– Et paradigmeskifte innen dokumentarfilmen

– Et paradigmeskifte innen dokumentarfilmen

– En ny generasjon dokumentarister viser større evne til å sette sosial og politisk agenda, mener Tine Fischer, direktør for CPH:DOX i København, en av verdens ledende dokumentarfilmfestivaler som starter denne uken.

CPH:DOX er på ti år blitt en av verdens ledende dokumentarfilmfestivaler. Ved siden av IDFA i Nederland, Sheffield i Storbritannia og Hot Docs i Kanada er det i København du får sett de mest toneangivende og nyskapende dokumentarene når festivalen pågår. Men ikke bare det: mange mener at CPH:DOX de siste årene har overgått sine konkurrenter ved å innlemme filmer man ikke får sett andre steder. Det vil si at i tillegg til celebre storfilmer som Joshua Oppenheimers The Look of Silence, Laura Poitras Citizen Four og Anders Østergaards 1989, kan man ta en tur innom festivalens voksende antall sideprogrammer og se filmer man ikke visste man ville se – eller enda mer provokativt: filmer man ikke trodde kunne omtales som dokumentarer (noe debatten om Ruben Östlunds Play under festivalen for tre år siden gjenspeilte).

Da Rushprint snakket med CPH:DOX-direktør Tine Fischer for to år siden, var hun svært optimistisk på vegne av dokumentarfilmens framtid. ”Jeg har ekstremt store forventninger til hva som kommer til å skje de neste fem til ti årene”, sa hun. Når vi i dag ber henne gjøre opp status for hva som har skjedd siden sist vi snakket sammen, er hun ikke noe mindre entusiastisk. For mye har skjedd på bare disse to årene. Dokumentaren er fortsatt i rivende utvikling, godt hjulpet av digitaliseringen og stadig nye aktører som vil lage film.

– Jeg har sett to forskjellige, men meget dominerende retninger de siste årene. På ene siden filmer som fokuserer spesifikt på sosiale forandringer, den såkalte social impact-dokumentarismen, som vi har viet stadig større plass særlig de siste to årene. Det andre er hybriddokumentaren som jo har gått fra å være et marginalt fenomen til en dominerende tendens.

Tine-Fischer-Oslo-2011

HELT NYE AKTØRER

De siste par årene har det skjedd noe veldig interessant innen det Fischer kaller kampanjedokumentarismen.

– Det nye er at stadig flere oppdager at de faktisk kan sette en agenda, de kan være med å skape forandring med filmene sine. Det er også knyttet til hvordan mange av filmene er finansiert og utviklet, blant annet gjennom grasrotfinansiering. Det dukker opp stadig nye finansieringskilder, stadig nye institusjoner som går inn med finansiering i dokumentarfilmer. Aktører som Britdoc foundation og Good Pitch – begge disse har bidratt til å skape sterkere fokus på denne typen dokumentar og profesjonalisert de som jobber innenfor den.

– Det er helt tydelig at de jobber innenfor et tverrdisiplinært felt: de jobber ikke bare innenfor et produksjonsselskap og en bransje, men i forhold til ulike investorer som har en sosial orientering og interesse i filmene. Det Good Pitch har bidratt med er å samle aktører som er opptatt av geopolitiske spørsmål og vise hvor mye slagkraft det potensielt ligger i denne typen filmskaping. Her vil det skje mye framover, fordi det ligger så tett opp til andre paradigmeskifter, der man i voksende grad jobber digitalt og kan skape et nettverk rundt sine prosjekter på en helt ny måte. De vil derfor få en større betydning for det sivile samfunnet enn vi har sett før.

Du nevnte sist gang at du var glad for at ”direct cinema” holdt på å miste det sterke grepet om dokumentaren. Men du er ikke redd for at det sterke sosiale fokuset skal gå på bekostning av viljen til å utforske selve uttrykket, til å utfordre de formmessige konvensjonene?

– Tidligere var ”impact cinema” mindre formbevisst og mer interessert i tematikken enn det kunstneriske. I dag opplever jeg et paradigmeskifte: Det er flere med en mer kunstnerisk bakgrunn som fokuserer på sosiale spørsmål. The Act of Killing er et godt eksempel på en sånn film: den er ekstremt bevisst sine virkemidler og sitt ønske om sosial forandring.

Trailer for The Look of Silence som vises på CPH:DOX:

NORDISK KVALITETSHEVING

Fra å være en liten nisjefestival er CPH:DOX blitt en stor internasjonal festival som betjener mange nisjer.

– Det har vært et mål å utvide det dokumentariske rommet, fordi de beskrivelsene vi ofte bruker, som ”non-fiction”, er så begrensende. Vi har derfor strukket dokumentarbegrepet så langt som mulig. Da vi startet for 10 år siden var hybridfilmene nisjefilmer – i dag er de hva alle snakker om. Målet er å holde tritt med hvor nyskapningen til en hver tid skjer innen de ulike nisjene.

Dansk dokumentar har lenge vært dominerende i Norden. Men slik er det ikke nødvendigvis lenger, understreker Fischer.

– Da vi startet for ti år siden var det noen ganger en utfordring å få satt sammen et godt nordisk program. I dag vil jeg påstå at nordisk dokumentarfilm befinner seg i internasjonal toppklasse. Selv om dansk dokumentar kanskje har vært dominerende, har det skjedd mye interessant i Norge de siste par årene. Særlig gjennom internasjonalt samarbeid, med voksende co-produksjon og stadig flere aktivistiske filmer som fremmer sosiale spørsmål på interessante måter. Et annet viktig utviklingstrekk er at man i Sverige har ansatt konsulenter som har vært modige og støttet filmskapere med en annen kunstbakgrunn,  som billedkunsten, og har bidratt til å endre det svenske dokumentaruttrykket.

Trailer for 1989 som vises på CPH:DOX:

DIALOG MED PUBLIKUM

En hver ledende internasjonal filmfestival nøyer seg ikke bare med å kuratere film, men involverer seg også i talentutvikling og co-produksjon. CPH:FORUM har siden åpningen for fem år siden vokst enormt, forteller Fischer.

– Det er den delen av festivalen som kanskje har vokst mest. Det har vært en klar ambisjon for oss å utvikle et internasjonalt forum som avspeiler festivalens profil. Vi har vært opptatt av å invitere utfordrende prosjekter med på forumet, som har flere eksperimenterende prosjekter i forhold til hva som er vanlig i broadcast-sammenheng. Det har likevel vært stor interesse for mange av disse prosjektene. Målet har vært å bli en av de største dokumentarfestivalene i verden, og da må man også ha et stort co-produksjonsmarked.

En annen viktig institusjon som preger festivalen er byen København. Det er en liberal storby som rommer et komplekst sammensatt publikum. Fischer og CPH:DOX har gradvis bygd opp en relasjon til mange ulike grupper i den varierte byen, men det har tatt tid.

– Da vi startet festivalen hadde vi nesten ingen penger, men vi ville ha et publikum. Derfor la vi en plan for hvordan vi skulle nå ut til det. Alle filmer har en potensiell målgruppe, en nisje. Vi satte oss ned med hver enkelt film og spurte: hvem vil være interessert i denne filmen? Vi bygde et nettverk gjennom kontakt med organisasjoner og grupper som har vist interesse for ulike typer filmer, enten politisk, tematisk eller på andre måter. Vi har gradvis bygd opp et publikum som strekker seg langt utover de vi tradisjonelt har trodd interesserer seg for dokumentarfilm. Det synes jeg vi har lykkes med, og idag kan vi se at CPH DOX er blitt en del av byen København. Da vi startet var vi en liten gruppe av dokumentarinteresserte, idag er det en ekstremt variert gruppe mennesker som kommer.

Trailer for Citizen Four som vises på CPH:DOX:

CPH:DOX – 06-16-november

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Et paradigmeskifte innen dokumentarfilmen

– Et paradigmeskifte innen dokumentarfilmen

– En ny generasjon dokumentarister viser større evne til å sette sosial og politisk agenda, mener Tine Fischer, direktør for CPH:DOX i København, en av verdens ledende dokumentarfilmfestivaler som starter denne uken.

CPH:DOX er på ti år blitt en av verdens ledende dokumentarfilmfestivaler. Ved siden av IDFA i Nederland, Sheffield i Storbritannia og Hot Docs i Kanada er det i København du får sett de mest toneangivende og nyskapende dokumentarene når festivalen pågår. Men ikke bare det: mange mener at CPH:DOX de siste årene har overgått sine konkurrenter ved å innlemme filmer man ikke får sett andre steder. Det vil si at i tillegg til celebre storfilmer som Joshua Oppenheimers The Look of Silence, Laura Poitras Citizen Four og Anders Østergaards 1989, kan man ta en tur innom festivalens voksende antall sideprogrammer og se filmer man ikke visste man ville se – eller enda mer provokativt: filmer man ikke trodde kunne omtales som dokumentarer (noe debatten om Ruben Östlunds Play under festivalen for tre år siden gjenspeilte).

Da Rushprint snakket med CPH:DOX-direktør Tine Fischer for to år siden, var hun svært optimistisk på vegne av dokumentarfilmens framtid. ”Jeg har ekstremt store forventninger til hva som kommer til å skje de neste fem til ti årene”, sa hun. Når vi i dag ber henne gjøre opp status for hva som har skjedd siden sist vi snakket sammen, er hun ikke noe mindre entusiastisk. For mye har skjedd på bare disse to årene. Dokumentaren er fortsatt i rivende utvikling, godt hjulpet av digitaliseringen og stadig nye aktører som vil lage film.

– Jeg har sett to forskjellige, men meget dominerende retninger de siste årene. På ene siden filmer som fokuserer spesifikt på sosiale forandringer, den såkalte social impact-dokumentarismen, som vi har viet stadig større plass særlig de siste to årene. Det andre er hybriddokumentaren som jo har gått fra å være et marginalt fenomen til en dominerende tendens.

Tine-Fischer-Oslo-2011

HELT NYE AKTØRER

De siste par årene har det skjedd noe veldig interessant innen det Fischer kaller kampanjedokumentarismen.

– Det nye er at stadig flere oppdager at de faktisk kan sette en agenda, de kan være med å skape forandring med filmene sine. Det er også knyttet til hvordan mange av filmene er finansiert og utviklet, blant annet gjennom grasrotfinansiering. Det dukker opp stadig nye finansieringskilder, stadig nye institusjoner som går inn med finansiering i dokumentarfilmer. Aktører som Britdoc foundation og Good Pitch – begge disse har bidratt til å skape sterkere fokus på denne typen dokumentar og profesjonalisert de som jobber innenfor den.

– Det er helt tydelig at de jobber innenfor et tverrdisiplinært felt: de jobber ikke bare innenfor et produksjonsselskap og en bransje, men i forhold til ulike investorer som har en sosial orientering og interesse i filmene. Det Good Pitch har bidratt med er å samle aktører som er opptatt av geopolitiske spørsmål og vise hvor mye slagkraft det potensielt ligger i denne typen filmskaping. Her vil det skje mye framover, fordi det ligger så tett opp til andre paradigmeskifter, der man i voksende grad jobber digitalt og kan skape et nettverk rundt sine prosjekter på en helt ny måte. De vil derfor få en større betydning for det sivile samfunnet enn vi har sett før.

Du nevnte sist gang at du var glad for at ”direct cinema” holdt på å miste det sterke grepet om dokumentaren. Men du er ikke redd for at det sterke sosiale fokuset skal gå på bekostning av viljen til å utforske selve uttrykket, til å utfordre de formmessige konvensjonene?

– Tidligere var ”impact cinema” mindre formbevisst og mer interessert i tematikken enn det kunstneriske. I dag opplever jeg et paradigmeskifte: Det er flere med en mer kunstnerisk bakgrunn som fokuserer på sosiale spørsmål. The Act of Killing er et godt eksempel på en sånn film: den er ekstremt bevisst sine virkemidler og sitt ønske om sosial forandring.

Trailer for The Look of Silence som vises på CPH:DOX:

NORDISK KVALITETSHEVING

Fra å være en liten nisjefestival er CPH:DOX blitt en stor internasjonal festival som betjener mange nisjer.

– Det har vært et mål å utvide det dokumentariske rommet, fordi de beskrivelsene vi ofte bruker, som ”non-fiction”, er så begrensende. Vi har derfor strukket dokumentarbegrepet så langt som mulig. Da vi startet for 10 år siden var hybridfilmene nisjefilmer – i dag er de hva alle snakker om. Målet er å holde tritt med hvor nyskapningen til en hver tid skjer innen de ulike nisjene.

Dansk dokumentar har lenge vært dominerende i Norden. Men slik er det ikke nødvendigvis lenger, understreker Fischer.

– Da vi startet for ti år siden var det noen ganger en utfordring å få satt sammen et godt nordisk program. I dag vil jeg påstå at nordisk dokumentarfilm befinner seg i internasjonal toppklasse. Selv om dansk dokumentar kanskje har vært dominerende, har det skjedd mye interessant i Norge de siste par årene. Særlig gjennom internasjonalt samarbeid, med voksende co-produksjon og stadig flere aktivistiske filmer som fremmer sosiale spørsmål på interessante måter. Et annet viktig utviklingstrekk er at man i Sverige har ansatt konsulenter som har vært modige og støttet filmskapere med en annen kunstbakgrunn,  som billedkunsten, og har bidratt til å endre det svenske dokumentaruttrykket.

Trailer for 1989 som vises på CPH:DOX:

DIALOG MED PUBLIKUM

En hver ledende internasjonal filmfestival nøyer seg ikke bare med å kuratere film, men involverer seg også i talentutvikling og co-produksjon. CPH:FORUM har siden åpningen for fem år siden vokst enormt, forteller Fischer.

– Det er den delen av festivalen som kanskje har vokst mest. Det har vært en klar ambisjon for oss å utvikle et internasjonalt forum som avspeiler festivalens profil. Vi har vært opptatt av å invitere utfordrende prosjekter med på forumet, som har flere eksperimenterende prosjekter i forhold til hva som er vanlig i broadcast-sammenheng. Det har likevel vært stor interesse for mange av disse prosjektene. Målet har vært å bli en av de største dokumentarfestivalene i verden, og da må man også ha et stort co-produksjonsmarked.

En annen viktig institusjon som preger festivalen er byen København. Det er en liberal storby som rommer et komplekst sammensatt publikum. Fischer og CPH:DOX har gradvis bygd opp en relasjon til mange ulike grupper i den varierte byen, men det har tatt tid.

– Da vi startet festivalen hadde vi nesten ingen penger, men vi ville ha et publikum. Derfor la vi en plan for hvordan vi skulle nå ut til det. Alle filmer har en potensiell målgruppe, en nisje. Vi satte oss ned med hver enkelt film og spurte: hvem vil være interessert i denne filmen? Vi bygde et nettverk gjennom kontakt med organisasjoner og grupper som har vist interesse for ulike typer filmer, enten politisk, tematisk eller på andre måter. Vi har gradvis bygd opp et publikum som strekker seg langt utover de vi tradisjonelt har trodd interesserer seg for dokumentarfilm. Det synes jeg vi har lykkes med, og idag kan vi se at CPH DOX er blitt en del av byen København. Da vi startet var vi en liten gruppe av dokumentarinteresserte, idag er det en ekstremt variert gruppe mennesker som kommer.

Trailer for Citizen Four som vises på CPH:DOX:

CPH:DOX – 06-16-november

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY