Å bygge en monsterbølge

Å bygge en monsterbølge

– Jeg tror vi har rundet 5 terabyte med data på hvert enkelt shot, bare på simuleringen, forteller Torgeir Sanders i Gimpville om effektarbeidet på Bølgen. – Det finnes ingen direkte referanse å se til for å lage en slik monsterbølge

– Vi er kanskje de som har gjort mest vannsimulering av alle VFX-studioene i Norge de siste årene. Men vi har likevel ikke noen formel på å lage hundre meter høye bølger, forteller Torgeir Sanders, administrerende direktør i VFX- og animasjonsselskapet Gimpville.

Den allerede mye omtalte katastrofefilmen Bølgen handler om et kommende skred. I en fjellside i Åkerneset i Stranda kommune, vokser en sprekk i fjellet noen centimeter hvert år. Spørsmålet er ikke om fjellet vil rase, men når. Slik Roar Uthaug og Fantefilm ser det for seg, går raset sent om kvelden, og 54 millioner kubikk av fjellet raser ned i fjorden. Det skaper en 85 meter høy bølge som skyller innover Sunnylvsfjorden, rett mot Geiranger. Til sammenligning var tsunamibølgene i Japan i 2011 oppe i 40 meters høyde.

– Det finnes ingen direkte referanse å se til for å lage en slik monsterbølge. Men vi har brukt masse inspirasjonsmateriale – store bølger i stormende hav på nordsjøen, tsunamibølger og effektbølger i andre filmer, sier Sanders.

– Som i filmen 2012. Der er det en scene hvor havet kommer fossende over Himalaya og ramler ned på et kloster. Det er et fantastisk shot. Men vår bølge skal trenge seg innover en fjord, noe som gir helt andre karakteristikker, så det er ikke mye å hente ut av det. Utover å se hva som er kult ved andre filmbølger, må vi selv finne ut hvordan vi vil at vår bølge skal se ut.

Synlige effekter

I snitt har syv ansatte sittet på fulltid det siste året og jobbet med effektene. Mye av arbeidet har handlet om å finne ut nøyaktig hva som ser troverdig ut.

– Hvor mange detaljer man får plass til når bølgen skal være så stor. Og hvordan det ser ut når bølgen knuser alt rundt seg, og knekker og ødelegger trær langt oppi åsen, forteller Sanders.

Han mener det er nivået av detaljer som vil imponere mest. Og at detaljgraden vil gi effektene sin troverdighet.

– Simulering av en bølge er bygget opp lagvis. Det er en hovedmasse med vann. Oppå der har du mindre vannpartikler, så enda mindre og over der igjen har du sjøsprøyt. Bølgen består av en haug slike lag som til sammen lager bølgen. Det ligger enormt mye data der. Hundrevis av milliarder av punkter i hvert shot. Jeg tror vi har rundet 5 terabyte med data på hvert enkelt shot, bare på simuleringen.

Regnet i kroner per bilde, er dette de dyreste effektene Gimpville har gjort.

– De er også de mest spektakulære og in your face-effektene. På en del andre filmer har effektene ofte vært mer «usynlige». Som en haug digitale biler i Børning, eller en togreklame for NSB uten et eneste ekte tog i seg. Folk stusser ikke over det. Ser toget bra nok ut, er det et tog. Men det er noe helt annet å overbevise folk med en kjempebølge som de ikke har noen virkelig referanse å sammenligne med. Det er en kjempekul utfordring.

Colorgrading Bølgen on the brand new Baselight in ACES with colorist Cem at Storyline

Virkelighetens lys

Gimpville startet opp i 2002, og har kontorer i Oslo og Tønsberg. Utviklingen i bransjen gjør at effekter blir stadig mer forbløffende. Men i følge Sanders er det langt igjen før VFX-artister blir overflødige.

– Jeg er ikke redd for at vi blir tatt over av automatiserte rutiner. Skuespillere i Hollywood er innimellom bekymret for at digitale skuespillere skal true jobbene deres. Men mennesket er noe av det vanskeligste å simulere, fordi vi er utrolig vant til å se andre mennesker. Så er bare den minste ting feil, plukker vi det fra hverandre.

At teknologien blir stadig bedre betyr også at effekter raskt virker utdaterte. Med unntak som Jurassic Park og Terminator 2, mener Sanders det meste av VFX på 90-tallet ser «ganske kjipt ut».

– Det handler om at virkeligheten er utrolig kompleks. En ting er de skjulte effektene, å legge inn noe vi er vant til å se i virkeligheten. Det stusser man ikke nødvendigvis så mye på, mener han.

– Men når det kommer til noe som ikke tilhører vår virkelighet – roboter, dinosaurer, digre bølger – da skal man selge inn en illusjon om noe ingen har sett før, og hvordan det oppfører seg. Da er lys, skygger, teksturer og materialer mye mer komplekse enn man kanskje tror. Og folk får stadig bedre forståelse for slike ting, og hvordan det bør se ut på film.

Samtidig som dagens enorme «lekekasse» har gjort at en del filmer drar det for langt og dermed ødelegger for seg selv og hva som kunne gjort effektene troverdige, mener han.

– Effekter på film er en slags forenklet versjon av virkelighetens lys. Jo mer man kan kaste lyset rundt i vår 3D-verden, jo mer naturtro vil den være. Men det er forbedringspotensial hele veien. Vi er ikke i nærheten av å lage virkeligheten 2.0 på film. Det kan hele tiden gjøres mer spektakulært. Og da behøver du artisten som sitter bak spakene, med en unik visjon om hvordan det skal se ut.

Bølgen 1

Insentiver

Gimpville har blant annet jobbet på Trolljegeren, Gåten Ragnarok og Reisen til Julestjernen. Dessuten forsøker de å hanke inn jobber fra utlandet.

– Det finnes ingen anbudstjeneste for internasjonale effektjobber. Det kommer hele tiden an på hvem du kjenner i bransjen. Hvem selskapene sender manus til, og hvem de ønsker å få bud fra, sier Sanders.

– Vi har vært kjempeheldige ved at noen av de norske regissørene som har dratt ut har fått oss med i loopen. Det har gitt oss mulighet til å komme med pristilbud på effektjobber. Så har det vært folk som har lagt merke til effektene i filmer vi allerede har gjort. Det er forskjellige veier inn, men det kommer alltid an på hvem du kjenner og hva du har gjort tidligere.

Men Sanders forteller at det er vanskelig å treffe på et lavt nok budsjett når man gir pristilbud – fordi de konkurrerer med selskaper i land med insentivordninger.

– Vi har tapt en god del ganger på det. Jobbene ender ofte i Canada, Irland og Storbritannia – som alle har insentivordninger. Trolljegeren førte for eksempel til at vi fikk prissette et tilsvarende amerikansk prosjekt med mumier istedenfor troll. Der tapte vi til Canada, og produsentene var åpne om at insentivordningen var utslaget.

Sanders håper Bølgen kan gi et løft utenlands.

– Her er det effekter som virkelig trøkker til, og det mest spektakulære vi har gjort hittil. Forhåpentligvis blir det lagt merke til. Se hva som kommer fra lille Norge! Om de har laget dette kan de jo lage effekter på vår film!

– Hvis man i tillegg får på plass en insentivordning, vil det øke sjansene våre betraktelig. Det ligger definitivt en stor PR-effekt for oss i det å gjøre en film som Bølgen. På nettet kan gode effekter bli virale innad i bransjen. Kanskje kommer vi med på et nyhetsbrev her, en nettside der. Så begynner ballen å rulle.

Helnorske effekter

Gimpville jobber for tiden med noen hemmeligstemplede spillefilmprosjekter, og effektene til NRKs julekalender for 2016, Snøfall. I tillegg jobber de med sin første egenproduserte kortfilm, basert på Svein Nyhus’ barnebok Pappa.

– Dette var en bok flere av oss har hatt lyst til å lage kortfilm av, og nå har vi fått utviklingsstøtte til prosjektet. Kortfilmer er ikke noe hvor vi hiver femten stykker på prosjektet, det er mindre team som jobber over lengre tid. Men det er veldig moro å gjøre en egen greie med full kreativ frihet, hvor vi kan eksperimentere litt. Håpet er å kunne konkurrere om noen gjeve priser. Får vi til det, betyr det jo også enorm PR for oss.

Sanders håper norsk filmbransje fortsetter å lage effektrike filmer med norsk egenart.

– Mye av det vi har jobbet på har hatt en norsk sjel, som Kon-Tiki, Max Manus og Trolljegeren. Vi lager gjerne Trolljegeren 2 – helnorske ting er kjempegøy. Ikke bare fordi det er enklere å få støtte til å gjøre det, men det er noe kult ved å hente frem det norske. Trolljegeren har ikke Hollywood-troll. Det er norske troll i en norsk setting, som gjør at det blir kult.

– Flere sånne type filmer hadde vært kjempestas. Romveseninvasjon har vi for eksempel ikke sett i Norge enda. Det er vi gjerne med på å lage, så vi får vi vår egen Independence Day. Eller 17. mai.

Les også:

Fra Avatar til Storm Sudios

Kon-Tikis visuelle utfordring

3D World fremhever Storm Studios

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Å bygge en monsterbølge

Å bygge en monsterbølge

– Jeg tror vi har rundet 5 terabyte med data på hvert enkelt shot, bare på simuleringen, forteller Torgeir Sanders i Gimpville om effektarbeidet på Bølgen. – Det finnes ingen direkte referanse å se til for å lage en slik monsterbølge

– Vi er kanskje de som har gjort mest vannsimulering av alle VFX-studioene i Norge de siste årene. Men vi har likevel ikke noen formel på å lage hundre meter høye bølger, forteller Torgeir Sanders, administrerende direktør i VFX- og animasjonsselskapet Gimpville.

Den allerede mye omtalte katastrofefilmen Bølgen handler om et kommende skred. I en fjellside i Åkerneset i Stranda kommune, vokser en sprekk i fjellet noen centimeter hvert år. Spørsmålet er ikke om fjellet vil rase, men når. Slik Roar Uthaug og Fantefilm ser det for seg, går raset sent om kvelden, og 54 millioner kubikk av fjellet raser ned i fjorden. Det skaper en 85 meter høy bølge som skyller innover Sunnylvsfjorden, rett mot Geiranger. Til sammenligning var tsunamibølgene i Japan i 2011 oppe i 40 meters høyde.

– Det finnes ingen direkte referanse å se til for å lage en slik monsterbølge. Men vi har brukt masse inspirasjonsmateriale – store bølger i stormende hav på nordsjøen, tsunamibølger og effektbølger i andre filmer, sier Sanders.

– Som i filmen 2012. Der er det en scene hvor havet kommer fossende over Himalaya og ramler ned på et kloster. Det er et fantastisk shot. Men vår bølge skal trenge seg innover en fjord, noe som gir helt andre karakteristikker, så det er ikke mye å hente ut av det. Utover å se hva som er kult ved andre filmbølger, må vi selv finne ut hvordan vi vil at vår bølge skal se ut.

Synlige effekter

I snitt har syv ansatte sittet på fulltid det siste året og jobbet med effektene. Mye av arbeidet har handlet om å finne ut nøyaktig hva som ser troverdig ut.

– Hvor mange detaljer man får plass til når bølgen skal være så stor. Og hvordan det ser ut når bølgen knuser alt rundt seg, og knekker og ødelegger trær langt oppi åsen, forteller Sanders.

Han mener det er nivået av detaljer som vil imponere mest. Og at detaljgraden vil gi effektene sin troverdighet.

– Simulering av en bølge er bygget opp lagvis. Det er en hovedmasse med vann. Oppå der har du mindre vannpartikler, så enda mindre og over der igjen har du sjøsprøyt. Bølgen består av en haug slike lag som til sammen lager bølgen. Det ligger enormt mye data der. Hundrevis av milliarder av punkter i hvert shot. Jeg tror vi har rundet 5 terabyte med data på hvert enkelt shot, bare på simuleringen.

Regnet i kroner per bilde, er dette de dyreste effektene Gimpville har gjort.

– De er også de mest spektakulære og in your face-effektene. På en del andre filmer har effektene ofte vært mer «usynlige». Som en haug digitale biler i Børning, eller en togreklame for NSB uten et eneste ekte tog i seg. Folk stusser ikke over det. Ser toget bra nok ut, er det et tog. Men det er noe helt annet å overbevise folk med en kjempebølge som de ikke har noen virkelig referanse å sammenligne med. Det er en kjempekul utfordring.

Colorgrading Bølgen on the brand new Baselight in ACES with colorist Cem at Storyline

Virkelighetens lys

Gimpville startet opp i 2002, og har kontorer i Oslo og Tønsberg. Utviklingen i bransjen gjør at effekter blir stadig mer forbløffende. Men i følge Sanders er det langt igjen før VFX-artister blir overflødige.

– Jeg er ikke redd for at vi blir tatt over av automatiserte rutiner. Skuespillere i Hollywood er innimellom bekymret for at digitale skuespillere skal true jobbene deres. Men mennesket er noe av det vanskeligste å simulere, fordi vi er utrolig vant til å se andre mennesker. Så er bare den minste ting feil, plukker vi det fra hverandre.

At teknologien blir stadig bedre betyr også at effekter raskt virker utdaterte. Med unntak som Jurassic Park og Terminator 2, mener Sanders det meste av VFX på 90-tallet ser «ganske kjipt ut».

– Det handler om at virkeligheten er utrolig kompleks. En ting er de skjulte effektene, å legge inn noe vi er vant til å se i virkeligheten. Det stusser man ikke nødvendigvis så mye på, mener han.

– Men når det kommer til noe som ikke tilhører vår virkelighet – roboter, dinosaurer, digre bølger – da skal man selge inn en illusjon om noe ingen har sett før, og hvordan det oppfører seg. Da er lys, skygger, teksturer og materialer mye mer komplekse enn man kanskje tror. Og folk får stadig bedre forståelse for slike ting, og hvordan det bør se ut på film.

Samtidig som dagens enorme «lekekasse» har gjort at en del filmer drar det for langt og dermed ødelegger for seg selv og hva som kunne gjort effektene troverdige, mener han.

– Effekter på film er en slags forenklet versjon av virkelighetens lys. Jo mer man kan kaste lyset rundt i vår 3D-verden, jo mer naturtro vil den være. Men det er forbedringspotensial hele veien. Vi er ikke i nærheten av å lage virkeligheten 2.0 på film. Det kan hele tiden gjøres mer spektakulært. Og da behøver du artisten som sitter bak spakene, med en unik visjon om hvordan det skal se ut.

Bølgen 1

Insentiver

Gimpville har blant annet jobbet på Trolljegeren, Gåten Ragnarok og Reisen til Julestjernen. Dessuten forsøker de å hanke inn jobber fra utlandet.

– Det finnes ingen anbudstjeneste for internasjonale effektjobber. Det kommer hele tiden an på hvem du kjenner i bransjen. Hvem selskapene sender manus til, og hvem de ønsker å få bud fra, sier Sanders.

– Vi har vært kjempeheldige ved at noen av de norske regissørene som har dratt ut har fått oss med i loopen. Det har gitt oss mulighet til å komme med pristilbud på effektjobber. Så har det vært folk som har lagt merke til effektene i filmer vi allerede har gjort. Det er forskjellige veier inn, men det kommer alltid an på hvem du kjenner og hva du har gjort tidligere.

Men Sanders forteller at det er vanskelig å treffe på et lavt nok budsjett når man gir pristilbud – fordi de konkurrerer med selskaper i land med insentivordninger.

– Vi har tapt en god del ganger på det. Jobbene ender ofte i Canada, Irland og Storbritannia – som alle har insentivordninger. Trolljegeren førte for eksempel til at vi fikk prissette et tilsvarende amerikansk prosjekt med mumier istedenfor troll. Der tapte vi til Canada, og produsentene var åpne om at insentivordningen var utslaget.

Sanders håper Bølgen kan gi et løft utenlands.

– Her er det effekter som virkelig trøkker til, og det mest spektakulære vi har gjort hittil. Forhåpentligvis blir det lagt merke til. Se hva som kommer fra lille Norge! Om de har laget dette kan de jo lage effekter på vår film!

– Hvis man i tillegg får på plass en insentivordning, vil det øke sjansene våre betraktelig. Det ligger definitivt en stor PR-effekt for oss i det å gjøre en film som Bølgen. På nettet kan gode effekter bli virale innad i bransjen. Kanskje kommer vi med på et nyhetsbrev her, en nettside der. Så begynner ballen å rulle.

Helnorske effekter

Gimpville jobber for tiden med noen hemmeligstemplede spillefilmprosjekter, og effektene til NRKs julekalender for 2016, Snøfall. I tillegg jobber de med sin første egenproduserte kortfilm, basert på Svein Nyhus’ barnebok Pappa.

– Dette var en bok flere av oss har hatt lyst til å lage kortfilm av, og nå har vi fått utviklingsstøtte til prosjektet. Kortfilmer er ikke noe hvor vi hiver femten stykker på prosjektet, det er mindre team som jobber over lengre tid. Men det er veldig moro å gjøre en egen greie med full kreativ frihet, hvor vi kan eksperimentere litt. Håpet er å kunne konkurrere om noen gjeve priser. Får vi til det, betyr det jo også enorm PR for oss.

Sanders håper norsk filmbransje fortsetter å lage effektrike filmer med norsk egenart.

– Mye av det vi har jobbet på har hatt en norsk sjel, som Kon-Tiki, Max Manus og Trolljegeren. Vi lager gjerne Trolljegeren 2 – helnorske ting er kjempegøy. Ikke bare fordi det er enklere å få støtte til å gjøre det, men det er noe kult ved å hente frem det norske. Trolljegeren har ikke Hollywood-troll. Det er norske troll i en norsk setting, som gjør at det blir kult.

– Flere sånne type filmer hadde vært kjempestas. Romveseninvasjon har vi for eksempel ikke sett i Norge enda. Det er vi gjerne med på å lage, så vi får vi vår egen Independence Day. Eller 17. mai.

Les også:

Fra Avatar til Storm Sudios

Kon-Tikis visuelle utfordring

3D World fremhever Storm Studios

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY