Henger filmbransjen med?

Henger filmbransjen med?

Hva benytter publikum nett-TV til? Og hvorfor hører vi ikke om de unge norske megastjernene på YouTube? Det var blant spørsmålene under TIFF-konferansen om det nye digitale medielandskapet. Oda Bhar oppsummerer.

Under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) avholdes hvert år en heldagskonferanse om ferske trender, medievaner og teknologi i et nytt digitalt landskap, under tittelen Film 2.0. Årets utgave bar tittelen «Content is King», og handlet om viktigheten av godt innhold. Men hva er egentlig godt innhold, og er det nok for å nå fram til publikum? For å svare på disse spørsmålene hadde Innovasjon Norge og TIFF invitert en rekke gode foredragsholdere fra ulike deler av film- og TV-bransjen.

Blant høydepunktene var to medieforskere fra Danmarks Radio som viste slående forskjeller i barns medievaner etter kjønn og alder. NRK presenterte undersøkelser om hva publikum benytter nett-TV til, og hva som slett ikke fungerer. En internettveteran snakket om hva som er det nye store, og som norske aktører ikke ser ut til å ha fått med seg. Et produksjons­selskap fortalte hvordan sosiale medier kan være til hjelp om man ønsker å distribuere filmen sin selv, og to 24-åringer avslørte hvordan det går an å få 99.000 abonnenter på YouTube ved å tøyse og tulle foran kamera.

Medievaner hos barn og tweens

De danske medieforskerne Tina Skov Gretlund og Lene Heisenberg fra Danmarks Radio har gjort en stor undersøkelse av medievaner blant barn, hvor de sammenlikner førskolebarn på 3-6 år med såkalte tweens i aldersgruppen 7-12 år.

Blant de interessante funnene var at tweens brukte YouTube ikke bare til underholdning (musikk, film etc), men som et slags førstehjelpssett for å finne informasjon om alt mulig de lurte på, fra opplæringsvideoer i sminke og sport til jevnaldrendes mening om musikk, film, serier og spill.

Danske-slides-5

Kjønnsforskjellene i bruken av internett viste seg å være små for førskolebarn, men påfallende store straks barna begynte på skolen.

– Førskolebarn av begge kjønn er «explorers». De utforsker spillene, men er ikke opptatt av ulike nivåer eller å få så og så mange poeng. Ei tre år gammel jente som sitter med en iPad blir mer opptatt av landskapet i spillet enn hva hun kan oppnå. Hun lar seg avlede av en fin elv eller ei eng med dyr, og glemmer helt å samle poeng.

For tweens, derimot, handler internett om å mestre, konkurrere og være sosiale.

– Tweens deler seg tydelig etter kjønn. Guttene blir spillere, hvor alt handler om å samle poeng og gå videre til neste spillnivå. Jentene i denne alderen bryr seg i liten grad om spill, derimot er de opptatt av sosiale nivåer. Det de vil er å chatte og være sosiale.

Danske-slides-2

Det homogene i den yngste gruppa ble erstattet av fragmentering i den eldste.

– En elleve år gammel gutt fortalte at han hver morgen sjekket for å se hvor mange poeng han hadde fått. Han snakket med venner på Skype, men samtalene handlet om spillet. Jenter på samme alder svarer derimot at det første de sjekker om morgenen er Instagram og Snapchat. De forteller kanskje at de pleide å spille Moviestar Planet, men har sluttet. Nå bruker de chatfunksjonen der for å snakke med vennene sine, ikke om spillet, men om hverdagen sin, forteller Gretlund og Heisenberg.

De-danske-forskerne

Hva ser vi på NRKs nett-TV?

Medievanene hos voksne ble også analysert under konferansen, i form av en presentasjon av vanene til NRKs TV-publikum på nett og i tradisjonell kringkasting. Innleder var NRKs egen Nicolai Flesjø, redaksjonssjef for On Demand.

– Idag bruker seerne NRKs nett-TV på følgende måte: Halvparten er på en PC, omtrent en tredjedel er på nettbrett, 11% benytter et TV-apparat og 12% mobiltelefon. Mobiltelefonen benyttes mest til å se kortere klipp. Nettbrett er spesielt stort blant barn, så mye tyder på at nettbrettene er overtatt av barna i norske familier.

Flesjø ga et klart bilde av hva slags innhold som idag slår an på nett.

– Folk bruker nett-TV mest til å se norsk og nordisk drama, norsk humor og satire, og dokumentarer. Disse kategoriene står ut i mengden.

For å illustrere gikk han nøyere inn i tallene for enkelte programmer.

– Den familievennlige serien Side om side blir sett av 57% eller omkring 600.000 seerne i premiereøyeblikket, altså når en episode sendes første gang på TV. Under reprisene legger det seg på 200.000 til, mens 126.000 ser det i opptak de første sju dagene, og 11.000 i dagene etter det igjen. I tillegg er det 140.000 som velger å se det på nett.

Side om side

Til sammenlikning ses nyhetssendinger mest under direktesendingen, og her kommer kun 1% av seerne fra nett.

– Der vi satser på nett er innen drama, humor og dokumentar. Det er vanskelig å få høye seertall på magasin og nyhetssendinger, og sport er så å si umulig. Heller ikke spillefilm har gått særlig bra på nett.

Det vil nok glede mange å høre at NRK planlegger enda sterkere satsning på dokumentarer framover, spesielt på nett.

– Dokumentar er et særlig viktig område for NRK, hvor vi framover skal satse spesielt mot unge seere, ikke minst digitalt. Helt konkret vil vi bygge opp et eget dokumentarunivers inne i NRKs nett-TV, og bygge flere tematiske mikrounivers, fortalte Nicolai Flesjø.

Nicolai-Flesjoe-NRK

Hvordan bli stor på YouTube?

At det er store aldersforskjeller i digital mediebruk overrasker neppe noen, men at nettvante voksne kan være helt uvitende om gigantiske trender blant ungdom er kanskje litt uventet. I Tromsø ble en duo de færreste voksne hadde hørt om overalt av unge fans som ville ta gruppe-selfies med dem i pausen. Preben Fjell og Dennis Vareide står bak en av Norges mest populære Youtube-kanaler, PrebzOgDennis. De opererer innenfor en sjanger som kalles «Let’s play», og kanalen deres har 99.000 abonnenter.

– Det jeg liker med denne sjangeren er at det kjennes som om seerne ikke abonnerer på det jeg gjør, men på meg som person, sier Dennis.

«Let’s playing» handler om å se andre spiller spill, eller se på film eller noe annet mens de snakker om det de gjør. Da PrebzOgDennis startet fantes det mange kanaler på engelsk, mens behovet for noen som snakket norsk var udekket.

– Vi oppdaget raskt at det både nådde bredere ut og var mer kommersielt vellykket å lage videoer på norsk, forteller de.

PrebzOgDennis-i-sofaen

Noe av det første de gjorde var å lage videoer hvor de spilte Mindcraft mens de filmet seg selv. En annen serie de lagde var et humorprogram kalt «Lørdagskos», hvor de sammen med en kamerat arrangerte ulike stunts og practical jokes, en slags «Jackass light», som å helle mel i hodet på hverandre.

– Dette var første gang vi ikke bare satt foran skjermen, men snakket rett i kamera og fylte hele bildet. Det viste seg at dette gjorde stor forskjell, spesielt når det gjelder å tiltrekke oss kvinnelige seere, forteller de lattermildt.

Først da de hadde holdt på en stund begynte de å jobbe målrettet med å nå ut til flere, ved å gå gjennom alle gamle videoer og merke dem med relevante nøkkelord. På den måten greide de i løpet av noen måneder å øke seertallene fra 20.000 til 100.000.

Framtida er domener på toppnivå

Bente Sollid Storehaug er digitaldirektør i Dinamo og en av internett-veteranene i Norge. Hun har vært rådgiver for flere ministere og selskaper, og er idag styreleder for IT-selskapet Dot Global, samt styremedlem i mediekonsernet Polaris Media.

Generelt beskriver hun de siste årenes digitale utvikling som en overgang fra multimedial til «omnikanal» markedsføring. Tidligere tiårs massekommunikasjon fra en sender til mange mottakere, er idag erstattet med en langt mer målrettet kommunikasjon mot individuelle brukere.

– Dagens brukere vil ikke ha informasjon med mindre den treffer nettopp dem med både relevans og nytte, sier hun.

Dinamo-slide

Hva som blir det neste store på internett er hun ikke i tvil om. Det handler om de nye toppnivå-domenene som er lagt ut for salg.

– Noen sier at det er den største endringen i internettets historie. Man kabler om internett, rett og slett. Her har norske bedrifter definitivt ikke fulgt med i timen. I Norge har kun Statoil søkt om eget toplevel-domene.

Salget av topnivå-domener handler altså om at alle som har mye penger nå kan kjøpe sine egne unike adresser på internett. Nye generiske navn og merkenavn kan erstatte de kjente endelsene com, org, net og diverse nasjonsforkortelser som adresse bak punktum i en URL. Spesielt for kommersielle selskaper vil dette by på enorme fordeler.

For det første kan en adresse kan bli så kort og enkel å huske at den i langt større grad enn nå kan brukes på boards og TV-innslag som inngang til merkevarens egen verden. For det andre blir det mulig å bekjempe svindel og «falske» produkter. Hvis en adresse ender på .gucci, for eksempel, har du en garanti for at det som selges er lagd av dette selskapet, siden hele domenet eies av Gucci.

– L’Oreal har søkt om noen titalls navn, blant annet .makeup hvor de senere vil kunne leie ut underdomener. Alle bilmerkene har søkt om egne domener, og Google alene skal ha søkt om å får kjøpe flere hundre toppdomenenavn! I Norge synes jeg særlig bankene burde komme på banen. Dessverre er .dnb allerede kjøpt opp av et amerikansk selskap.

På denne måten vil merkevarene kunne bli egne mediekanaler i framtida.

– Det handler ikke bare om en adresse, men et økosystem som gir deg mulighet til å endre nettet grunnleggende, forklarer Storehaug.

Bente Sollid Storehaug
Bente Sollid Storehaug

Hvordan distribuere filmen selv?

Fra disse framtidsvisjonene var det godt å dykke ned på mikronivå igjen. Internett har ofte blitt snakket om som en demokratiserende arena, hvor mindre aktører gjennom kløkt og egeninnsats kan skaffe seg en type oppmerksomhet som tidligere var forbeholdt de store. Ikke minst gjelder dette sosiale medier, hvor også filmbransjen har skjønt at det ligger et stort potensiale for rimelig markedsføring.

Om dette snakket Maria Ekerhovd og Øistein Refseth fra produksjonsselskapet MER Film, som ifjor valgte selv å selge filmen Mot naturen, regissert av Ole Giæver. Øistein Refseth jobbet tidligere for distributøren Arthaus, hvor mange i flere år har lagt merke til hans lekne og aktive nærvær på sosiale medier.

– Øistein sa til meg mens han jobbet i Arthaus at han aldri ville jobbe med norsk film, fordi den var så dårlig. Derfra startet dialogen vår, sier Ekerhovd.

MER-film-1

Prøveprosjektet Mot naturen gikk ut på tett kontakt med regissøren for å finne ut hva som var essensen i prosjektet. Ifølge Refseth var det viktig å treffe filmens kjernepublikum, som deretter kunne snakke om og bre ut filmen videre.

– Vi la hele veien vekt på å ha et nært samarbeid mellom produsent, regissør og distributør. Mot naturen er en film som snakker direkte til publikum, og vi passet på å dra til steder hvor vi tenkte at kjernepublikumet befant seg.

Blant annet dro de til Øyafestivalen og Gjendesheim festival i Jotunheimen, hvor regissøren var med og pratet med publikum.

– Ole er eksepsjonell på den måten at han gjerne slipper andre inn i dialogen. Alle filmskapere kan egentlig merke seg dette: For å få folk til å snakke om filmen din må du selv vite hvordan du skal snakke om den, mener Refseth.

Om arbeidet med ulike nettkanaler forklarer Refseth at det er viktig å passe på at noe skjer hele tida, og at du følger opp det som skjer, tar imot responsen og gir noe tilbake. For Mot naturen ble det opprettet en nettside hvor folk anonymt kunne legge ut hemmeligheter, noe som genererte innhold av høy kvalitet. Han viser et eksempel som får salen til å gispe, hvor en kvinne har bidratt med sin egen hemmelighet:

«Jeg visste ikke hvem som var faren til barnet mitt før han ble født. Jeg turte ikke si det til noen. Det sto mellom 2 menn. Jeg satset på at det var han ene og flyttet inn. Jeg tok feil. Ser han er helt lik han andre.» (Anonymt på Facebook-siden til Mot naturen.)

– Idéen med hemmelighetene handlet om å gjøre filmens univers litt større. Vi prøvde å kommunisere at dette ikke var en film om Ole Giæver og tankene hans, men om noe mer generelt. Vårt ønske var at anmeldelser og pressesaker skulle forsterke det inntrykket vi allerede hadde etablert, og i stor grad stemte dette med hva kritikerne skrev. Det er viktig å jobbe langsiktig, og tilpasse markedsføringen til den konkrete filmen, sier Øistein Refseth.

Legg igjen en kommentar

Henger filmbransjen med?

Henger filmbransjen med?

Hva benytter publikum nett-TV til? Og hvorfor hører vi ikke om de unge norske megastjernene på YouTube? Det var blant spørsmålene under TIFF-konferansen om det nye digitale medielandskapet. Oda Bhar oppsummerer.

Under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) avholdes hvert år en heldagskonferanse om ferske trender, medievaner og teknologi i et nytt digitalt landskap, under tittelen Film 2.0. Årets utgave bar tittelen «Content is King», og handlet om viktigheten av godt innhold. Men hva er egentlig godt innhold, og er det nok for å nå fram til publikum? For å svare på disse spørsmålene hadde Innovasjon Norge og TIFF invitert en rekke gode foredragsholdere fra ulike deler av film- og TV-bransjen.

Blant høydepunktene var to medieforskere fra Danmarks Radio som viste slående forskjeller i barns medievaner etter kjønn og alder. NRK presenterte undersøkelser om hva publikum benytter nett-TV til, og hva som slett ikke fungerer. En internettveteran snakket om hva som er det nye store, og som norske aktører ikke ser ut til å ha fått med seg. Et produksjons­selskap fortalte hvordan sosiale medier kan være til hjelp om man ønsker å distribuere filmen sin selv, og to 24-åringer avslørte hvordan det går an å få 99.000 abonnenter på YouTube ved å tøyse og tulle foran kamera.

Medievaner hos barn og tweens

De danske medieforskerne Tina Skov Gretlund og Lene Heisenberg fra Danmarks Radio har gjort en stor undersøkelse av medievaner blant barn, hvor de sammenlikner førskolebarn på 3-6 år med såkalte tweens i aldersgruppen 7-12 år.

Blant de interessante funnene var at tweens brukte YouTube ikke bare til underholdning (musikk, film etc), men som et slags førstehjelpssett for å finne informasjon om alt mulig de lurte på, fra opplæringsvideoer i sminke og sport til jevnaldrendes mening om musikk, film, serier og spill.

Danske-slides-5

Kjønnsforskjellene i bruken av internett viste seg å være små for førskolebarn, men påfallende store straks barna begynte på skolen.

– Førskolebarn av begge kjønn er «explorers». De utforsker spillene, men er ikke opptatt av ulike nivåer eller å få så og så mange poeng. Ei tre år gammel jente som sitter med en iPad blir mer opptatt av landskapet i spillet enn hva hun kan oppnå. Hun lar seg avlede av en fin elv eller ei eng med dyr, og glemmer helt å samle poeng.

For tweens, derimot, handler internett om å mestre, konkurrere og være sosiale.

– Tweens deler seg tydelig etter kjønn. Guttene blir spillere, hvor alt handler om å samle poeng og gå videre til neste spillnivå. Jentene i denne alderen bryr seg i liten grad om spill, derimot er de opptatt av sosiale nivåer. Det de vil er å chatte og være sosiale.

Danske-slides-2

Det homogene i den yngste gruppa ble erstattet av fragmentering i den eldste.

– En elleve år gammel gutt fortalte at han hver morgen sjekket for å se hvor mange poeng han hadde fått. Han snakket med venner på Skype, men samtalene handlet om spillet. Jenter på samme alder svarer derimot at det første de sjekker om morgenen er Instagram og Snapchat. De forteller kanskje at de pleide å spille Moviestar Planet, men har sluttet. Nå bruker de chatfunksjonen der for å snakke med vennene sine, ikke om spillet, men om hverdagen sin, forteller Gretlund og Heisenberg.

De-danske-forskerne

Hva ser vi på NRKs nett-TV?

Medievanene hos voksne ble også analysert under konferansen, i form av en presentasjon av vanene til NRKs TV-publikum på nett og i tradisjonell kringkasting. Innleder var NRKs egen Nicolai Flesjø, redaksjonssjef for On Demand.

– Idag bruker seerne NRKs nett-TV på følgende måte: Halvparten er på en PC, omtrent en tredjedel er på nettbrett, 11% benytter et TV-apparat og 12% mobiltelefon. Mobiltelefonen benyttes mest til å se kortere klipp. Nettbrett er spesielt stort blant barn, så mye tyder på at nettbrettene er overtatt av barna i norske familier.

Flesjø ga et klart bilde av hva slags innhold som idag slår an på nett.

– Folk bruker nett-TV mest til å se norsk og nordisk drama, norsk humor og satire, og dokumentarer. Disse kategoriene står ut i mengden.

For å illustrere gikk han nøyere inn i tallene for enkelte programmer.

– Den familievennlige serien Side om side blir sett av 57% eller omkring 600.000 seerne i premiereøyeblikket, altså når en episode sendes første gang på TV. Under reprisene legger det seg på 200.000 til, mens 126.000 ser det i opptak de første sju dagene, og 11.000 i dagene etter det igjen. I tillegg er det 140.000 som velger å se det på nett.

Side om side

Til sammenlikning ses nyhetssendinger mest under direktesendingen, og her kommer kun 1% av seerne fra nett.

– Der vi satser på nett er innen drama, humor og dokumentar. Det er vanskelig å få høye seertall på magasin og nyhetssendinger, og sport er så å si umulig. Heller ikke spillefilm har gått særlig bra på nett.

Det vil nok glede mange å høre at NRK planlegger enda sterkere satsning på dokumentarer framover, spesielt på nett.

– Dokumentar er et særlig viktig område for NRK, hvor vi framover skal satse spesielt mot unge seere, ikke minst digitalt. Helt konkret vil vi bygge opp et eget dokumentarunivers inne i NRKs nett-TV, og bygge flere tematiske mikrounivers, fortalte Nicolai Flesjø.

Nicolai-Flesjoe-NRK

Hvordan bli stor på YouTube?

At det er store aldersforskjeller i digital mediebruk overrasker neppe noen, men at nettvante voksne kan være helt uvitende om gigantiske trender blant ungdom er kanskje litt uventet. I Tromsø ble en duo de færreste voksne hadde hørt om overalt av unge fans som ville ta gruppe-selfies med dem i pausen. Preben Fjell og Dennis Vareide står bak en av Norges mest populære Youtube-kanaler, PrebzOgDennis. De opererer innenfor en sjanger som kalles «Let’s play», og kanalen deres har 99.000 abonnenter.

– Det jeg liker med denne sjangeren er at det kjennes som om seerne ikke abonnerer på det jeg gjør, men på meg som person, sier Dennis.

«Let’s playing» handler om å se andre spiller spill, eller se på film eller noe annet mens de snakker om det de gjør. Da PrebzOgDennis startet fantes det mange kanaler på engelsk, mens behovet for noen som snakket norsk var udekket.

– Vi oppdaget raskt at det både nådde bredere ut og var mer kommersielt vellykket å lage videoer på norsk, forteller de.

PrebzOgDennis-i-sofaen

Noe av det første de gjorde var å lage videoer hvor de spilte Mindcraft mens de filmet seg selv. En annen serie de lagde var et humorprogram kalt «Lørdagskos», hvor de sammen med en kamerat arrangerte ulike stunts og practical jokes, en slags «Jackass light», som å helle mel i hodet på hverandre.

– Dette var første gang vi ikke bare satt foran skjermen, men snakket rett i kamera og fylte hele bildet. Det viste seg at dette gjorde stor forskjell, spesielt når det gjelder å tiltrekke oss kvinnelige seere, forteller de lattermildt.

Først da de hadde holdt på en stund begynte de å jobbe målrettet med å nå ut til flere, ved å gå gjennom alle gamle videoer og merke dem med relevante nøkkelord. På den måten greide de i løpet av noen måneder å øke seertallene fra 20.000 til 100.000.

Framtida er domener på toppnivå

Bente Sollid Storehaug er digitaldirektør i Dinamo og en av internett-veteranene i Norge. Hun har vært rådgiver for flere ministere og selskaper, og er idag styreleder for IT-selskapet Dot Global, samt styremedlem i mediekonsernet Polaris Media.

Generelt beskriver hun de siste årenes digitale utvikling som en overgang fra multimedial til «omnikanal» markedsføring. Tidligere tiårs massekommunikasjon fra en sender til mange mottakere, er idag erstattet med en langt mer målrettet kommunikasjon mot individuelle brukere.

– Dagens brukere vil ikke ha informasjon med mindre den treffer nettopp dem med både relevans og nytte, sier hun.

Dinamo-slide

Hva som blir det neste store på internett er hun ikke i tvil om. Det handler om de nye toppnivå-domenene som er lagt ut for salg.

– Noen sier at det er den største endringen i internettets historie. Man kabler om internett, rett og slett. Her har norske bedrifter definitivt ikke fulgt med i timen. I Norge har kun Statoil søkt om eget toplevel-domene.

Salget av topnivå-domener handler altså om at alle som har mye penger nå kan kjøpe sine egne unike adresser på internett. Nye generiske navn og merkenavn kan erstatte de kjente endelsene com, org, net og diverse nasjonsforkortelser som adresse bak punktum i en URL. Spesielt for kommersielle selskaper vil dette by på enorme fordeler.

For det første kan en adresse kan bli så kort og enkel å huske at den i langt større grad enn nå kan brukes på boards og TV-innslag som inngang til merkevarens egen verden. For det andre blir det mulig å bekjempe svindel og «falske» produkter. Hvis en adresse ender på .gucci, for eksempel, har du en garanti for at det som selges er lagd av dette selskapet, siden hele domenet eies av Gucci.

– L’Oreal har søkt om noen titalls navn, blant annet .makeup hvor de senere vil kunne leie ut underdomener. Alle bilmerkene har søkt om egne domener, og Google alene skal ha søkt om å får kjøpe flere hundre toppdomenenavn! I Norge synes jeg særlig bankene burde komme på banen. Dessverre er .dnb allerede kjøpt opp av et amerikansk selskap.

På denne måten vil merkevarene kunne bli egne mediekanaler i framtida.

– Det handler ikke bare om en adresse, men et økosystem som gir deg mulighet til å endre nettet grunnleggende, forklarer Storehaug.

Bente Sollid Storehaug
Bente Sollid Storehaug

Hvordan distribuere filmen selv?

Fra disse framtidsvisjonene var det godt å dykke ned på mikronivå igjen. Internett har ofte blitt snakket om som en demokratiserende arena, hvor mindre aktører gjennom kløkt og egeninnsats kan skaffe seg en type oppmerksomhet som tidligere var forbeholdt de store. Ikke minst gjelder dette sosiale medier, hvor også filmbransjen har skjønt at det ligger et stort potensiale for rimelig markedsføring.

Om dette snakket Maria Ekerhovd og Øistein Refseth fra produksjonsselskapet MER Film, som ifjor valgte selv å selge filmen Mot naturen, regissert av Ole Giæver. Øistein Refseth jobbet tidligere for distributøren Arthaus, hvor mange i flere år har lagt merke til hans lekne og aktive nærvær på sosiale medier.

– Øistein sa til meg mens han jobbet i Arthaus at han aldri ville jobbe med norsk film, fordi den var så dårlig. Derfra startet dialogen vår, sier Ekerhovd.

MER-film-1

Prøveprosjektet Mot naturen gikk ut på tett kontakt med regissøren for å finne ut hva som var essensen i prosjektet. Ifølge Refseth var det viktig å treffe filmens kjernepublikum, som deretter kunne snakke om og bre ut filmen videre.

– Vi la hele veien vekt på å ha et nært samarbeid mellom produsent, regissør og distributør. Mot naturen er en film som snakker direkte til publikum, og vi passet på å dra til steder hvor vi tenkte at kjernepublikumet befant seg.

Blant annet dro de til Øyafestivalen og Gjendesheim festival i Jotunheimen, hvor regissøren var med og pratet med publikum.

– Ole er eksepsjonell på den måten at han gjerne slipper andre inn i dialogen. Alle filmskapere kan egentlig merke seg dette: For å få folk til å snakke om filmen din må du selv vite hvordan du skal snakke om den, mener Refseth.

Om arbeidet med ulike nettkanaler forklarer Refseth at det er viktig å passe på at noe skjer hele tida, og at du følger opp det som skjer, tar imot responsen og gir noe tilbake. For Mot naturen ble det opprettet en nettside hvor folk anonymt kunne legge ut hemmeligheter, noe som genererte innhold av høy kvalitet. Han viser et eksempel som får salen til å gispe, hvor en kvinne har bidratt med sin egen hemmelighet:

«Jeg visste ikke hvem som var faren til barnet mitt før han ble født. Jeg turte ikke si det til noen. Det sto mellom 2 menn. Jeg satset på at det var han ene og flyttet inn. Jeg tok feil. Ser han er helt lik han andre.» (Anonymt på Facebook-siden til Mot naturen.)

– Idéen med hemmelighetene handlet om å gjøre filmens univers litt større. Vi prøvde å kommunisere at dette ikke var en film om Ole Giæver og tankene hans, men om noe mer generelt. Vårt ønske var at anmeldelser og pressesaker skulle forsterke det inntrykket vi allerede hadde etablert, og i stor grad stemte dette med hva kritikerne skrev. Det er viktig å jobbe langsiktig, og tilpasse markedsføringen til den konkrete filmen, sier Øistein Refseth.

Legg igjen en kommentar

MENY