Når alt stopper opp

Når alt stopper opp

– Krisen i Hellas er ikke en finanskrise, men en moralsk krise, mener regissør Alexander Zwart. Sammen med sin greske kone har han laget kortfilmen «Stagnasjon», om hvordan krisen berører vanlige grekere. Filmen er valgt ut blant 22 norske kortfilmer til NFIs Filmbib-app som slippes denne uken.

– Det er klart at det greske systemet ikke fungerer, det har vært et system hvor man først og fremst passer på seg selv. Men hvis du setter deg selv i den situasjonen – hvordan ville du reagert? spør regissør Alexander Zwart.

Sammen med sin greske kone Valia Phyllis Zwart har han tilbragt mye tid i Hellas, og har sett på nært hold hvordan finanskrisen berører folk. Sammen har de skrevet kortfilmen Stagnasjon som han har regissert og hun har produsert. Filmen hadde premiere under Kortfilmfestivalen i Grimstad i fjor, og er kommet med i NFIs Filmbib-app som består av 22 kortfilmer og lanseres denne uken.

– Vi fikk masse spørsmål fra folk: Hva er det som skjer der nede? Hvorfor betaler ikke grekerne skatt? Det var en av grunnene til at vi ønsket å lage filmen. Mange har en tone som sier at det er ikke rett at folk ikke betaler skatt. Men det er så lett å dømme om man ikke har satt seg inn i Hellas’ historie og politiske system, mener Zwart:

– Vi ville si noe om hvordan krisen rammer, uten å dømme eller gi et budskap. For å forstå hva det vil si å ikke ha råd til basisvarer og ikke ha noen inntekt.

Moralsk krise

Filmen er skutt i svart-hvitt og handler om Vangelis, en butikkeier i Aten som forsøker å holde hodet over vannet når kundene begynner å utebli fra butikken hans. Samme dag som sønnen har bursdag, kommer endelig en relativt velstående frue inn i butikken. Hun klager over å ikke få handle svart til nedsatt pris, og forlater butikken uten å kjøpe noe. Men hun glemmer lommeboka, full av euro. I et kort øyeblikk har Vangelis sjansen til å forsyne seg av noen sårt tiltrengte penger. Og han griper den.

Zwart forteller at han har ønsket å videreformidle frustrasjon og følelsen av hjelpeløshet – men ikke nødvendigvis skape sympati for landet og innbyggerne.

– Å stjele hundre euro er alvorlig, selv om det ikke er det samme som å bryte seg inn og stjele fra en gammel dame, for eksempel. Men det moralske i det er interessant. Vår hovedkarakter nekter å selge varer uten kvittering. Han ønsker å gjøre det rette, og derfor ender han opp med å ikke selge noe, for ingen vil bruke penger i en finanskrise. Men så stjeler han 100 euro og kjøper en dyr presang til sønnen sin for å gjøre ham glad, påpeker Zwart.

– Tankegangen hans er fortsatt slik at det materialistiske gir glede. Sønnen hans vet at de ikke har penger. Så farens handling hjelper ikke familien å komme seg videre. Derfor er finanskrisen en moralsk krise: Om situasjonen skal bedre seg, må hele tankegangen endres.

Zwart 3

Stramt fortalt

Hellas blir aldri eksplisitt nevnt i filmen – Zwart mener folk er beleste nok til at det ville være overflødig med en montasje som tegner opp forhistorien for krisen.

– Vi ville strippe ned alt og fokusere på det personlige, på at det kan skje hvem som helst, hvor som helst. Vi ville heller formidle reisen til hovedkarakteren, og hans følelser. Og det har blitt en veldig personlig film. Historien er delvis inspirert av en butikkeier vi kjenner i Aten. Vi filmet i butikken og i hjemmet hans. Med et lite budsjett har du ikke mulighet til å flytte rundt på masse ting eller pynte på omgivelsene. Og de drar lett oppmerksomhet bort fra det du ønsker formidle.

Nedstrippingen gjorde det naturlig å gi filmen et mer klassisk uttrykk. Sammen med filmens anerkjente greske fotograf Olympia Mytilinaiou bestemte Zwart seg for å skyte filmen i svart/hvitt, og bruke linser fra 70-tallet, for å nærme seg følelsen av 35 mm-film.

Zwart 2
Alexander Zwart

Kalddusj

Kortfilmen ble skutt i 2014, før krisen eksploderte i mediene.

– Men den lå jo og ulmet under overflaten. De som ble med på prosjektet, brant alle for å formidle en historie om hvordan situasjonen så ut fra utsiden, sett med skandinaviske øyne.

Zwart var eneste norske i et ellers helgresk filmcrew. Han har selv jobbet både i Norge og USA og skryter av de greske filmarbeidernes høye internasjonale standard. Men filmbransjen i Hellas lider også under krisen.

– Søker man støtte til å lage film i Hellas, tar det lang tid før man får svar. Og som oftest er svaret nei: Det er vanskelig å få finansiert prosjekter. Men det finnes også mange uavhengige filmskapere, folk som har den innstillingen at skal man lage film, så gjør man det bare. Det er veldig forfriskende å se.

Som i mange land er det reklameindustrien som holder den greske filmindustrien gående, forteller Zwart, selv om reklamebudsjettet ofte er det første som ryker når bedrifter sliter. Samtidig nyter Hellas godt av mange internasjonale filminnspillinger: De har flotte locations, og en infrastruktur som kan ta imot innspillinger fra storindustrien i Hollywood, India og Kina.

Den norske regissøren mener krisen og pressedekningen av den har vært en kalddusj med tanke på hvordan maktstrukturen i Europa fungerer.

– Krisen stiller til skue et større politisk spørsmål: Skal man være så harde på å gå i overskudd økonomisk at det går ut over folket? Det er interessant å diskutere. Men jeg ønsker ikke å ta politisk standpunkt – som filmskaper er det min jobb å belyse problemer og skape debatt. Om de som ser filmen skjønner litt mer av krisen etterpå, vil det gi meg stor glede.

Du kan se Stagnasjon og de andre kortfilmene her:

iOS: https://itunes.apple.com/us/app/filmbib/id1065786980?l=nb&ls=1&mt=8
Android: https://play.google.com/store/apps/details?id=com.dvnor.filmbib&hl=en

Les mer om de andre filmene: Norsk Kort 2016 lanseres digitalt med ny app

Dette intervjuet sto på trykk i Rushprint i august-utgaven i 2015.

Legg igjen en kommentar

Når alt stopper opp

Når alt stopper opp

– Krisen i Hellas er ikke en finanskrise, men en moralsk krise, mener regissør Alexander Zwart. Sammen med sin greske kone har han laget kortfilmen «Stagnasjon», om hvordan krisen berører vanlige grekere. Filmen er valgt ut blant 22 norske kortfilmer til NFIs Filmbib-app som slippes denne uken.

– Det er klart at det greske systemet ikke fungerer, det har vært et system hvor man først og fremst passer på seg selv. Men hvis du setter deg selv i den situasjonen – hvordan ville du reagert? spør regissør Alexander Zwart.

Sammen med sin greske kone Valia Phyllis Zwart har han tilbragt mye tid i Hellas, og har sett på nært hold hvordan finanskrisen berører folk. Sammen har de skrevet kortfilmen Stagnasjon som han har regissert og hun har produsert. Filmen hadde premiere under Kortfilmfestivalen i Grimstad i fjor, og er kommet med i NFIs Filmbib-app som består av 22 kortfilmer og lanseres denne uken.

– Vi fikk masse spørsmål fra folk: Hva er det som skjer der nede? Hvorfor betaler ikke grekerne skatt? Det var en av grunnene til at vi ønsket å lage filmen. Mange har en tone som sier at det er ikke rett at folk ikke betaler skatt. Men det er så lett å dømme om man ikke har satt seg inn i Hellas’ historie og politiske system, mener Zwart:

– Vi ville si noe om hvordan krisen rammer, uten å dømme eller gi et budskap. For å forstå hva det vil si å ikke ha råd til basisvarer og ikke ha noen inntekt.

Moralsk krise

Filmen er skutt i svart-hvitt og handler om Vangelis, en butikkeier i Aten som forsøker å holde hodet over vannet når kundene begynner å utebli fra butikken hans. Samme dag som sønnen har bursdag, kommer endelig en relativt velstående frue inn i butikken. Hun klager over å ikke få handle svart til nedsatt pris, og forlater butikken uten å kjøpe noe. Men hun glemmer lommeboka, full av euro. I et kort øyeblikk har Vangelis sjansen til å forsyne seg av noen sårt tiltrengte penger. Og han griper den.

Zwart forteller at han har ønsket å videreformidle frustrasjon og følelsen av hjelpeløshet – men ikke nødvendigvis skape sympati for landet og innbyggerne.

– Å stjele hundre euro er alvorlig, selv om det ikke er det samme som å bryte seg inn og stjele fra en gammel dame, for eksempel. Men det moralske i det er interessant. Vår hovedkarakter nekter å selge varer uten kvittering. Han ønsker å gjøre det rette, og derfor ender han opp med å ikke selge noe, for ingen vil bruke penger i en finanskrise. Men så stjeler han 100 euro og kjøper en dyr presang til sønnen sin for å gjøre ham glad, påpeker Zwart.

– Tankegangen hans er fortsatt slik at det materialistiske gir glede. Sønnen hans vet at de ikke har penger. Så farens handling hjelper ikke familien å komme seg videre. Derfor er finanskrisen en moralsk krise: Om situasjonen skal bedre seg, må hele tankegangen endres.

Zwart 3

Stramt fortalt

Hellas blir aldri eksplisitt nevnt i filmen – Zwart mener folk er beleste nok til at det ville være overflødig med en montasje som tegner opp forhistorien for krisen.

– Vi ville strippe ned alt og fokusere på det personlige, på at det kan skje hvem som helst, hvor som helst. Vi ville heller formidle reisen til hovedkarakteren, og hans følelser. Og det har blitt en veldig personlig film. Historien er delvis inspirert av en butikkeier vi kjenner i Aten. Vi filmet i butikken og i hjemmet hans. Med et lite budsjett har du ikke mulighet til å flytte rundt på masse ting eller pynte på omgivelsene. Og de drar lett oppmerksomhet bort fra det du ønsker formidle.

Nedstrippingen gjorde det naturlig å gi filmen et mer klassisk uttrykk. Sammen med filmens anerkjente greske fotograf Olympia Mytilinaiou bestemte Zwart seg for å skyte filmen i svart/hvitt, og bruke linser fra 70-tallet, for å nærme seg følelsen av 35 mm-film.

Zwart 2
Alexander Zwart

Kalddusj

Kortfilmen ble skutt i 2014, før krisen eksploderte i mediene.

– Men den lå jo og ulmet under overflaten. De som ble med på prosjektet, brant alle for å formidle en historie om hvordan situasjonen så ut fra utsiden, sett med skandinaviske øyne.

Zwart var eneste norske i et ellers helgresk filmcrew. Han har selv jobbet både i Norge og USA og skryter av de greske filmarbeidernes høye internasjonale standard. Men filmbransjen i Hellas lider også under krisen.

– Søker man støtte til å lage film i Hellas, tar det lang tid før man får svar. Og som oftest er svaret nei: Det er vanskelig å få finansiert prosjekter. Men det finnes også mange uavhengige filmskapere, folk som har den innstillingen at skal man lage film, så gjør man det bare. Det er veldig forfriskende å se.

Som i mange land er det reklameindustrien som holder den greske filmindustrien gående, forteller Zwart, selv om reklamebudsjettet ofte er det første som ryker når bedrifter sliter. Samtidig nyter Hellas godt av mange internasjonale filminnspillinger: De har flotte locations, og en infrastruktur som kan ta imot innspillinger fra storindustrien i Hollywood, India og Kina.

Den norske regissøren mener krisen og pressedekningen av den har vært en kalddusj med tanke på hvordan maktstrukturen i Europa fungerer.

– Krisen stiller til skue et større politisk spørsmål: Skal man være så harde på å gå i overskudd økonomisk at det går ut over folket? Det er interessant å diskutere. Men jeg ønsker ikke å ta politisk standpunkt – som filmskaper er det min jobb å belyse problemer og skape debatt. Om de som ser filmen skjønner litt mer av krisen etterpå, vil det gi meg stor glede.

Du kan se Stagnasjon og de andre kortfilmene her:

iOS: https://itunes.apple.com/us/app/filmbib/id1065786980?l=nb&ls=1&mt=8
Android: https://play.google.com/store/apps/details?id=com.dvnor.filmbib&hl=en

Les mer om de andre filmene: Norsk Kort 2016 lanseres digitalt med ny app

Dette intervjuet sto på trykk i Rushprint i august-utgaven i 2015.

Legg igjen en kommentar

MENY