– Nerven i ”Skam” skal være sterk og relevant

– Nerven i ”Skam” skal være sterk og relevant

– Jeg har tenkt at «Skam» skal være en blanding av sosialrealisme, såpeopera og sitcom, i ett og samme univers, forteller serieskaper Julie Andem, som har vært livredd for at foreldregenerasjonen skal omfavne serien.

Serien skapes så å si i sanntid, med episoder ferdige først rett før publisering.

– Vi er nå inne i den mest hektiske og tøffeste perioden, hvor jeg skriver, er på opptak og i klippen parallelt, med tre tider å holde styr på. Det er utfordrende å holde tunga rett i munnen på historielinjene, men det er gøy og gir energi også, forteller Julie Andem.

Hun har lenge laget serier for yngre målgrupper.

– Jeg begynte i NRK Super i 2007 som redaksjonsassistent for et nytt konsept, Sara, en fiktiv videoblogg for jenter 12 år. «Sara» var en karakter som skulle være ei bestevenninne på nett. Dette var akkurat da videoblogging hadde begynt, og serien var egentlig ment som det, men den ble mer og mer en dramaserie på nett, med liveaction-sekvenser, der hun ikke forholdt seg til kameraet. Alt ble presentert nedover på en blogg. En av de som skrev manus ble sykmeldt en periode, og da fikk jeg vikariere. Senere laget vi Mia, med tre karakterer som blogget, videoblogget og hadde liveaction-serier. Det var et ganske kult prosjekt, som ble populært i målgruppen. Og så laget vi Jenter, som fortsatt går i sesong sju. Det var første gang jeg hadde manus, regi og klipp. Jeg utviklet det konseptet med Ingvill Marie Nyborg, og etter fire sesonger spurte P3 om det går an å lage noe for en eldre målgruppe, siden Jenter hadde satt en masse rekorder og slo seertall på nett. I Skam henger estetikken igjen fra Sara, denne nettdramasjangeren ingen andre i verden gjør akkurat på denne måten.

Skam andem - versjon 2
– Jeg er veldig inspirert av NABC (Needs/Approach/Benefit/Competition), en metode for produktutvikling, forteller Andem (i midten) (Alle fotos: NRK).

«Jenter 16 år»

Serien er skapt for den veldig spesifikke målgruppen «jenter 16 år».

– Det var en diskusjon om hva det skulle være, en serie for dem mellom 12 og 15 år? Hvilken aldersgruppe skulle vi egentlig sikte oss inn mot? NRK Super jobber opp til 13 år, mens P3 jobber mest fra 18 år, så aldersgruppen mellom er en målgruppe som ikke har vært dekket. Så derfor prøver vi å nå 16-åringen, i de to årene før du fyller atten, en ny tid med videregående, i en prevoksen, seksuell alder. Jenter har en målgruppe 10 til 12 år, og jeg elsker små målgrupper. Jeg tror man kan fortelle tydeligere historier om man forteller spisst og mer fokusert enn om man prøver å nå for bredt. Vi kunne egentlig ringt alle jenter i målgruppen, jeg tror det er 30.000, og slik hatt konkrete mål å jobbe med.

Intervjuer og produktutviklingsmetoder ble brukt i researchen.

– På høsten var det en researcher som jobbet, og i januar gikk jeg i gang: Hvem er «jenter 16 år»? Vi gjorde både speedintervjuer med hele klasser – i Drammen, blant annet – og dybdeintervjuer: tre timer lange intervjuer med forskjellige ungdommer fra ulike deler av landet. Jeg er veldig inspirert av NABC (Needs/Approach/Benefit/Competition), en metode for produktutvikling. Jeg følger den ikke helt rent i Skam, men metoden tar – i stedet for å gå bredt ut og hente inn masse informasjon – utgangspunkt i én representant gjennom dybdeintervju, for å finne et behov og så dekke det med et produkt eller en historie. Behovet er hva denne målgruppen trenger. Fra Super kjenner jeg kringkasteransvaret i ryggmargen: Hva kan vi gi dem som de trenger, og som ingen andre kan gi? Som en ungdomsserie konkurrerer vi mot de største produksjonene i USA, men det er én ting vi har som ikke amerikanerne har: Vi vet hvem de er, og vi forstår dem fordi vi kjenner kulturen de har vokst opp i. Det er helt avgjørende for Skam.

Skam crew - versjon 2
– Hvordan få de til å slippe noe av det presset gjennom en serie som Skam?

Særlig selvironi er et verktøy serien ønsker å utstyre seeren med.

– Det tydeligste behovet jeg fant generelt for gruppen, som kanskje er litt kjedelig, er at prestasjonspresset i målgruppen er veldig høyt. De streber etter å prestere på veldig mange områder. Det er greit, og det trenger ikke være farlig eller usunt nødvendigvis. Men det som er usunt er at mange føler at de ikke lever opp til kravene, og derfor føler seg mislykka. De sammenligner seg med alle andre, ikke seg selv. Så da oppsto det en tanke: Hvordan få de til å slippe noe av det presset gjennom en serie som Skam? Da trenger de verktøy som for eksempel selvironi: Kan du le av egen utilstrekkelighet blir ikke fallhøyden så stor. Humor i seg selv fjerner skam. Vi prøver å få til gjennom hele serien at både karakteren og seeren kan le av det utilstrekkelige, uten å ta brodden av det dramatiske. Og så vil vi vise dem verdien av å konfrontere frykt. Det handler ikke om alle andre, men hva du selv kan få til. Det kommer en mestringsfølelse fra å stå i det som er vanskelig, og konfrontere problemer. Den mestringsfølelsen bygger selvbildet. Skam er utviklet med et spørsmål om hva vi kan gi målgruppen: Hva kan vi få til her i denne serien? Kringkasteransvaret ligger i ryggmargen her – vi lager ikke Skam for å tjene penger.

Humor er en viktig del av sjangerblandingen i serien.

– Jeg har tenkt at Skam skal være en blanding av sosialrealisme, såpeopera og sitcom, i ett og samme univers. Legescenene i sesong en er jo mer sitcom enn de mer realistiske klinescenene med Jonas og Eva. Vi gjør det som er det beste for scenene. Men det er ganske vanskelig, og det lugger litt for meg i overgangen fra klining i trappa til legescenen i episode fem. Det hoppet i universet kan jeg kjenne litt på: Wow, det var et voldsomt hopp. Så i en senere legescene sa jeg til fotografen at vi kanskje skulle prøve å ligge litt tettere på her, som i de sosialrealistiske scenene. Men da fikk vi ikke fram humoren, så: fuckit, vi skyter sitcomish, og så blander vi sjangere.

Skam andem 2 - versjon 2
– Mange tror at mye er improvisert. Det er det ikke.

Daglige scener, ukentlige episoder

Etter research ble karakterene skapt.

– Jeg begynte å utvikle ni karakterer uten noen historier. Alle skulle kunne være hovedkarakterer, og vi skulle kunne bytte hovedkarakter fra sesong til sesong. Laurie Hutzler har en metode for å utvikle karakterer på som rydder i hodet mitt og gjør at jeg vet hva karakteren min kan og ikke kan. Og hver og en av de ni karakterene skal utfordre noe i målgruppen. Alle skal ha en historie med en potensiell reise, som målgruppen trenger å høre om. Så det begynte jeg med før manus, og så castet jeg de ni karakterene. 1200 var inne i første av fire auditionrunder fra februar til mai. Vi fant så ut hvem som var den første fortelleren. Alle karakterene har en reise, og alle skal lære noe nytt, og det kan løses på mange måter. Så laget jeg historielinjene for sesongen, om Evas reise, med skisser på b- og c-plott parallelt i en synopsis på hver episode.

Seriens replikker er skrevet, og det er liten bruk av improvisasjon.

– Mange tror at mye er improvisert. Det er det ikke. Men mye er skrevet til skuespillerne. Og i inn- eller utgangen av scener venter jeg en stund før jeg sier takk og lar de leke litt i scenen.

Hvis scenen ikke funker, gjør vi om på det og ser på hva i manus som ikke funker. Hver opptaksdag kan det være småting som at det ser rart ut at du setter deg ned der, og jeg endrer da det som ikke funker. Dette er jeg vant til fra Jenter, som jeg skrev, hadde regi på og klippet selv. Jeg tenker klipp mens jeg skriver. Og det må jeg, siden vi har ekstremt kort tid, med manus på tre dager, en og en halv dag på å skyte, og så fire-fem dager på å klippe. Planen må være der, og man må bare banke det gjennom.

Skam andem 4 - versjon 2
– Jeg leser kommentarer hver dag på skam.no og facebook.

Serien kommer med daglige scener og ukentlige episoder.

– Vi ville lage det i sanntid, med scener dag for dag. Det var tidlig hugget i stein. Jenter skulle klippes sammen scenevis etter hverandre, til en episode som kom ut på fredager, slik at det også kunne ses en gang i uka. I Skam tenker jeg mer episodisk og skriver en full uke, som skal funke mer som en fredagsepisode. Men det må funke på begge måter. Målgruppen sjekker i sanntid, og det må funke der når de sjekker hver dag. Hver scene må ha en liten cliff. En flat scene uten retninger holder ikke. Du må holde spenningen så de har en grunn til å se dag for dag, samtidig som det må funke episodisk.

Andem lytter til seernes kommentarer.

– Jeg leser kommentarer hver dag på skam.no og facebook. I sesong en handlet mye om Jonas og Eva, og jeg lurte på om de kom til å heie på at de to skulle være sammen til slutt. I storylinen gjør Eva det slutt med Jonas, fordi hun skal lære å bli selvstendig. Men jeg tenkte at hvis alle i målgruppen ønsker sterkt nok at de skal være sammen, er jeg åpen for å la dem forbli sammen, og heller vise Evas selvstendighet på en annen måte. Men det var ikke nok engasjement for de to. Jeg leser nøye hva de kommenterer om karakterene og handlingen, og jeg er veldig opptatt av hva målgruppen mener, og hvordan de oppfatter scenene.

Hør vår podcast om Skam.

skam andam 3 - versjon 2
– Det er noen episoder hvor cliffen er såpass sterk at vi ønsker at det sprer seg i skolegården, fordi de rett og slett ikke kan la være å snakke om det.

Tilbakeholden promostrategi

Planen har hele tiden vært å nå målgruppen gjennom sosiale medier, uten den tradisjonelle lanseringens intervjuer og anmeldelser.

– Vi var livredde for at de skulle høre fra mora si at nå har NRK laget en dritkul ungdomsserie. Vi ville at de selv skulle spre ordet på sosiale medier, ikke i en voksenverden, men som noe bare de vet om. Det er igjen en tanke fra Jenter, og jeg tror helt ærlig ikke ungdom vil se sosialrealisme sammen med foreldrene sine, men heller på en iPad, alene på rommet. Og helst vil de at foreldrene ikke skal vite at de ser det, men at det er deres hemmelighet.

Skolegården skal også helst spre ordet.

– Det er noen episoder hvor cliffen er såpass sterk at vi ønsker at det sprer seg i skolegården, fordi de rett og slett ikke kan la være å snakke om det. Nerven må være sterk og relevant. Vi har en person som er sosiale medier-ansvarlig, som gjør karakterene sanne og realistiske der, og i begynnelsen var disse kontoene viktige i promostrategien. Med en gang noen begynner å følge og kommentere, så sprer det seg, og det er et veldig kult eksempel fra begynnelsen, i episode tre når jentene har dette bussmøtet. Møtet er om kvelden, og morgenen etter kom en ny film, hvor Jonas ligger i sengen til Eva. Vi trenger ikke fortelle hvordan han kom seg til Eva, men legger det ut på Jonas sin Instagram-konto. Dette gjør at seeren forholder seg til dem som ekte mennesker, med kommentarer i et univers mellom fiksjon og virkelighet. 12 seere så det kanskje, men det er en fantastisk opplevelse for de 12, når du har sittet på Instagram og dramakarakteren svarer deg direkte.

Skam gutta - versjon 2
– Vi har ingen leseprøver, men snakker gjennom det de har øvd hjemme.

De unge skuespillerne konsentrerer seg om jobben og gir ingen intervjuer.

– I tredje runde var audition et intervju med karakteren, hvor jeg spilte intervjuer og de hadde skrevne replikker. Men da manuset tok slutt, fortsatte vi som improvisasjon, hvor jeg spurte om ting fra deres liv, for å se om de kunne bli i karakter og ikke gli tilbake til seg selv. En del av det skuespillerne fant opp da, om karakterene, har jeg lagt til karakterene deres i ettertid. De har fått være med å forme dem litt selv.

Vi sitter i «Eva»s jenterom i NRKs «Fort Knox» under intervjuet.

– Vi har ingen leseprøver, men snakker gjennom det de har øvd hjemme. Når de kommer på opptak skal de kunne manus. Noen ganger er det svært mye tekst, men de er veldig flinke til å lære seg den. Og jeg blir ganske streng når de ikke kan den. Vi går rett på opptak og skyter som regel alt. Jeg pleier ikke å gi så mye regi før første tagning, men blokker ut og snakker om bildene som er planlagt. Noen ganger gjør vi om hele bildeplanen, for eksempel i de scenene i dette rommet her, som vi ikke bildeplanlegger på forhånd. Her er det kontrollerte forhold og lett å rigge lys. Ute på sett og på skolen har vi tydelige planer. Vi skyter med ett kamera, og jeg bruker sjelden toskudd. Jeg er veldig glad i tette bilder.

Andem mener skuespillerne fortjener stor heder for sin innsats.

Morgenbladet skrev at skuespillerne i Skam er så gode fordi de har vokst opp foran kamera, og Asbjørn Slettemark sa det samme på God morgen, Norge. Jeg mener at dette er tull. Skuespillerne i Skam leverer foran kamera fordi de er ekstremt talentfulle og fordi de jobber veldig hardt. De er plukket ut av 1200 ungdommer som var på audition, alle fra samme generasjon, som har vokst opp foran kamera.

Få også med deg vår podcast om Skam.

5 kommentarer til – Nerven i ”Skam” skal være sterk og relevant

  1. En presisjon: Jeg skrev ikke at skuespillerne i Skam er gode fordi de har vokst opp foran kamera, men at de tilhører en generasjon hvor det å stå foran kamera er en mye mer integrert del av oppveksten, og at dette hever nivået på ungdomsskuespillere generelt og skuespillerne i Skam spesielt. Ja, disse er selvsagt valgt ut nøye ut fra en stor gruppe søkere,og jobber selvsagt hardt. Men mener Julie Andem at det «er tull» at det generelle nivået blant disse søkerne er preget av en ny type kameraerfarenhet?

  2. Takk for denne presisjonen, Ulrik. Hva Andem tenker om det generelle nivået blant ungdomsskuespillere og deres kameraerfaring skal jeg spørre om ved neste leilighet.

  3. And if its just a war movie then whhy they show me aliens shooting at
    nothing? They filled this movie with action sequences which make
    no sense (aleatory shooting, ridicullous escapes from impossible
    situatios and further).

Legg igjen en kommentar

– Nerven i ”Skam” skal være sterk og relevant

– Nerven i ”Skam” skal være sterk og relevant

– Jeg har tenkt at «Skam» skal være en blanding av sosialrealisme, såpeopera og sitcom, i ett og samme univers, forteller serieskaper Julie Andem, som har vært livredd for at foreldregenerasjonen skal omfavne serien.

Serien skapes så å si i sanntid, med episoder ferdige først rett før publisering.

– Vi er nå inne i den mest hektiske og tøffeste perioden, hvor jeg skriver, er på opptak og i klippen parallelt, med tre tider å holde styr på. Det er utfordrende å holde tunga rett i munnen på historielinjene, men det er gøy og gir energi også, forteller Julie Andem.

Hun har lenge laget serier for yngre målgrupper.

– Jeg begynte i NRK Super i 2007 som redaksjonsassistent for et nytt konsept, Sara, en fiktiv videoblogg for jenter 12 år. «Sara» var en karakter som skulle være ei bestevenninne på nett. Dette var akkurat da videoblogging hadde begynt, og serien var egentlig ment som det, men den ble mer og mer en dramaserie på nett, med liveaction-sekvenser, der hun ikke forholdt seg til kameraet. Alt ble presentert nedover på en blogg. En av de som skrev manus ble sykmeldt en periode, og da fikk jeg vikariere. Senere laget vi Mia, med tre karakterer som blogget, videoblogget og hadde liveaction-serier. Det var et ganske kult prosjekt, som ble populært i målgruppen. Og så laget vi Jenter, som fortsatt går i sesong sju. Det var første gang jeg hadde manus, regi og klipp. Jeg utviklet det konseptet med Ingvill Marie Nyborg, og etter fire sesonger spurte P3 om det går an å lage noe for en eldre målgruppe, siden Jenter hadde satt en masse rekorder og slo seertall på nett. I Skam henger estetikken igjen fra Sara, denne nettdramasjangeren ingen andre i verden gjør akkurat på denne måten.

Skam andem - versjon 2
– Jeg er veldig inspirert av NABC (Needs/Approach/Benefit/Competition), en metode for produktutvikling, forteller Andem (i midten) (Alle fotos: NRK).

«Jenter 16 år»

Serien er skapt for den veldig spesifikke målgruppen «jenter 16 år».

– Det var en diskusjon om hva det skulle være, en serie for dem mellom 12 og 15 år? Hvilken aldersgruppe skulle vi egentlig sikte oss inn mot? NRK Super jobber opp til 13 år, mens P3 jobber mest fra 18 år, så aldersgruppen mellom er en målgruppe som ikke har vært dekket. Så derfor prøver vi å nå 16-åringen, i de to årene før du fyller atten, en ny tid med videregående, i en prevoksen, seksuell alder. Jenter har en målgruppe 10 til 12 år, og jeg elsker små målgrupper. Jeg tror man kan fortelle tydeligere historier om man forteller spisst og mer fokusert enn om man prøver å nå for bredt. Vi kunne egentlig ringt alle jenter i målgruppen, jeg tror det er 30.000, og slik hatt konkrete mål å jobbe med.

Intervjuer og produktutviklingsmetoder ble brukt i researchen.

– På høsten var det en researcher som jobbet, og i januar gikk jeg i gang: Hvem er «jenter 16 år»? Vi gjorde både speedintervjuer med hele klasser – i Drammen, blant annet – og dybdeintervjuer: tre timer lange intervjuer med forskjellige ungdommer fra ulike deler av landet. Jeg er veldig inspirert av NABC (Needs/Approach/Benefit/Competition), en metode for produktutvikling. Jeg følger den ikke helt rent i Skam, men metoden tar – i stedet for å gå bredt ut og hente inn masse informasjon – utgangspunkt i én representant gjennom dybdeintervju, for å finne et behov og så dekke det med et produkt eller en historie. Behovet er hva denne målgruppen trenger. Fra Super kjenner jeg kringkasteransvaret i ryggmargen: Hva kan vi gi dem som de trenger, og som ingen andre kan gi? Som en ungdomsserie konkurrerer vi mot de største produksjonene i USA, men det er én ting vi har som ikke amerikanerne har: Vi vet hvem de er, og vi forstår dem fordi vi kjenner kulturen de har vokst opp i. Det er helt avgjørende for Skam.

Skam crew - versjon 2
– Hvordan få de til å slippe noe av det presset gjennom en serie som Skam?

Særlig selvironi er et verktøy serien ønsker å utstyre seeren med.

– Det tydeligste behovet jeg fant generelt for gruppen, som kanskje er litt kjedelig, er at prestasjonspresset i målgruppen er veldig høyt. De streber etter å prestere på veldig mange områder. Det er greit, og det trenger ikke være farlig eller usunt nødvendigvis. Men det som er usunt er at mange føler at de ikke lever opp til kravene, og derfor føler seg mislykka. De sammenligner seg med alle andre, ikke seg selv. Så da oppsto det en tanke: Hvordan få de til å slippe noe av det presset gjennom en serie som Skam? Da trenger de verktøy som for eksempel selvironi: Kan du le av egen utilstrekkelighet blir ikke fallhøyden så stor. Humor i seg selv fjerner skam. Vi prøver å få til gjennom hele serien at både karakteren og seeren kan le av det utilstrekkelige, uten å ta brodden av det dramatiske. Og så vil vi vise dem verdien av å konfrontere frykt. Det handler ikke om alle andre, men hva du selv kan få til. Det kommer en mestringsfølelse fra å stå i det som er vanskelig, og konfrontere problemer. Den mestringsfølelsen bygger selvbildet. Skam er utviklet med et spørsmål om hva vi kan gi målgruppen: Hva kan vi få til her i denne serien? Kringkasteransvaret ligger i ryggmargen her – vi lager ikke Skam for å tjene penger.

Humor er en viktig del av sjangerblandingen i serien.

– Jeg har tenkt at Skam skal være en blanding av sosialrealisme, såpeopera og sitcom, i ett og samme univers. Legescenene i sesong en er jo mer sitcom enn de mer realistiske klinescenene med Jonas og Eva. Vi gjør det som er det beste for scenene. Men det er ganske vanskelig, og det lugger litt for meg i overgangen fra klining i trappa til legescenen i episode fem. Det hoppet i universet kan jeg kjenne litt på: Wow, det var et voldsomt hopp. Så i en senere legescene sa jeg til fotografen at vi kanskje skulle prøve å ligge litt tettere på her, som i de sosialrealistiske scenene. Men da fikk vi ikke fram humoren, så: fuckit, vi skyter sitcomish, og så blander vi sjangere.

Skam andem 2 - versjon 2
– Mange tror at mye er improvisert. Det er det ikke.

Daglige scener, ukentlige episoder

Etter research ble karakterene skapt.

– Jeg begynte å utvikle ni karakterer uten noen historier. Alle skulle kunne være hovedkarakterer, og vi skulle kunne bytte hovedkarakter fra sesong til sesong. Laurie Hutzler har en metode for å utvikle karakterer på som rydder i hodet mitt og gjør at jeg vet hva karakteren min kan og ikke kan. Og hver og en av de ni karakterene skal utfordre noe i målgruppen. Alle skal ha en historie med en potensiell reise, som målgruppen trenger å høre om. Så det begynte jeg med før manus, og så castet jeg de ni karakterene. 1200 var inne i første av fire auditionrunder fra februar til mai. Vi fant så ut hvem som var den første fortelleren. Alle karakterene har en reise, og alle skal lære noe nytt, og det kan løses på mange måter. Så laget jeg historielinjene for sesongen, om Evas reise, med skisser på b- og c-plott parallelt i en synopsis på hver episode.

Seriens replikker er skrevet, og det er liten bruk av improvisasjon.

– Mange tror at mye er improvisert. Det er det ikke. Men mye er skrevet til skuespillerne. Og i inn- eller utgangen av scener venter jeg en stund før jeg sier takk og lar de leke litt i scenen.

Hvis scenen ikke funker, gjør vi om på det og ser på hva i manus som ikke funker. Hver opptaksdag kan det være småting som at det ser rart ut at du setter deg ned der, og jeg endrer da det som ikke funker. Dette er jeg vant til fra Jenter, som jeg skrev, hadde regi på og klippet selv. Jeg tenker klipp mens jeg skriver. Og det må jeg, siden vi har ekstremt kort tid, med manus på tre dager, en og en halv dag på å skyte, og så fire-fem dager på å klippe. Planen må være der, og man må bare banke det gjennom.

Skam andem 4 - versjon 2
– Jeg leser kommentarer hver dag på skam.no og facebook.

Serien kommer med daglige scener og ukentlige episoder.

– Vi ville lage det i sanntid, med scener dag for dag. Det var tidlig hugget i stein. Jenter skulle klippes sammen scenevis etter hverandre, til en episode som kom ut på fredager, slik at det også kunne ses en gang i uka. I Skam tenker jeg mer episodisk og skriver en full uke, som skal funke mer som en fredagsepisode. Men det må funke på begge måter. Målgruppen sjekker i sanntid, og det må funke der når de sjekker hver dag. Hver scene må ha en liten cliff. En flat scene uten retninger holder ikke. Du må holde spenningen så de har en grunn til å se dag for dag, samtidig som det må funke episodisk.

Andem lytter til seernes kommentarer.

– Jeg leser kommentarer hver dag på skam.no og facebook. I sesong en handlet mye om Jonas og Eva, og jeg lurte på om de kom til å heie på at de to skulle være sammen til slutt. I storylinen gjør Eva det slutt med Jonas, fordi hun skal lære å bli selvstendig. Men jeg tenkte at hvis alle i målgruppen ønsker sterkt nok at de skal være sammen, er jeg åpen for å la dem forbli sammen, og heller vise Evas selvstendighet på en annen måte. Men det var ikke nok engasjement for de to. Jeg leser nøye hva de kommenterer om karakterene og handlingen, og jeg er veldig opptatt av hva målgruppen mener, og hvordan de oppfatter scenene.

Hør vår podcast om Skam.

skam andam 3 - versjon 2
– Det er noen episoder hvor cliffen er såpass sterk at vi ønsker at det sprer seg i skolegården, fordi de rett og slett ikke kan la være å snakke om det.

Tilbakeholden promostrategi

Planen har hele tiden vært å nå målgruppen gjennom sosiale medier, uten den tradisjonelle lanseringens intervjuer og anmeldelser.

– Vi var livredde for at de skulle høre fra mora si at nå har NRK laget en dritkul ungdomsserie. Vi ville at de selv skulle spre ordet på sosiale medier, ikke i en voksenverden, men som noe bare de vet om. Det er igjen en tanke fra Jenter, og jeg tror helt ærlig ikke ungdom vil se sosialrealisme sammen med foreldrene sine, men heller på en iPad, alene på rommet. Og helst vil de at foreldrene ikke skal vite at de ser det, men at det er deres hemmelighet.

Skolegården skal også helst spre ordet.

– Det er noen episoder hvor cliffen er såpass sterk at vi ønsker at det sprer seg i skolegården, fordi de rett og slett ikke kan la være å snakke om det. Nerven må være sterk og relevant. Vi har en person som er sosiale medier-ansvarlig, som gjør karakterene sanne og realistiske der, og i begynnelsen var disse kontoene viktige i promostrategien. Med en gang noen begynner å følge og kommentere, så sprer det seg, og det er et veldig kult eksempel fra begynnelsen, i episode tre når jentene har dette bussmøtet. Møtet er om kvelden, og morgenen etter kom en ny film, hvor Jonas ligger i sengen til Eva. Vi trenger ikke fortelle hvordan han kom seg til Eva, men legger det ut på Jonas sin Instagram-konto. Dette gjør at seeren forholder seg til dem som ekte mennesker, med kommentarer i et univers mellom fiksjon og virkelighet. 12 seere så det kanskje, men det er en fantastisk opplevelse for de 12, når du har sittet på Instagram og dramakarakteren svarer deg direkte.

Skam gutta - versjon 2
– Vi har ingen leseprøver, men snakker gjennom det de har øvd hjemme.

De unge skuespillerne konsentrerer seg om jobben og gir ingen intervjuer.

– I tredje runde var audition et intervju med karakteren, hvor jeg spilte intervjuer og de hadde skrevne replikker. Men da manuset tok slutt, fortsatte vi som improvisasjon, hvor jeg spurte om ting fra deres liv, for å se om de kunne bli i karakter og ikke gli tilbake til seg selv. En del av det skuespillerne fant opp da, om karakterene, har jeg lagt til karakterene deres i ettertid. De har fått være med å forme dem litt selv.

Vi sitter i «Eva»s jenterom i NRKs «Fort Knox» under intervjuet.

– Vi har ingen leseprøver, men snakker gjennom det de har øvd hjemme. Når de kommer på opptak skal de kunne manus. Noen ganger er det svært mye tekst, men de er veldig flinke til å lære seg den. Og jeg blir ganske streng når de ikke kan den. Vi går rett på opptak og skyter som regel alt. Jeg pleier ikke å gi så mye regi før første tagning, men blokker ut og snakker om bildene som er planlagt. Noen ganger gjør vi om hele bildeplanen, for eksempel i de scenene i dette rommet her, som vi ikke bildeplanlegger på forhånd. Her er det kontrollerte forhold og lett å rigge lys. Ute på sett og på skolen har vi tydelige planer. Vi skyter med ett kamera, og jeg bruker sjelden toskudd. Jeg er veldig glad i tette bilder.

Andem mener skuespillerne fortjener stor heder for sin innsats.

Morgenbladet skrev at skuespillerne i Skam er så gode fordi de har vokst opp foran kamera, og Asbjørn Slettemark sa det samme på God morgen, Norge. Jeg mener at dette er tull. Skuespillerne i Skam leverer foran kamera fordi de er ekstremt talentfulle og fordi de jobber veldig hardt. De er plukket ut av 1200 ungdommer som var på audition, alle fra samme generasjon, som har vokst opp foran kamera.

Få også med deg vår podcast om Skam.

5 Responses to – Nerven i ”Skam” skal være sterk og relevant

  1. En presisjon: Jeg skrev ikke at skuespillerne i Skam er gode fordi de har vokst opp foran kamera, men at de tilhører en generasjon hvor det å stå foran kamera er en mye mer integrert del av oppveksten, og at dette hever nivået på ungdomsskuespillere generelt og skuespillerne i Skam spesielt. Ja, disse er selvsagt valgt ut nøye ut fra en stor gruppe søkere,og jobber selvsagt hardt. Men mener Julie Andem at det «er tull» at det generelle nivået blant disse søkerne er preget av en ny type kameraerfarenhet?

  2. Takk for denne presisjonen, Ulrik. Hva Andem tenker om det generelle nivået blant ungdomsskuespillere og deres kameraerfaring skal jeg spørre om ved neste leilighet.

  3. And if its just a war movie then whhy they show me aliens shooting at
    nothing? They filled this movie with action sequences which make
    no sense (aleatory shooting, ridicullous escapes from impossible
    situatios and further).

Legg igjen en kommentar

MENY