Bak Disneys kulisser

Bak Disneys kulisser

– Å holde på publikums oppmerksomhet krever en verden som virker autentisk, forteller Mary Walsh, leder for Disneys animasjonsbibliotek. Her avslører hun blant annet at tapetene i Frost-palasset er inspirert av et eldresenter i Trondheim.

Foto: Borgen og fjorden fra Frozen (© Disney)

Dagens kommersielle Disney-filmer springer ut av en lang tradisjon med nyskapende og ofte risikable prosjekter. Mange av de gamle tegnefilmene regnes i dag for mesterverk, og verdien av originalarbeidene bak filmene ble tidlig anerkjent av Disney-konsernet. Arkivbiblioteket i Los Angeles har rundt 65 millioner arbeider, og i sommer vises høydepunkter bare få timers kjøretur fra Oslo. Stedet er Nordiska Akvarell­museet, noen mil nord for Göteborg.

– Walt Disney la stor vekt på å bevare originalarbeidene bak hver animasjonsfilm, ikke bare med tanke på gjenbruk, men som inspirasjon for kommende generasjoner. Om sju år feirer animasjonsstudioet hundreårsjubileum, så mange av arbeidene vi forvalter er over nitti år gamle, forteller Mary Walsh, leder for Disney Animation Research Library (ARL).

Walsh besøkte Sverige for å gjøre klar utstillingen Disney – konsten att berätta, og Rushprint fikk en prat med henne etter foredraget på åpningsdagen. På utstillingen presenteres ulike fortellerstrukturer fra Disneys animasjonfilmer gjennom tidene.

– Vi er opptatt av å videreføre arven fra Walt Disney, noe som betyr at vi betrakter oss som historiefortellere. Siden forskningsbiblioteket ikke er åpent for publikum, er det viktig for oss å ha et eksternt utstillingsprogram, også utenfor USA. I samarbeid med Akvarellmuseet har vi valgt ut gamle og nye arbeider, arrangert etter hva slags historier som fortelles: Myter, legender, fabler, skrøner og eventyr.

2001_VD_05195, 5/18/15, 12:12 PM, 16C, 8000x10660 (0+0), 100%, Repro 2.2 v2, 1/80 s, R86.1, G56.5, B64.6 © Disney Enterprises Inc Repro_2.2_v2 Xrite_051815_WDARL_BL1 White_051815_WDARL_BL1-blur
Snow White and the Seven Dwarfs (1937), Gustaf Tenggren © Disney

Europeiske eventyr

Mange av de eldre filmene bygger på klassiske eventyr fra Europa.

– Midt på 1930-tallet var Walt og kona på reise i Europa, og samlet en rekke vakkert illustrerte europeiske eventyrbøker. De brukes fortsatt som referanseverk av designerne ved animasjonsstudioet. Som barn husket Walt at han satt på fanget til bestemoren sin mens hun fortalte ham eventyret om Snøhvit, så da han lette etter materiale til sin første animerte spillefilm, var det naturlig for ham å gå til dette eventyret.

Eventyr defineres ifølge Walsh som tradisjonelle historier, vanligvis skrevet for barn, som kan omfatte magi og fantasiskapninger. Snøhvit og de syv dvergene (1937) var den aller første helaftens spillefilmen som ble laget ved Walt Disney Studios.

– På den tiden hadde ingen ennå lagd noe liknende: En helaftens animasjonsfilm i farger, med synkronisert lyd og innslag av musikk og sang, påpeker Walsh.

Skjønnhetsidealer

Å utvikle karakterene kan være en lang prosess, som begynner med at ulike designere foreslår sine egne versjoner. En skisse viser for eksempel Snøhvit med rødt hår.

– Utviklingsdesignerne er alltid influert av miljøet omkring seg, ikke minst motebildet og skjønnhetsidealene. De kan også bruke kjente skuespillerinner som modeller.

Den onde stemoren liknet først mer på en formell dronning med tiara og forsiktig kajal, enn på den Cat Woman-aktige figuren hun er blitt i filmen, med stram hette, Dracula-kappe og høye kinnbein à la Marlene Dietrich eller Joan Crawford.

– Hele poenget er at Dronningen er vakker, men besatt av sjalusi. Når hun blir klar over at stedatteren er vakrere enn henne, gjelder det å få publikum til å virkelig føle at hun er ond, men samtidig vakker. De første tegningene ble lagd av Ferdinand Horvath, men underveis i prosessen ble hun stadig mer lik den endelige konsepttegningen til Joe Grant.

snoehvit filmen
Snövit och de sju dvärgarna / Snow White and the Seven Dwarfs (1937), Gustaf Tenggren © Disney

Å designe skrekk

Senere i filmen følger en sjokkartet forvandling, der den vakre dronningen gjenoppstår som klassisk krokete heks.

– Når hun forvandler seg synliggjøres hat og sjalusi av en stygg fasade. Også dette var viktig fra et forteller­synspunkt, for å tydeliggjøre hvilken fare Snøhvit befant seg i. Det er viktig å få fram hva som motiverer karakterene, men figurene skal også være egnet til animasjon. Mange gode illustrasjoner kan være vanskelige å animere, sier Walsh.

Blant designerne som jobbet med Snøhvit var svenske Gustav Tenggren, som senere fikk en sentral rolle i utformingen av filmen Pinocchio (1940). Siden Snøhvit var hans første Disney-prosjekt fikk han primært jobbe med reklamemateriellet. Walsh viser oss et par mørke, skumle bilder som skulle henge i kinofoajéen. På det ene går Snøhvit gjennom en skog der trærne griper etter henne med knokkelfingre. På det andre rører heksa i ei gryte med et så selvlysende brygg at det kaster skygger på veggen.

– I dag er det så mye markedsføring forut for en film, men slik var det ikke i 1936, derfor fikk bildene i kinofoajéen stor betydning. Legg merke til hvor skremt Snøhvit ser ut. Det ville ikke ha vært det samme om hun sto der alene, eller trærne ikke hadde denne formen og de mørke fargene. Øyeblikkene finnes ikke nøyaktig slik i filmen, men de er virkningsfulle når det gjelder å vekker følelsen fra filmen.

0112_SS_5004, 11/9/15, 4:53 PM, 16C, 8000x10660 (0+0), 100%, Repro 2.2 v2, 1/80 s, R83.5, G53.9, B61.5 © Disney Enterprises Inc Repro_2.2_v2 Xrite_110915_WDARL_BL1 White_110915_WDARL_BL1-blur
Robin Hood (1973), Disney Studio Artist © Disney

Ukjente perler

Andre typer animerte fortellinger kan bygge på myter, gjerne om opprinnelsen til et univers, eller legender og skrøner, som ofte tar for seg kjente personer. Fabler inneholder stort sett en tydelig moral, og har ofte dyr i hovedrollene. Utstillingen spenner fra slapstick med Mikke og Donald, via klassikere som Snøhvit og de syv dvergene (1937) og den nyere Frost (2013), til perler som skissene til Fantasia (1940) og den mer ukjente kortfilmen Rottefangeren fra Hameln (1933). Bakgrunnsmaterialet er etterspurt av dagens animatører som leter etter inspirasjon, forteller Walsh. Årets animasjonsfilm Zootropolis (2016) har for eksempel sitt utspring i klassikeren Robin Hood (1973).

Robin Hood var en av favorittfilmene til regissør Byron Howard da han var barn. Nå ville han lage noe liknende for dagens publikum, med påkledde dyr som går oppreist og prater. Mens de utviklet historien kom han og flere medarbeidere til biblioteket vår for å studere original­tegningene fra Robin Hood, forteller Walsh.

Disneys animatører integrerer ofte elementer fra kunstretninger og arkitektur, ikke minst i de eldre filmene. På utstillingen vises scenebakgrunner av designerlegenden Mary Blair, med en stil som kan minne om japanske tresnitt. De er laget til Johnny Appleseed, som var én av sju kortfilmer fra samleprogrammet Melody Time (1948)

– Mary Blair var en av svært få kvinner som hadde en seniorrolle i det kunstneriske arbeidet. Det ble sagt at hun var en av Walts favoritter, særlig når det gjaldt å utvikle filmenes visuelle konsept. Når designere i utviklingsfasen kommer til arkivet for å se på gamle bilder, er Mary Blairs tegninger noen av de mest populære. Hun lagde blant annet en panoramabakgrunn som kamera kunne bevege seg over. Selv om det handler om en todimensjonal flat tegning, får du inntrykk av et virkelig landskap som brer seg ut foran deg, sier Mary Walsh.

ZOOTOPIA – FLASH, THE FASTEST SLOTH AT THE DMV -- When rookie rabbit officer Judy Hopps (voice of Ginnifer Goodwin) has only 48 hours to crack her first case, she turns to scam-artist fox Nick Wilde for help, but he doesn't always have her best interests at heart. Their investigation takes them to the local DMV (Department of Mammal Vehicles), which is staffed entirely by sloths. Directed by Byron Howard and Rich Moore, and produced by Clark Spencer, Walt Disney Animation Studios' "Zootopia" opens in U.S. theaters on March 4, 2016. ©2015 Disney. All Rights Reserved.
ZOOTOPIA (Zootropolis) © Disney

Digital teknikk

Overgangen til digital animasjon begynte tidlig hos Disney.

– Datamaskiner ble brukt i animasjonen allerede på Den lille havfruen (1989). Sluttscenen etter bryllupet, der de kommer opp av vannet, ble lagd med en tidlig versjon av programmet CAPS, utviklet i samarbeid med Pixar. På den tiden var de bare et software-selskap. John Lasseter hadde planer om å lage dataanimert film, men bygde opp økonomien i selskapet ved å utvikle software, og på 1980-tallet skjedde dette i samarbeid med Disneys animatører. På senere håndtegnede filmer gikk utviklingen gradvis, ved at kunstnerne gikk over fra å håndmale bildene til å jobbe på datamaskiner.

Effektiviseringen kom ikke i form av behov for færre ansatte, og behovet for kunstnerisk ekspertise ble heller ikke borte.

– Det krever like mange kunstnere for å lage en dataanimert som en håndtegnet film. Prosessen er den samme, bare med andre verktøy. Men datamaskiner åpner opp en helt ny verden, med større fargepalett og anledning til å gjenta bilder raskere og flere ganger. Noen som jobber med dataanimasjon i dag har vært med siden håndtegningens dager. Vi har også beholdt talentfulle designere som ikke selv bruker datamaskin, men fungerer som rådgivere. Når uerfarne datategnerne skal bli gode animatører kan det hjelpe at noen sitter ved siden av og forklarer: Du får klarere handling eller tydeligere karakterer ved å gjøre slik eller sånn. Den som ikke er en god kunstner, og forstår seg på farger, proporsjoner, volum og timing, vil heller ikke få animasjonen til å fungere, mener Walsh.

"FROZEN" (Top to Bottom) ELSA and ANNA. ©2013 Disney. All Rights Reserved.
«FROZEN»:  ELSA og ANNA. ©2013 Disney.

Søsterskap

Norske fjorder og fjell har inspirert landskapet i spillefilmen Frozen (2013), eller Frost som den heter på norsk. Også interiører og kostymer har norske forbilder – blant annet fra et trøndersk eldresenter.

– Da det ble klart at handlingen skulle foregå i Skandinavia, og særlig i Norge, reiste et titalls mennesker til Norge for å gjøre research. De skulle studere snø og is, men også museer, for å få idéer til tekstiler og klær som kunne være fra den valgte tidsepoken.

Hvilken epoke er det snakk om?

– Designen er inspirert av både middelalder og renessanse, men Disney vil aldri at en film skal assosieres med et spesifikt tidspunkt. Da kan jo enkelte bli kritiske til om det ene eller andre virkelig hendte i perioden. Disney gjenfortolker historiene som brukes, og unngår å tidfeste dem nøyaktig, men tidsperioden skal likevel kunne oppfattes som sann. For at publikum skal sitte på kino og engasjere seg i nitti minutter kreves en god historie, interessante karakterer og en troverdig verden. Å få dette til kan handle om små detaljer, derfor gjøres det alltid mye research, sier Walsh.

Utgangspunktet for Frost-filmen var H.C. Andersens Snødronningen, men en kvinnelig manusforfatter og co-regissør foreslo en avgjørende vri på historien. Denne justeringen ga tusenvis av småjenter nye feministiske heltinner.

– Da Jennifer Lee kom med i prosjektet foreslo hun straks å gjøre dette til en historie om de to søstrene. Hun spurte: Hvorfor må den sanne kjærligheten være en romantisk kjærlighet? Kan det ikke handle om søskenkjærlighet? Det som gir historien framdrift er jo at søstrene er der for hverandre, og må forsere hindringer for å komme sammen.

Frost i Norge

Når jeg spør om detaljer fra research-reisen til Norge, lover Mary Walsh å undersøke saken. Senere får jeg en epost med oversikt over reisemålene, som omfattet byene Oslo, Bergen, Røros og Trondheim, men også mindre steder på Vestlandet som Geiranger, Balestrand, Borgund og Flåm. Særlig nyttig skal det ha vært å besøke Kunstindustrimuseet, Folkemuseet og Nasjonalgalleriet, samt Husfliden på Røros der teamet fikk møte to kvinnelige bunad­sømmersker. I Trondheim ble det behov for en kriseløsning da Stiftsgården viste seg å være stengt for restaurering. Jeg får inntrykk av at teamet nærmest på måfå begynte å banke på byens herskapelige dører.

– De fikk mulighet til å besøke et annet tidligere «palass», bygd av et rivaliserende medlem av Trondheims-sosieteten. Det er nå et dagsenter for eldre, hvor lokale pensjonister kan omgås, lese, hygge seg på kafeen, gå på kurs, eller få juridisk veiledning. Interiøret var modernisert, men flere rom hadde fortsatt formelle tapeter av den typen du kan se inne på slottet i Frost. Det var veldig nyttig å få se innsiden av et historisk hus som ikke var omgjort til museum. De husket ikke navnet, men beskrev det som en u-formet bygning på hjørnet av Munkegata og Kongens gate, skriver Walsh.

Ved hjelp av en ivrig trønderkollega har Rushprint kommet fram til at det må dreie seg om Hornemansgården, som ifølge Wikipedia fyller et helt kvartal og er et av Trondheims store trepaleer fra 1700-tallet. Om pensjonistene som bruker det til daglig vet at de lever i en Hollywood-kulisse, vet vi derimot ikke.

Sorry, comments are closed for this post.

Bak Disneys kulisser

Bak Disneys kulisser

– Å holde på publikums oppmerksomhet krever en verden som virker autentisk, forteller Mary Walsh, leder for Disneys animasjonsbibliotek. Her avslører hun blant annet at tapetene i Frost-palasset er inspirert av et eldresenter i Trondheim.

Foto: Borgen og fjorden fra Frozen (© Disney)

Dagens kommersielle Disney-filmer springer ut av en lang tradisjon med nyskapende og ofte risikable prosjekter. Mange av de gamle tegnefilmene regnes i dag for mesterverk, og verdien av originalarbeidene bak filmene ble tidlig anerkjent av Disney-konsernet. Arkivbiblioteket i Los Angeles har rundt 65 millioner arbeider, og i sommer vises høydepunkter bare få timers kjøretur fra Oslo. Stedet er Nordiska Akvarell­museet, noen mil nord for Göteborg.

– Walt Disney la stor vekt på å bevare originalarbeidene bak hver animasjonsfilm, ikke bare med tanke på gjenbruk, men som inspirasjon for kommende generasjoner. Om sju år feirer animasjonsstudioet hundreårsjubileum, så mange av arbeidene vi forvalter er over nitti år gamle, forteller Mary Walsh, leder for Disney Animation Research Library (ARL).

Walsh besøkte Sverige for å gjøre klar utstillingen Disney – konsten att berätta, og Rushprint fikk en prat med henne etter foredraget på åpningsdagen. På utstillingen presenteres ulike fortellerstrukturer fra Disneys animasjonfilmer gjennom tidene.

– Vi er opptatt av å videreføre arven fra Walt Disney, noe som betyr at vi betrakter oss som historiefortellere. Siden forskningsbiblioteket ikke er åpent for publikum, er det viktig for oss å ha et eksternt utstillingsprogram, også utenfor USA. I samarbeid med Akvarellmuseet har vi valgt ut gamle og nye arbeider, arrangert etter hva slags historier som fortelles: Myter, legender, fabler, skrøner og eventyr.

2001_VD_05195, 5/18/15, 12:12 PM, 16C, 8000x10660 (0+0), 100%, Repro 2.2 v2, 1/80 s, R86.1, G56.5, B64.6 © Disney Enterprises Inc Repro_2.2_v2 Xrite_051815_WDARL_BL1 White_051815_WDARL_BL1-blur
Snow White and the Seven Dwarfs (1937), Gustaf Tenggren © Disney

Europeiske eventyr

Mange av de eldre filmene bygger på klassiske eventyr fra Europa.

– Midt på 1930-tallet var Walt og kona på reise i Europa, og samlet en rekke vakkert illustrerte europeiske eventyrbøker. De brukes fortsatt som referanseverk av designerne ved animasjonsstudioet. Som barn husket Walt at han satt på fanget til bestemoren sin mens hun fortalte ham eventyret om Snøhvit, så da han lette etter materiale til sin første animerte spillefilm, var det naturlig for ham å gå til dette eventyret.

Eventyr defineres ifølge Walsh som tradisjonelle historier, vanligvis skrevet for barn, som kan omfatte magi og fantasiskapninger. Snøhvit og de syv dvergene (1937) var den aller første helaftens spillefilmen som ble laget ved Walt Disney Studios.

– På den tiden hadde ingen ennå lagd noe liknende: En helaftens animasjonsfilm i farger, med synkronisert lyd og innslag av musikk og sang, påpeker Walsh.

Skjønnhetsidealer

Å utvikle karakterene kan være en lang prosess, som begynner med at ulike designere foreslår sine egne versjoner. En skisse viser for eksempel Snøhvit med rødt hår.

– Utviklingsdesignerne er alltid influert av miljøet omkring seg, ikke minst motebildet og skjønnhetsidealene. De kan også bruke kjente skuespillerinner som modeller.

Den onde stemoren liknet først mer på en formell dronning med tiara og forsiktig kajal, enn på den Cat Woman-aktige figuren hun er blitt i filmen, med stram hette, Dracula-kappe og høye kinnbein à la Marlene Dietrich eller Joan Crawford.

– Hele poenget er at Dronningen er vakker, men besatt av sjalusi. Når hun blir klar over at stedatteren er vakrere enn henne, gjelder det å få publikum til å virkelig føle at hun er ond, men samtidig vakker. De første tegningene ble lagd av Ferdinand Horvath, men underveis i prosessen ble hun stadig mer lik den endelige konsepttegningen til Joe Grant.

snoehvit filmen
Snövit och de sju dvärgarna / Snow White and the Seven Dwarfs (1937), Gustaf Tenggren © Disney

Å designe skrekk

Senere i filmen følger en sjokkartet forvandling, der den vakre dronningen gjenoppstår som klassisk krokete heks.

– Når hun forvandler seg synliggjøres hat og sjalusi av en stygg fasade. Også dette var viktig fra et forteller­synspunkt, for å tydeliggjøre hvilken fare Snøhvit befant seg i. Det er viktig å få fram hva som motiverer karakterene, men figurene skal også være egnet til animasjon. Mange gode illustrasjoner kan være vanskelige å animere, sier Walsh.

Blant designerne som jobbet med Snøhvit var svenske Gustav Tenggren, som senere fikk en sentral rolle i utformingen av filmen Pinocchio (1940). Siden Snøhvit var hans første Disney-prosjekt fikk han primært jobbe med reklamemateriellet. Walsh viser oss et par mørke, skumle bilder som skulle henge i kinofoajéen. På det ene går Snøhvit gjennom en skog der trærne griper etter henne med knokkelfingre. På det andre rører heksa i ei gryte med et så selvlysende brygg at det kaster skygger på veggen.

– I dag er det så mye markedsføring forut for en film, men slik var det ikke i 1936, derfor fikk bildene i kinofoajéen stor betydning. Legg merke til hvor skremt Snøhvit ser ut. Det ville ikke ha vært det samme om hun sto der alene, eller trærne ikke hadde denne formen og de mørke fargene. Øyeblikkene finnes ikke nøyaktig slik i filmen, men de er virkningsfulle når det gjelder å vekker følelsen fra filmen.

0112_SS_5004, 11/9/15, 4:53 PM, 16C, 8000x10660 (0+0), 100%, Repro 2.2 v2, 1/80 s, R83.5, G53.9, B61.5 © Disney Enterprises Inc Repro_2.2_v2 Xrite_110915_WDARL_BL1 White_110915_WDARL_BL1-blur
Robin Hood (1973), Disney Studio Artist © Disney

Ukjente perler

Andre typer animerte fortellinger kan bygge på myter, gjerne om opprinnelsen til et univers, eller legender og skrøner, som ofte tar for seg kjente personer. Fabler inneholder stort sett en tydelig moral, og har ofte dyr i hovedrollene. Utstillingen spenner fra slapstick med Mikke og Donald, via klassikere som Snøhvit og de syv dvergene (1937) og den nyere Frost (2013), til perler som skissene til Fantasia (1940) og den mer ukjente kortfilmen Rottefangeren fra Hameln (1933). Bakgrunnsmaterialet er etterspurt av dagens animatører som leter etter inspirasjon, forteller Walsh. Årets animasjonsfilm Zootropolis (2016) har for eksempel sitt utspring i klassikeren Robin Hood (1973).

Robin Hood var en av favorittfilmene til regissør Byron Howard da han var barn. Nå ville han lage noe liknende for dagens publikum, med påkledde dyr som går oppreist og prater. Mens de utviklet historien kom han og flere medarbeidere til biblioteket vår for å studere original­tegningene fra Robin Hood, forteller Walsh.

Disneys animatører integrerer ofte elementer fra kunstretninger og arkitektur, ikke minst i de eldre filmene. På utstillingen vises scenebakgrunner av designerlegenden Mary Blair, med en stil som kan minne om japanske tresnitt. De er laget til Johnny Appleseed, som var én av sju kortfilmer fra samleprogrammet Melody Time (1948)

– Mary Blair var en av svært få kvinner som hadde en seniorrolle i det kunstneriske arbeidet. Det ble sagt at hun var en av Walts favoritter, særlig når det gjaldt å utvikle filmenes visuelle konsept. Når designere i utviklingsfasen kommer til arkivet for å se på gamle bilder, er Mary Blairs tegninger noen av de mest populære. Hun lagde blant annet en panoramabakgrunn som kamera kunne bevege seg over. Selv om det handler om en todimensjonal flat tegning, får du inntrykk av et virkelig landskap som brer seg ut foran deg, sier Mary Walsh.

ZOOTOPIA – FLASH, THE FASTEST SLOTH AT THE DMV -- When rookie rabbit officer Judy Hopps (voice of Ginnifer Goodwin) has only 48 hours to crack her first case, she turns to scam-artist fox Nick Wilde for help, but he doesn't always have her best interests at heart. Their investigation takes them to the local DMV (Department of Mammal Vehicles), which is staffed entirely by sloths. Directed by Byron Howard and Rich Moore, and produced by Clark Spencer, Walt Disney Animation Studios' "Zootopia" opens in U.S. theaters on March 4, 2016. ©2015 Disney. All Rights Reserved.
ZOOTOPIA (Zootropolis) © Disney

Digital teknikk

Overgangen til digital animasjon begynte tidlig hos Disney.

– Datamaskiner ble brukt i animasjonen allerede på Den lille havfruen (1989). Sluttscenen etter bryllupet, der de kommer opp av vannet, ble lagd med en tidlig versjon av programmet CAPS, utviklet i samarbeid med Pixar. På den tiden var de bare et software-selskap. John Lasseter hadde planer om å lage dataanimert film, men bygde opp økonomien i selskapet ved å utvikle software, og på 1980-tallet skjedde dette i samarbeid med Disneys animatører. På senere håndtegnede filmer gikk utviklingen gradvis, ved at kunstnerne gikk over fra å håndmale bildene til å jobbe på datamaskiner.

Effektiviseringen kom ikke i form av behov for færre ansatte, og behovet for kunstnerisk ekspertise ble heller ikke borte.

– Det krever like mange kunstnere for å lage en dataanimert som en håndtegnet film. Prosessen er den samme, bare med andre verktøy. Men datamaskiner åpner opp en helt ny verden, med større fargepalett og anledning til å gjenta bilder raskere og flere ganger. Noen som jobber med dataanimasjon i dag har vært med siden håndtegningens dager. Vi har også beholdt talentfulle designere som ikke selv bruker datamaskin, men fungerer som rådgivere. Når uerfarne datategnerne skal bli gode animatører kan det hjelpe at noen sitter ved siden av og forklarer: Du får klarere handling eller tydeligere karakterer ved å gjøre slik eller sånn. Den som ikke er en god kunstner, og forstår seg på farger, proporsjoner, volum og timing, vil heller ikke få animasjonen til å fungere, mener Walsh.

"FROZEN" (Top to Bottom) ELSA and ANNA. ©2013 Disney. All Rights Reserved.
«FROZEN»:  ELSA og ANNA. ©2013 Disney.

Søsterskap

Norske fjorder og fjell har inspirert landskapet i spillefilmen Frozen (2013), eller Frost som den heter på norsk. Også interiører og kostymer har norske forbilder – blant annet fra et trøndersk eldresenter.

– Da det ble klart at handlingen skulle foregå i Skandinavia, og særlig i Norge, reiste et titalls mennesker til Norge for å gjøre research. De skulle studere snø og is, men også museer, for å få idéer til tekstiler og klær som kunne være fra den valgte tidsepoken.

Hvilken epoke er det snakk om?

– Designen er inspirert av både middelalder og renessanse, men Disney vil aldri at en film skal assosieres med et spesifikt tidspunkt. Da kan jo enkelte bli kritiske til om det ene eller andre virkelig hendte i perioden. Disney gjenfortolker historiene som brukes, og unngår å tidfeste dem nøyaktig, men tidsperioden skal likevel kunne oppfattes som sann. For at publikum skal sitte på kino og engasjere seg i nitti minutter kreves en god historie, interessante karakterer og en troverdig verden. Å få dette til kan handle om små detaljer, derfor gjøres det alltid mye research, sier Walsh.

Utgangspunktet for Frost-filmen var H.C. Andersens Snødronningen, men en kvinnelig manusforfatter og co-regissør foreslo en avgjørende vri på historien. Denne justeringen ga tusenvis av småjenter nye feministiske heltinner.

– Da Jennifer Lee kom med i prosjektet foreslo hun straks å gjøre dette til en historie om de to søstrene. Hun spurte: Hvorfor må den sanne kjærligheten være en romantisk kjærlighet? Kan det ikke handle om søskenkjærlighet? Det som gir historien framdrift er jo at søstrene er der for hverandre, og må forsere hindringer for å komme sammen.

Frost i Norge

Når jeg spør om detaljer fra research-reisen til Norge, lover Mary Walsh å undersøke saken. Senere får jeg en epost med oversikt over reisemålene, som omfattet byene Oslo, Bergen, Røros og Trondheim, men også mindre steder på Vestlandet som Geiranger, Balestrand, Borgund og Flåm. Særlig nyttig skal det ha vært å besøke Kunstindustrimuseet, Folkemuseet og Nasjonalgalleriet, samt Husfliden på Røros der teamet fikk møte to kvinnelige bunad­sømmersker. I Trondheim ble det behov for en kriseløsning da Stiftsgården viste seg å være stengt for restaurering. Jeg får inntrykk av at teamet nærmest på måfå begynte å banke på byens herskapelige dører.

– De fikk mulighet til å besøke et annet tidligere «palass», bygd av et rivaliserende medlem av Trondheims-sosieteten. Det er nå et dagsenter for eldre, hvor lokale pensjonister kan omgås, lese, hygge seg på kafeen, gå på kurs, eller få juridisk veiledning. Interiøret var modernisert, men flere rom hadde fortsatt formelle tapeter av den typen du kan se inne på slottet i Frost. Det var veldig nyttig å få se innsiden av et historisk hus som ikke var omgjort til museum. De husket ikke navnet, men beskrev det som en u-formet bygning på hjørnet av Munkegata og Kongens gate, skriver Walsh.

Ved hjelp av en ivrig trønderkollega har Rushprint kommet fram til at det må dreie seg om Hornemansgården, som ifølge Wikipedia fyller et helt kvartal og er et av Trondheims store trepaleer fra 1700-tallet. Om pensjonistene som bruker det til daglig vet at de lever i en Hollywood-kulisse, vet vi derimot ikke.

Sorry, comments are closed for this post.

MENY