Kjære kulturminister, du må bestemme deg!

Kjære kulturminister, du må bestemme deg!

Film og TV-drama på internasjonalt nivå er internasjonal Eliteidrett som krever skyhøye forutsetninger. Med filmmeldingen holder dere på å ta bort disse grunnleggende forutsetningene, skriver filmfotograf John Christian Rosenlund.

Tenk deg at vi var på vei til å etablere et av de beste fotballagene i Europa. Og så, den dagen vi skjønner at dette virkelig kan skje – vi er i ferd med å få til et superlag – så splitter vi laget opp og lar én og én spiller dra ut i regionene for å etablere nye fotballag.

Dette er en fin distriktspolitisk tanke. Men det er ikke sånn man skaper et superlag.

Filmbransjen er akkurat der nå. Vi er i ferd med å få til noe. Vi hevder oss internasjonalt, vi vinner priser, vi har talenter, vi produserer kostnadseffektiv film og TV-drama på et kunstnerisk og teknisk svært høyt internasjonalt nivå.

Så får vi en fersk Filmmelding som ønsker å spre oss ut i distriktene, legge ned Cinemateket (dele opp – men til hva?), legge en foreslått intensivordning under kulturbudsjettet og samtidig la være å ta stilling til Filmparken på Jar.

Da blir det på grensen til nedverdigende å få servert ordet «høyne kvaliteten» som ministeren gjorde under presentasjonen av meldingen.

Den eneste grunnen til at vi er inne i en god strøm av kvalitetsfilmer og tv-serier er at vi sakte men sikkert er i ferd med å etablere en filmindustri – et profesjonelt apparat som har de verktøyene som må til for å øke kvaliteten og ivareta talentene.

Grunnmuren i enhver suksessfull filmindustri er profesjonelle filmarbeider, en god infrastruktur, ekstremt bra teknikk, en moderne filmpark og et filmfaglig miljø – kall det gjerne et forskningsmiljø –der vi kan fordype oss i filmhistorie, lære av de store mesterne, møte motstand og videreutvikle filmspråket. Cinemateket i Oslo er kjernen for et slikt miljø. Dette er landets eneste referansekino med en dedikert og ekstremt profesjonell stab og teknikk.

Kjære kulturminister – du må bestemme deg: Film og TV-drama på internasjonalt nivå (der vi alle ønsker å være) er en internasjonal Elitesport. Elitesport krever skyhøye forutsetninger for å lykkes.  Filmmeldingen gir sterke signaler om å ta bort disse grunnleggende forutsetningene.  

Filmbransjen er avhengig at sitt Nasjonalteater, sin Holmenkoll eller Ullevål Stadion. Et Norge uten et solid Cinematek, en moderne filmpark og et sterkt, sentralisert produksjonsmiljø er ikke et elitemiljø. Det er kanskje god distriktspolitikk. Men drømmer vi om å høyne kvaliteten så er dette misforstått filmpolitikk.

 Les Rosenlunds forrige debattinnlegg: Vi kom til Cannes, men hva nå, da?

2 kommentarer til Kjære kulturminister, du må bestemme deg!

  1. Manglende kompetanse?

    En ting som slår meg når jeg leser Jon Chr. Rosenlunds utmerkede innlegg i RP og intervjuene med bransjelederne samme sted: Har Widvey oversett aktørenes kompetanse? Tror hun at film skapes kun av ordninger og bevilgninger? Det går nemlig en linje fra hva RP formidler til et forslag i meldingen om å flytte ut Filmmuseet av NFI og overlate det «til andre med større museumskompetanse». I begge tilfelle ser hun bort fra den eksisterende kompetansen, bort fra regissørene som skaper verkene som hentes inn til ledende festivaler og markeder, bort fra forfatterne som legger grunnlaget for disse og delvis også bort fra produsentene som muliggjør og utvikler dem.

    I filmmuseet på NFI finnes det flere medarbeidere med hovedfag/mastergrad i film og med god formidlingskompetanse. Daglig kommer det elever fra barnehager, foerskoler og klasser fra grunn- og videregaaende skoler samt studenter fra universitet og hoegskoler, for aa hoere filmforedrag, bli presentert for filmens magiske verden i museet og se utvalgte filmer i en av husets saler. I sommer kommer den internasjionale Sommerskolen paa Blindern til Filmens Hus for aa faa introduksjon til Norsk film. Dessuten har museet et teknisk lag som har formidlet filmkunst gjennom foredarg og diskusjoner vpaa nett, fremtredende utstillinger som Filmens historie, Animasjonsfilmens 100-aars jubileum og stor-produksjonene Max Manus og Kon-Tiki. Ser man på hele publikumsavdelingen under ett (med cinematek og dvd utgivelser/salg) er det et høyt kompetent lag i et daglig men kanskje ikke så mye omtalt arbeid. Hvor finner man dette ellers i landet og hva er museums-kompetanse om den ikke er relatert til et fag? Har ikke departementet lest NFIs kompetanseutredning? Skal filmmuseet naa sendes til etnografisk eller til zoologisk museum? Eller kanskje til Akvariet i Bergen?

    Good grief, mvh Jan Erik Holst

    mvh jeh

  2. Your new template looks great!!! OMG, you just redmnied me that I haven’t even unpacked all of my sewing goodies from Nundle yet… How slack is that.. LOL!!!Jodie 🙂

Legg igjen en kommentar

Kjære kulturminister, du må bestemme deg!

Kjære kulturminister, du må bestemme deg!

Film og TV-drama på internasjonalt nivå er internasjonal Eliteidrett som krever skyhøye forutsetninger. Med filmmeldingen holder dere på å ta bort disse grunnleggende forutsetningene, skriver filmfotograf John Christian Rosenlund.

Tenk deg at vi var på vei til å etablere et av de beste fotballagene i Europa. Og så, den dagen vi skjønner at dette virkelig kan skje – vi er i ferd med å få til et superlag – så splitter vi laget opp og lar én og én spiller dra ut i regionene for å etablere nye fotballag.

Dette er en fin distriktspolitisk tanke. Men det er ikke sånn man skaper et superlag.

Filmbransjen er akkurat der nå. Vi er i ferd med å få til noe. Vi hevder oss internasjonalt, vi vinner priser, vi har talenter, vi produserer kostnadseffektiv film og TV-drama på et kunstnerisk og teknisk svært høyt internasjonalt nivå.

Så får vi en fersk Filmmelding som ønsker å spre oss ut i distriktene, legge ned Cinemateket (dele opp – men til hva?), legge en foreslått intensivordning under kulturbudsjettet og samtidig la være å ta stilling til Filmparken på Jar.

Da blir det på grensen til nedverdigende å få servert ordet «høyne kvaliteten» som ministeren gjorde under presentasjonen av meldingen.

Den eneste grunnen til at vi er inne i en god strøm av kvalitetsfilmer og tv-serier er at vi sakte men sikkert er i ferd med å etablere en filmindustri – et profesjonelt apparat som har de verktøyene som må til for å øke kvaliteten og ivareta talentene.

Grunnmuren i enhver suksessfull filmindustri er profesjonelle filmarbeider, en god infrastruktur, ekstremt bra teknikk, en moderne filmpark og et filmfaglig miljø – kall det gjerne et forskningsmiljø –der vi kan fordype oss i filmhistorie, lære av de store mesterne, møte motstand og videreutvikle filmspråket. Cinemateket i Oslo er kjernen for et slikt miljø. Dette er landets eneste referansekino med en dedikert og ekstremt profesjonell stab og teknikk.

Kjære kulturminister – du må bestemme deg: Film og TV-drama på internasjonalt nivå (der vi alle ønsker å være) er en internasjonal Elitesport. Elitesport krever skyhøye forutsetninger for å lykkes.  Filmmeldingen gir sterke signaler om å ta bort disse grunnleggende forutsetningene.  

Filmbransjen er avhengig at sitt Nasjonalteater, sin Holmenkoll eller Ullevål Stadion. Et Norge uten et solid Cinematek, en moderne filmpark og et sterkt, sentralisert produksjonsmiljø er ikke et elitemiljø. Det er kanskje god distriktspolitikk. Men drømmer vi om å høyne kvaliteten så er dette misforstått filmpolitikk.

 Les Rosenlunds forrige debattinnlegg: Vi kom til Cannes, men hva nå, da?

2 Responses to Kjære kulturminister, du må bestemme deg!

  1. Manglende kompetanse?

    En ting som slår meg når jeg leser Jon Chr. Rosenlunds utmerkede innlegg i RP og intervjuene med bransjelederne samme sted: Har Widvey oversett aktørenes kompetanse? Tror hun at film skapes kun av ordninger og bevilgninger? Det går nemlig en linje fra hva RP formidler til et forslag i meldingen om å flytte ut Filmmuseet av NFI og overlate det «til andre med større museumskompetanse». I begge tilfelle ser hun bort fra den eksisterende kompetansen, bort fra regissørene som skaper verkene som hentes inn til ledende festivaler og markeder, bort fra forfatterne som legger grunnlaget for disse og delvis også bort fra produsentene som muliggjør og utvikler dem.

    I filmmuseet på NFI finnes det flere medarbeidere med hovedfag/mastergrad i film og med god formidlingskompetanse. Daglig kommer det elever fra barnehager, foerskoler og klasser fra grunn- og videregaaende skoler samt studenter fra universitet og hoegskoler, for aa hoere filmforedrag, bli presentert for filmens magiske verden i museet og se utvalgte filmer i en av husets saler. I sommer kommer den internasjionale Sommerskolen paa Blindern til Filmens Hus for aa faa introduksjon til Norsk film. Dessuten har museet et teknisk lag som har formidlet filmkunst gjennom foredarg og diskusjoner vpaa nett, fremtredende utstillinger som Filmens historie, Animasjonsfilmens 100-aars jubileum og stor-produksjonene Max Manus og Kon-Tiki. Ser man på hele publikumsavdelingen under ett (med cinematek og dvd utgivelser/salg) er det et høyt kompetent lag i et daglig men kanskje ikke så mye omtalt arbeid. Hvor finner man dette ellers i landet og hva er museums-kompetanse om den ikke er relatert til et fag? Har ikke departementet lest NFIs kompetanseutredning? Skal filmmuseet naa sendes til etnografisk eller til zoologisk museum? Eller kanskje til Akvariet i Bergen?

    Good grief, mvh Jan Erik Holst

    mvh jeh

  2. Your new template looks great!!! OMG, you just redmnied me that I haven’t even unpacked all of my sewing goodies from Nundle yet… How slack is that.. LOL!!!Jodie 🙂

Legg igjen en kommentar

MENY