Netflix og HBO kan bli tvunget til å investere i norsk innhold

Netflix og HBO kan bli tvunget til å investere i norsk innhold

– Dette er et veldig tydelig signal om at man kan kreve at strømmetjenestene investerer i nasjonalt innhold, sier Elisabeth O. Sjaastad om EU-kommisjonens forslag om å innføre et krav om minimum 20 prosent europeisk innhold for Netflix, HBO og de andre strømmeselskapene. Hva vil regelendringen bety for Norge?

Etter «Lilyhammer» (foto) har Netflix unngått å produsere norsk innhold. Det kan det bli slutt på.

– Jeg er veldig fornøyd med disse endringene i reglene, sier Elisabeth O. Sjaastad, som er prosjektleder i Norske Filmregissører og tidligere daglig leder i den europeiske regissørorganisasjonen FERA.

I forrige uke la EU-kommisjonen fram sin nye revisjon av AMT-direktivet, EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde for Norge. Her foreslås det blant annet at Netflix, HBO og andre strømmetjenester skal pålegges å vise minst 20 prosent europeisk innhold.

Hun forteller at regelverket har eksistert siden 80-tallet, men nå er i ferd med å tilpasse seg den moderne medievirkeligheten med ulike nettbaserte strømmetjenester og andre alternativer til de tradisjonelle tv-kanalene.

– EU bestemmer utrolig mye mer av hvilke regler som gjelder innen film, tv og mer enn jeg tror folk er klar over, også her i Norge, sier Sjaastad, som omtaler AMT-regelverket som selve bibelen for den europeiske film- og tv-bransjen.

– For eksempel bestemmer EU hvor mye statsstøtte man kan gi til film- og tv-produksjoner, og på hvilke vilkår. I tillegg kommer kravet om at tv-kanalene må legge ut minimum 10% av programproduksjonen til uavhengige produksjonsselskaper, regler for produktplassering, og for hvor mange minutter reklame man kan vise, og mye mer.

Prosjektleder Elisabeth O. Sjaastad fra Norske Filmregissører (Foto: Håkon Slettner Windsland)
Prosjektleder Elisabeth O. Sjaastad fra Norske Filmregissører (Foto: Håkon Slettner Windsland)

Allerede på 80-tallet innførte dette regelverket kvoter for europeisk innhold på tv-kanalene, som ble satt til hele 50 prosent – og som stadig er gjeldende.

– Medietilsynet er satt til å overvåke at disse kvotene innfris, og har anledning til å gi advarsler og eventuelt bøter om tv-kanaler ikke overholder reglene. I fjor fikk for eksempel TV2 og TVNorge advarsel for ikke å ha nok europeisk innhold, sier Sjaastad.

De fleste andre europeiske land har i følge Sjaastad pålagt tv-kanalene mye strengere forpliktelser til å investere i nasjonal filmproduksjon enn det vi har i Norge – her har det bare vært TV2 som har betalt inn til Norsk Filminstitutt (først 29 millioner i året, så redusert til 10 millioner). Dette var et konsesjonskrav som nå er fjernet.

Mer i takt med utviklingen

– Med den nye medievirkeligheten dukker det opp en problemstilling om hvorvidt det er rettferdig med kvoter og investeringskrav som kun gjelder for tv-kanalene, og ikke for de nye strømmetjenestene og andre nettbaserte plattformer, sier hun.

Hun forteller at de europeiske forskriftene ble oppdatert for noen år siden, for å være mer i takt med utviklingen.

– Det har vært en gradvis utvikling mot å skape like spilleregler. Den forrige revisjonen innførte en bestemmelse om at strømmetjenester skulle ”fremme” europeisk innhold, men formuleringen her var ganske vag og forsiktig. Dermed var det sjelden at dette ble implementert som konkrete og målbare forpliktelser – om man ser bort fra det vi ofte referer til som den belgiske modellen, sier hun, og viser til at Belgia har innført nettopp dette.

– Nå har strømmetjenestene modnet og blitt mer reelle konkurrenter til de tradisjonelle tv-kanalene, og da blir det også mer problematisk at man har ulike spilleregler. Dermed har man kommet til at den tidligere ordlyden ikke produserer nok resultater, sier Sjaastad om bakgrunnen for de nye reglene som ble lagt fram i forrige uke.

Det nye forslaget tallfester altså et krav om 20 prosent europeisk innhold.

– Denne andelen er riktignok omtrent der mange strømmetjenester i Europa allerede ligger i dag, og man kan peke på at det stadig er 30 prosent mindre enn det som kreves av tv-kanalene, sier Sjaastad.

Føring om investeringskrav

– I tillegg til 20 prosent-kvoten gir forslaget en klar føring på at man også kan kreve at strømmetjenester skal investere i produksjon av europeisk innhold, forklarer hun.

En slik investering kan eksempelvis skje gjennom en avgift, som går til et produksjonsfond, eller de kan investere direkte i lokale produksjoner – slik man kan velge mellom i Belgia.

– Fram til nå har det vært ulike regler for nasjonale og internasjonale aktører, man har ikke kunnet pålegge Netflix, HBO og andre utenlandske tjenester i Norge å investere i norske produksjoner. Det er jo et paradoks, med tanke på at man ønsker å fremme nasjonalt innhold og nasjonale strømmetjenester i konkurranse mot internasjonalt innhold levert av globale aktører, sier Sjaastad.

– Derfor er det helt på sin plass at forslaget nå åpner for at myndighetene også kan pålegge Netflix, HBO og andre utenlandske selskaper å investere en andel av omsetningen de har fra Norge i lokale produksjoner, slik at det blir slutt på forskjellsbehandlingen.

Foreløpig er det nye regelverket som nevnt kun et forslag, som må gjennom en demokratisk behandling i EU-systemet. Sjaastad mener imidlertid at det er stor sannsynlighet for at det vedtas, selv om ulike lobbygrupper kan påvirke utfallet. Dersom forslaget går igjennom, vil Norge måtte implementere kravet om minimum 20 prosent europeisk innhold, og i så fall må Medietilsynet overvåke at dette etterfølges.

Når det gjelder bestemmelsen om finansiering av innholdsproduksjon, så gir forslaget i følge Sjaastad det nødvendige juridiske grunnlaget for å kunne innføre dette, men det vil være opp til regjeringen og Kulturdepartementet hvordan dette skal utformes for Norges del.

– Men dette er jo noe den norske bransjen – og Stortinget – ønsker, sier hun.

Departementet bør utrede nå

Stortingsforliket ba regjeringen, så snart de nye EU-reglene er klare, om å ”vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte”.

– Selv om de nye EU-reglene ikke er vedtatt ennå, så har EU-kommisjonen altså kommet med noen veldig klare signaler, sier Sjaastad.

Derfor mener hun at Kulturdepartementet burde begynne å utrede dette for Norge og følge opp stortingsvedtaket nå.

– Om man ikke innfører like spilleregler for forskjellige type medier, frykter man at europeisk og nasjonalt innhold vil tape konkurransen. Noen vil sikkert reagere på disse reglene, men de er ikke egentlig noen byrde. For å kunne konkurrere i de ulike markedene, må man jo nettopp kunne tilby lokalt innhold. Denne typen tjenester satser stadig mer på nasjonalt innhold, så dette gjenspeiler uansett en naturlig utvikling i bransjen. Likevel er Lilyhammer så langt den eneste produksjonen Netflix har investert i Norge, sier hun.

– Denne type forpliktelser er noe tv-kanalene i Europa har levd godt med lenge, og som alle ledd er tjent med, mener Sjaastad, som understreker at mindre, nystartede strømmetjenester skal kunne gis dispensasjon fram til de vokser seg større.

Hun argumenterer videre med at bransjen trenger forutsigbar finansiering og stabile rammevilkår, og at det er derfor det nye forslaget så viktig.

– Det er jo sårt tiltrengt at flere er med i spleiselaget, og regjeringen har uttrykt et sterkt ønske om mer privat kapital til norsk film. Hvem er vel mer naturlig å spørre enn de nye aktørene i verdikjeden som tjener gode penger på våre filmer og tv-serier? Det er en svært lavthengende frukt å høste inn. Alle som tjener på å formidle innhold, bør bidra til å finansiere produksjon av nytt innhold, avslutter hun.

Les også: Kan den belgiske suksessmodellen innføres i Norge?

Legg igjen en kommentar

Netflix og HBO kan bli tvunget til å investere i norsk innhold

Netflix og HBO kan bli tvunget til å investere i norsk innhold

– Dette er et veldig tydelig signal om at man kan kreve at strømmetjenestene investerer i nasjonalt innhold, sier Elisabeth O. Sjaastad om EU-kommisjonens forslag om å innføre et krav om minimum 20 prosent europeisk innhold for Netflix, HBO og de andre strømmeselskapene. Hva vil regelendringen bety for Norge?

Etter «Lilyhammer» (foto) har Netflix unngått å produsere norsk innhold. Det kan det bli slutt på.

– Jeg er veldig fornøyd med disse endringene i reglene, sier Elisabeth O. Sjaastad, som er prosjektleder i Norske Filmregissører og tidligere daglig leder i den europeiske regissørorganisasjonen FERA.

I forrige uke la EU-kommisjonen fram sin nye revisjon av AMT-direktivet, EUs direktiv om audiovisuelle medietjenester, som gjennom EØS-avtalen også vil gjelde for Norge. Her foreslås det blant annet at Netflix, HBO og andre strømmetjenester skal pålegges å vise minst 20 prosent europeisk innhold.

Hun forteller at regelverket har eksistert siden 80-tallet, men nå er i ferd med å tilpasse seg den moderne medievirkeligheten med ulike nettbaserte strømmetjenester og andre alternativer til de tradisjonelle tv-kanalene.

– EU bestemmer utrolig mye mer av hvilke regler som gjelder innen film, tv og mer enn jeg tror folk er klar over, også her i Norge, sier Sjaastad, som omtaler AMT-regelverket som selve bibelen for den europeiske film- og tv-bransjen.

– For eksempel bestemmer EU hvor mye statsstøtte man kan gi til film- og tv-produksjoner, og på hvilke vilkår. I tillegg kommer kravet om at tv-kanalene må legge ut minimum 10% av programproduksjonen til uavhengige produksjonsselskaper, regler for produktplassering, og for hvor mange minutter reklame man kan vise, og mye mer.

Prosjektleder Elisabeth O. Sjaastad fra Norske Filmregissører (Foto: Håkon Slettner Windsland)
Prosjektleder Elisabeth O. Sjaastad fra Norske Filmregissører (Foto: Håkon Slettner Windsland)

Allerede på 80-tallet innførte dette regelverket kvoter for europeisk innhold på tv-kanalene, som ble satt til hele 50 prosent – og som stadig er gjeldende.

– Medietilsynet er satt til å overvåke at disse kvotene innfris, og har anledning til å gi advarsler og eventuelt bøter om tv-kanaler ikke overholder reglene. I fjor fikk for eksempel TV2 og TVNorge advarsel for ikke å ha nok europeisk innhold, sier Sjaastad.

De fleste andre europeiske land har i følge Sjaastad pålagt tv-kanalene mye strengere forpliktelser til å investere i nasjonal filmproduksjon enn det vi har i Norge – her har det bare vært TV2 som har betalt inn til Norsk Filminstitutt (først 29 millioner i året, så redusert til 10 millioner). Dette var et konsesjonskrav som nå er fjernet.

Mer i takt med utviklingen

– Med den nye medievirkeligheten dukker det opp en problemstilling om hvorvidt det er rettferdig med kvoter og investeringskrav som kun gjelder for tv-kanalene, og ikke for de nye strømmetjenestene og andre nettbaserte plattformer, sier hun.

Hun forteller at de europeiske forskriftene ble oppdatert for noen år siden, for å være mer i takt med utviklingen.

– Det har vært en gradvis utvikling mot å skape like spilleregler. Den forrige revisjonen innførte en bestemmelse om at strømmetjenester skulle ”fremme” europeisk innhold, men formuleringen her var ganske vag og forsiktig. Dermed var det sjelden at dette ble implementert som konkrete og målbare forpliktelser – om man ser bort fra det vi ofte referer til som den belgiske modellen, sier hun, og viser til at Belgia har innført nettopp dette.

– Nå har strømmetjenestene modnet og blitt mer reelle konkurrenter til de tradisjonelle tv-kanalene, og da blir det også mer problematisk at man har ulike spilleregler. Dermed har man kommet til at den tidligere ordlyden ikke produserer nok resultater, sier Sjaastad om bakgrunnen for de nye reglene som ble lagt fram i forrige uke.

Det nye forslaget tallfester altså et krav om 20 prosent europeisk innhold.

– Denne andelen er riktignok omtrent der mange strømmetjenester i Europa allerede ligger i dag, og man kan peke på at det stadig er 30 prosent mindre enn det som kreves av tv-kanalene, sier Sjaastad.

Føring om investeringskrav

– I tillegg til 20 prosent-kvoten gir forslaget en klar føring på at man også kan kreve at strømmetjenester skal investere i produksjon av europeisk innhold, forklarer hun.

En slik investering kan eksempelvis skje gjennom en avgift, som går til et produksjonsfond, eller de kan investere direkte i lokale produksjoner – slik man kan velge mellom i Belgia.

– Fram til nå har det vært ulike regler for nasjonale og internasjonale aktører, man har ikke kunnet pålegge Netflix, HBO og andre utenlandske tjenester i Norge å investere i norske produksjoner. Det er jo et paradoks, med tanke på at man ønsker å fremme nasjonalt innhold og nasjonale strømmetjenester i konkurranse mot internasjonalt innhold levert av globale aktører, sier Sjaastad.

– Derfor er det helt på sin plass at forslaget nå åpner for at myndighetene også kan pålegge Netflix, HBO og andre utenlandske selskaper å investere en andel av omsetningen de har fra Norge i lokale produksjoner, slik at det blir slutt på forskjellsbehandlingen.

Foreløpig er det nye regelverket som nevnt kun et forslag, som må gjennom en demokratisk behandling i EU-systemet. Sjaastad mener imidlertid at det er stor sannsynlighet for at det vedtas, selv om ulike lobbygrupper kan påvirke utfallet. Dersom forslaget går igjennom, vil Norge måtte implementere kravet om minimum 20 prosent europeisk innhold, og i så fall må Medietilsynet overvåke at dette etterfølges.

Når det gjelder bestemmelsen om finansiering av innholdsproduksjon, så gir forslaget i følge Sjaastad det nødvendige juridiske grunnlaget for å kunne innføre dette, men det vil være opp til regjeringen og Kulturdepartementet hvordan dette skal utformes for Norges del.

– Men dette er jo noe den norske bransjen – og Stortinget – ønsker, sier hun.

Departementet bør utrede nå

Stortingsforliket ba regjeringen, så snart de nye EU-reglene er klare, om å ”vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte”.

– Selv om de nye EU-reglene ikke er vedtatt ennå, så har EU-kommisjonen altså kommet med noen veldig klare signaler, sier Sjaastad.

Derfor mener hun at Kulturdepartementet burde begynne å utrede dette for Norge og følge opp stortingsvedtaket nå.

– Om man ikke innfører like spilleregler for forskjellige type medier, frykter man at europeisk og nasjonalt innhold vil tape konkurransen. Noen vil sikkert reagere på disse reglene, men de er ikke egentlig noen byrde. For å kunne konkurrere i de ulike markedene, må man jo nettopp kunne tilby lokalt innhold. Denne typen tjenester satser stadig mer på nasjonalt innhold, så dette gjenspeiler uansett en naturlig utvikling i bransjen. Likevel er Lilyhammer så langt den eneste produksjonen Netflix har investert i Norge, sier hun.

– Denne type forpliktelser er noe tv-kanalene i Europa har levd godt med lenge, og som alle ledd er tjent med, mener Sjaastad, som understreker at mindre, nystartede strømmetjenester skal kunne gis dispensasjon fram til de vokser seg større.

Hun argumenterer videre med at bransjen trenger forutsigbar finansiering og stabile rammevilkår, og at det er derfor det nye forslaget så viktig.

– Det er jo sårt tiltrengt at flere er med i spleiselaget, og regjeringen har uttrykt et sterkt ønske om mer privat kapital til norsk film. Hvem er vel mer naturlig å spørre enn de nye aktørene i verdikjeden som tjener gode penger på våre filmer og tv-serier? Det er en svært lavthengende frukt å høste inn. Alle som tjener på å formidle innhold, bør bidra til å finansiere produksjon av nytt innhold, avslutter hun.

Les også: Kan den belgiske suksessmodellen innføres i Norge?

Legg igjen en kommentar

MENY