Med Serial som drahjelp

Med Serial som drahjelp

Det er et filmprosjekt som er grunnlagsmateriale for den nye utgaven av podcasten Serial. En unik måte å skape interesse for filmen på, og samtidig teste ut responsen underveis, mener Cecilie Stranger-Thorsen.

I går ble sesong to av den amerikanske podcasten Serial lansert på nettet, uten forhåndsannonsering, til stor overraskelse og glede for fans over hele verden. Fans som spontant crowdfundet en sesong av podcasten på en uke i fjor høst, etter at Serial for alvor hadde brutt lydmuren for podcastens popularitet og etablerte sin plass i populærkulturen gjennom de mange parodier og copycats på formatet som dukket opp.

Mens første sesong var en ‘Who dunnit’ mordhistorie, har annen sesong et bredere perspektiv ved å fortelle historien til Bowe Bergdahl som ble tatt til fange av Taliban i 2009. Han slapp fri i mai 2014, i bytte mot fem Talibanmedlemmer fra Guantanamo Bay.

Bergdahl er amerikaneren som har sittet lengst i Talibans fangenskap – og overlevd. Men hjemkomsten ble ikke særlig varm. Anklaget for å være desertør (han ble tatt til fange da han på eget initiativ vandret ut i ingenmannsland fra den amerikanske militærbasen) har Bergdahl nektet å snakke med pressen.

Med unntak av én filmskaper, Mark Boal, som har intervjuet Bergdahl i et år. Det er disse intervjuene som er grunnlagsmaterialet i podcasten, sammen med Sarah Koenigs fortellerstemme som trygg rammehistorie.

Serial podkast

Intervjumaterialet er gjort for research og er rimelig rått, men i Serials kyndige hender blir det autentiske smakebiter fra mannen som hevder han var en ‘whistleblower’, ikke desertør. Det er denne gråsonen podcasten går inn i og utforsker.

Flaks for Serial, kan man tenke, at de får så mye materiale rett i hendene.

Flaks for filmskaperen, tenker jeg – som ikke bare skaper interesse rundt arbeidet sitt, men også får testet ut responsen og diskusjonene av materialet underveis i produksjonsprosessen.

Kan norske filmskapere gjøre det samme?

Denne høsten har jeg med spenning fulgt VGs Serial-inspirerte podcast Urørt, om morder på Birgitte Tengs, produsert av Rubicon. Forfatteren av boka om Tengs-saken er naturligvis med som bidragsyter og nyter godt av publisiteten.

Her om dagen så jeg et utmerket Blått Lerret-intervju med Margreth Olin om Mannen fra Snåsa, og tenkte at det fantes materiale nok i filmskaperens fascinasjon med sitt objekt til i hvertfall en halv sesong. For ikke å snakke om alt materialet Olin antakelig har måttet velge bort underveis.

Men det virkelige potensialet skjer når man utnytter slike samarbeid utover en premierehelg eller lanseringshøst. Slike samarbeid har mulighet til å bygge opp en langsiktig lansering, hvor man etablerer og fasiliterer en samtale rundt temaet og tar seg tid til å bygge publikum. Serials suksess i fjor kom etter hvert som massene lyttet i kapp og ble med på snakken, og det tok noen uker.

Den nyeste Serial-episoden består av lydklipp fra intervjuene av hovedpersonen og Sarah Koenig. Men skal denne sesongen skape samme magi som den første, må de to snart møtes, for Koenig er like mye Serials hovedperson som hennes nye anklagede. Slik kommer man ut over ren content marketing – og det vil være en fordel for både Serial og filmskaperen.

Det fins åpenbare muligheter for nye samarbeid i det norske medielandskapet. Men det krever mot. Mot til å kommunisere allerede i utviklingsprosessen. Mot til å la andre innholdsprodusenter leke med hjertebarnet ditt uten å frykte at de stjeler de beste bitene. Mot til å stole på at hvis historien din er god nok, så kommer publikum faktisk ikke til å kunne få nok.

Les Cecilie Stranger-Thorsens tidligere innlegg

Stranger-Thorsen arbeider med innovasjonsprosesser i kulturlivet i sitt Malmö-baserte firma STRANGER. Hun har to kjærligheter: historiefortelling og internett. 

Legg igjen en kommentar

Med Serial som drahjelp

Med Serial som drahjelp

Det er et filmprosjekt som er grunnlagsmateriale for den nye utgaven av podcasten Serial. En unik måte å skape interesse for filmen på, og samtidig teste ut responsen underveis, mener Cecilie Stranger-Thorsen.

I går ble sesong to av den amerikanske podcasten Serial lansert på nettet, uten forhåndsannonsering, til stor overraskelse og glede for fans over hele verden. Fans som spontant crowdfundet en sesong av podcasten på en uke i fjor høst, etter at Serial for alvor hadde brutt lydmuren for podcastens popularitet og etablerte sin plass i populærkulturen gjennom de mange parodier og copycats på formatet som dukket opp.

Mens første sesong var en ‘Who dunnit’ mordhistorie, har annen sesong et bredere perspektiv ved å fortelle historien til Bowe Bergdahl som ble tatt til fange av Taliban i 2009. Han slapp fri i mai 2014, i bytte mot fem Talibanmedlemmer fra Guantanamo Bay.

Bergdahl er amerikaneren som har sittet lengst i Talibans fangenskap – og overlevd. Men hjemkomsten ble ikke særlig varm. Anklaget for å være desertør (han ble tatt til fange da han på eget initiativ vandret ut i ingenmannsland fra den amerikanske militærbasen) har Bergdahl nektet å snakke med pressen.

Med unntak av én filmskaper, Mark Boal, som har intervjuet Bergdahl i et år. Det er disse intervjuene som er grunnlagsmaterialet i podcasten, sammen med Sarah Koenigs fortellerstemme som trygg rammehistorie.

Serial podkast

Intervjumaterialet er gjort for research og er rimelig rått, men i Serials kyndige hender blir det autentiske smakebiter fra mannen som hevder han var en ‘whistleblower’, ikke desertør. Det er denne gråsonen podcasten går inn i og utforsker.

Flaks for Serial, kan man tenke, at de får så mye materiale rett i hendene.

Flaks for filmskaperen, tenker jeg – som ikke bare skaper interesse rundt arbeidet sitt, men også får testet ut responsen og diskusjonene av materialet underveis i produksjonsprosessen.

Kan norske filmskapere gjøre det samme?

Denne høsten har jeg med spenning fulgt VGs Serial-inspirerte podcast Urørt, om morder på Birgitte Tengs, produsert av Rubicon. Forfatteren av boka om Tengs-saken er naturligvis med som bidragsyter og nyter godt av publisiteten.

Her om dagen så jeg et utmerket Blått Lerret-intervju med Margreth Olin om Mannen fra Snåsa, og tenkte at det fantes materiale nok i filmskaperens fascinasjon med sitt objekt til i hvertfall en halv sesong. For ikke å snakke om alt materialet Olin antakelig har måttet velge bort underveis.

Men det virkelige potensialet skjer når man utnytter slike samarbeid utover en premierehelg eller lanseringshøst. Slike samarbeid har mulighet til å bygge opp en langsiktig lansering, hvor man etablerer og fasiliterer en samtale rundt temaet og tar seg tid til å bygge publikum. Serials suksess i fjor kom etter hvert som massene lyttet i kapp og ble med på snakken, og det tok noen uker.

Den nyeste Serial-episoden består av lydklipp fra intervjuene av hovedpersonen og Sarah Koenig. Men skal denne sesongen skape samme magi som den første, må de to snart møtes, for Koenig er like mye Serials hovedperson som hennes nye anklagede. Slik kommer man ut over ren content marketing – og det vil være en fordel for både Serial og filmskaperen.

Det fins åpenbare muligheter for nye samarbeid i det norske medielandskapet. Men det krever mot. Mot til å kommunisere allerede i utviklingsprosessen. Mot til å la andre innholdsprodusenter leke med hjertebarnet ditt uten å frykte at de stjeler de beste bitene. Mot til å stole på at hvis historien din er god nok, så kommer publikum faktisk ikke til å kunne få nok.

Les Cecilie Stranger-Thorsens tidligere innlegg

Stranger-Thorsen arbeider med innovasjonsprosesser i kulturlivet i sitt Malmö-baserte firma STRANGER. Hun har to kjærligheter: historiefortelling og internett. 

Legg igjen en kommentar

MENY