Flaskepost til P!

Flaskepost til P!

Norsk filmforbund er tydelig på hva vi produsenter kan gjøre, men sier lite om hva de selv kan bidra med for å skape en bærekraftig film og tv-produksjon, skriver Finn Gjerdrum, som her kommer med noen forslag.

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund, stiller i Rushprint den 19. november spørsmålet: “Ønsker vi en bærekraftig norsk film- og TV-bransje?” Som privatperson og på vegne av kollegaer jeg kjenner, er svaret selvsagt et ubetinget ja.

Men kjære Sverre, spørsmålet ditt fører uvilkårlig med seg to oppfølgingsspørsmål:

Hva er en bærekraftig norsk film- og TV-bransje?

Hvordan skaper vi en bæredyktig norsk film- og TV-bransje?

Det første:

Etter min vurdering må en bærekraftig bransje kunne inneholde gode film- og TV-prosjekter som utfordrer og appellerer til både bransjens aktører og publikum, en sunn økonomi og levelige vilkår for alle.

Så det andre, og det synes mer komplekst:

Det kan virke som man her bare tenker at måten vi lager film og TV på i Norge er den eneste måten. Her synes jeg å høre deg gjenta deg selv og Filmforbundets dogmatiske argumenter. Når du siterer Martin Gant, så sier jo han rett ut at det er billigere å produsere i utlandet.

Man får mer screentime og en høyere kvalitet til lavere kostnader, noe som igjen gjør at publikum får en større opplevelse når de går på kino eller sitter i godstolen foran TV’n. Dette er en felles utfordring vi som bransje må ta alvorlig: Hvordan kan vi sammen løse dette?

Norsk filmforbund har en tydelig mening om hva vi produsenter kan gjøre, men hva vil forbundet selv bidra med?

Et umiddelbart forslag kan være å føre et strengere regime når det gjelder å praktisere ansiennitetsreglene. Disse opplever jeg blir lemfeldig praktisert, og det er opptil den enkelte både å hevde og dokumentere sin egen ansiennitet. Mange ender fort opp på høyeste lønnsnivå uten egentlig å være kvalifisert. Et strengere regime fra Forbundets side vil gjøre lønnsnivået mer nyansert, og det vil gi plass til lønnsmessig utvikling i bransjen.

Hvis, og når, det kommer en eventuell insentivordning kan den fort bli lite effektfullt for sysselsettingen i bransjen, om ikke et strengere regime innføres på dette området.

Et annet perspektiv i debatten om produksjonseksport, er hvor mye tilleggsfinansiering som bringes til norsk filmproduksjon gjennom utenlandsk samarbeid. Dette er et viktig perspektiv og det nevnes aldri fra Filmforbundets side. Flere av filmene du nevner i innlegget ditt ville aldri blitt produsert om de ikke var lagt til utlandet. De bidrar til den norske filmens suksess.

Dessuten har man ved produksjon i utlandet med seg fagsjefer fra Norge, samt vesentlig annen stab. Dette er ikke eksport av norsk filmkapital, men import av utenlandsk kapital. Det bidrar også til en bærekraftig bransje.

Bildet er altså mer komplekst, og det er også svarene på spørsmålene. Jeg er nysgjerrig og vil bli en bedre produsent og fortsetter derfor å søke svar.

Jeg håper det gjelder også Norsk Filmforbund. Jeg vil gjerne diskutere hvordan vi kan skape en bærekraftig norsk film- og tv- bransje. Kanskje vi skulle diskutere videre over en kopp kaffe?

Finn Gjerdrum, produsent i Paradox

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Flaskepost til P!

Flaskepost til P!

Norsk filmforbund er tydelig på hva vi produsenter kan gjøre, men sier lite om hva de selv kan bidra med for å skape en bærekraftig film og tv-produksjon, skriver Finn Gjerdrum, som her kommer med noen forslag.

Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk Filmforbund, stiller i Rushprint den 19. november spørsmålet: “Ønsker vi en bærekraftig norsk film- og TV-bransje?” Som privatperson og på vegne av kollegaer jeg kjenner, er svaret selvsagt et ubetinget ja.

Men kjære Sverre, spørsmålet ditt fører uvilkårlig med seg to oppfølgingsspørsmål:

Hva er en bærekraftig norsk film- og TV-bransje?

Hvordan skaper vi en bæredyktig norsk film- og TV-bransje?

Det første:

Etter min vurdering må en bærekraftig bransje kunne inneholde gode film- og TV-prosjekter som utfordrer og appellerer til både bransjens aktører og publikum, en sunn økonomi og levelige vilkår for alle.

Så det andre, og det synes mer komplekst:

Det kan virke som man her bare tenker at måten vi lager film og TV på i Norge er den eneste måten. Her synes jeg å høre deg gjenta deg selv og Filmforbundets dogmatiske argumenter. Når du siterer Martin Gant, så sier jo han rett ut at det er billigere å produsere i utlandet.

Man får mer screentime og en høyere kvalitet til lavere kostnader, noe som igjen gjør at publikum får en større opplevelse når de går på kino eller sitter i godstolen foran TV’n. Dette er en felles utfordring vi som bransje må ta alvorlig: Hvordan kan vi sammen løse dette?

Norsk filmforbund har en tydelig mening om hva vi produsenter kan gjøre, men hva vil forbundet selv bidra med?

Et umiddelbart forslag kan være å føre et strengere regime når det gjelder å praktisere ansiennitetsreglene. Disse opplever jeg blir lemfeldig praktisert, og det er opptil den enkelte både å hevde og dokumentere sin egen ansiennitet. Mange ender fort opp på høyeste lønnsnivå uten egentlig å være kvalifisert. Et strengere regime fra Forbundets side vil gjøre lønnsnivået mer nyansert, og det vil gi plass til lønnsmessig utvikling i bransjen.

Hvis, og når, det kommer en eventuell insentivordning kan den fort bli lite effektfullt for sysselsettingen i bransjen, om ikke et strengere regime innføres på dette området.

Et annet perspektiv i debatten om produksjonseksport, er hvor mye tilleggsfinansiering som bringes til norsk filmproduksjon gjennom utenlandsk samarbeid. Dette er et viktig perspektiv og det nevnes aldri fra Filmforbundets side. Flere av filmene du nevner i innlegget ditt ville aldri blitt produsert om de ikke var lagt til utlandet. De bidrar til den norske filmens suksess.

Dessuten har man ved produksjon i utlandet med seg fagsjefer fra Norge, samt vesentlig annen stab. Dette er ikke eksport av norsk filmkapital, men import av utenlandsk kapital. Det bidrar også til en bærekraftig bransje.

Bildet er altså mer komplekst, og det er også svarene på spørsmålene. Jeg er nysgjerrig og vil bli en bedre produsent og fortsetter derfor å søke svar.

Jeg håper det gjelder også Norsk Filmforbund. Jeg vil gjerne diskutere hvordan vi kan skape en bærekraftig norsk film- og tv- bransje. Kanskje vi skulle diskutere videre over en kopp kaffe?

Finn Gjerdrum, produsent i Paradox

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY