Jan Vardøen lanserer filmsenteret «Oslo 16»

Jan Vardøen lanserer filmsenteret «Oslo 16»

– Man blir ikke flinkere til å lage filmer om man ikke lager mange og ofte, mener Jan Vardøen som nå lanserer ”Oslo 16”, et filmsenter i hovedstaden som skal produsere tolv filmer i året.

– «Oslo 16» skal være et filmsenter i Oslo for filmskapere som lage film. En hjelp for de som har dårlig tid og lite penger, til å komme seg gjennom produksjonsprosessen, sier regissør, forfatter, musiker og filmsenterinitiativtager Jan Vardøen, som også har regissert filmene Heart Of Lightness – Søvnløs i Lofoten, Høst, Det norske hus og er mest kjent som utelivsgründer.

– For meg som har kommet fersk inn i filmmiljøet virker det som man står på hver sin tue – at det mangler samholdet eller solidariteten som trengs for å få ting opp å stå. Det vil vi gjøre noe med.

Lavbudsjett og full fart

– Vi har et veldig hårete mål; vi skal lage minst 12 spillefilmer i året, sier Vardøen.

– Folk skal komme til oss med sine prosjekter, og hvis det er et prosjekt vi vil jobbe med, får de et produksjonskontor hos oss eller den hjelpen de trenger. Og når filmen er klar for produksjon, har de seks måneder til premiere.

En av inspirasjonskildene for prosjektet er filmskolen Super 16 i Danmark.

– De har hatt stor suksess med en slik prosess. De sier at to års gnikking og flikking på en film gjør ikke filmen to år bedre. Og har du en lang prosess, koster det penger. Vi ønsker å fange de folka som har mye energi og vil få dette til.            

Vardøen beskriver sin rolle som døråpner og primus motor.

– Jeg tar ikke betalt for noen ting. Jeg har bare lyst til å se at det skjer noe. Jeg har litt for mye energi, og har lyst til å se norsk film et godt sted. Jeg har vært på mange festivaler nå, og der stiller jeg kontrollspørsmål til alle jeg møter: kan du nevne én norsk regissør? Tyst, ingenting. Det er trist. Ting går ikke så bra som vi tror, mener han.

– Men det betyr også at lerretet er blankt. Og jeg har lyst til å lage veldig mye støy.

Stenersenmuseet

Navnet «Oslo 16» skal være med å rette oppmerksomhet mot Oslo som filmby. Oslo har gjort seg bemerket med arkitektur, musikk og mat ­– men ikke med film. Ennå.

– Dessuten skjer det i 2016, det er 15 bydeler i Oslo, så dette blir nummer 16, det er et vink til Super 16 i Danmark og til 16mm film. Og komiteen som vurderer prosjektene som kommer inn blir kanskje bestående av 16 stykker. Men det er ikke noe must – det er ikke en tvangstanke.

Vardøen har allerede flyttet inn i Oslo 16s nye lokaler i det gamle Stenersensmuseet i Vika. Filmsenteret skal ifølge ham disponere rundt 700 av de 4000 kvadratmeterene. Han planlegger å ha klippesuite, grading suiter, produksjonskontor som folk kan få tilgang til, visningslokaler for film og en bar. Han håper dette skal bli et miljø hvor både folk med prosjekter i produksjon og andre fra bransjen kan møtes.

– Det er så viktig å ha et sted hvor folk kan prate om film. Jeg tror antagelig den viktigste filmskolen er den som skjer over et glass vin etter å ha sett en film, den diskusjonen som går der. Vi ønsker å stimulere til det.

Jan Vardøen

Ingen finansiering

Vardøen forteller at Oslo 16 foreløpig ikke har noen finansiering på plass. Men han er i dialog med blant annet Oslo Kommune om samarbeid, noe kulturbyråden i Oslo selv har fremhevet over mulige filmsatsinger i hovedstaden. Også private aktører er tiltenkt en rolle.

– Vi har per i dag null penger. Jeg har snakket med fryktelig mange – fond, politikere – og alle er veldig positive. Det er en sterk vilje. Man må bare kaste seg ut i det og håpe på det beste. Jeg regner med det går bra. Det pleier å gå bra.

Oslo 16 skal først og fremst satse på spillefilm, men Vardøen mener det også kan bli rom for andre typer innhold etter hvert, som dokumentar, kortfilm, tv og nett-tv. I tillegg ønsker han at filmsenteret skal jobbe med distribusjon.

– Vi skal forsøke å løse noe der. Utforske alle kanaler, streaming, kino, festival, vi skal bruke krefter på det, og vi skal tjene penger.

Han vil jobbe med et festivalnettverk, og opprette exchangeprogrammer med Austin, Hackney, Brooklyn, og lignende festivaler. I tillegg til å lage festivaler i Oslo.

– For eksempel en slamfilmfestival hvor folk kan komme på en onsdag, få tildelt et kamera, og på søndag skal vi se filmen din. Det er mange steder som gjør det, og det blir veldig morsomt. Eller en 48 hour film festival, hvor man trekker et tema ut av en hatt, og 48 timer senere skal kortfilmen din være ferdig og vises.

Pengene på lerretet

Oslo 16 skal ifølge Vardøen lage film med kunstneriske ambisjoner.

– Vi er ikke her for å lage kommersielle filmer, selv om vi ønsker å tjene penger. Men filmene må ha noe viktig i seg, en nerve, noe å si. Vi vil få tak i de beste prosjektene vi kan, filmer som kan falle innenfor vårt tankesett, som er raske å produsere, lavbudsjett og doable. Om du vil ha helikopterjakt er det kanskje ikke for oss, men My dinner with Andre, kammerspill – det kan vi få til.

– Vi skal lage de filmene vi klarer innenfor de budsjettene vi har. Har vi ingen budsjetter blir det no-budget film, har vi litt budsjett blir det lavbudsjettfilm. Det viktigste er at pengene skal havne på lerretet.

I tillegg vil han legge til rette for et mentorprogram hvor folk i bransjen kan bidra med sin kunnskap, han vil ha foredrag fra inn- og utland, muligheten til å låne ut utstyr, og til at flere skal få lage film, han nevner blant annet ungdommer, asylsøkere og både erfarne og uerfarne regissører.

Selv om filmsenteret ikke har kommet i gang enda, er planen hans å få folk inn i lokalene, be den som vil komme med prosjekter og inviterer folk til å bli en del av senteret.

– Den store skrekken de etablerte produsentene har er at vi kommer til å oversvømme markedet fullstendig. Men man blir ikke flinkere til å lage filmer om man ikke lager mange og ofte. Å lage en spillefilm hvert femte år blir man ikke flink av.

God utvikling

Folk som kommer med et prosjekt må gjerne ha et manus eller et treatment klart, men Vardøen vil at formen prosjektet har i begynnelsen ikke skal være avgjørende for om det blir valgt.

– Det er viktig at vi stoler på folk. En del av prosessen vil være utvikling. Vi skal ha en form for utvikling som ikke er et kunstnerisk overgrep. Forhåpentlig vil dyktige folk knytte seg til Oslo 16 og være en del av et råd hvor vi kan ha flere som leser, setter seg ned og kommer med forslag. At man får tilbakemeldinger fra erfarne folk, og at det blir sett på som en ressurs og ikke et overtramp.

Han mener nøkkelen er å få folk til å lytte til rådene de får, uten at de forplikter seg til å føye seg etter dem. Han vil at filmsenteret skal finne en modell hvor prosjektene blir best mulig utviklet.

– Jeg har snakket med produsenter av store festivaler, og de som velger ut filmene. Og etter å ha sett 10 000 filmer sier de at nesten samtlige ville ha godt av bedre utvikling. Og utvikling koster ingenting.

Det kan du si! Det koster jo tid?

– Ja, men tid er gratis. Hvis man lage film skriver man om kvelden. Når vi ikke har spesielt mye penger må vi bruke det vi har tilgjengelig, og det er tid. Utvikling ses ofte som et komitéarbeid hvor du blir dratt et sted du ikke vil være, mener han.

– Slik skal det ikke være, men det er en sannhet at de fleste lavbudsjettfilmene kunne vært utviklet bedre. Da må vi være såpass ydmyke at vi sier ok, vi har valgt å høre på folk som kan dette, og gå gjennom den prosessen. Med mine filmer viser jeg manus til flinke folk og ber dem radbrekke det. Jeg vil gjerne høre det. Film er et samarbeid. Folk skal helst trekke i samme retning, samtidig.

1 kommentar til Jan Vardøen lanserer filmsenteret «Oslo 16»

Legg igjen en kommentar

Jan Vardøen lanserer filmsenteret «Oslo 16»

Jan Vardøen lanserer filmsenteret «Oslo 16»

– Man blir ikke flinkere til å lage filmer om man ikke lager mange og ofte, mener Jan Vardøen som nå lanserer ”Oslo 16”, et filmsenter i hovedstaden som skal produsere tolv filmer i året.

– «Oslo 16» skal være et filmsenter i Oslo for filmskapere som lage film. En hjelp for de som har dårlig tid og lite penger, til å komme seg gjennom produksjonsprosessen, sier regissør, forfatter, musiker og filmsenterinitiativtager Jan Vardøen, som også har regissert filmene Heart Of Lightness – Søvnløs i Lofoten, Høst, Det norske hus og er mest kjent som utelivsgründer.

– For meg som har kommet fersk inn i filmmiljøet virker det som man står på hver sin tue – at det mangler samholdet eller solidariteten som trengs for å få ting opp å stå. Det vil vi gjøre noe med.

Lavbudsjett og full fart

– Vi har et veldig hårete mål; vi skal lage minst 12 spillefilmer i året, sier Vardøen.

– Folk skal komme til oss med sine prosjekter, og hvis det er et prosjekt vi vil jobbe med, får de et produksjonskontor hos oss eller den hjelpen de trenger. Og når filmen er klar for produksjon, har de seks måneder til premiere.

En av inspirasjonskildene for prosjektet er filmskolen Super 16 i Danmark.

– De har hatt stor suksess med en slik prosess. De sier at to års gnikking og flikking på en film gjør ikke filmen to år bedre. Og har du en lang prosess, koster det penger. Vi ønsker å fange de folka som har mye energi og vil få dette til.            

Vardøen beskriver sin rolle som døråpner og primus motor.

– Jeg tar ikke betalt for noen ting. Jeg har bare lyst til å se at det skjer noe. Jeg har litt for mye energi, og har lyst til å se norsk film et godt sted. Jeg har vært på mange festivaler nå, og der stiller jeg kontrollspørsmål til alle jeg møter: kan du nevne én norsk regissør? Tyst, ingenting. Det er trist. Ting går ikke så bra som vi tror, mener han.

– Men det betyr også at lerretet er blankt. Og jeg har lyst til å lage veldig mye støy.

Stenersenmuseet

Navnet «Oslo 16» skal være med å rette oppmerksomhet mot Oslo som filmby. Oslo har gjort seg bemerket med arkitektur, musikk og mat ­– men ikke med film. Ennå.

– Dessuten skjer det i 2016, det er 15 bydeler i Oslo, så dette blir nummer 16, det er et vink til Super 16 i Danmark og til 16mm film. Og komiteen som vurderer prosjektene som kommer inn blir kanskje bestående av 16 stykker. Men det er ikke noe must – det er ikke en tvangstanke.

Vardøen har allerede flyttet inn i Oslo 16s nye lokaler i det gamle Stenersensmuseet i Vika. Filmsenteret skal ifølge ham disponere rundt 700 av de 4000 kvadratmeterene. Han planlegger å ha klippesuite, grading suiter, produksjonskontor som folk kan få tilgang til, visningslokaler for film og en bar. Han håper dette skal bli et miljø hvor både folk med prosjekter i produksjon og andre fra bransjen kan møtes.

– Det er så viktig å ha et sted hvor folk kan prate om film. Jeg tror antagelig den viktigste filmskolen er den som skjer over et glass vin etter å ha sett en film, den diskusjonen som går der. Vi ønsker å stimulere til det.

Jan Vardøen

Ingen finansiering

Vardøen forteller at Oslo 16 foreløpig ikke har noen finansiering på plass. Men han er i dialog med blant annet Oslo Kommune om samarbeid, noe kulturbyråden i Oslo selv har fremhevet over mulige filmsatsinger i hovedstaden. Også private aktører er tiltenkt en rolle.

– Vi har per i dag null penger. Jeg har snakket med fryktelig mange – fond, politikere – og alle er veldig positive. Det er en sterk vilje. Man må bare kaste seg ut i det og håpe på det beste. Jeg regner med det går bra. Det pleier å gå bra.

Oslo 16 skal først og fremst satse på spillefilm, men Vardøen mener det også kan bli rom for andre typer innhold etter hvert, som dokumentar, kortfilm, tv og nett-tv. I tillegg ønsker han at filmsenteret skal jobbe med distribusjon.

– Vi skal forsøke å løse noe der. Utforske alle kanaler, streaming, kino, festival, vi skal bruke krefter på det, og vi skal tjene penger.

Han vil jobbe med et festivalnettverk, og opprette exchangeprogrammer med Austin, Hackney, Brooklyn, og lignende festivaler. I tillegg til å lage festivaler i Oslo.

– For eksempel en slamfilmfestival hvor folk kan komme på en onsdag, få tildelt et kamera, og på søndag skal vi se filmen din. Det er mange steder som gjør det, og det blir veldig morsomt. Eller en 48 hour film festival, hvor man trekker et tema ut av en hatt, og 48 timer senere skal kortfilmen din være ferdig og vises.

Pengene på lerretet

Oslo 16 skal ifølge Vardøen lage film med kunstneriske ambisjoner.

– Vi er ikke her for å lage kommersielle filmer, selv om vi ønsker å tjene penger. Men filmene må ha noe viktig i seg, en nerve, noe å si. Vi vil få tak i de beste prosjektene vi kan, filmer som kan falle innenfor vårt tankesett, som er raske å produsere, lavbudsjett og doable. Om du vil ha helikopterjakt er det kanskje ikke for oss, men My dinner with Andre, kammerspill – det kan vi få til.

– Vi skal lage de filmene vi klarer innenfor de budsjettene vi har. Har vi ingen budsjetter blir det no-budget film, har vi litt budsjett blir det lavbudsjettfilm. Det viktigste er at pengene skal havne på lerretet.

I tillegg vil han legge til rette for et mentorprogram hvor folk i bransjen kan bidra med sin kunnskap, han vil ha foredrag fra inn- og utland, muligheten til å låne ut utstyr, og til at flere skal få lage film, han nevner blant annet ungdommer, asylsøkere og både erfarne og uerfarne regissører.

Selv om filmsenteret ikke har kommet i gang enda, er planen hans å få folk inn i lokalene, be den som vil komme med prosjekter og inviterer folk til å bli en del av senteret.

– Den store skrekken de etablerte produsentene har er at vi kommer til å oversvømme markedet fullstendig. Men man blir ikke flinkere til å lage filmer om man ikke lager mange og ofte. Å lage en spillefilm hvert femte år blir man ikke flink av.

God utvikling

Folk som kommer med et prosjekt må gjerne ha et manus eller et treatment klart, men Vardøen vil at formen prosjektet har i begynnelsen ikke skal være avgjørende for om det blir valgt.

– Det er viktig at vi stoler på folk. En del av prosessen vil være utvikling. Vi skal ha en form for utvikling som ikke er et kunstnerisk overgrep. Forhåpentlig vil dyktige folk knytte seg til Oslo 16 og være en del av et råd hvor vi kan ha flere som leser, setter seg ned og kommer med forslag. At man får tilbakemeldinger fra erfarne folk, og at det blir sett på som en ressurs og ikke et overtramp.

Han mener nøkkelen er å få folk til å lytte til rådene de får, uten at de forplikter seg til å føye seg etter dem. Han vil at filmsenteret skal finne en modell hvor prosjektene blir best mulig utviklet.

– Jeg har snakket med produsenter av store festivaler, og de som velger ut filmene. Og etter å ha sett 10 000 filmer sier de at nesten samtlige ville ha godt av bedre utvikling. Og utvikling koster ingenting.

Det kan du si! Det koster jo tid?

– Ja, men tid er gratis. Hvis man lage film skriver man om kvelden. Når vi ikke har spesielt mye penger må vi bruke det vi har tilgjengelig, og det er tid. Utvikling ses ofte som et komitéarbeid hvor du blir dratt et sted du ikke vil være, mener han.

– Slik skal det ikke være, men det er en sannhet at de fleste lavbudsjettfilmene kunne vært utviklet bedre. Da må vi være såpass ydmyke at vi sier ok, vi har valgt å høre på folk som kan dette, og gå gjennom den prosessen. Med mine filmer viser jeg manus til flinke folk og ber dem radbrekke det. Jeg vil gjerne høre det. Film er et samarbeid. Folk skal helst trekke i samme retning, samtidig.

One Response to Jan Vardøen lanserer filmsenteret «Oslo 16»

Legg igjen en kommentar

MENY