Om Kill Bill, Karen Black og kvinners blikk

Om Kill Bill, Karen Black og kvinners blikk

De neste fire ukene vil Rushprint presentere et knippe aktuelle kortfilmskapere. Først ute er Sara Eliassen som i «A Blank Slate» er opptatt av hvilket blikk vi bruker for å se på kvinner på film.

Hun har studert eksperimentell film ved San Francisco Art Institute og deler tiden sin mellom Norge og USA. Som filmskaper og kunstner har hun stått på festivalprogrammet blant annet i Rotterdam, Sundance og Venezia. I sin nyeste film A Blank Slate er hun opptatt av hvilket blikk vi bruker for å se på kvinner på film.

– Utgangspunktet for filmen er et halvsides langt avsnitt i en Haruki Murakami-roman. Det handler om en kvinne som blir sittende fast i et pariserhjul over natten. Mens hun sitter der ser hun seg selv ha sex med en fremmed mann gjennom sitt eget hotellromvindu, forteller Eliassen.

– I boken er kvinnen beskrevet gjennom en mannlig forteller, av en mannlig forfatter. Idet jeg skulle iscenesette fantasien til denne kvinnen, begynte jeg å sette spørsmålstegn ved hvilket blikk hun ser seg selv med. Og hvem sitt blikk jeg skulle lage filmen for. Når jeg ser film identifiserer jeg meg med den som driver handlingen, den aktive, og har dermed oftest identifisert meg med menn. Så jeg lurte også på hva det har gjort med mitt eget blikk på kvinner på film.

Hovedpersonen i filmen befinner seg alene i en sommerstengt ferieby. Som forberedelse til filmen dro Eliassen selv til en ferieby i Normandie utenfor høysesongen. Der filmet hun seg selv på et hotellrom.

– Jeg iscenesette meg selv for kamera over en periode, for å undersøke hvordan handlingene mine spilte opp til kamera, og for å se på mitt eget blikk. Så har prosjektet blitt en utvidelse av dette. Hovedpersonen i filmen isolerer seg i denne byen, og hennes egne erfaringer og minner begynner å blandes sammen med erfaringer fra forskjellige kvinner gjennom filmhistorien.

A038R1V2

Noe som blant annet kulminerer i en slåssescene med tydelig referanse til Tarantino.

– Jeg hadde en workshop med Katrine Bølstad, som spiller hovedpersonen, og tre andre skuespillere. Vi diskuterte nettopp dette med identifikasjon og film, hva slags kvinnelige karakterer vi ønsker å identifisere oss med, og hvilke stridende, handlende kvinnekarakterer vi husket fra filmhistorien. Da dukket blant annet The Bride fra Kill Bill opp. Hun er en handlende karakter, en actionheltinne, men hun er også et offer på hevntokt. Derfor ble det relevant å dra inn referansen i filmen, ikke som en direkte hyllest, men for å peke på forholdet mellom det aktive og det passive ved karakteren.

– Musikkvalget i scenen kom til i klippeprosessen. Jeg forsøkte lenge å få med kultskuespillerinnen Karen Black, som en av to filmdivaer som dukker opp i filmen. Black var veldig nysgjerrig på prosjektet, men så ble hun dessverre syk og måtte trekke seg. Da jeg seks måneder senere satt og klippet slåsscenen, fikk jeg beskjed om at hun var død av kreft. Jeg hadde hatt så utrolig lyst til å jobbe med henne, den atypiske Hollywood-skuespillerinnen, og det var så nært å skje, så jeg ville inkludere henne i filmen på en eller annen måte. Jeg fant fram til en punkversjon av Bang Bang, en annen enn den som brukes i Kill Bill, som var spilt inn av punk/grunge-bandet L7, med nettopp Karen Black på vokal.

Hvilket forhold har du til kortfilmformatet?

– Jeg tenker at kortfilm er et verk på samme måte som langfilm det. For meg har ikke en film større gyldighet om den er 90 minutter lang enn om den er 3 minutter. Det viktigste er å finne et format som samsvarer med idéen.

Eliassen jobber for tiden med et filmprosjekt som kler et lengre format.

– Det blir en slags coming of age-film i en framtidsvisjon av Oslo. Prosjektet handler om virkemidlene film bruker for å skape identifikasjon med karakterer, og om hvordan dette påvirker hovedpersonen i en oppvekstfase. Jeg er opptatt av hvordan grensen mellom skjerm og virkelighet blir mindre og mindre synlig, og at levende bilder ikke bare representerer en virkelighet, men skaper en virkelighet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Kill Bill, Karen Black og kvinners blikk

Om Kill Bill, Karen Black og kvinners blikk

De neste fire ukene vil Rushprint presentere et knippe aktuelle kortfilmskapere. Først ute er Sara Eliassen som i «A Blank Slate» er opptatt av hvilket blikk vi bruker for å se på kvinner på film.

Hun har studert eksperimentell film ved San Francisco Art Institute og deler tiden sin mellom Norge og USA. Som filmskaper og kunstner har hun stått på festivalprogrammet blant annet i Rotterdam, Sundance og Venezia. I sin nyeste film A Blank Slate er hun opptatt av hvilket blikk vi bruker for å se på kvinner på film.

– Utgangspunktet for filmen er et halvsides langt avsnitt i en Haruki Murakami-roman. Det handler om en kvinne som blir sittende fast i et pariserhjul over natten. Mens hun sitter der ser hun seg selv ha sex med en fremmed mann gjennom sitt eget hotellromvindu, forteller Eliassen.

– I boken er kvinnen beskrevet gjennom en mannlig forteller, av en mannlig forfatter. Idet jeg skulle iscenesette fantasien til denne kvinnen, begynte jeg å sette spørsmålstegn ved hvilket blikk hun ser seg selv med. Og hvem sitt blikk jeg skulle lage filmen for. Når jeg ser film identifiserer jeg meg med den som driver handlingen, den aktive, og har dermed oftest identifisert meg med menn. Så jeg lurte også på hva det har gjort med mitt eget blikk på kvinner på film.

Hovedpersonen i filmen befinner seg alene i en sommerstengt ferieby. Som forberedelse til filmen dro Eliassen selv til en ferieby i Normandie utenfor høysesongen. Der filmet hun seg selv på et hotellrom.

– Jeg iscenesette meg selv for kamera over en periode, for å undersøke hvordan handlingene mine spilte opp til kamera, og for å se på mitt eget blikk. Så har prosjektet blitt en utvidelse av dette. Hovedpersonen i filmen isolerer seg i denne byen, og hennes egne erfaringer og minner begynner å blandes sammen med erfaringer fra forskjellige kvinner gjennom filmhistorien.

A038R1V2

Noe som blant annet kulminerer i en slåssescene med tydelig referanse til Tarantino.

– Jeg hadde en workshop med Katrine Bølstad, som spiller hovedpersonen, og tre andre skuespillere. Vi diskuterte nettopp dette med identifikasjon og film, hva slags kvinnelige karakterer vi ønsker å identifisere oss med, og hvilke stridende, handlende kvinnekarakterer vi husket fra filmhistorien. Da dukket blant annet The Bride fra Kill Bill opp. Hun er en handlende karakter, en actionheltinne, men hun er også et offer på hevntokt. Derfor ble det relevant å dra inn referansen i filmen, ikke som en direkte hyllest, men for å peke på forholdet mellom det aktive og det passive ved karakteren.

– Musikkvalget i scenen kom til i klippeprosessen. Jeg forsøkte lenge å få med kultskuespillerinnen Karen Black, som en av to filmdivaer som dukker opp i filmen. Black var veldig nysgjerrig på prosjektet, men så ble hun dessverre syk og måtte trekke seg. Da jeg seks måneder senere satt og klippet slåsscenen, fikk jeg beskjed om at hun var død av kreft. Jeg hadde hatt så utrolig lyst til å jobbe med henne, den atypiske Hollywood-skuespillerinnen, og det var så nært å skje, så jeg ville inkludere henne i filmen på en eller annen måte. Jeg fant fram til en punkversjon av Bang Bang, en annen enn den som brukes i Kill Bill, som var spilt inn av punk/grunge-bandet L7, med nettopp Karen Black på vokal.

Hvilket forhold har du til kortfilmformatet?

– Jeg tenker at kortfilm er et verk på samme måte som langfilm det. For meg har ikke en film større gyldighet om den er 90 minutter lang enn om den er 3 minutter. Det viktigste er å finne et format som samsvarer med idéen.

Eliassen jobber for tiden med et filmprosjekt som kler et lengre format.

– Det blir en slags coming of age-film i en framtidsvisjon av Oslo. Prosjektet handler om virkemidlene film bruker for å skape identifikasjon med karakterer, og om hvordan dette påvirker hovedpersonen i en oppvekstfase. Jeg er opptatt av hvordan grensen mellom skjerm og virkelighet blir mindre og mindre synlig, og at levende bilder ikke bare representerer en virkelighet, men skaper en virkelighet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY