingen var ferdig i Shortcuts lokaler på Grünerløkka.

– Det var et dritkult prosjekt. I dag blir epokefilmer ofte fortalt på en moderne måte, men Den allvarsamma leken er helt klassisk. Den er til og med skutt i 4:3, sier Holm, som samarbeidet med den Stockholmsbaserte lyddesigneren Andreas Franck.

– Det var veldig mange halvnære interiørbilder, sier han om filmen som i stor grad var skutt i studio i Budapest.

– Så når man klipper til en annen leilighet, er det til et nokså likt bilde. Det var ikke så mye plass rundt karakterene, og ganske vanskelig å skape forflytninger i tid og sted i lydbildet. Det er noen filmer hvor man må kjempe hardt for å få lyden til å sitte, og denne var et erkeeksempel på det.

bent-holm_rts_-kopi-versjon-2
Bent Holm

Holm beskriver videre hvordan kombinasjonen av ulike kirkeklokker og gryende industri preget lydbilde de skapte av tidens Stockholm. Et lydbilde som står i en viss kontrast til det mer landlige stedet den kvinnelige karakteren bor flere år med sin ektemann, for øvrig spilt av Sven Nordin.

– Hun vil jo ikke være der, så for dette stedet laget vi en kald stemning, med lyden av et tomt hus, uten noe liv rundt. I tillegg la vi til rovfugler utenfor, trekk gjennom vinduer – den type ting, sier Holm, som forteller at de fikk god tid til lydarbeidet på Den allvarsamme leken. Dermed kunne de også ta opp de aller fleste lydene – som de gamle skrivemaskinene i det nevnte redaksjonslokalet – fra autentiske kilder, framfor å benytte seg av arkivlyder.

– Senere flytter den kvinnelige karakteren til et fattigstrøk, hvor vi la inn en del lyder fra de andre i oppgangen og slikt. Som så blir utrolig effektfullt for scenen når du da tar bort de samme lydene, sier Holm, som berømmer Pernilla August for å gi dem stor frihet i arbeidet med lyddesignen.

Filmen er klippet av den erfarne Åsa Mossberg, og Holm forteller at offline-klippen som oftest er et viktig referansepunkt under lydarbeidet.

– Når det bare er noen dager igjen i etterarbeidet, vil regissøren ofte høre hvordan man gjorde det i klippen. Så det er viktig å alltid å ha klippelyden lett tilgjengelig – noe man fort kan lære på feil måte.

karin-franz-ko%cc%88rlof-i-den-allvarsamma-leken-versjon-2
Karin Franz Körlof i «Den alvarsamma leken» som har norsk kinopremiere neste uke.

I år har Holm blant annet også jobbe på Hanne Larsens spillefilmdebut Gilberts grusomme hevn, hvor lyddesignen kan tas ut i det ekstreme. I høst har han dessuten begynt på lydarbeidet på den store, internasjonale animasjonsfilmen Richard the Stork, produsert av Kristine Knudsen, som jobber fra både Bergen og Berlin.

– Slike animasjonsfilmer er en helt annen måte å jobbe på. Hver eneste lydeffekt du lager, må være full av karakter. Et fuglebur må for eksempel være en helt spesiell type fuglebur. Det er jo heller ingen av lydene som eksisterer fra før, så du må lage absolutt alt selv, avslutter Holm.

Lyddesign er en viktig del av den kreative historiefortellingen. I en serie artikler i oktober/november kan du møte en rekke lyddesignere her på rushprint.no i samtale om filmer og tv-serier de arbeider med.

Les også om lyddesignen på Nobel: I Nobels hyperrealistiske lydbilde

Sorry, comments are closed for this post.

Å skape lydbildet til en klassisk epokefilm

Å skape lydbildet til en klassisk epokefilm

– Vi fikk god tid til lydarbeidet på «Den allvarsamma leken», forteller lyddesigner Bent Holm om den kinoaktuelle epokefilmen. Dermed kunne de ta opp de aller fleste lydene fra autentiske kilder.

– Dette stedet er jo en del av Nordisk film, og noe av tanken er at det skal være skandinavisk, sier Bent Holm når vi møter ham i lokalene til Nordisk Film Shortcuts på Grüneløkka i Oslo. – Nå som man har fått en insentivordning og coproduksjonsforholdene endelig har begynt å fungere, han man mange nye muligheter for samarbeid – også om mindre prosjekter, ikke bare de store coproduksjonene, sier han.

Selv har han vært lyddesigner på Pernilla Augusts Den allvarsamma leken, basert av Hjalmar Söderbergs roman fra 1912, om en mann og kvinne som gifter seg på hvert sitt hold for å opprettholde en borgerlig fasade – men som likevel fortsetter å ha et forhold i mange år (du kan lese vårt intervju med regissør Pernilla August i neste uke). Filmen hadde premiere på Berlinalen i februar – en uke etter at lydmiksingen var ferdig i Shortcuts lokaler på Grünerløkka.

– Det var et dritkult prosjekt. I dag blir epokefilmer ofte fortalt på en moderne måte, men Den allvarsamma leken er helt klassisk. Den er til og med skutt i 4:3, sier Holm, som samarbeidet med den Stockholmsbaserte lyddesigneren Andreas Franck.

– Det var veldig mange halvnære interiørbilder, sier han om filmen som i stor grad var skutt i studio i Budapest.

– Så når man klipper til en annen leilighet, er det til et nokså likt bilde. Det var ikke så mye plass rundt karakterene, og ganske vanskelig å skape forflytninger i tid og sted i lydbildet. Det er noen filmer hvor man må kjempe hardt for å få lyden til å sitte, og denne var et erkeeksempel på det.

bent-holm_rts_-kopi-versjon-2
Bent Holm

Holm beskriver videre hvordan kombinasjonen av ulike kirkeklokker og gryende industri preget lydbilde de skapte av tidens Stockholm. Et lydbilde som står i en viss kontrast til det mer landlige stedet den kvinnelige karakteren bor flere år med sin ektemann, for øvrig spilt av Sven Nordin.

– Hun vil jo ikke være der, så for dette stedet laget vi en kald stemning, med lyden av et tomt hus, uten noe liv rundt. I tillegg la vi til rovfugler utenfor, trekk gjennom vinduer – den type ting, sier Holm, som forteller at de fikk god tid til lydarbeidet på Den allvarsamme leken. Dermed kunne de også ta opp de aller fleste lydene – som de gamle skrivemaskinene i det nevnte redaksjonslokalet – fra autentiske kilder, framfor å benytte seg av arkivlyder.

– Senere flytter den kvinnelige karakteren til et fattigstrøk, hvor vi la inn en del lyder fra de andre i oppgangen og slikt. Som så blir utrolig effektfullt for scenen når du da tar bort de samme lydene, sier Holm, som berømmer Pernilla August for å gi dem stor frihet i arbeidet med lyddesignen.

Filmen er klippet av den erfarne Åsa Mossberg, og Holm forteller at offline-klippen som oftest er et viktig referansepunkt under lydarbeidet.

– Når det bare er noen dager igjen i etterarbeidet, vil regissøren ofte høre hvordan man gjorde det i klippen. Så det er viktig å alltid å ha klippelyden lett tilgjengelig – noe man fort kan lære på feil måte.

karin-franz-ko%cc%88rlof-i-den-allvarsamma-leken-versjon-2
Karin Franz Körlof i «Den alvarsamma leken» som har norsk kinopremiere neste uke.

I år har Holm blant annet også jobbe på Hanne Larsens spillefilmdebut Gilberts grusomme hevn, hvor lyddesignen kan tas ut i det ekstreme. I høst har han dessuten begynt på lydarbeidet på den store, internasjonale animasjonsfilmen Richard the Stork, produsert av Kristine Knudsen, som jobber fra både Bergen og Berlin.

– Slike animasjonsfilmer er en helt annen måte å jobbe på. Hver eneste lydeffekt du lager, må være full av karakter. Et fuglebur må for eksempel være en helt spesiell type fuglebur. Det er jo heller ingen av lydene som eksisterer fra før, så du må lage absolutt alt selv, avslutter Holm.

Lyddesign er en viktig del av den kreative historiefortellingen. I en serie artikler i oktober/november kan du møte en rekke lyddesignere her på rushprint.no i samtale om filmer og tv-serier de arbeider med.

Les også om lyddesignen på Nobel: I Nobels hyperrealistiske lydbilde

Sorry, comments are closed for this post.

MENY