Film & Kino rydder opp

Film & Kino rydder opp

– Jeg forutsetter at det finner sin løsning, sier direktør Lene Løken om kuttene til festival, cinematek og Den kulturelle skolesekken som Film & Kinos landsmøte besluttet denne uka. I tillegg kom beskjeden om organisasjonsendring og ny direktør.

Etter 98 år som organisasjon for kommunale kinoer, har landsmøtet for Film & Kino vedtatt at de skal bli en bransjeorganisasjon som også inkluderer private kinoer og videodistributører. Samtidig ble det vedtatt store kutt i midlene til  filmfestivaler, cinematek og Den kulturelle skolesekken. Direktør Lene Løken mener ingen av delene bør komme som en overraskelse.

– Det har skjedd en forskyvning av eierskap i kinobransjen. Nå er mer enn 50% av kinomarkedet privat, og da må vi som organisasjon endre oss etter realiteten i markedet.  Dessuten finansieres Film & Kino av en avgift på kinobilletter og DVD-er. Da er det naturlig at de som står for den avgiften, kinoene og videodistributørene, får være med å eie organisasjonen.  Men oppgavene våre forblir de samme, bedyrer hun.

– Til og med organisasjonsnummeret beholdes. Vi skifter bare eiere. Kjerneoppgavene våre – arbeidet med kvalitetsfilm, barnefilm og Bygdekino fortsetter. I tillegg til kompetansetiltak, informasjonsarbeid og filmtreff. Det er noe bransjen fortsatt har behov for at vi gjør.

Hvem skal betale for filmformidlingen?

Et stupende DVD-salg har ført til langt trangere budsjetter for Film & Kino, derav kuttene til festivaler og cinematek. Løken mener det er på høy tid å få disse støtteordningene tilbake på statsbudsjettet.

– Støtteordningene vi har hatt er egentlig statlige, filmkulturelle tiltak. Disse støtteordningene var på statsbudsjettet, men ble lagt ut til oss da vi hadde gode avgiftsinntekter av DVD-salg. Nå som vi ikke har rom på budsjettet lenger, forutsetter jeg at det finner sin løsning. Jeg tror ikke at den sittende regjering bare vil droppe filmfestivalene og si dette skal vi ikke ha. Jeg minner om at frem til i dag har festivalene og Cinematekene vært finansiert av en offentlig avgift. Det vil fortsatt være en oppgave for kulturmyndighetene å finansiere slike ting.

Tid for opprydding

Guttorm Pedersen er annonsert som påtroppende direktør for Film & Kino når Løken til høsten går av med alderspensjon etter 20 år som direktør. I den tiden har en av kampsakene hennes vært filmformidling, eller mangel på sådan. 

– Under den rødgrønne regjerningen, i Trond Giskes tid, ble det lagt veldig mye vekt på produksjon, og lite på filmformidling og på det historiske. Det synes jeg var feil. Man splittet opp Norsk Filminstitutt, og overlot filmarven til Nasjonalbibilioteket. Cinematekene burde enten vært med den historiske filmen til Nasjonalbiblioteket, eller hørt sammen med Cinemateket i Oslo, altså Filminstituttet. I stedet havnet de hos Film & Kino, av rent økonomiske grunner. Slike ting bør det rettes opp i, sier Løken. 

Hun er fortsatt glødende opptatt av verdien i filmformidling. 

– Det er det ikke nok å bare produsere filmer. Hele filmkulturen må bevares og tas hånd om, men det koster penger. Jeg ser at man i alt for stor grad har fokusert på besøkstall og antall filmer produserts. Men om man bruker over ti millioner kroner på å lage en film som Blind, må man også kunne bruke penger på å få den ut på kinoene. I øyeblikket kommer den bare på 30 norske kinoer, fordi distributøren ikke er villig til å ta kostnadene for å vise den i hele landet. Jeg forstår at de ikke kan gå i tap, men det vil si at det er brukt ti millioner kroner av norske skattepenger på å lage en film som bare deler av landet får se. Og det går ikke.

kinosal_768

– Folk bor glissent i dette landet, fortsetter Løken.

–  Og vi har mange små kinoer som ikke gir store billettinntekter. Men skal vi bruke penger på å lage film må vi være villig til å betale for at folk skal få se dem – det gjelder også de smale filmene.

I stedet for å la de store kommersielle filmene diktere filmmarkedet, mener Løken vi må være villige til å bruke penger på tiltak som skaper et møte mellom film og publikum.

– Filmfestivalene er et sånt tiltak som klarer å få opp en betydelig publikumsentusiasme og publikumsbesøk på filmer som ville blitt lite besøkt om man bare satte dem opp rett på kino. Den type film trenger arrangementer rundt seg, og arrangementene trenger støtte. Noe av dette gjør vi fortsatt i Film & Kino, men vi måtte legge ned oppsettingsstøtten vår, fordi vi ikke hadde penger til den. Filmpolitisk satses det ikke på filmformidling. Film & Kino har hatt mange viktige formidlingsoppgaver, og er de eneste som har tatt filmformidling på alvor. Likevel har vi stadig mindre penger å bruke, og må kutte tiltakene.

Du har lenge sagt at norsk filmkultur og filmformidling er i ferd med å svekkes, men det ser kanskje ikke ut som det er i ferd med å snu med det første. Går du lei? 

– Absolutt ikke. Jeg har både som journalist, politiker og direktør slåss for det jeg har ment er riktig. I mine 20 år i Film & Kino har jeg tatt kampene for den smale filmen, for filmformidling og for opprettholdelsen av kinoene i distriktet. Og vi har fått til mye. Vi klarte å digitalisere alle de små kinoene, det har man ikke klart i andre land. Dessuten driver vi en bygdekino, som fortsatt har mye over 100 000 besøkene, og som i realiteten er den tiende største kinoen her i landet, med vesentlig barn og unge som publikum.

Løken er sikker på at filmtilbudet på de små stedene i Norge vil opprettholdes, uavhengig av organisasjonsendringer og budsjettkutt.

– Men det koster penger å viser film på små steder, på samme måte som vi er enige om at vi skal ha bibliotek og kulturtilbud over hele landet – det de i den siste kulturutredningen kaller den kulturelle grunnmuren. Kinoen er en del av den kulturelle grunnmuren. Vi bestemte oss etter krigen for at vi skulle gjenoppbygge Nord-Norge og Nord-Vestlandet. Da bestemte vi oss samtidig for at vi skulle bygge et samfunn der det var plass til at folk skulle bo over hele landet. Når vi først har tatt den beslutningen, må vi ikke begynne å angre på den når det kommer til kinoen.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Film & Kino rydder opp

Film & Kino rydder opp

– Jeg forutsetter at det finner sin løsning, sier direktør Lene Løken om kuttene til festival, cinematek og Den kulturelle skolesekken som Film & Kinos landsmøte besluttet denne uka. I tillegg kom beskjeden om organisasjonsendring og ny direktør.

Etter 98 år som organisasjon for kommunale kinoer, har landsmøtet for Film & Kino vedtatt at de skal bli en bransjeorganisasjon som også inkluderer private kinoer og videodistributører. Samtidig ble det vedtatt store kutt i midlene til  filmfestivaler, cinematek og Den kulturelle skolesekken. Direktør Lene Løken mener ingen av delene bør komme som en overraskelse.

– Det har skjedd en forskyvning av eierskap i kinobransjen. Nå er mer enn 50% av kinomarkedet privat, og da må vi som organisasjon endre oss etter realiteten i markedet.  Dessuten finansieres Film & Kino av en avgift på kinobilletter og DVD-er. Da er det naturlig at de som står for den avgiften, kinoene og videodistributørene, får være med å eie organisasjonen.  Men oppgavene våre forblir de samme, bedyrer hun.

– Til og med organisasjonsnummeret beholdes. Vi skifter bare eiere. Kjerneoppgavene våre – arbeidet med kvalitetsfilm, barnefilm og Bygdekino fortsetter. I tillegg til kompetansetiltak, informasjonsarbeid og filmtreff. Det er noe bransjen fortsatt har behov for at vi gjør.

Hvem skal betale for filmformidlingen?

Et stupende DVD-salg har ført til langt trangere budsjetter for Film & Kino, derav kuttene til festivaler og cinematek. Løken mener det er på høy tid å få disse støtteordningene tilbake på statsbudsjettet.

– Støtteordningene vi har hatt er egentlig statlige, filmkulturelle tiltak. Disse støtteordningene var på statsbudsjettet, men ble lagt ut til oss da vi hadde gode avgiftsinntekter av DVD-salg. Nå som vi ikke har rom på budsjettet lenger, forutsetter jeg at det finner sin løsning. Jeg tror ikke at den sittende regjering bare vil droppe filmfestivalene og si dette skal vi ikke ha. Jeg minner om at frem til i dag har festivalene og Cinematekene vært finansiert av en offentlig avgift. Det vil fortsatt være en oppgave for kulturmyndighetene å finansiere slike ting.

Tid for opprydding

Guttorm Pedersen er annonsert som påtroppende direktør for Film & Kino når Løken til høsten går av med alderspensjon etter 20 år som direktør. I den tiden har en av kampsakene hennes vært filmformidling, eller mangel på sådan. 

– Under den rødgrønne regjerningen, i Trond Giskes tid, ble det lagt veldig mye vekt på produksjon, og lite på filmformidling og på det historiske. Det synes jeg var feil. Man splittet opp Norsk Filminstitutt, og overlot filmarven til Nasjonalbibilioteket. Cinematekene burde enten vært med den historiske filmen til Nasjonalbiblioteket, eller hørt sammen med Cinemateket i Oslo, altså Filminstituttet. I stedet havnet de hos Film & Kino, av rent økonomiske grunner. Slike ting bør det rettes opp i, sier Løken. 

Hun er fortsatt glødende opptatt av verdien i filmformidling. 

– Det er det ikke nok å bare produsere filmer. Hele filmkulturen må bevares og tas hånd om, men det koster penger. Jeg ser at man i alt for stor grad har fokusert på besøkstall og antall filmer produserts. Men om man bruker over ti millioner kroner på å lage en film som Blind, må man også kunne bruke penger på å få den ut på kinoene. I øyeblikket kommer den bare på 30 norske kinoer, fordi distributøren ikke er villig til å ta kostnadene for å vise den i hele landet. Jeg forstår at de ikke kan gå i tap, men det vil si at det er brukt ti millioner kroner av norske skattepenger på å lage en film som bare deler av landet får se. Og det går ikke.

kinosal_768

– Folk bor glissent i dette landet, fortsetter Løken.

–  Og vi har mange små kinoer som ikke gir store billettinntekter. Men skal vi bruke penger på å lage film må vi være villig til å betale for at folk skal få se dem – det gjelder også de smale filmene.

I stedet for å la de store kommersielle filmene diktere filmmarkedet, mener Løken vi må være villige til å bruke penger på tiltak som skaper et møte mellom film og publikum.

– Filmfestivalene er et sånt tiltak som klarer å få opp en betydelig publikumsentusiasme og publikumsbesøk på filmer som ville blitt lite besøkt om man bare satte dem opp rett på kino. Den type film trenger arrangementer rundt seg, og arrangementene trenger støtte. Noe av dette gjør vi fortsatt i Film & Kino, men vi måtte legge ned oppsettingsstøtten vår, fordi vi ikke hadde penger til den. Filmpolitisk satses det ikke på filmformidling. Film & Kino har hatt mange viktige formidlingsoppgaver, og er de eneste som har tatt filmformidling på alvor. Likevel har vi stadig mindre penger å bruke, og må kutte tiltakene.

Du har lenge sagt at norsk filmkultur og filmformidling er i ferd med å svekkes, men det ser kanskje ikke ut som det er i ferd med å snu med det første. Går du lei? 

– Absolutt ikke. Jeg har både som journalist, politiker og direktør slåss for det jeg har ment er riktig. I mine 20 år i Film & Kino har jeg tatt kampene for den smale filmen, for filmformidling og for opprettholdelsen av kinoene i distriktet. Og vi har fått til mye. Vi klarte å digitalisere alle de små kinoene, det har man ikke klart i andre land. Dessuten driver vi en bygdekino, som fortsatt har mye over 100 000 besøkene, og som i realiteten er den tiende største kinoen her i landet, med vesentlig barn og unge som publikum.

Løken er sikker på at filmtilbudet på de små stedene i Norge vil opprettholdes, uavhengig av organisasjonsendringer og budsjettkutt.

– Men det koster penger å viser film på små steder, på samme måte som vi er enige om at vi skal ha bibliotek og kulturtilbud over hele landet – det de i den siste kulturutredningen kaller den kulturelle grunnmuren. Kinoen er en del av den kulturelle grunnmuren. Vi bestemte oss etter krigen for at vi skulle gjenoppbygge Nord-Norge og Nord-Vestlandet. Da bestemte vi oss samtidig for at vi skulle bygge et samfunn der det var plass til at folk skulle bo over hele landet. Når vi først har tatt den beslutningen, må vi ikke begynne å angre på den når det kommer til kinoen.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY